Lokalt elektrisitetstilsyn er med få unntak pålagt alle
netteiere i henhold til lov av 24. mai 1929 nr. 4 om tilsyn med
elektriske anlegg og elektrisk utstyr. I tillegg til netteiere i
vanlig forstand, er også en del industribedrifter med eget
forsyningsnett innenfor virksomheten pålagt å ha
lokalt elektrisitetstilsyn. Denne tilsynsvirksomheten kalles de
lokale elektrisitetstilsyn (DLE). DLE styres faglig av Direktoratet for
samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennom instruks og årlige
rammebrev. Administrativt sorterer DLE under det enkelte nettselskap.
I proposisjonen legges det opp til en videreføring av
hovedprinsippene i dagens DLE-ordning.
I de senere årene har utviklingen av DLE vært
negativ ved at antallet årsverk og antallet tilsyn har
blitt kraftig redusert. For å demme opp for denne negative utviklingen,
foreslår departementet en lovmessig klargjøring
av de plikter som påligger netteiere med lokalt elektrisitetstilsyn.
For å sikre at nettselskapene etterfølger lovens
bestemmelser, foreslås en utvidelse av dagens bestemmelse
om tvangsmulkt, og mulighet for sanksjonering gjennom ileggelse
av overtredelsesgebyr.
De lokale elektrisitetstilsyn skal utføre tilsyn på en
måte som inngir tillit i det marked som skal betjenes.
For å underbygge dette formålet, foreslås
en lovmessig klargjøring av de regler som skal gjelde for ivaretakelse
av hensynet til habilitet og uavhengighet i tilsynsrollen.
Tilsynsloven omfatter også tilsyn med elektrisk utstyr.
Lovens forskjellige bestemmelser er imidlertid i ulik grad tilpasset
denne virkelighet. Departementet foreslår derfor en oppgradering
av enkelte lovbestemmelser.
Loven, som i dag ikke har noen offisiell korttittel, foreslås
benevnt el-tilsynsloven.
Tilsynet med el-sikkerhet trådte offisielt i virksomhet
1. mars 1898 da det ble etablert en tilsynsmannsordning. Opprettelsen
av ordningen var et naturlig resultat av elektrisitetens fremvekst
og økte bruk i samfunnet.
Lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr (heretter
benevnt el-tilsynsloven) trådte i kraft i 1929, og ga adgang
til å pålegge eiere av visse anlegg å føre
tilsyn med el-sikkerheten ved installasjoner tilknyttet anlegget.
Ordningen kalles nå "det lokale elektrisitetstilsyn", omfatter
ca. 140 virksomheter og blir omtalt som DLE. Eier som er pålagt
lokalt elektrisitetstilsyn vil bli omtalt som netteier og i tillegg
til netteier i vanlig forstand, omfatter det også en del
industribedrifter.
Tilsynet skal bidra til at elektriske anlegg og elektrisk utstyr
ikke frembyr fare for liv, helse og materielle verdier. I 2005 hadde
36 pst. av bygningsbranner tilknytning til feil på elektriske
installasjoner/utstyr/apparat eller feilbruk av
elektrisitet, og 67 personer omkom ved disse brannene. Elektrisk
feil ble anført som brannårsak i 10 pst. av tilfellene.
I samme år ble det rapportert om 57 elulykker med personskade
og en undersøkelse foretatt av Statens arbeidsmiljøinstitutt
(STAMI) viser at opp mot 3 000 uhell/ulykker per år
blant elektromontører aldri blir rapportert.
Netteier plikter å føre tilsyn med installasjoner tilknyttet
selskapets forsyningsnett. Det er eier/bruker av det elektriske
anlegget som har ansvaret for at elsikkerheten er ivaretatt og at
lover og forskrifter etterleves. DLE skal gjennom tilsyn ikke overta
dette ansvaret, men hjelpe eier/bruker med å ivareta
dette ansvaret.
