Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen foreta en bred evaluering av offentleglova
ikke senere enn fem år etter at loven er vedtatt iverksatt.
Temaer som må evalueres er blant annet lovens virkeområde,
formålsparagrafen, lovens unntaksbestemmelser, praksis
for klage, praktiseringen av meroffentlighetsprinsippet og hvordan
loven praktiseres med sikte på eventuelle nødvendige
korreksjoner for å oppfylle lovgivers intensjon.
Forslag 2
§ 2 første
ledd første punktum bokstav e) skal lyde:
Rettssubjekt som utfører helse-, sosial- eller
utdanningstenester som det offentlege har eit lovpålagt ansvar
for å tilby. Lova kjem berre til anvendelse så sant
rettssubjektet utfører slike tenester. Lova gjeldikkje for enkeltpersonar som har fått
i oppdrag å utføre slike tenester.
§ 2 første ledd tredje punktum
skal lyde:
For verksemder som etter offentleg oppkjøp eller liknande
kjem inn under bokstavane c, d eller e, gjeld lova frå og
med fjerde månadsskiftet etter den månaden da
vilkåra vart oppfylte.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen
utrede og komme tilbake til Stortinget med forslag om innsyn i forhold
til hva private og offentlige organisasjoner og stiftelser mottar
av offentlige midler, og hvordan slikt innsyn skal skje. Slikt innsyn
skal kun gjelde hva man mottar av offentlige midler og fra hvilken
offentlig instans man mottar slike midler fra.
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Forslag 4
§ 11 første
ledd andre punktum skal lyde:
Organet skal gi innsyn dersom omsynet til offentleg innsyn
veg tyngre enn behovet for unntak.
Forslag 5
§ 14 skal lyde:
Når det er nødvendig
for å sikre forsvarlege interne avgjerdsprosessar, kan
organet gjere unntak frå innsyn for dokument som organet
har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing.
Første ledd gjeld ikkje:
a) dokument eller del av dokument som inneheld den
endelege avgjerda til organet i ei sak,
b) generelle retningslinjer for saksbehandlinga til organet,
c) føredrag til saker som er avgjorde av Kongen
i statsråd,
d) presedenskort og liknande, men ikkje dersom kortet gjengir
organinterne vurderingar,
e) opplysningar som organet nedteikna etter forvaltningsloven § 11
d,
f) opplysningar innhenta av organets tjenestemenn gjennom
synfaring eller gransking av tilhøve utanfor verksemda,
og
g) endeleg rapport frå ei formelt nedsett arbeidsgruppe
samt endelege repeterande rapportar frå verksemder eller
forvaltningsgreiner.
Forslag 6
§ 32 skal lyde:
Avgjerder etter denne lova kan påklagast til Klagenemnda
for dokumentoffentlegheit. Klage over avgjerd i eit departement
skal handsamast av Kongen i statsråd etter at Klagenemnda
har gitt rådgjevande uttale i saka. Avgjerder om å gi
innsyn kan ikkje påklagast.
Dersom den som har kravd innsyn, ikkje har fått svar
innan fem arbeidsdagar etter at organet mottok kravet, skal dette
reknast som eit avslag som kan påklagast etter første
ledd. Regelen i første punktum gjeld ikkje i slike tilfelle
som fell inn under § 13 tredje ledd, og når spørsmål
om nedgradering må leggjast fram for eit anna organ.
Klaga skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald.
Elles gjeld reglane i forvaltningsloven kapittel VI så langt
dei passar.
Vedtaket til klageinstansen er særleg tvangsgrunnlag
etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 overfor kommunar og fylkeskommunar
og rettssubjekt som er omfatta av § 2 første ledd
bokstavane b til d.
Kongen kan i forskrift fastsetje føresegner for Klagenemnda
sin organisasjon og verksemd.
Forslag 7
Under kapittel 4 Saksbehandling og klage mv. skal § 33
Straff lyde:
Den som forsettlig bryter bestemmelser om offentlighet i denne
lov eller i medhold av denne lov straffes med bøter. Dersom
lovbruddet er forøvet av en offentlig ansatt tjenestemann,
vil man også kunne idømmes tap av stilling eller
tjeneste.
Innstillingens §§ 33 og 34 bilr §§ 34
og 35.