Her gjengis tall fra Kystvaktens årsrapporter for perioden
2003-2005. Anmeldte eller oppbragte fartøy er ikke nødvendigvis
er tatt for å ha fisket over en tillatt kvote, det kan
være andre regelbrudd. Det gjøres også oppmerksom
på at tall varierer med hvor utstrakt inspeksjons- og overvåkingsinnsats
norske myndigheter har vært i stand til å utføre
av operative og budsjettmessige forhold.
Sum av advarsler, anmeldelser og oppbringelser ihht årsrapporter
fra Kystvakten 2003-2005
Sone/år | 2003 | 2004 | 2005 |
NØS | 213 | 191 | 170 |
Vernesonen | 159 | 151 | 194 |
Jan Mayen | 0 | 0 | 0 |
Sum | 372 | 342 | 364 |
Sum av advarsler, anmeldelser og oppbringelser fra årsrapporter
fra Kystvakten 2003-2005, fordelt på fartøyets
flaggstat:
Land | 2003 | 2004 | 2005 |
Norge | 98 | 100 | 80 |
Russland | 177 | 171 | 216 |
Storbritannia | 28 | 13 | 14 |
Danmark | 37 | 15 | 18 |
Frankrike | 1 | 3 | 3 |
Færøyene | 4 | 7 | 8 |
Sverige | 2 | 5 | 3 |
Grønland | 2 | 0 | 1 |
Spania | 2 | 10 | 3 |
Portugal | 1 | 3 | 1 |
Island | 6 | 8 | 5 |
Tyskland | 4 | 3 | 4 |
Belgia | 0 | 0 | 0 |
Nederland | 2 | 1 | 2 |
Irland | 1 | 1 | 0 |
Litauen | 0 | 0 | 2 |
Malta | 0 | 0 | 2 |
Kambodsja | 2 | 0 | 2 |
Kypros | 0 | 1 | 0 |
I tillegg til fartøy med ulovlig aktivitet som er listet
over, er det i IUU-fisket i tillegg bekvemmelighetsflaggede fartøy
som er representert ved omlastingsfartøy og fiskefartøy,
med flaggstater som Georgia, Belize, Bahamas, Panama og Kambodsja. Årsaken
til at disse ikke er representert i statistikken over er først
og fremst at disse bare i begrenset grad utøver sine IUU-aktiviteter
i områder under norsk jurisdiksjon.
Antall fiskefartøy som kystvakten har anmeldt eller
brakt opp, er dette i henhold til årsrapportene fra Kystvakten:
Land | 2003 | 2004 | 2005 |
Norge | 16 | 22 | 22 |
Russland | 5 | 14 | 12 |
Storbritannia | 3 | 1 | 7 |
Danmark | 7 | 5 | 8 |
Frankrike | 0 | 1 | 0 |
Færøyene | 2 | 1 | 2 |
Sverige | 0 | 4 | 0 |
Grønland | 0 | 0 | 1 |
Spania | 0 | 2 | 2 |
Portugal | 0 | 1 | 0 |
Island | 1 | 1 | 0 |
Tyskland | 1 | 0 | 0 |
Belgia | 0 | 0 | 0 |
Nederland | 1 | 0 | 1 |
Irland | 1 | 0 | 0 |
Litauen | 0 | 0 | 0 |
Malta | 0 | 0 | 0 |
Kambodsja | 0 | 0 | 0 |
Kypros | 0 | 0 | 0 |
Det vises til brev fra Næringskomiteen datert 15. og
16. november 2006.
Et viktig mål for forslagene i loven er å ramme fiskeriaktivitet
på norske bestander, i områder utenfor norsk jurisdiksjon
og utenfor regulerte rammer. Dette kan gjelde fiske som er ulovlig
etter annen stats lov, men som likevel ikke blir sanksjonert i praksis. Det
kan også gjelde fiske som er urapportert og uregistrert,
men som ikke er ulovlig etter flaggstatens lover fordi flaggstaten
ikke tar flaggstatsansvaret alvorlig. Svartelister tar sikte på å omfatte
de fartøyene som fisker uten å ha en kvote, eller
som bevisst fisker langt mer enn tildelt kvote, det vil si fartøy
uten et legitimert rettighetsgrunnlag.