Tilsynet omfatter også elektrisk utstyr som omsettes
innenfor netteiers forsyningsområde, jf. el-tilsynsloven § 11,
og tilsyn med elektroentreprenører og prosjekterende. I
tillegg følger DLE opp ulykker som relaterer seg til bruk
av elektrisk utstyr og elektriske anlegg, samt bistår politiet
i etterforskningen av branner og ulykker. DLE utfører også et
stort informasjons- og rådgivningsarbeid rettet mot publikum
innenfor netteiers forsyningsområde.
Elsikkerheten i Norge kjennetegnes av en sterk lokal forankring.
Dagens DLE er en del av det offentlige tilsynsapparatet for elsikkerhet,
underlagt de til enhver tid gjeldende mål, prinsipper og
retningslinjer for den offentlige forvaltning.
Tilsynsordningen har de senere årene vært gjenstand
for omfattende utredninger. Disse utredninger har vist at alternative
ordninger vil være til dels svært kostnadskrevende
uten elsikkerhetsmessig gevinst. I 2005 ble Stortinget, gjennom
St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer
i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, orientert om Regjeringens
forslag om i det vesentlige å videreføre dagens
ordning for det lokale elektrisitetstilsyn. Stortinget sluttet seg
til Regjeringens forslag, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005) fra
finanskomiteen om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet
medregnet folketrygden 2005. Forslagene i denne proposisjonen legger
til grunn en organisasjonsmodell som samsvarer med den ordning som Stortinget
i 2005 ga sin tilslutning til.
El-tilsynsloven gir i dag hjemmel for å pålegge netteier å opprette
et lokalt elektrisitetstilsyn, uten å gi nærmere
beskrivelse av hvilke plikter som dette innbefatter. Mangel på autoritativ
forankring har gitt seg utslag i til dels mangelfull etterlevelse
av regelverket. Det synes derfor behov for en lovmessig klargjøring
av de plikter som påligger eier med lokalt elektrisitetstilsyn.
En nærmere omtale av disse forholdene fremgår
av proposisjonen kapittel 3.1.
De plikter som fremgår av lovverket, må underbygges
av et regelsett, som sikrer tilstrekkelig etterlevelse i praksis
og som er tilgjengelig for sentral tilsynsmyndighet. I tillegg synes
det behov for et mer fleksibelt sanksjoneringssystem. Disse forholdene
er nærmere omtalt i proposisjonen kapittel 4.
Tilsyn på elsikkerhetsområdet må utøves
på en måte som inngir tillit i det marked som
skal betjenes. For ivaretakelse av hensynene til uavhengighet og objektivitet
i tilsynsrollen, er det behov for en lovmessig klargjøring,
jf. proposisjonen kapittel 3.2.
For øvrig er det behov for en oppgradering og klargjøring
av lovens bestemmelser om elektrisk utstyr, jf. proposisjonen kapittel
5.
Oppgaver for de lokale elektrisitetstilsyn er gitt i el-tilsynsloven § 9,
og etter denne lovbestemmelsen er nesten alle netteiere i Norge
(ca. 140) pålagt å føre tilsyn med bl.a.
elektriske installasjoner i næringsvirksomhet og boliger
innenfor netteiers forsyningsområde.
El-tilsynsloven inneholder ingen konkretisering av de plikter
som påligger netteier med lokalt elektrisitetstilsyn. Det
nærmere innholdet av disse pliktene fremgår av
Instruks for everk pålagt lokalt elektrisitetstilsyn, fastsatt
29. november 1994 av Elektrisitetstilsynet. Instruksen fastsetter
at DLEs virksomhet skal planlegges og utføres i samsvar
med mål og prioriteringer fra offentlig myndighet.
DLE er faglig underlagt DSB, mens arbeidsgiveransvaret ligger
hos den respektive netteier. Det er netteier som skal sørge
for at DLE har de nødvendige ressurser til å utføre
de pålagte oppgavene.
