Departementet foreslår i proposisjonen å endre straffeloven
1902 § 224 om menneskehandel, slik at det å utnytte
eller forlede noen til tigging uttrykkelig rammes av bestemmelsen.
I tillegg foreslår departementet at uaktsom villfarelse
om alder ikke skal utelukke straffskyld etter straffeloven 1902 § 224
tredje ledd. En konsekvens av å endre straffeloven 1902 § 224
tredje ledd, er at et tilsvarende aktsomhetskrav tas inn i straffeloven 1902 § 224
fjerde ledd.
Departementet har på bakgrunn av høringen også vurdert å foreslå en
snever utvidelse av hjemmelsgrunnlaget for politivedtekter i politiloven,
slik at de kommunene som ønsker det, gis adgang til å fastsette politivedtekter
om bortvisning av personer som "i betydelig grad forstyrrer omgivelsene".
Departementet har imidlertid kommet til at det bør dokumenteres
at det er et behov for en slik endring før den foreslås. Departementet
vil vurdere spørsmålet på nytt når
de nye reglene har fått virke en stund. Det vises til proposisjonen
for nærmere omtale av dette forslaget.
Løsgjengerloven ble opphevet ved lov 21. desember
2005. Opphevingen av løsgjengerloven har ført
til at alminnelig tigging har blitt avkriminalisert. Opphevingen
vil trolig gjelde fra 1. juli 2006.
Gjennom arbeidet med opphevingen av løsgjengerloven,
hvor spørsmålet om avkriminalisering av alminnelig
tigging ble særlig vurdert, fikk departementet kjennskap
til at noe av tiggervirksomheten den senere tiden har fått
et mer "profesjonelt og organisert" preg.
Departementet ønsker å komme den organiserte tiggervirksomheten
til livs, og sendte derfor i oktober 2005 et forslag på høring
om å utvide straffeloven § 224, slik
at det å forlede eller utnytte noen til tigging uttrykkelig
rammes av straffebudet. Forslaget går ut på at
den enkelte som tigger, ikke kan bli straffet, men at strafforfølgingen
rettes mot bakmennene.
Under Stortingets behandling av opphevingen av løsgjengerloven
viste justiskomiteen til departementets høringsnotat og
anmodet departementet om en snarlig oppfølging av lovforslaget
om å utvide menneskehandelbestemmelsen til å omfatte
tigging. Departementet arbeider med et forslag til en spesiell del i
straffeloven 2005, og vil i dette arbeidet vurdere behovet for å gjøre
ytterligere endringer i straffeloven § 224. På bakgrunn
av Stortingets anmodning fremmer departementet likevel dette lovforslaget
før forslaget til en spesiell del i den nye straffeloven.
I høringsrunden foreslo både riksadvokaten
og Trøndelag statsadvokatembeter å endre straffeloven § 224
tredje ledd som gjelder utnytting/forleding av barn under
18 år, slik at uaktsom villfarelse om alder ikke skal frita
for straffskyld. Det ble vist til at det for andre seksuallovbrudd
mot barn og unge gjennomgående er gitt slike regler. Hensynet
til saklig sammenheng i regelverket tilsier at uaktsomhetsmomentet om
alder i straffeloven § 224 tredje ledd, også tas
inn i straffeloven § 224 fjerde ledd.
Justisdepartementet foreslo i høringsnotatet å endre
straffeloven § 224 første ledd om menneskehandel,
slik at det å utnytte eller forlede noen til tigging uttrykkelig
rammes av bestemmelsen. Det store flertallet av høringsinstansene
er positive til at straffeloven § 224 utvides.
Departementet finner det riktig å bruke straff mot dem
som utnytter eller forleder noen til å tigge. Utnytting
til tigging vil gjennomgående være krenkende for
offeret. Slik rettstilstanden er i dag, er det tvilsomt om denne
formen for utnytting er straffbart. Denne tvilen bør ryddes
av veien med en uttrykkelig endring av bestemmelsen om menneskehandel.
Departementet har ikke nøyaktig kunnskap om den organiserte
tiggervirksomhetens omfang og utbredelse. Dette skyldes at dette
er virksomhet som i sin natur er vanskelig å avdekke -
dette gjelder særlig fordi denne virksomheten frem til
nå ikke har vært straffbar. Ofrene er også lite
villige til å bidra med informasjon til politi og påtalemyndighet
for å avsløre bakmenn, blant annet av frykt for
represalier. Departementet er derfor avhengig av å bruke
andre kanaler, blant annet media, for å skaffe seg kunnskap.
Departementet er for øvrig av den oppfatning at omfanget ikke
er avgjørende, så lenge virksomheten har vesentlige
skadevirkninger for den som utnyttes/forledes.
På denne bakgrunn opprettholder departementet forslaget
om å utvide straffeloven § 224 slik at
det å utnytte eller forlede noen til å tigge uttrykkelig
rammes av straffebudet. Når det gjelder departementets vurdering
av hvordan bestemmelsen nærmere bør utformes,
vises det til proposisjonen.
I straffeloven 1902 § 224 har det betydning
på to måter at offeret er under 18 år.
For det første kreves det ikke at utnyttingen har skjedd
ved vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen
utilbørlig atferd for at gjerningspersonen skal kunne straffes.
For det annet skal det legges særlig vekt på om
offeret er under 18 år for å avgjøre
om lovbruddet er grovt. I dag gjelder hovedregelen om forsett også for
aldersmomentet. Dette betyr at dersom gjerningspersonen kun har
vært uaktsom om offerets alder, vil den lave alderen verken
få betydning for skyldspørsmålet eller
for vurderingen av om lovbruddet er grovt.
For andre seksuallovbrudd mot barn og unge er det gjennomgående
gitt regler om at uaktsom villfarelse om alder ikke uten
videre fritar for straffskyld. For å oppnå en
best mulig saklig sammenheng i regelverket, og ikke minst for å styrke
beskyttelsen av barn og unge, går departementet inn for å endre
straffeloven § 224 tredje og fjerde ledd. Effektivitetshensyn
tilsier også en slik endring.
Departementet regner med at merkostnadene vil være svært
beskjedne og at de økonomiske og administrative konsekvensene
vil bli små og dekkes innenfor de gjeldende budsjettrammene.