Et grovt anslag på antall fiskefartøy som har
utøvet slik ulovlig, urapportert eller uregistrert
fiske (IUU-fiske, eller UUU-fiske på norsk) i perioden 2003-2005
i områder hvor Norge utøver jurisdiksjon, samt
tilstøtende områder, varierer mellom ca. 110-130.
Inkludert omlastingsfartøy varierer antall fartøy involvert
i UUU-aktivitet i Barentshavet anslagsvis mellom 170 og 200. Dette
er i økende grad russiske fartøy, da bekvemmelighetsflaggede
fartøy i de to siste årene i en del tilfelle har
skiftet til russisk flagg. Til sammenligning er det ca. 7 000
fiskefartøy, store og små, i Norge.
Vedlagt følger også opplysninger om antall
fartøy i ulovlig fiske basert på resultat av inspeksjoner.
Hvor store økonomiske konsekvenser det vil få, dersom
det i medhold av lovforslaget legges restriksjoner på verftsindustriens
adgang til å yte reparasjoner og service til UUU-fartøy,
avhenger av antallet fartøy som blir nektet slike tjenester.
Et minimum vil være de fartøy Norge er forpliktet
til å nekte slike tjenester i medhold av forpliktelser
i NEAFC-avtalen (avtale om den Nordøst-Atlantiske Fiskerikommisjon)
eller andre internasjonale avtaler. Av disse er de 20 fartøyene
på NEAFCs liste de som Norge har hatt mest praktisk befatning
med. Etter behandling av forskrifter gjennom høring kan
det også konkluderes at det i tillegg er ønskelig å nekte
støtte til UUU -fartøy som ikke fremkommer på slike
internasjonale lister, men som likevel er kjent for norske myndigheter gjennom
forskjellige episoder. Loven legger her opp til en avveining av
de forskjellige hensyn, herunder overtredelsenes grovhet og hva
som anses som nødvendige tiltak.
Hovedfokus for dette forslaget er tiltak mot fartøy
som deltar i ulovlig fiske utenfor norsk jurisdiksjon. En del av
de fartøyene som det kan være aktuelt å rette
tiltak mot lander imidlertid også lovlig fanget fisk i
Norge. Fiskeridirektoratet har registrert at ca. 2 800
tonn omlastet torsk og ca. 800 tonn omlastet hyse er landet i Norge
i 2005. Fiskeridirektoratet har utarbeidet en liste over russiske
fiskefartøy som har omlastet til bekvemmelighetsflaggede
fraktefartøy. Fiskefartøyene på denne
listen har etter direktoratets beregninger landet 3 794
tonn torsk i Norge i 2005 og 613 tonn hyse. Totalt sett dreier det
seg om en begrenset del av det totale kvantumet fisk som landes
i Norge fra russiske fartøy.
Det kan ikke utelukkes at fartøy som har deltatt i ulovlig
fiske vil søke havner uten kontroll, såkalte "ports
of convenience". Russland har imidlertid gjennom det regionale fiskerisamarbeidet
med EU, Norge, Island, Færøyene og Grønland
i NEAFC påtatt seg forpliktelser til å kontrollere
i Murmansk. Det samarbeid som finner sted for omforente tiltak blant NEAFC-landene
er vesentlig for å sikre at veien blir lang til nærmeste
havn uten kontroll - dette vil øke transportutgiftene og
redusere lønnsomheten i det ulovlige fisket. Norge har
blant annet nylig inngått en samarbeidsavtale med Marokko,
som har signalisert at de vil anvende NEAFCs svartelister. I tillegg
er det behov for sporing og omsetningsforbud for at IUU-fanget fisk
ikke på denne måten skal kunne komme inn i markedet
landveien. Det arbeides parallelt med gjennomføring av
slike tiltak, uten at det i dag kan skisseres endelig når
dette kan være på plass.
Det er behov for å beskytte godtroende tredjemann mot
erverv av UUU -fartøy. Dette tenkes gjennomført
for det første gjennom notifikasjon av relevant regelverk
og tiltak mot bestemte fartøy til relevante nabostater.
