Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo, viser til departementets forslag til endringer i vegtrafikkloven og jernbaneloven m.m. når det gjelder pliktmessig avhold i den hensikt å styrke trafikksikkerheten og beskytte personer og gods mot den risiko som yrkesmessig transport i ruspåvirket tilstand kan medføre.

Komiteen har merket seg departementets begrunnelse om at det var behov for en opprydding i avholdspliktloven for å få et mer oversiktlig, helhetlig og oppdatert lovverk på dette felt. Komiteen mener det er en naturlig utvikling å overføre gjenstående avholdspliktbestemmelser for jernbanevirksomhet og vegtransport til sektorlovgivningen og oppdatere aktuelle avholdspliktsbestemmelser til henholdsvis vegtrafikkloven og jernbaneloven. Tilsvarende endringer er tidligere gjort når det gjelder avholdsbestemmelser for personer med tjeneste innenfor sektorer som luftfart, sjøtransport og Forsvaret. En konsekvens av denne siste overføringen til sektorlovgivningen er at avholdspliktloven oppheves i sin helhet. Komiteen har merket seg at denne oppryddingen i lovverket og prinsippet om at avholdsbestemmelser skal være en del av sektorlovgivningen, har fått bred tilslutning i høringsrunden. Komiteen er tilfreds med at ved overføring av avholdsbestemmelsene for vegtransport til vegtrafikkoven, vil avholdspliktreg­lene i fremtiden også gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

Komiteen viser til vegtrafikkovens strenge straffebestemmelser om ruspåvirket kjøring generelt, og støtter departementets forslag om at den særlige avholdsplikten i samsvar med gjeldende rett også fremover bare skulle gjelde yrkessjåfører. Komiteen har merket seg at avholdsplikten i de andre transportsektorene var avgrenset til personer som i næring har ansvar for befordring av passasjerer og gods. Komiteen er enig i departementets vurdering av at det er forskjell i funksjon mellom personell som overvåker veg og sikkerhetspersonell på jernbane der trafikkstyringssentralen har en direkte rolle mht. regulering og styring av selve trafikken.

Komiteen støtter videreføring av dagens 8-timersgrense, dvs. at avholdsplikten gjelder i tjenestetiden og i et tidsrom 8 timer før tjenesten begynner. Bestemmelsen er felles for yrkestransportører innen veg-, luft-, jernbane- og skipsfart. Komiteen har ingen merknader til den foreslåtte definisjon av "tjenestetid" og at denne tas inn i lovteksten.

Komiteen slutter seg til den foreslåtte innskjerpelsen av promillegrensen fra 0,5 til 0,2 promille, samt å innføre forbud mot etterfølgende alkoholnytelse mv. for den som tjenestegjør som fører eller utfører andre oppgaver knyttet til sikkerheten på jernbane. Dette innebærer at promillegrensen for jernbanepersonell blir bedre i samsvar med tilsvarende lovgivning for andre transportgrener. Komiteen har merket seg at departementet vil videreføre den avholdsplikten som gjelder 8 timer før tjenesten begynner.

Komiteen støtter forslagene om en hjemmel i jernbaneloven til å foreta alkotest, utåndingsprøve, blodprøve og klinisk legeundersøkelse og en generell hjemmel til å innføre sertifiseringsordning for fører og øvrig jernbanepersonell med sikkerhetsansvar, samt regler om tilbakekall mv. av sertifikater. Departementets forslag om å gi politiet hjemmel til å utføre alkotest, utåndingsprøve og blodprøve mv. i forbindelse med kontroll av avholdspliktreglene for jernbanevirksomhet, er en videreføring og utvidelse av bestemmelsen i avholdspliktloven. Dette er etter komiteens oppfatning sentrale tiltak for å ivareta og styrke sikkerheten ved transport av personer og gods på bane.

Komiteen har merket seg at departementet etter høringsrunden har valgt å foreslå to separate paragrafer i jernbaneloven for hhv. alkoholpåvirkning generelt og avholdsplikt, spesielt. Komiteen viser til at det på jernbaneområdet i dag ikke er noe skille mellom personellgrupper som omfattes av promillebestemmelsen og avholdsplikt, og har merket seg at departementet mener to separate bestemmelser gjør det mulig å differensiere mellom personellgrupper som skal underlegges de mer strenge avholdsplikt­reg­lene og de som skal være omfattet av promillebestemmelsen. Komiteen forutsetter at departementet foretar en nærmere vurdering av hvilke personellgrupper som faller inn under de ulike bestemmelsene og mener det er hensiktsmessig at dette konkretiseres i forskrifts form.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at det i denne saken er snakk om sikkerhetspersonell, således bør det her kunne stilles spesielle og særskilte krav til pliktmessig avhold og promillegrense. Dette stiller seg derfor noe annerledes enn for bilførere hvor Fremskrittspartiet ønsket å opprettholde en grense på 0,5 promille.