Til Odelstinget
Arbeids- og inkluderingsdepartementet legg i proposisjonen fram
eit forslag om lov om endringar i lov 24. juni 1988 nr.
64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingslova).
Forslaget til lovendringar inneber for det første at tilvisinga
til Kommunal- og regionaldepartementet i utlendingslova § 38a
fjerde ledd og § 38b første og andre
ledd blir erstatta med ei tilvising til "det departementet som har
hovedansvaret for utlendingsforvaltningen". Dette lovforslaget inneber
ingen innhaldsmessige endringar i utlendingslova.
Bakgrunnen for lovforslaget er at Arbeids- og inkluderingsdepartementet
frå 1. januar 2006 overtok det myndet som tidlegare
låg til Kommunal- og regionaldepartementet etter utlendingslova.
Det blir vidare føreslått at føresegna
som utgjorde femte ledd i utlendingslova § 42
fram til endringslova av 10. juni 2005 nr. 50 blei sett
i kraft, blir nytt sjette ledd i § 42. Dette leddet
blei ved ein inkurie oppheva i samband med den nemnde lovendringa. For
samtidig å tydeleggjere innhaldet i føresegna, blir
det føreslått ei presisering i ordlyden.
Utlendingslova §§ 17, 34a, 37 og 37e
viser i dag til "samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island
og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat"/"i
henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap
om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken
stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat". Det blir i
proposisjonen her føreslått at desse tilvisingane
blir erstatta med tilvisingar til "samarbeidet i henhold til avtalene
mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat"/"i
henhold til avtalene mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap
og mellom Norge, Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en medlemsstat".
Til sist føreslår departementet ei endring
i utlendingslova § 27, som gjeld bortvising i
samband med innreise i riket. Endringa går ut på å opne
for å kunne bortvise ein utlending når det er
nødvendig av omsyn til folkehelsa, jf. utkastet til § 27
første ledd bokstav j. Bakgrunnen for den føreslåtte
endringa er at Rådet i EU i februar 2006 vedtok ei forordning
om grensekontroll. Denne forordninga er føresett gjennomført
i norsk rett.
Departementet strekar under at ikkje kva som helst sjukdom kan
danne grunnlag for bortvising. For å kunne bortvise nokon
av omsyn til folkehelsa, må det dreie seg om
ein sjukdom som potensielt kan utvikle
seg til ein epidemi slik dette er definert i Det internasjonale helsereglementet
(IHR) til Verdshelseorganisasjonen (WHO), eller
ein annan infeksjonssjukdom eller smittsam parasittsjukdom
dersom sjukdommen fører til at det blir sett i verk vernetiltak
overfor borgarar i medlemsstatane.
Departementet finn grunn til å understreke at lovendringa
inneber at personar kan visast bort på grunnlag av omsynet
til folkehelsa; ein har ikkje plikt til å vise bort personar
på dette grunnlaget.
Departementet legg til grunn at rettstryggleiken til asylsøkjarar
og andre som treng vern, ikkje blir endra.
Lovendringa vil i dag berre gjelde overfor tredjelandsborgarar,
det vil seie utlendingar som ikkje er omfatta av EØS-avtalen
eller EFTA-konvensjonen.
Departementet kan ikkje sjå at forslaget til endringar
i utlendingslova § 27 første ledd bokstav
j vil føre til nemnande økonomiske eller administrative konsekvensar.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite
og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge
Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og
Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen,
fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra
Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt,
gir sin tilslutning til forslaget til endringer i utlendingslovens § 38a
fjerde ledd og § 38b første og andre
ledd og understreker at dette ikke innebærer noen innholdsmessige
endringer i utlendingsloven.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene i utlendingslovens § 42 da dette medfører
at en inkurie blir rettet opp.
Komiteen slutter seg til de foreslåtte
endringene i utlendingsloven §§ 17, 34a,
37 og 37e.
Komiteen merker seg at det er foreslått
endringer i utlendingslovens § 27 første
ledd bokstav j som åpner for å bortvise en utlending
ved innreise når det er nødvendig av hensyn til
folkehelsa. Dette er en oppfølging av forordning om grensekontroll
som Norge er forpliktet til gjennom Schengen-avtalen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet
og Venstre, har merket seg at Helse- og omsorgsdepartementet
gir uttrykk for skepsis til forslaget da departementet synes det
er vanskelig fra et smittevernsynspunkt å se situasjoner hvor
Norge har behov for slik bortvisningsgrunn. Videre påpeker
Helse- og omsorgsdepartementet at WHO fraråder visse nærmere
presiserte tiltak i forbindelse med en influensaepidemi, for eksempel
karantene og stengning av grensene. Flertallet vil med
bakgrunn i dette understreke at terskelen for å benytte
bestemmelsen må være høy.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen
og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringar i utlendingslova (tilvisingar til det
departementet som har hovudansvaret for utlendingsforvaltninga,
tilvisingar til Dublin-regelverket,
gjennomføring av EU si grenseforordning m.m.)