Fiskeridirektoratet vil opprettholde internettbaserte offentlig
tilgjengelige lister som viser hvilke tiltak som er iverksatt mot
hvilke fartøy, og på hvilket grunnlag tiltakene
er iverksatt. Også de regionale fiskeriforvaltningsorganisasjonene
opprettholder offentlig tilgjengelige lister på sine sider. Svartelisting
er internasjonalt i dag et sentralt element i kampen mot UUU -fiske,
som næringsdrivende etter hvert må forutsettes å sette
seg inn i, sammenlignbart med andre heftelser ved fartøy.
Når det gjelder spørsmålet om hvor
mye "en viss økning i ressursbehovet" innebærer,
vises det til at regjeringen har øket bevilgningene til
Kystvaktens og Fiskeridirektoratets kontrollvirksomhet betydelig,
til sammen 30 millioner kr i 2006 og at det ytterligere er øket
med til sammen 25.5 millioner for 2007. Regjeringen vil komme tilbake
til spørsmålet om eventuelle ytterligere midler
til ressurskontroll for 2008 i neste års statsbudsjett.
Hvor mye overfisket blir redusert etter at loven trer i kraft
og nødvendige forskrifter om gjennomføring av
de aktuelle bestemmelsene er ferdigstilt, er vanskelig å uttale
seg sikkert om. Det er regjeringens syn at dette er regler som er
nødvendige for å komme overfisket til livs. Om
de i seg selv er tilstrekkelige, avhenger av om pirataktørene
klarer å omstille seg for å finne tilsvarende
lett tilgjengelige støtteløsninger. Det arbeides
på mange fronter, også med å stenge andre
huller i kontrollregimene. Slik sett er dette forslaget kun ett
av flere ledd i et pågående arbeid mot overfisket.
Årsaken til at overfisket i Barentshavet til tross for
en rekke tiltak fra norsk side ikke har avtatt i særlig
grad de senere år er først og fremst at implementeringen
av kontrolltiltak som er avtalt mellom Norge og Russland i den blandete
norsk-russiske fiskerikommisjon har blitt forsinket på russisk
side. I tillegg tilsier de folkerettslige rammer at Norge ikke kan gjøre
norsk jurisdiksjon gjeldende overfor fremmede fartøy på åpent
hav med mindre flaggstaten har gitt slik adgang. Dette gjelder selv
om utenlandske fartøy fisker på norske bestander
på åpent hav.
NEAFC-reglene vil bli fulgt opp etter de prinsipper som normalt
gjelder for bindende samarbeid mellom stater, mens EU vil ha et
ansvar for sine medlemsstater. Det påligger flaggstatene å føre
kontroll med sine egne fartøys kvoter. Før landing
av fryst fisk (som er den viktigste delen av UUU -fangstene) med
utenlandsk fartøy må flaggstaten bekrefte at fangst
om bord er tatt i henhold til kvote og øvrige reguleringer.
Om flaggstaten ikke er i stand til dette, vil fartøyet
ikke få landet sin fisk. Havnestaten krever forhåndsmelding
fra ethvert utenlandsk fartøy som skal lande fryst fisk,
for så å kontrollere opplysningene fra flaggstaten
opp mot kvantum og art i den faktiske landingen. Alle landinger
skal rapporteres, og NEAFCs sekretariat vil opprettholde en database over
fangst og landinger. Havnestaten skal sørge for at fartøy
som har vært involvert i UUU aktivitet ikke får
anløpe dets havner. Brudd på disse bestemmelsene
vil gi påtale fra NEAFC. I EU vil det i tillegg etter planen
bli opprettet et eget kontrollbyrå (Control Agency) som
vil overvåke medlemsstatenes overholdelse av avtalen fra
1. januar 2007.
15 pst. av alle landinger av fryst fisk med utenlandsk fartøy
skal kontrolleres. Kravet gjelder alle medlemslandene i NEAFC.
For svartelistede fartøy gjelder NEAFC-reglene fra 1. mai
2007 i hele NEAFCs konvensjonsområde, det vil si alle EU-land,
Russland, Norge, Island, Færøyene og Grønland.
Med dagens overvåkningssystem er det sannsynlig at NEAFC-landene
er i stand til å avdekke hverandres eventuelle brudd på disse
reglene. Slike varsler om mulige brudd sirkuleres allerede
rutinemessig via NEAFC. The Control Agency vil følge opp
EU-medlemmene også på dette punktet. Også russiske
myndigheter har i den senere tid vist økende vilje og evne
til å følge opp reglene gjennom handling.