Justisdepartementet legger frem forslag om en revisjon av reglene
om valg og uttaking av lekdommere i domstolloven kapittel 4 og 5.
Proposisjonen omfatter regler om lagrettemedlemmer, meddommere (alminnelige
og fagkyndige), skjønnsmedlemmer og medlemmer av forliksrådene.
Formålet med lovendringene er blant annet å gjøre
utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere mer representative og
gi mer oversiktlige regler om valg og uttaking.
I proposisjonen behandles spørsmål om å endre ordningen
med at medlemmene til utvalgene av lagrettemedlemmer og alminnelige
meddommere velges av kommunene ved personlig valg. Departementet
går ikke inn for en slik endring, særlig fordi
den vil gjøre det vanskelig å oppnå tilstrekkelig
sikkerhet for at alle utvalgsmedlemmene vil være egnet
for dømmende virksomhet. For å markere at kommunens valg
av lekdommere ikke primært skal være et politisk
valg, foreslås det å endre tidspunktet for valgene, slik
at dette ikke sammenfaller med valg til de ulike politiske organer
i kommunen.
Ordningen med valg av særskilte utvalg av fagkyndige
meddommere i medhold av domstolloven foreslås opphevet,
slik at domstolene skal oppnevne fagkyndige meddommere i den enkelte
sak uavhengig av et bestemt utvalg.
Utvalgene av lagrettemedlemmer og meddommere bør representere
et visst mangfold med hensyn til alder, etnisk bakgrunn, kultur
mv. Departementet foreslår å lovfeste en regel
om at utvalgene skal ha en allsidig sammensetning, slik at de best
mulig representerer alle deler av befolkningen. Som et tiltak til å oppnå dette,
foreslås det at kommunene skal oppfordre
allmennheten til å foreslå kandidater til valget.
Etter dagens lov er det bare personer som på grunn av
sin "retsindighet, dyktighet og selvstændighet ansees for
særlig skikket til hvervet", som kan velges som lagrettemedlemmer
eller meddommere. Regelen er gammelmodig og vanskelig å praktisere, og
foreslås erstattet med en regel om at den som velges må være
"personlig egnet til oppgaven". Kravet om at den som skal velges,
må ha tilstrekkelige norskkunnskaper, foreslås
videreført. For vervet som forliksrådsmedlem,
som står i en spesiell stilling fordi forliksrådene
driver dømmende virksomhet uten at juridiske dommere er
involvert, foreslår departementet en ny regel om at det
bare skal velges personer som anses særlig egnet til oppgaven,
og som behersker norsk skriftlig og muntlig godt.
Departementet foreslår også visse endringer
i de mer formelle kravene til lagrettemedlemmer og meddommere. Den
nedre aldersgrensen for å kunne velges, foreslås
hevet fra 18 til 21 år, og det fremsettes forslag om innføring
av en øvre aldersgrense på 70 år for å kunne
velges som lagrettemedlem, alminnelig meddommer eller medlem av
forliksrådet. Et krav om å være "vederheftig"
foreslås for andre lekdommere enn forliksrådsmedlemmer
erstattet med et krav om ikke å være under offentlige
gjeldsforhandlinger, konkursbehandling eller i konkurskarantene.
De kravene om bostedstilknytning mv. som ligger i at vedkommende
må være valgbar ved kommunale valg, foreslås
tatt inn i domstolloven, slik at det blir enklere å få oversikt
over hvilke krav som gjelder.
Departementet foreslår å skjerpe kravene til
vandel for å bli valgt til lekdommer, blant annet slik
at en dom på ubetinget fengsel i mer enn ett år
skal innebære varig utelukkelse fra verv som lekdommer.
Bøtestraff, betinget påtaleunnlatelse eller domsutsettelse
for forhold som etter loven kan medføre fengsel i mer enn
ett år, skal etter forslaget medføre utelukkelse
i 10 år. Gjennom en forskriftshjemmel legges det til rette
for at Domstoladministrasjonen skal gjennomføre halvårlige
kontroller av om lekdommerne oppfyller vandelskravene.
For å sikre domstolenes uavhengighet av andre statsmakter
er personer i visse stillinger utelukket fra valg som lekdommere.
Kretsen av dem som er utelukket, foreslås utvidet til å omfatte
blant annet statssekretærer og personlige rådgivere
for statsrådene, ansatte ved Statsministerens kontor, alle
ansatte i domstolene, påtalemyndigheten, politiet og kriminalomsorgen,
ansatte i Justisdepartementet, Politidirektoratet og Domstoladministrasjonen,
og dessuten også ansatte og studenter ved Politihøgskolen
og Fengselsskolen.
Videre foreslår departementet visse endringer i reglene
om trekning og uttaking av lekdommere til den enkelte sak. Ordningen
med å trekke varamedlemmer for lagrettemedlemmene foreslås
erstattet med en tilsvarende økning av antallet ordinære
lagrettemedlemmer. Videre foreslår departementet at det
som hovedregel skal trekkes to varamedlemmer for meddommere, men
med en viss adgang for domstolene til å trekke bare ett
varamedlem - slik ordningen er for tingrettene i dag - eller i noen
tilfeller helt unnlate å trekke varamedlemmer. Departementet foreslår
også noe større frihet for domstolene til å ta hensyn
til lokale forhold når det gjelder hvilket geografisk område
varamedlemmene skal trekkes fra.
Reglene om hva som er gyldig fraværsgrunn for en lekdommer
foreslås omformulert, og reglene om domstolenes adgang
til å innkalle lekdommere gjennom "hurtigtilkalling" presisert.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen
Anne Marit Bjørnflaten, Thomas Breen, Ingrid Heggø og Hilde
Magnusson Lydvo, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Solveig
Horne og Thore A. Nistad, fra Høyre, Elisabeth Aspaker
og André Oktay Dahl, og fra Sosialistisk Venstreparti,
Kirsti Saxi, viser til proposisjonen og er enig med Justisdepartementet
at det er hensiktsmessig å få en oppdatering av
lovgivning når det gjelder utvalg av lagrettemedlemmer
og meddommere samt tidspunkt for oppnevning. Målet er større
representativitet og klarere regler for valg/uttaking. Komiteen har
merket seg at lekdommere alltid har hatt en sentral plass i det
norske rettssystemet og ønsker å videreføre
denne tradisjonen.