8. Lovens kapittel 2: Innkrevingsmyndigheter og betalings­mottakere

8.1 Sammendrag

8.1.1 Innledning

Departementet foreslår i dette kapitlet å samle bestemmelsene som regulerer hvilke innkrevingsmyndigheter som innkrever de ulike skatte- og avgiftskrav som omfattes av loven, og til hvilken myndighet slike krav skal betales.

8.1.2 Innkrevingsmyndighetene

Bestemmelsene i høringsutkastet §§ 2-1 til 2-4 var i det vesentlige begrenset til å fordele ansvaret mellom skatteoppkreverne, skattefogdkontorene og tollregionene. Ingen av høringsinstansene har hatt merknader til det materielle innholdet i disse bestemmelsene. Toll- og avgiftsdirektoratet har imidlertid påpekt sammenhengen mellom reglene om innkrevingsansvaret i kapittel 2 og reglene om betalingsmottaker i kapittel 4.

Som en hovedregel er det slik at det organet som har ansvaret for innkrevingen av kravet også skal motta betalingen. Det er imidlertid flere kommunale skatteoppkrevere enn skattefogdkontorer og tollregioner. I utgangspunktet er det seks tollregioner, én skatteoppkrever for hver kommune og ett skattefogdkontor for hvert fylke med unntak for Oslo og Akershus som har felles skattefogdkontor. Den interne oppgavefordelingen fremgår i noen tilfeller direkte av lov- eller forskriftsbestemmelser. Indirekte kan imidlertid mer spesielle kompetanseregler legge sterke føringer for hvilket organ som har innkrevingsmyndigheten. Eksempler på sistnevnte er reglene om hvem som er riktig betalingsmottaker for de ulike krav. Skattebetalingsloven § 29 bestemmer for eksempel at forskuddsskatt, restskatt, skatt fra etterskuddspliktige skattytere og utlignet skatt skal innbetales til skatteoppkreveren for den kommunen som skatten er skrevet ut i. Sammen med bestemmelser av organisatorisk karakter kan slike kompetanseregler gi anvisning på hvilken innkrevingsmyndighet som har innkrevingsansvaret. Departementet har kommet til at en samling av reglene om innkrevingsmyndigheter og reglene om riktig betalingsmottaker vil gi en mer hensiktsmessig lovstruktur. Det vises til punkt 8.1.2 like nedenfor hvor reglene om betalingsmottaker behandles.

Ved en slik lovstruktur er departementet kommet til at reglene om hvilken skatteoppkrever som forestår avregningen, jf. § 2-1 annet ledd i høringsutkastet, passer best sammen med reglene om avregningen, jf. lovutkastet kapittel 7.

Forslaget i høringsutkastet § 2-5 om at departementet i forskrift skal kunne bestemme at Statens innkrevingssentral skal forestå innkreving av skatte- og avgiftskrav, var ikke ment å innebære at departementet skal kunne overføre oppgaver som tilligger de kommunale skatteoppkreverne. Departementet foreslår at dette klargjøres i lovteksten. Det vises til lovutkastet § 2-7 første punktum.

8.1.3 Betalingsmottakere

Departementet foreslår ingen endringer i oppgavefordelingen mellom innkrevingsmyndighetene og dermed heller ikke i reglene om hvem som skal anses som rett betalingsmottaker. Bestemmelsene i utkastet §§ 2-1 til 2-6 vil videreføre gjeldende rett, men innebærer en mer detaljert regulering av hvem som er å anse som riktig betalingsmottaker enn det som følger av gjeldende regelverk. Bestemmelsene er i det vesentlige i samsvar med forslaget som ble sendt på høring, men både Toll- og avgiftsdirektoratet og Næringslivets Hovedorganisasjon har kommet med forslag til presiseringer som departementet har funnet grunn til å følge opp. I tillegg har departementet valgt å innta en bestemmelse i utkastet § 2-6 tredje ledd som gir departementet myndighet til i forskrift å gi regler til utfylling og gjennomføring av reglene i kapitlet, samt gi regler om hvilket organ som innkrever enkelte nærmere angitte krav.

