Til Odelstinget
Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger i proposisjonen
frem forslag om at arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten
v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet skal avgjøres
av Rikslønnsnemnda. Departementet legger samtidig frem
forslag om at det blir forbudt å sette i verk eller opprettholde arbeidskamp
for å løse tvisten.
Tvisten er oppstått i forbindelse med statsoppgjøret
2006 mellom Akademikerne, LO Stat, Unio og Yrkesorganisasjonens
Sentralforbund Stat på den ene siden og staten v/Fornyings-
og administrasjonsdepartementet på den andre. Etter brudd
i forhandlingene gikk tvisten til mekling, med meklingsutløp 23. mai
2006 kl. 24.00. Etter å ha meklet på overtid fremla
riksmeklingsmannen skisse til løsning 24. mai 2006.
Akademikerne aksepterte ikke riksmeklingsmannens skisse, mens LO
Stat, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund Stat, Unio og Fornyings-
og administrasjonsdepartementet fortsatte samtaler på basis
av skissen. De sistnevnte partene kom frem til et anbefalt forslag
24. mai 2006.
Akademikerne tok fra samme dato ut 139 medlemmer i politiet og
Mattilsynet i streik. Fra 31. mai 2006 ble streiken trappet
opp med 140 medlemmer i de samme etater, samt ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.
Konflikten ble utvidet 6. juni 2006 ved at ytterligere
328 medlemmer i de samme etater ble tatt ut i streik. Totalt var
ca. 600 medlemmer i streik fra 6. juni 2006.
Streiken blant politijuristene medførte, frem til opptrapping
av konflikten 6. juni 2006, at en rekke straffesaker måtte
utsettes eller stoppet opp, anholdte ble ikke fremstilt for varetektsfengsling,
samt at varetektsfanger ikke kunne fremstilles for forlenget fengsling.
En minimumsbemanning som sikret at de mest alvorlig kriminelle fortsatt
ble fengslet ble beholdt. I Oslo politidistrikt stoppet det meste
av arbeidet innen utlendingsfeltet opp. Vedtak og beslutninger etter
utlendingsloven, straffeprosessloven og tvangsfullbyrdelsesloven
mv. ble ikke fattet og gjennomført.
I Mattilsynet medførte streiken at slakterier og planteområder
i ytre etat ble rammet, uten at det var fare for liv eller helse.
Med nødvendige dispensasjoner ville heller ikke en opptrapping
av konflikten nødvendigvis medført fare for liv
eller helse, men en del beredskapsoppgaver uten dispensasjon kunne medført
risiko for at liv og helse ville bli truet.
Folkehelseinstituttet rapporterte at med de dispensasjoner som
var gitt, innebar konflikten ikke fare for liv eller helse innen
deres faglige ansvarsområde.
Etter streikeuttaket 6. juni 2006 mottok departementet
imidlertid meldinger som viste til at situasjonen var i ferd med å endre
seg.
Justisdepartementet meddelte at de foreløpig ikke hadde
fått rapporter som tilsa at streiken innebar fare for liv
eller helse, men at fortsatt streik ville føre til betydelig
ulempe for tredjepart. For utlendingsforvaltningen ville en fortsatt
streik medføre betydelige problemer med iverksetting av
negative vedtak. Vedtak og beslutninger etter utlendingsloven, straffeprosessloven
og tvangsfullbyrdelsesloven mv. ville ikke bli fattet og effektuert.
Fra Landbruks- og matdepartementet ble det opplyst at det ikke
ble innvilget dispensasjoner i den utstrekning som var nødvendig,
noe som førte til at situasjonen for mange slaktekyllingbesetninger
var i ferd med å bli kritisk og uakseptabel.
I brev 7. juni 2006 til Landbruks- og matdepartementet
vurderer Mattilsynet tilstanden slik:
"Våre regioner melder om stor og sterk økende bekymring
for de dyrevernmessige forhold i berørte fjørfebesetninger.
(…) Dersom dyrene ikke avlives/slaktes, vil situasjonen
være i strid med dyrevernlovens § 2.
Akademikerne
har avslått dispensasjonssøknad for fjørfeslakteriene
under henvisning til at dyra kan fraktes til slakteri for avliving
og destruksjon."
Det redegjøres videre i brev om kapasiteten ved Priors
anlegg i Rakkestad og Jæren samt hvordan kadaver av dyr
må behandles i henhold til bestemmelser i forskrift 5. november
1999 om transport og behandling av animalsk avfall, og anlegg som
behandler animalsk avfall. Det vises til at forskriften gjennomfører
norske forpliktelser etter EØS-avtalen. Det redegjøres
videre for håndteringen av denne type avfall hvor de to
aktuelle anleggene i Norge som kan håndtere avfall av denne
typen, ligger på Stranda og i Fredrikstad. Det redegjøres
også for tenkelige løsninger og eventuelle konsekvenser,
herunder innfrysing av restavfallet samt nedgraving av kadavre som reguleres
av miljølovgivningen.