DSB sender hvert år ut et "rammebrev" til alle netteiere
med eget DLE. I rammebrevet gis det konkrete føringer for
prioriteringer, omfang og innhold av tilsyns- og informasjonsaktivitetene
det enkelte år. På bakgrunn av føringene
gitt i rammebrevet, skal netteier med bruk av lokal risikovurdering
utarbeide konkrete planer for egen tilsynsvirksomhet med begrunnet
angivelse av mål og prioriteringer av tiltak. Netteier
sender årlig rapport til DSBs regionskontor om oppfølgingen
av plan for tilsynsvirksomhet, herunder en vurdering av resultatoppnåelse.
DLE fører tilsyn med om lag 600 000 virksomheter
og 1,9 millioner boliger og lignende, til sammen rundt 2,5 millioner
tilsynsobjekter. Det utføres årlig mellom 90 000
og 100 000 tilsyn, og DLE gir årlig ca. 70 000
pålegg om retting av ulike avvik i størrelsesorden
500 000.
De lokale elektrisitetstilsyn er en del av det offentlige tilsynet
med elsikkerhet, og er gjennom el-tilsynsloven § 6,
jf. § 9, gitt rett til å gi de pålegg
og treffe de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføring
av bestemmelsene i loven. Slike oppgaver er forbeholdt DLE, og kan
ikke settes ut til eksterne aktører. Ved utøvelse
av denne offentlige tilsynsmyndighet, betraktes de lokale elektrisitetstilsyn som
forvaltningsorganer, underlagt det lovverk som til enhver tid gjelder
for offentlig forvaltning, herunder bestemmelser i forvaltningsloven,
offentlighetsloven, arkivloven med mer.
Departementets forslag ble sendt ut på høring
og høringsinstansenes svar er gitt i proposisjonens kapittel
3.1.3.
Valg av tilsynsmodell på elsikkerhetsområdet
har de senere årene vært undergitt grundige og
omfattende utredninger. Blant forhold som har vært vurdert, er
blant annet overføring av myndighetsansvar fra DLE til
DSB og konkurranseutsetting av kontrolloppgaver. Regjeringen foreslo
for Stortinget i 2005 en videreføring av dagens tilsynsordning.
Som begrunnelse for dette valget ble det blant annet vist til at
en myndighetsoverføring til DSB ville være svært kostnadskrevende
uten at elsikkerheten ville styrkes. Stortinget ga sin tilslutning
til Regjeringens forslag. Departementets vurderinger vil i det følgende
legge til grunn den ordning for organisering av DLE som Stortinget
i 2005 ga sin tilslutning til.
Antallet årsverk har blitt vesentlig redusert de senere årene,
og dette har fått følger for omfang og kvalitet
på det tilsynsarbeid som gjøres på angjeldende felt.
Denne negative utviklingen må etter departementets syn
ses i sammenheng med lovverkets manglende klargjøring
av plikter som påhviler netteier pålagt lokalt
elektrisitetstilsyn.
Detaljbestemmelser bør også i fremtiden forbeholdes
regulering utenfor lovens bestemmelser. Det bør herunder
fastsettes forskrifter, som nærmere konkretiserer innholdet
av tilsynspliktene. For å bidra til større grad
av lovmessig klarhet, og for å gi reglene en tyngre autoritativ
forankring, bør imidlertid el-tilsynsloven inneholde bestemmelser
som på overordnet plan angir hvilke forpliktelser som påhviler netteier
pålagt lokalt elektrisitetstilsyn. Av el-tilsynsloven bør
det således fremgå at netteier skal oppfylle de
kravene som fremgår av loven og bestemmelser gitt i medhold
av loven. Disse kravene må ivaretas med et ressurstilfang
som er nødvendig for oppfyllelse av de lovpålagte
oppgavene. Loven bør også inneholde bestemmelser
som stiller krav til objektivitet og uavhengighet i tilsynsrollen,
jf. proposisjonens kapittel 3.2.