I
I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her (utlendingslova) gjer ein desse endringane:
§ 17 første
ledd bokstav e skal lyde:
e) kan kreves mottatt av et annet land som deltar
i samarbeidet i henhold til avtalene mellom Norge, Island
og Det europeiske fellesskap og mellom Norge, Island og
Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller
en medlemsstat,
§ 27 første ledd bokstav
j skal lyde:
j) når det er nødvendig av hensyn
til Norges eller annet Schengen-lands nasjonale sikkerhet, offentlige
orden, folkehelse eller internasjonale forpliktelser.
§ 34a første ledd første
punktum skal lyde:
I den utstrekning Norge er forpliktet til det som deltaker
i Schengensamarbeidet og samarbeidet i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller en
medlemsstat, kan utlendingsmyndighetene uten hinder av taushetsplikt
oversende opplysninger om enkeltpersoner til myndighetene i land
som deltar i slikt samarbeid, som ledd i eller til bruk ved behandling
av sak om visum, asyl, bortvisning, utvisning eller oppholdstillatelse.
§ 37 femte ledd skal lyde:
For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller
en medlemsstat, gjelder reglene i § 37e.
§ 37e første ledd skal
lyde:
Som ledd i samarbeidet i henhold til avtalene mellom
Norge, Island og Det europeiske fellesskap og mellom Norge,
Island og Sveits om kriterier og mekanismer for å avgjøre
hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad
som fremlegges i Norge, Island, Sveits eller
en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas av utlending som har fylt
14 år og som
a) søker asyl,
b) uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse
med ulovlig passering av en ytre Schengengrense, eller
c) oppholder seg ulovlig i riket.
§ 38a fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd
etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet, Norges
Juristforbund og humanitære organisasjoner.
§ 38b første ledd andre
punktum skal lyde:
Det ene medlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt
etter forslag fra det departementet som har hovedansvaret
for utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet og
Norges Juristforbund.
§ 38b andre ledd andre punktum
skal lyde:
To av medlemmene trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter
forslag fra det departementet som har hovedansvaret for
utlendingsforvaltningen, Utenriksdepartementet og Norges
Juristforbund.
§ 42 skal lyde:
Retten skal oppnevne prosessfullmektig når den prøver
spørsmålet om fengsling etter § 37
sjette ledd annet punktum eller § 41 femte ledd.
Det samme gjelder når retten prøver spørsmålet
om pålegg etter § 41 tredje og fjerde
ledd, med mindre det ville medføre særlig ulempe
eller tidsspille, eller retten finner det ubetenkelig å unnlate å oppnevne
prosessfullmektig. Dersom utlendingen allerede har advokat på den
offentliges bekostning, skal vedkommende advokat som regel oppnevnes.
Oppnevningen faller bort når retten bestemmer det.
Retten skal av eget tiltak og uten behovsprøving gi
bevilling til fri sakførsel når prosessfullmektig oppnevnes
etter første ledd.
Utlending som har søkt asyl har rett til fritt
rettsråd uten behovsprøving ved negativt vedtak
fattet av Utlendingsdirektoratet. Dette gjelder likevel ikke der utlendingen
klager over bare å ha fått tillatelse etter § 8
annet ledd. Kongen kan i forskrift fastsette ytterligere unntak
og gi nærmere regler til utfylling av første punktum,
herunder også regler om rett til fritt rettsråd
uten behovsprøving i første instans.
I sak som nevnt i § 38 fjerde ledd har
utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
I sak som nevnt i § 38a sjette ledd har utlending
rett til fri sakførsel.
I saker om bortvisning, utvisning og tilbakekall av tillatelse,
har utlending rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
Dette gjelder likevel ikke i utvisningssaker i henhold til § 29
første ledd bokstav b og c, § 30 annet
ledd bokstav b og § 58 annet ledd når
det foreligger forhold som nevnt i femte punktum. I andre saker
etter loven har utlending rett til ytelser etter lov 13. juni 1980
nr. 35 om fri rettshjelp når de alminnelige vilkårene
er oppfylt. Dersom retten tar til følge begjæring
om å holde rettslig avhør etter § 36
i sak hvor utlending har krav på fritt rettsråd,
skal også utgiftene til juridisk bistand under bevisopptaket
dekkes etter lov om fri rettshjelp.
Dersom det er ytt fri sakførsel og fritt
rettsråd uten behovsprøving, og utlendingen har økonomisk evne
til selv å dekke utgiftene til dette, kan det offentlige
kreve utbetalte beløp helt eller delvis tilbakebetalt.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
slik tilbakebetaling.
II
Lova gjeld frå den
tid Kongen fastset. Kongen kan bestemme at dei einskilde føresegnene
blir sette i kraft til ulik tid. Endringane i §§ 38a,
38b og 42 tek likevel til å gjelde straks.
Oslo, i kommunal- og forvaltningskomiteen, den 1. juni 2006
Dag Terje Andersen |
Arild Stokkan-Grande |
leder |
ordfører |