Mattilsynets vurdering blir derfor følgende, sitat:
"Situasjonen i mange slaktekyllingbesetninger
er i ferd med å bli uholdbar i forhold til dyrevernlovens
bestemmelser, jf dyrevernlovens § 2 som fastsetter
at dyr skal beskyttes mot unødig lidelse. I tillegg vil
stor dyretetthet øke risikoen for oppblomstring av dyresykdommer.
Den enkelte bonde har i liten grad mulighet til avhjelpe situasjonen
- annet enn å avlive hele eller deler av besetningen.
Fjørfeslakteriene vil i begrenset grad ta inn kylling
for avliving. Det kan ikke forventes at den enkelte bonde kan få til
forsvarlig avliving av store dyreflokker lokalt.
Situasjonen utgjør på denne måte
en alvorlig trussel mot dyrs liv og helse. Manglende forsvarlig
avfallshåndtering vil være i strid med EØS-avtalens
krav, vil representere en dyrehelsemessig risiko og kan også utgjøre
fare for menneskers helse.
Mattilsynet vurderer at streiken nå har fått
uakseptable samfunnsmessige konsekvenser."
Når det gjelder forholdene vedrørende storfe-
og griseslakterier, grensekontroll, dyrehelse/dyrevern generelt,
plantehelse, beredskapsvakter lokalt og regionalt og beredskapsarbeid
ved hovedkontoret vurderte Mattilsynet situasjonen som bekymringsfull, men
ikke kritisk.
På bakgrunn av dette innkalte statsråden partene til
et møte om kvelden 7. juni 2006. Statsråden
redegjorde her for bekymring knyttet til konsekvensene av konflikten.
Det ble lagt særlig vekt på den situasjonen som
var i ferd med å oppstå i flere slaktekyllingbesetninger
etter at Akademikerne hadde avslått dispensasjonssøknad
for nødvendig tilsynsveterinær ved to fjørfeslakterier.
Statsråden viste til at muligheten for avlivning og destruksjon
av besetningene var begrenset, samt at manglende forsvarlig avfallshåndtering
ville representere en dyrehelsemessig risiko og kunne utgjøre en
fare for menneskers helse. Statsråden meddelte deretter
at Regjeringen på grunnlag av den foreliggende situasjonen
vil fremme forslag om tvungen lønnsnemndbehandling av tvisten.
Statsråden oppfordret Akademikerne til å gjenoppta
arbeidet så snart som mulig, noe de umiddelbart bekreftet
at de ville gjøre.
Departementet har etter en samlet vurdering av de store samfunnsmessige
skadevirkninger konflikten nå har fått, kommet
til at arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten v/Fornyings-
og administrasjonsdepartementet blir løst uten ytterligere
arbeidskamp. I vurderingen er det lagt avgjørende vekt
på at mangelen på nødvendige dispensasjoner
for tilsynsveterinærer i Mattilsynet medførte
en situasjon som utgjorde en alvorlig trussel mot dyrs liv og helse og
at manglende avfallhåndtering i tillegg til å representere
en dyrehelsemessig risiko også kan utgjøre en fare
for menneskers helse.
Partenes holdning viste klart at situasjonen er fastlåst
og at det derfor etter departementets vurdering er svært
begrenset utsikt til at partene finner en løsning.
Norge har ratifisert flere ILO-konvensjoner som verner organisasjonsfriheten
og streikeretten (konvensjon nr. 87, 98 og 154). Slik konvensjonene
har vært tolket av ILOs organer stilles det strenge krav for
inngrep i streikeretten. Sosialpakten under Europarådet
har i artikkel 6 nr. 4 også en bestemmelse som verner streikeretten.
Departementet er av den oppfatning at et vedtak om tvungen lønnsnemnd
i den omhandlede arbeidskonflikten er innenfor rammen av de konvensjoner Norge
har ratifisert. Dersom det skulle påvises motstrid mellom
internasjonale konvensjoner og Norges bruk av tvungen lønnsnemnd,
mener departementet at det uansett er nødvendig å gripe
inn i konflikten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise
Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Gorm Kjernli,
fra Fremskrittspartiet, Robert Eriksson, Kari Kjønaas Kjos
og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk
Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse
Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø,
og fra Venstre, André N. Skjelstad, har ingen merknader
og slutter seg til forslaget.
Komiteen viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Akademikerne og staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med tariffrevisjonen 2006
§ 1
Tvisten mellom Akademikerne og staten v/Fornyings- og administrasjonsdepartementet i forbindelse med tariffrevisjonen 2006 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 2
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade for å løse tvisten.
§ 3
Loven trer i kraft straks.
Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 12. juni 2006
Karin Andersen |
leder og ordfører |