Departementet vurderer i proposisjonen kva statlege tilsynsorgan
skal kunne føre tilsyn med, det vil seie kva delar av verksemda
til kommunane tilsynet kan undersøkje og eventuelt gi pålegg
om å endre eller rette dersom det er funne feil eller manglar.
Departementet føreslår at statleg tilsyn med
kommunesektoren blir avgrensa til å gjelde kontroll med lovlegskapen
av pliktene kommunane er pålagde i eller i medhald av lov.
Tilsynet bør ha dei same avgrensingane som domstolane med
omsyn til å overprøve forvaltningsskjønet/det
frie skjønet.
Departementet viser til at tilsynet ikkje bør ha kompetanse
til å setje til side forvaltningsskjønet/det frie
skjønet, bortsett frå når det ligg føre
misbruk av myndigheit (usakleg forskjellsbehandling, utanforliggjande
omsyn, eit grovt eller opplagt urimeleg resultat eller at inngrepet
er utilbørleg). I tillegg ligg det i omgrepet "lovlegskapstilsyn"
at tilsynet ikkje har kompetanse til å overprøve
subsumsjonen under skjønsmessige og vage omgrep i større
utstrekning enn domstolane. Tilsynet vil dermed ikkje ha vidare kompetanse
enn den domstolane har når det gjeld å overprøve
måten kommunen forstår sine eigne plikter på.
Departementet ser det som eit naturleg utgangspunkt at administrative
statlege organ ikkje skal ha vidare fullmakter til å overprøve
måten kommunane bruker forvaltningsskjønet/det
frie skjønet på, enn det domstolane sjølv
har. Samstundes vil tilsynet heller ikkje ha snevrare kompetanse
enn domstolane.
Komiteen slutter seg til at tilsynet
bør underlegges de samme avgrensingene som domstolene når det
gjelder å overprøve det frie skjønnet
hos kommunen.