1.1 Proposisjonens hovedinnhold

Departementet foreslår i proposisjonen å endre straffeloven 1902 § 224 om menneskehandel, slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykkelig rammes av bestemmelsen.

I tillegg foreslår departementet at uaktsom villfarelse om alder ikke skal utelukke straffskyld etter straffeloven 1902 § 224 tredje ledd. En konsekvens av å endre straffeloven 1902 § 224 tredje ledd, er at et tilsvarende aktsomhetskrav tas inn i straffeloven 1902 § 224 fjerde ledd.

Departementet har på bakgrunn av høringen også vurdert å foreslå en snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter i politiloven, slik at de kommunene som ønsker det, gis adgang til å fastsette politivedtekter om bortvisning av personer som "i betydelig grad forstyrrer omgivelsene". Departementet har imidlertid kommet til at det bør dokumenteres at det er et behov for en slik endring før den foreslås. Departementet vil vurdere spørsmålet på nytt når de nye reglene har fått virke en stund. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale av dette forslaget.

1.2 Bakgrunnen for lovforslagene

Løsgjengerloven ble opphevet ved lov 21. desember 2005. Opphevingen av løsgjengerloven har ført til at alminnelig tigging har blitt avkriminalisert. Opphevingen vil trolig gjelde fra 1. juli 2006.

Gjennom arbeidet med opphevingen av løsgjengerloven, hvor spørsmålet om avkriminalisering av alminnelig tigging ble særlig vurdert, fikk departementet kjennskap til at noe av tiggervirksomheten den senere tiden har fått et mer "profesjonelt og organisert" preg.

Departementet ønsker å komme den organiserte tiggervirksomheten til livs, og sendte derfor i oktober 2005 et forslag på høring om å utvide straffeloven § 224, slik at det å forlede eller utnytte noen til tigging uttrykkelig rammes av straffebudet. Forslaget går ut på at den enkelte som tigger, ikke kan bli straffet, men at strafforfølgingen rettes mot bakmennene.

Under Stortingets behandling av opphevingen av løsgjengerloven viste justiskomiteen til departementets høringsnotat og anmodet departementet om en snarlig oppfølging av lovforslaget om å utvide menneskehandelbestemmelsen til å omfatte tigging. Departementet arbeider med et forslag til en spesiell del i straffeloven 2005, og vil i dette arbeidet vurdere behovet for å gjøre ytterligere endringer i straffeloven § 224. På bakgrunn av Stortingets anmodning fremmer departementet likevel dette lovforslaget før forslaget til en spesiell del i den nye straffeloven.

I høringsrunden foreslo både riksadvokaten og Trøndelag statsadvokatembeter å endre straffeloven § 224 tredje ledd som gjelder utnytting/forleding av barn under 18 år, slik at uaktsom villfarelse om alder ikke skal frita for straffskyld. Det ble vist til at det for andre seksuallovbrudd mot barn og unge gjennomgående er gitt slike regler. Hensynet til saklig sammenheng i regelverket tilsier at uaktsomhetsmomentet om alder i straffeloven § 224 tredje ledd, også tas inn i straffeloven § 224 fjerde ledd.

1.3 Forslag til endring i straffeloven 1902 § 224 (menneskehandel) - straff for å utnytte eller forlede noen til å tigge

Justisdepartementet foreslo i høringsnotatet å endre straffeloven § 224 første ledd om menneskehandel, slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykkelig rammes av bestemmelsen. Det store flertallet av høringsinstansene er positive til at straffeloven § 224 utvides.

Departementet finner det riktig å bruke straff mot dem som utnytter eller forleder noen til å tigge. Utnytting til tigging vil gjennomgående være krenkende for offeret. Slik rettstilstanden er i dag, er det tvilsomt om denne formen for utnytting er straffbart. Denne tvilen bør ryddes av veien med en uttrykkelig endring av bestemmelsen om menneskehandel.

Departementet har ikke nøyaktig kunnskap om den organiserte tiggervirksomhetens omfang og utbredelse. Dette skyldes at dette er virksomhet som i sin natur er vanskelig å avdekke - dette gjelder særlig fordi denne virksomheten frem til nå ikke har vært straffbar. Ofrene er også lite villige til å bidra med informasjon til politi og påtalemyndighet for å avsløre bakmenn, blant annet av frykt for represalier. Departementet er derfor avhengig av å bruke andre kanaler, blant annet media, for å skaffe seg kunnskap. Departementet er for øvrig av den oppfatning at omfanget ikke er avgjørende, så lenge virksomheten har vesentlige skadevirkninger for den som utnyttes/forledes.

På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget om å utvide straffeloven § 224 slik at det å utnytte eller forlede noen til å tigge uttrykkelig rammes av straffebudet. Når det gjelder departementets vurdering av hvordan bestemmelsen nærmere bør utformes, vises det til proposisjonen.

1.4 Forslag til endring i straffeloven § 224 tredje og fjerde ledd - uaktsom villfarelse om alder

I straffeloven 1902 § 224 har det betydning på to måter at offeret er under 18 år. For det første kreves det ikke at utnyttingen har skjedd ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd for at gjerningspersonen skal kunne straffes. For det annet skal det legges særlig vekt på om offeret er under 18 år for å avgjøre om lovbruddet er grovt. I dag gjelder hovedregelen om forsett også for aldersmomentet. Dette betyr at dersom gjerningspersonen kun har vært uaktsom om offerets alder, vil den lave alderen verken få betydning for skyldspørsmålet eller for vurderingen av om lovbruddet er grovt.

For andre seksuallovbrudd mot barn og unge er det gjennomgående gitt regler om at uaktsom villfa­relse om alder ikke uten videre fritar for straffskyld. For å oppnå en best mulig saklig sammenheng i regelverket, og ikke minst for å styrke beskyttelsen av barn og unge, går departementet inn for å endre straffeloven § 224 tredje og fjerde ledd. Effektivitetshensyn tilsier også en slik endring.

1.5 Økonomiske og administrative konsekvenser av lovforslagene

Departementet regner med at merkostnadene vil være svært beskjedne og at de økonomiske og administrative konsekvensene vil bli små og dekkes innenfor de gjeldende budsjettrammene.