Departementet foreslår i dette kapitlet å samle bestemmelsene
som regulerer hvilke innkrevingsmyndigheter som innkrever de ulike
skatte- og avgiftskrav som omfattes av loven, og til hvilken myndighet
slike krav skal betales.
Bestemmelsene i høringsutkastet §§ 2-1
til 2-4 var i det vesentlige begrenset til å fordele ansvaret mellom
skatteoppkreverne, skattefogdkontorene og tollregionene. Ingen av
høringsinstansene har hatt merknader til det materielle
innholdet i disse bestemmelsene. Toll- og avgiftsdirektoratet har
imidlertid påpekt sammenhengen mellom reglene om innkrevingsansvaret
i kapittel 2 og reglene om betalingsmottaker i kapittel 4.
Som en hovedregel er det slik at det organet som har ansvaret
for innkrevingen av kravet også skal motta betalingen.
Det er imidlertid flere kommunale skatteoppkrevere enn skattefogdkontorer
og tollregioner. I utgangspunktet er det seks tollregioner, én skatteoppkrever
for hver kommune og ett skattefogdkontor for hvert fylke med unntak
for Oslo og Akershus som har felles skattefogdkontor. Den interne oppgavefordelingen
fremgår i noen tilfeller direkte av lov- eller forskriftsbestemmelser.
Indirekte kan imidlertid mer spesielle kompetanseregler legge sterke
føringer for hvilket organ som har innkrevingsmyndigheten.
Eksempler på sistnevnte er reglene om hvem som er riktig
betalingsmottaker for de ulike krav. Skattebetalingsloven § 29
bestemmer for eksempel at forskuddsskatt, restskatt, skatt fra etterskuddspliktige
skattytere og utlignet skatt skal innbetales til skatteoppkreveren
for den kommunen som skatten er skrevet ut i. Sammen med bestemmelser
av organisatorisk karakter kan slike kompetanseregler gi anvisning
på hvilken innkrevingsmyndighet som har innkrevingsansvaret.
Departementet har kommet til at en samling av reglene om innkrevingsmyndigheter
og reglene om riktig betalingsmottaker vil gi en mer hensiktsmessig
lovstruktur. Det vises til punkt 8.1.2 like nedenfor hvor reglene
om betalingsmottaker behandles.
Ved en slik lovstruktur er departementet kommet til at reglene
om hvilken skatteoppkrever som forestår avregningen, jf. § 2-1
annet ledd i høringsutkastet, passer best sammen med reglene
om avregningen, jf. lovutkastet kapittel 7.
Forslaget i høringsutkastet § 2-5
om at departementet i forskrift skal kunne bestemme at Statens innkrevingssentral
skal forestå innkreving av skatte- og avgiftskrav, var
ikke ment å innebære at departementet skal kunne
overføre oppgaver som tilligger de kommunale skatteoppkreverne.
Departementet foreslår at dette klargjøres i lovteksten.
Det vises til lovutkastet § 2-7 første
punktum.
Departementet foreslår ingen endringer i oppgavefordelingen
mellom innkrevingsmyndighetene og dermed heller ikke i reglene om
hvem som skal anses som rett betalingsmottaker. Bestemmelsene i
utkastet §§ 2-1 til 2-6 vil videreføre
gjeldende rett, men innebærer en mer detaljert regulering
av hvem som er å anse som riktig betalingsmottaker enn
det som følger av gjeldende regelverk. Bestemmelsene er
i det vesentlige i samsvar med forslaget som ble sendt på høring,
men både Toll- og avgiftsdirektoratet og Næringslivets
Hovedorganisasjon har kommet med forslag til presiseringer som departementet
har funnet grunn til å følge opp. I tillegg har
departementet valgt å innta en bestemmelse i utkastet § 2-6
tredje ledd som gir departementet myndighet til i forskrift å gi regler
til utfylling og gjennomføring av reglene i kapitlet, samt
gi regler om hvilket organ som innkrever enkelte nærmere
angitte krav.