Denne lovmessige klargjøring av plikter vil også åpne
for ileggelse av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr, jf. proposisjonens
kapittel 4.
DLE skal fremdeles være en del av det offentlige tilsynsapparatet.
Gjennom lovverket presiseres nærmere hvilke oppgaver som
skal tilligge DLE som tilsynsmyndighet. Etter tilsynsloven § 6
første ledd, jf. forslag til ny § 8,
skal tilsynsmyndigheten gi de pålegg og treffe de enkeltvedtak
ellers som er nødvendige for gjennomføringen av
bestemmelsene gitt i eller i medhold av loven. Slike myndighetsoppgaver bør
etter departementets syn fremdeles utføres av DLE selv.
Dette innebærer at netteier ikke kan sette ut denne typen
oppgaver til eksterne aktører. Etter lovforslaget § 9
annet ledd kan imidlertid netteier, etter nærmere bestemmelser
gitt av Kongen, la andre offentlige eller private sakkyndige utføre
oppgaver på sine vegne, som ledd i forberedelsen av vedtak som
nevnt i tilsynsloven § 6, jf. § 8.
Avveiningen av hvilke oppgaver som skal utføres av DLE
selv, og hvilke som netteier kan velge å sette ut til eksterne
aktører, vil måtte bero på en totalvurdering
av ulike momenter. Sentralt ved denne vurderingen vil være
hvorvidt det foreligger vektige hensyn som tilsier at oppgaven forbeholdes
DLE, for eksempel hensynet til enhetlig praksis, kompetanseoppbygging,
kontrollhensyn med mer. Samtidig må det vektlegges at de
løsninger som velges, ivaretar hensynet til fleksibilitet
og god ressursutnyttelse på en forsvarlig måte.
Departementet anser det formålstjenlig at den nærmere
regulering av oppgavefordeling mellom DLE og sakkyndige presiseres
gjennom forskrift. Bestemmelser på dette området
vil således kunne få et detaljpreg som er lite
egnet for regulering i lov. Samtidig vil forskriftsregulering gi
større grad av fleksibilitet i forhold til eventuelle endringsbehov
som måtte melde seg i fremtiden.
De lokale elektrisitetstilsyn er underlagt en rekke lover og
regler av forvaltningsrettslig karakter.
Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
(forvaltningsloven) inneholder bl.a. habilitetsbestemmelser, som
skal sikre at de som forbereder og treffer avgjørelser,
er upartiske og uten personlige interesser i den sak som skal avgjøres.
Bestemmelsene skal også bidra til at publikum har tillit til
at forvaltningen rent faktisk ikke tar utenforliggende hensyn.
Forvaltningsloven § 6 første ledd
angir en rekke typetilfeller som medfører inhabilitet.
I tillegg inneholder forvaltningsloven habilitetsbestemmelser av mer
skjønnsmessig karakter. Etter forvaltningsloven § 6
annet ledd er man inhabil dersom det foreligger andre særegne
forhold som er egnet til å svekke tilliten til upartiskhet
i den enkelte sak.
Forvaltningslovens habilitetsbestemmelser gjelder både
for de lokale elektrisitetstilsyn og sakkyndige som benyttes, jf.
forvaltningsloven § 10. Sakkyndige som foretar
teknisk kontroll av elektriske anlegg med mer, anses for å tilrettelegge
grunnlaget for en (mulig) forvaltningsavgjørelse, og er
derfor omfattet av forvaltningslovens bestemmelser.
El-tilsynsloven har ingen særregler om habilitet. Av
instruks for everk pålagt lokalt elektrisitetstilsyn av
29. november 1994, fremgår det at tilsyn skal utøves
på en måte som er forenlig med kravene til god forvaltningsskikk
og offentlig myndighets habilitet og uavhengighet fra de pliktsubjekter
man skal føre tilsyn med. Instruksen inneholder i tillegg
habilitetsbestemmelser av mer generell karakter. Tilsynsmyndigheten
skal være organisert slik at den er uhildet og uavhengig
i forhold til forretningsmessig virksomhet. Hensikten med denne
bestemmelsen er å sikre at DLE og sakkyndige ikke blander
sammen oppgaven som tilsynsmyndighet med annen forretningsmessig virksomhet.
