Rettsgebyrloven av 17. desember 1982 nr. 86 inneholder
bestemmelser om behandlingsgebyr som skal betales for ulike sakstyper.
Det fremgår ikke klart av loven på hvilket
tidspunkt gebyrplikten inntrer, når skatteoppkreverne og skattefogdkontorene
bruker sin særnamskompetanse og holder forretning for utleggspant.
I slike tilfeller fremsettes det ingen begjæring i lovens
forstand. Som særnamsmenn er skatteoppkreverne og skattefogdkontorene
både saksøker og namsmyndighet på samme
tid. Bestemmelsen om at gebyrplikten inntrer når saken
"er ført inn i sakslisten" hos namsmannen, jf. rettsgebyrloven § 4,
er derfor mindre treffende i slike situasjoner. I forvaltningspraksis
er det imidlertid lagt til grunn at gebyrplikten inntrer når
forretningen berammes, det vil si når tid og sted for forretningen
fastsettes.
Departementet foreslo i høringsnotatet kapittel 15 å endre
rettsgebyrloven § 14 første ledd slik
at det fremgår av lovteksten når gebyrplikten
inntrer. Forslaget var ikke ment å innebære realitetsendringer
i forhold til dagens praksis. Kun Statens innkrevingssentral (SI)
har merknader til den foreslåtte lovendringen. SI støtter
forslaget, og foreslår at presiseringen skal gjelde for
alle særnamsmenn og ikke bare for særnamskompetanse
etter "skatteinnkrevingslovens kapittel 8".
Justisdepartementet har i brev til Finansdepartementet av 14. februar
2002 reist spørsmål om det bør fastsettes
felles regler for alle utlegg som besluttes av særnamsmenn.
På bakgrunn av dette innspillet og SI’s merknad
i høringsrunden finner departementet det ikke hensiktsmessig å foreslå en
endring som bare omfatter særnamskompetanse etter den nye skattebetalingsloven.
Departementet vil derimot ved en senere anledning vurdere å ta
saken opp med sikte på en endring som omfatter alle særnamsmenn.
En slik vurdering bør skje i nært samarbeid med
Justisdepartementet.
Departementet foreslo i høringsnotatet også å endre
rettsgebyrloven § 14 femte ledd annet punktum slik
at det fremgår direkte av loven at behandlingsgebyret tilfaller
den enkelte kommune når skatteoppkreverne holder forretning
for utleggspant. Som nevnt ovenfor reguleres dette i dag av rettsgebyrforskriften.
I NOU 2004:12 Bedre skatteoppkreving fremmes det forslag om statliggjøring
av skatteinnkrevingen. Dersom utvalgets forslag vedtas, må bestemmelsen
i rettsgebyrloven § 14 femte ledd som ble foreslått
endret i høringsnotatet, endres på nytt. Departementet finner
dette lite hensiktsmessig, og vil derfor avvente eventuelle endringer
på dette området til spørsmålet om
skatteoppkrevernes status er ferdigbehandlet.
Komiteen tar dette til etterretning.