Som følge av endringer i toll- og avgiftsetatens organisering
fra 1. januar 2004 er det gjort visse endringer i lovutkastet
i forhold til forslaget som ble sendt på høring.
Komiteen har merket seg at flere instanser
har uttrykt bekymring for at forslaget til ny skattebetalingslov
tilrettelegger for statliggjøring av skatteinnkrevingen.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, vil
i denne sammenheng vise til at det i forslaget til ny skattebetalingslov § 2-1
første ledd er slått uttrykkelig fast at formues-
og inntektsskatt, og for øvrig også trygdeavgift
og arbeidsgiveravgift, skal innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Flertallet konstaterer
derfor at en eventuell statliggjøring av den kommunale
skatteinnkrevingen dermed krever nytt lovvedtak og støtter
på bakgrunn av dette Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov
kapittel 2.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil
understreke at dagens skatteinnkrevingsordning fortsatt skal være
en kommunal oppgave. Dagens ordning gir høy løsningsgrad,
god rettssikkerhet og god brukerservice.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet er fornøyd med at
både Regjeringen og komiteen med dette understreker at
skatteinnkrevingen ikke skal statliggjøres, og slutter
seg til dette. Disse medlemmer konstaterer likevel
at dette kunne vært klarere understreket i selve lovteksten. Den
norske skattebetalingsordningen fungerer godt, og det sterke innslaget
av kommunalt ansvar er et effektivt bidrag til dette. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å fjerne § 5
i embetsverkloven og å erstatte § 48
i nåværende skattebetalingslov, og mener disse
endringene kan skape unødvendig usikkerhet om plassering
av ansvaret for skatteoppkrevingen. Disse medlemmer går
derfor mot Regjeringens forslag om å fjerne § 5
i embetsverkloven, og fremmer i tillegg følgende forslag:
"Skattebetalingsloven ny § 2-1
i skal lyde:
§ 2-1 Skatteoppkreverne
for kommunene - formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift
betales til og innkreves av den kommunale skatteoppkreveren:
(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til
den kommunale skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren
er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk
fra selskaper og innlånere skal betales til den kommunale
skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren
har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.
(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til den kommunale
skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.
(4) Første til tredje ledd gjelder ikke krav som omhandlet
i § 2-3.
(5) Departementet kan i forskrift gi regler om hvem som
skal innkreve forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske
arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til."
Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens
forslag til ny skattebetalingslov kapittel 2 med unntak av § 2-1
og § 2-7.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at Regjeringen i proposisjonen presiserer at departementet ikke
får forskriftshjemmel til å overføre
oppgaver som tilligger de kommunale skatteoppkreverne til Statens
innkrevingssentral. Disse medlemmer slutter seg til dette,
jf. Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov § 2-7.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser
til at det åpnes for at departementet i forskrift kan fastsette
at skatte- og avgiftskrav skal kunne overføres til Statens
innkrevingssentral for innkreving der.
Disse medlemmer oppfatter forslaget
i § 2-7 dit hen at skattarter som de kommunale
skatteoppkrevere har innkrevingsansvaret for kan overføres
til innkreving hos Statens innkrevingssentral. For å klargjøre
at dette ikke er hensikten vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Skattebetalingsloven ny § 2-7
Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral
skal lyde:
Departementet kan i forskrift bestemme at Statens innkrevingssentral
skal innkreve krav nevnt i § 1-1 med unntak av
kravene i § 1-1 nr. 2 a), b), c), d) og krav i § 1-1
nr. 3 som knytter seg til disse unntakene.
I slike tilfeller kan departementet bestemme at deler av
loven skal gjelde tilsvarende for Statens innkrevingssentral, likevel
slik at utleggspant kan stiftes dersom panteretten kan gis rettsvern
ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson,
jf. panteloven kapittel 5. Dette gjelder når utleggsforretningen
kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9
første ledd."