Det kreves ikke at tilsynet skilles ut som egen juridisk enhet.
DLE kan således inngå som del av et selskap som
også forvalter andre interesser. Den indre organisering
av selskapet må imidlertid være slik at DLE unngår
for tette bånd til forretningsmessig virksomhet.
Departementets forslag ble sendt ut på høring
og høringsinstansenes svar er gitt i proposisjonens kapittel
3.2.3.
Tilsynsrollen må utøves på en måte
som inngir tillit i det marked som skal betjenes. De regler som fastsettes
på angjeldende område, må derfor forhindre
sammenblanding av roller, slik at kommersielt, økonomisk
eller annet press ikke påvirker tilsynsmyndighetens aktivitet.
Ovennevnte hensyn gjør seg gjeldende også for sakkyndige
som utfører oppgaver for DLE. Det bør derfor stilles
like krav til utøvelsen av tilsynsoppgavene, uavhengig
av om DLE velger å utføre oppgavene selv, eller
legger oppgavene til eksterne sakkyndige.
Av gjeldende instruks for everk fremgår det at tilsynsmyndigheten
skal være organisert slik at den er uhildet og uavhengig
i forhold til forretningsmessig virksomhet. Instruksens bestemmelse
er i praksis forstått som et krav om organisatorisk skille
mellom DLE og virksomhetens øvrige aktiviteter. Departementet
har vurdert om man skulle innføre et krav om juridisk skille
mellom DLE og annen virksomhet hos netteier. Kostnadene ved en slik
ordning synes imidlertid ikke å stå i et rimelig
forhold til antatt nytteverdi. Det vises i den forbindelse til at
nettselskap i dag er av svært varierende størrelse,
med tilsvarende variasjoner i størrelsen av de enkelte
DLE. Departementet ser imidlertid et fortsatt behov for organisatoriske
bestemmelser med mer, som kan forhindre sammenblanding av ulike
roller hos netteier. Det foreslås overlatt til Kongen å gi
nærmere bestemmelser på dette området.
I tillegg til organisatoriske krav med mer, vil det kunne være
behov for regler som regulerer tilsynspersonellets muligheter for
arbeidsrelatert aktivitet utover de rene DLE-funksjoner. Slike regler
vil kunne bidra til å avskjære situasjoner som
ellers ville kunne oppfattes som problematiske i forhold til de krav
som bør stilles til et uhildet og uavhengig offentlig tilsyn.
Departementet foreslår at nærmere regler på dette
området fastsettes av Kongen.
For øvrig vil forvaltningslovens habilitetsbestemmelser
regulere spørsmålet om habilitet i den enkelte
sak. Det er ikke funnet formålstjenlig å gjenta disse
habilitetsbestemmelsene i el-tilsynsloven.
El-tilsynsloven § 13 lyder som følger:
"I pålegg etter loven her kan det fastsettes
en løpende tvangsmulkt for hver dag/uke/måned
som går etter utløpet av den frist som er satt
for oppfylling av pålegget, inntil pålegget er
oppfylt. Tvangsmulkt kan også fastsettes som engangsmulkt.
Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt."
Bestemmelsen gjelder for pålegg etter loven, og vil
ikke kunne anvendes der tilsyn ikke gjennomføres i samsvar
med bestemmelser i instruks, rammebrev og lignende fra sentral tilsynsmyndighet.
El-tilsynsloven inneholder også regler om stans av virksomhet/anlegg
inntil pålegg er utført (§ 6),
og en egen straffebestemmelse (§ 14).
Departementets forslag ble sendt ut på høring
og høringsinstansenes svar er gitt i proposisjonens kapittel
4.3.
El-tilsynslovens bestemmelse om tvangsmulkt kan ikke anvendes
der tilsyn ikke gjennomføres i samsvar med instruks og
rammebrev. I slike tilfeller mangler egnede virkemidler for å kunne
fremtvinge oppfyllelse av pålegg gitt av sentral tilsynsmyndighet.
Dette har gitt seg utslag i ulik grad av etterlevelse av regelverket.
Avvik har imidlertid ikke fått konsekvenser for netteier,
utover en påpekning av uoverensstemmelse med gjeldende
regelverk. Dette svekker de interesser som el-tilsynsloven er ment å skulle ivareta.
For å avhjelpe disse forholdene, foreslår departementet
en utvidelse av virkeområdet for reglene om tvangsmulkt.
Denne utvidelse finner sted gjennom presiseringen av plikter i lovforslaget § 9
og bestemmelser gitt i medhold av loven. Tvangsmulkt vil etter dette
kunne ilegges netteier ved manglende etterlevelse av pålegg
etter loven og bestemmelser gitt i medhold av loven. Adgangen til å ilegge
netteier tvangsmulkt foreslås innarbeidet i lovforslaget § 13.
Formålet med tvangsmulkt vil være å fremtvinge oppfyllelse,
slik at lovlig tilstand gjenopprettes. Foruten den praktiske anvendelsen
av bestemmelsen, antas bestemmelsen å kunne få en
viktig preventiv effekt, der vissheten om dette reaksjonsmiddel,
vil kunne bidra til større grad av etterlevelse i praksis.
Tvangsmulkt skal fungere som et pressmiddel for å bringe
et ulovlig forhold til opphør. Forutsetningen for å ilegge
tvangsmulkt er at det foreligger en ikke-oppfylt forpliktelse. Vedtak
om tvangsmulkt kan derfor ikke treffes etter at det ulovlige forholdet
er opphørt. For enkelte aktører vil det kunne
fremstå som fristende å avvente myndighetenes
inspeksjon og oppfølging, før nødvendige
rettelser foretas. Selv om forholdene rettes i ettertid, vil imidlertid
ulike interesser allerede kunne være skadelidende. Et underdimensjonert
elektrisitetstilsyn har f.eks. gjennomført færre
tilsyn enn pålagt, eller gjennomført tilsyn av mer
overfladisk karakter. Gjennom tilsyn avdekkes et stort antall feil
og mangler, noen av alvorlig karakter. I ytterste konsekvens vil
mangelfullt tilsyn kunne medføre tap av liv og helse. Følgene
av lovbrudd på elsikkerhetsområdet kan derfor
være til dels svært dramatiske.
Slike brudd på regelverket vil ikke i tilstrekkelig grad
bli fanget opp av reglene om tvangsmulkt. Etter forholdene vil imidlertid
lovens straffebestemmelse (§ 14) kunne anvendes.
Bruk av straffebestemmelsen vil imidlertid kunne fremstå som
uforholdsmessig og upraktisk. Samtidig innebærer en slik
reaksjon en belastning på politiet og påtalemyndigheten.
Det kan også anføres at en straffereaksjon ofte
kommer lenge etter overtredelsen, og slik sett vil kunne svekke straffens
preventive virkning.
Bestemmelsen om stenging av virksomhet (§ 6) vil
også kunne fremstå som upraktisk og lite formålstjenlig.
For å sikre nødvendig grad av respekt for regelverket,
og for ivaretakelse av viktige samfunnsinteresser, er
det etter departementets syn behov for mer velegnede sanksjonsmidler
i el-tilsynsloven. Det er således behov for et sanksjonsmiddel,
som rammer de rene lovovertredelser, og som vil kunne ilegges raskt
og effektivt, uten store omkostninger, og som vil kunne tilpasses
den enkelte lovovertredelse. Innføring av overtredelsesgebyr
vil etter departementets syn kunne dekke alle disse formålene.
Overtredelsesgebyr vil i denne sammenheng innebære at netteier pålegges å betale
et pengebeløp til det offentlige som følge av
overtredelser av lovverkets bestemmelser. Gebyret er ment å ha
en pønal effekt, dvs. at sanksjonen skal føles
som et onde for netteier. Størrelsen på overtredelsesgebyret
må avpasses de hensyn som el-tilsynsloven skal ivareta.
Dette innebærer at gebyret må kunne settes så vidt
høyt at nødvendig grad av respekt og etterlevelse
av lovverket opprettholdes.
Det overlates til Kongen å gi nærmere regler
om fastsettelse og gjennomføring av overtredelsesgebyr, herunder
rammer for forvaltningens skjønn, oppfyllelsesfrist med
mer.
Ileggelse av overtredelsesgebyr antas langt på vei å ville
bli den dominerende sanksjonsform overfor nettselskap som ikke overholder
el-tilsynslovens bestemmelser. Dette vil kunne gi en viss avlastning
på straffesakskjeden for saker av denne karakter. Departementet ønsker
imidlertid ingen avkriminalisering på dette lovområdet,
i det overtredelser vil kunne ha til dels betydelige samfunnsmessige
skadevirkninger. Det bør derfor fremdeles foreligge mulighet
for å reagere strafferettslig overfor nettselskap som bryter
regelverket. I hovedsak antas imidlertid straffebestemmelsen å ville
bli benyttet ved grovere eller gjentatte lovbrudd. For øvrig
vises det til at lovens straffebestemmelse også omfatter
andre aktører enn nettselskap, og derfor også av
denne grunn bør opprettholdes.
Eventuelle lovmessige avvik vil bli avdekket gjennom tilsyn av
netteier. For å sikre en effektiv håndhevelse
av lovens regler, er det nødvendig med økt oppmerksomhet
på denne tilsynsoppgaven.
Av el-tilsynsloven § 11 annet ledd fremgår
følgende:
"Kongen kan bestemme at det lokale elektrisitetstilsyn
(jf. § 9) kan pålegges å føre
kontroll med elektrisk utstyr som tilbys eller omsettes innenfor vedkommende
anleggs forsyningsområde."
Netteier ved de lokale elektrisitetstilsyn er i medhold av denne
bestemmelsen pålagt å føre tilsyn med elektriske
produkter som omsettes innenfor deres forsyningsområde.
Det nærmere innholdet av denne forpliktelsen fremgår
av Instruks av 29. november 1994 og rammebrev fra sentral tilsynsmyndighet.
Loven omfatter således tilsyn med elektrisk utstyr.
Ordlyden i de ulike lovbestemmelser er imidlertid i varierende grad
tilpasset denne virkelighet.
El-tilsynsloven § 6 lyder som følger:
"Tilsynsmyndigheten gir de pålegg og treffer
de enkeltvedtak ellers som er nødvendige for gjennomføringen
av bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov. Det skal settes
en frist for når pålegget skal være utført.
Dersom
pålegg ikke oppfylles innen fristen kan tilsynsmyndigheten
helt eller delvis stanse virksomheten og/eller anlegget
inntil pålegget er utført.
Ved overhengende
fare kan tilsynsmyndigheten foreta stansing selv om pålegg
ikke er gitt."
Bestemmelsen omfatter også elektrisk utstyr, selv om
dette ikke fremkommer direkte av bestemmelsens ordlyd.
El-tilsynsloven § 6 gjelder også for
de lokale elektrisitetstilsyn, jf. § 9. De lokale
elektrisitetstilsyn vil herunder kunne treffe enkeltvedtak som omhandler
elektrisk utstyr innenfor deres forsyningsområde. De lokale
elektrisitetstilsyn er imidlertid instruert av sentral tilsynsmyndighet
(DSB) om ikke å benytte sistnevnte myndighet. I praksis
har derfor bestemmelsen, på produktområdet, vært
forvaltet av DSB som førsteinstans de senere årene.
El-tilsynsloven § 7 lyder som følger:
"Når elektriske anlegg medfører
sjenerende elektriske forstyrrelser, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om
straks å sette anlegget i sådan stand at disse
forstyrrelser så vidt mulig fjernes.
Tilsynsmyndigheten
kan, i den utstrekning den anser det nødvendig til ivaretagelse
av berettigede almene interesser, gi forskrifter om at elektriske
anlegg, anleggsdeler eller apparater som efter tilsynsmyndighetens
mening vesentlig forstyrrer radiolyttingen, ikke må drives
eller brukes til visse tider av døgnet, dersom disse forstyrrelser
ikke unngås ved de foranstaltninger som tilsynsmyndigheten
i henhold til gjeldende forskrifter kan påby."
Bestemmelsen omfatter også elektrisk utstyr, selv om
dette ikke fremgår direkte av bestemmelsens ordlyd.
Departementets forslag ble sendt ut på høring
og høringsinstansenes svar er gitt i proposisjonens kapittel
5.3.
El-tilsynsloven omfatter også tilsyn med elektrisk utstyr.
Lovens bestemmelser er imidlertid i ulik grad tilpasset denne virkelighet.
På enkelte områder gir lovens ordlyd til dels
mangelfull veiledning til lovens brukere. Bestemmelsene bør
derfor klargjøres, overensstemmende med gjeldende rett.
El-tilsynsloven gir i dag hjemmel for de lokale elektrisitetstilsyn
til blant annet å kunne stanse elektrisk utstyr. I praksis
har imidlertid denne myndighet vært utøvet av
sentral tilsynsmyndighet (DSB). DSB har myndighet til å henvende
seg til importør av produktet, og vil, gjennom et vedtak
om omsetningsforbud, kunne stoppe produktet i hele landet. Denne ordningen,
med sentral tilsynsmyndighet som førsteinstans, bidrar
til en effektiv og ensartet praksis på produktområdet.
Departementet ønsker derfor å lovfeste denne ordningen.
For å kunne møte eventuelle fremtidige endringsbehov,
foreslår departementet at Kongen skal kunne tillegge også de
lokale elektrisitetstilsyn slik myndighet.
Departementet foreslår derfor endringer i el-tilsynsloven §§ 6,
7 og 8.
En effektiv gjennomføring av de ulike lovforslag, vil
fordre økt oppmerksomhet på tilsyn med DLE og netteier.
For sentral tilsynsmyndighet (DSB) må det påregnes
en økning i tilsynsaktiviteten på dette felt. For å møte
dette økte tilsynsbehovet, må bemanningen til
DSB økes med anslagsvis én person per tilsynsregion.
Kostnadene ved økt bemanning vil kunne dekkes gjennom økte
gebyrer for netteiere. Det er for tiden under utarbeidelse en egen
gebyrforskrift for tilsyn utført av DSB.
Den enkelte netteier og DLE må, i den grad kontrolltjenester
kjøpes i markedet, inneha nødvendig bestillerkompetanse
og etablere nødvendige ordninger for kontroll av de tjenester
som kjøpes. Dette anslås ikke å innebære
nevneverdige kostnader for nettselskapene.
For netteiere som har valgt å nedbemanne DLE, og som
nå ikke gjennomfører tilsyn i samsvar med årlige
føringer fra sentral tilsynsmyndighet, vil lovforslaget
innebære økte kostnader og administrative konsekvenser.
Dette er kostnader som er forutsatt dekket via nettariffen. I de
tilfellene det har vært for liten tilsynsaktivitet, har
netteiere som følge av dette kunnet generere et større
overskudd enn lovens system legger opp til.
Merknader til de enkelte lovbestemmelser er gitt i proposisjonene
kapittel 7.