Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, fung.
leder Gunn Karin Gjul, Britt Hildeng, Espen Johnsen og Tove
Karoline Knutsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin
S. Woldseth, fra Høyre, Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan,
fra Senterpartiet, Erling Sande, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Ot.prp. nr. 47 (2006-2007) Om lov om registrering av innsamlinger.
Forslaget tar sikte på å innføre en frivillig
registreringsordning som skal gi allmennheten en sikkerhet for at
de midlene som gis, også brukes på det angitte
formål ved den registrerte innsamlingen. Det skal føres
et register over innsamlinger av et frittstående kontrollorgan som
også fører kontroll med at midlene brukes i samsvar
med forutsetningene.
Komiteen har merket seg at det i dag ikke er noen
direkte lovregulering av innsamlinger. Den private stiftelsen Innsamlingskontrollen
ble etablert i 1991 og har over 70 frivillige organisasjoner som medlemmer.
Innsamlingskontrollen har som formål å bidra til
betryggende gjennomføring av innsamlinger og forsvarlig
forvaltning av innsamlede midler.
Komiteen ser at en lovfestet registreringsordning
for innsamlinger kan bidra til økt åpenhet om gjennomføring
av og pengeforvaltning ved pengeinnsamling. Komiteen er
imidlertid tilfreds med at det ikke foreslås registreringsplikt.
Komiteen har merket seg at målsettingen
er at flest mulig av både de små og de store innsamlingene skal
se nytten av å være registrert i registeret. Komiteen mener
alle innsamlinger må tilstrebe at størst mulig
del av det innsamlede beløp går til det angitte
formål. Komiteen har merket seg at det foreslås
at minst 65 pst. av det innsamlede beløp i hver aksjon
skal gå til innsamlingens angitte formål. Komiteen støtter
dette som et minstekrav. Komiteen mener en lovregulering
kan bidra til å øke givernes trygghet i forbindelse
med innsamlinger.
Komiteen merker seg at lovforslaget legger opp
til at kontrollorganet utsteder et kvalitetsmerke slik at registrerte
innsamlinger lett kan gjenkjennes. Dette vil kunne øke
bevisstheten rundt ordningen og gjøre innbyggerne mer bevisste
på å støtte formål som underlegger
seg en skjerpet kvalitetskontroll. Giveren kan med dette forholde
seg til registreringsmerket som et kvalitetsmerke. Ved at registreringsadgangen
også er åpen for mindre innsamlinger som ønsker å forsikre
giverne om at inntektene faktisk formidles til formålet,
vil kvalitetsmerket kunne tildeles ved små og lokale innsamlinger.
I tillegg til et innsamlingsmerke vil det bli vurdert om registrerte innsamlinger
bør ha en innsamlingskonto som begynner på et
fast tall, for eksempel 90, tilsvarende ordningen som finnes i Sverige
i dag. Komiteen ser at dette kan gjøre folk
mer bevisste på hvem de gir penger til, og om vedkommende
er registrert og undergitt innsyn og kontroll med innsamlingsmidlene.
Komiteen har merket seg at Kultur- og kirkedepartementet
har foretatt en omfattende høring av forslaget til lov
om registrering av innsamlingsaksjoner. Høringsinstansene
som har avgitt uttalelse, er generelt positive til at det treffes
tiltak for å styrke troverdigheten til innsamlinger i offentligheten.
Komiteen har spesielt merket seg at de frivillige
organisasjonene som har kommet med høringsinnspill, er
samstemte i at kontroll må utøves av et frittstående
organ som ikke er knyttet til de offentlige myndighetene. Det vises
til at en offentlig kontroll med frivillig innsamling vil bryte
en tradisjon på frivillighetsområdet både
i Norge og i utlandet.
Frivillighet Norge uttaler:
"Kontrollen med virksomhetene som søker registrering
i Innsamlingsregisteret og tildeling av godkjenningsmerke, må imidlertid
ligge hos et frittstående organ, som vi ser for oss er
en videreutvikling av det vi i dag kjenner som Innsamlingskontrollen.
Med frittstående organ mener vi at kontrollorganet ikke skal
kunne instrueres eller overprøves av departementet eller
annet offentlig organ. Kontrollorganet bør organiseres
som en stiftelse og være eid av frivilligheten (…)
Representanter uten direkte tilknytning til frivillig sektor bør
utgjøre en majoritet i styret."
Komiteen viser til at kontrollorganet skal kunne
slette eller nekte registrering av en innsamling når den
ikke tilfredsstiller de krav som følger av loven eller
kontrollorganets retningslinjer. Dette kunngjøres på kontrollorganets
hjemmesider. Ved mistanke om straffbar anvendelse av innsamlede
midler skal registerfører vurdere om forholdet skal anmeldes
til politiet.
En viktig del av kontrollorganets arbeid vil være å gi
offentligheten tilgang til budsjetter og regnskap for innsamlingsaktiviteten
til de organisasjoner og innsamlinger som er registrert. Komiteen er
enig med departementet i at regnskap bør føres
i henhold til God regnskapsskikk for ideelle organisasjoner utarbeidet
av Norsk Regnskapsstiftelse, og at innsendte regnskaper bør
være reviderte. Det bør videre fastsettes et krav
om at størst mulig andel av de innsamlede midler faktisk
medgår til å finansiere den frivillige virksomheten
de er innsamlet til inntekt for. I Sverige er dette kravet fastsatt
til 75 pst. Her inngår imidlertid også offentlige
støtteordninger ved beregning av kravet. Basert på høringsuttalelsene
foreslår departementet derfor at kravet til overskuddsandel
i denne omgang fastsettes til 65 pst., og at beregningen ses i sammenheng
over tre år med sikte på å gi rom for blant
annet omlegging og investeringer i innsamlingsaktiviteten. Målsettingen
bør likevel være at satsen for minimumskravet
vurderes hevet når registeret har vært i funksjon
i 2-3 år. Komiteen deler dette synet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg
for øvrig til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket
seg at høringene ble gjennomført med kort frist,
noe flere av høringsinstansene har bemerket. Disse
medlemmer har også merket seg at det ble gitt betydelig
forlenget høringsfrist for "Frivillighet Norge".
Disse medlemmer mener proposisjonen fremstår
som svært kortfattet, og at flere tema med fordel kunne
vært utdypet ytterligere. Dette gjelder blant annet spørsmål
som registreringsplikt (eventuelt beløpsgrenser), rammene
for administrasjonskostnader, forholdet mellom store og små aktører,
og nærmere om hvordan kontrollorganet bør være
forankret i frivilligheten selv. Disse medlemmer vil
her særlig påpeke at det fremlagte forslaget overlater
til det nye organet selv å utforme viktige kriterier for
hvordan administrasjonskostnadene ved innsamlingsvirksomhet skal
beregnes.
Disse medlemmer mener lovforslaget slik det nå ligger,
praktisk sett betyr svært lite i forhold til den virksomheten
som "Innsamlingskontrollen i Norge" i dag driver. Disse medlemmer kan
derfor ikke se at dette er en hastesak.
Disse medlemmer mener det hadde vært
en ubetinget fordel dersom spørsmålene om innsamlingskontroll
hadde vært behandlet i sammenheng med, eller i kjølvannet
av, den bebudede stortingsmeldingen om frivillighet. Disse
medlemmer mener flere av de overnevnte spørsmålene
da bør være grundigere utredet.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Ot.prp. nr. 47 (2006-2007) om lov om registrering av innsamlinger
sendes tilbake til Regjeringen og fremmes som ny sak om kontroll
av innsamlingsaksjoner i tilknytning til fremleggelsen av frivillighetsmeldingen."