Som følge av endringer i toll- og avgiftsetatens organisering fra 1. januar 2004 er det gjort visse endringer i lovutkastet i forhold til forslaget som ble sendt på høring.

8.2 Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at flere instanser har uttrykt bekymring for at forslaget til ny skattebetalingslov tilrettelegger for statliggjøring av skatteinnkrevingen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, vil i denne sammenheng vise til at det i forslaget til ny skattebetalingslov § 2-1 første ledd er slått uttrykkelig fast at formues- og inntektsskatt, og for øvrig også trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, skal innkreves av den kommunale skatteoppkreveren. Flertallet konstaterer derfor at en eventuell statliggjøring av den kommunale skatteinnkrevingen dermed krever nytt lovvedtak og støtter på bakgrunn av dette Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov kapittel 2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil understreke at dagens skatteinnkrevingsordning fortsatt skal være en kommunal oppgave. Dagens ordning gir høy løsningsgrad, god rettssikkerhet og god brukerservice.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er fornøyd med at både Regjeringen og komiteen med dette understreker at skatteinnkrevingen ikke skal statliggjøres, og slutter seg til dette. Disse medlemmer konstaterer likevel at dette kunne vært klarere understreket i selve lovteksten. Den norske skattebetalingsordningen fungerer godt, og det sterke innslaget av kommunalt ansvar er et effektivt bidrag til dette. Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår å fjerne § 5 i embetsverkloven og å erstatte § 48 i nåværende skattebetalingslov, og mener disse endringene kan skape unødvendig usikkerhet om plassering av ansvaret for skatteoppkrevingen. Disse medlemmer går derfor mot Regjeringens forslag om å fjerne § 5 i embetsverkloven, og fremmer i tillegg følgende forslag:

"Skattebetalingsloven ny § 2-1 i skal lyde:

§ 2-1 Skatteoppkreverne for kommunene - formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift

(1) Formues- og inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift betales til og innkreves av den kommunale skatteoppkreveren:

(2) Forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift skal betales til den kommunale skatteoppkreveren for den kommunen hvor arbeidsgiveren er hjemmehørende eller har sitt hovedkontor. Forskuddstrekk fra selskaper og innlånere skal betales til den kommunale skatteoppkreveren for den kommunen der selskapet eller innlåneren har sitt hovedkontor eller styret har sitt sete.

(3) Forskuddsskatt og restskatt skal betales til den kommunale skatteoppkreveren for den kommunen skatten er skrevet ut for.

(4) Første til tredje ledd gjelder ikke krav som omhandlet i § 2-3.

(5) Departementet kan i forskrift gi regler om hvem som skal innkreve forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift fra utenlandske arbeidsgivere og selskaper, og om hvem slike krav skal betales til."

Disse medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov kapittel 2 med unntak av § 2-1 og § 2-7.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i proposisjonen presiserer at departementet ikke får forskriftshjemmel til å overføre oppgaver som tilligger de kommunale skatteoppkreverne til Statens innkrevingssentral. Disse medlemmer slutter seg til dette, jf. Regjeringens forslag til ny skattebetalingslov § 2-7.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det åpnes for at departementet i forskrift kan fastsette at skatte- og avgiftskrav skal kunne overføres til Statens innkrevingssentral for innkreving der.

Disse medlemmer oppfatter forslaget i § 2-7 dit hen at skattarter som de kommunale skatteoppkrevere har innkrevingsansvaret for kan overføres til innkreving hos Statens innkrevingssentral. For å klargjøre at dette ikke er hensikten vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Skattebetalingsloven ny § 2-7 Overføring av myndighet til Statens innkrevingssentral skal lyde:

Departementet kan i forskrift bestemme at Statens innkrevingssentral skal innkreve krav nevnt i § 1-1 med unntak av kravene i § 1-1 nr. 2 a), b), c), d) og krav i § 1-1 nr. 3 som knytter seg til disse unntakene.

I slike tilfeller kan departementet bestemme at deler av loven skal gjelde tilsvarende for Statens innkrevingssentral, likevel slik at utleggspant kan stiftes dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5. Dette gjelder når utleggsforretningen kan holdes på innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd."