Til Odelstinget
Helse- og omsorgsdepartementet legger i proposisjonen fram forslag
om endringer i helseregisterloven. Forslaget hjemler opprettelse
av en sentral, elektronisk database med reseptopplysninger (reseptformidleren)
som skal gjøre en overgang fra dagens papirbaserte resepter
til elektroniske resepter mulig. Databasen foreslås opprettet
som et helseregister i medhold av helseregisterloven § 8
tredje ledd uten krav om samtykke.
Departementet foreslår at den enkelte pasient gis rett
til å låse sin resept med en tallkombinasjon (referansenummer).
Referansenummeret tildeles når resepten skrives ut hos
legen. Bare den som pasienten gir referansenummeret, vil få resepten
utlevert fra reseptformidleren. Dette kaller departementet låst
resept. Det foreslås også å gi anledning
til at pasienten kan velge at reseptinformasjonen kan utleveres
uten at referansenummer oppgis. Dette kaller departementet tilgjengelig
resept.
Departementet sendte i februar 2006 ut et høringsnotat
med forslag til lovhjemmel for opprettelse av en sentral database
med reseptopplysninger til en rekke høringsinstanser med
høringsfrist i mai 2006.
33 høringsinstanser har hatt merknader til høringen.
Det opplyses at alle disse er positive til å ta i bruk
elektroniske resepter, men at instansene har ulike synspunkter på hvilken
måte dette skal skje på.
Det ble i 2005 foretatt 25,7 millioner reseptekspedisjoner på norske
apotek. Ca. 12 millioner av disse ekspedisjonene refunderes av folketrygden. Omsetningen
av legemidler etter resept var på 14,2 mrd. kroner, hvorav
8 mrd. kroner ble refundert over blåreseptordningen. I
tillegg til dette kommer blåresepter på medisinsk
utstyr og annet som kan rekvireres på blå resept.
Innføring av elektroniske resepter i Norge er et virkemiddel
for å oppnå riktigere legemiddelbruk. Siden 2005
har Stortinget årlig bevilget midler over statsbudsjettet
til innføring av elektroniske resepter (eReseptprogrammet).
eReseptprogrammet skal realisere eReseptløsningen. Løsningen
skal sørge for at alle aktørene i reseptkjeden
knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp.
Forprosjektrapporten som var grunnlaget for at eReseptprogrammet
ble satt i gang, konkluderte med at innføringen av elektroniske
resepter ble best løst ved å opprette en sentral
database som de elektroniske reseptene kan gå gjennom.
eReseptprogrammet har vurdert dette på nytt og er enig
i denne konklusjonen.
Det framholdes at en sentral database gir en rekke muligheter
som er viktige for innføringen av elektroniske resepter.
Spesielt nevnes:
En sentral database gir pasienten
mulighet til å ha samme frihet til å velge apotek
og bandasjist for elektroniske resepter som for papirbaserte.
En sentral database gjør det mulig for pasientene å få en
samlet oversikt over uavhentede resepter.
En sentral database gjør det enkelt for legen å tilbakekalle
en resept dersom han oppdager en feil eller medisineringen må endres
etter at resepten er sendt.
En sentral database gjør det mulig for legen å opprettholde
dagens praksis ved at samtidig rekvirering av legemidler og medisinsk
utstyr gjøres i samme arbeidsoperasjon.
En sentral database vil kunne legge til rette for automatisk
kontroll av reseptens innhold og til kontroll av om legen har autorisasjon
og dermed rett til å rekvirere legemidler.
Departementet har vurdert alternative løsninger til å opprette
en sentral database, og det redegjøres i proposisjonen
for disse vurderingene.
Departementet legger vekt på at et system med elektroniske
resepter ivaretar grunnleggende hensyn som også ligger
til grunn for dagens papirbaserte reseptordning. Det understrekes
at eReseptløsningen først og fremst må sørge
for at legemidler og medisinsk utstyr gjøres tilgjengelige
for pasienten på en minst like effektiv, trygg og sikker
måte som i dag. Etter departementets vurdering må det
legges vesentlig vekt på at eReseptløsningen oppleves
som enklere, mer brukervennlig og mer effektivt for pasienten enn
dagens reseptordning. Samtidig er det avgjørende for departementet
at hensynet til pasientens personvern blir godt ivaretatt. Etter
departementets vurdering oppnås fordelene ved elektroniske
resepter samtidig som pasientens interesser og personvern ivaretas,
best ved at eReseptløsningen baserer seg på en
sentral database.
Departementet har lagt stor vekt på at pasienten fortsatt
skal ha mulighet til å ha kontroll over reseptinformasjonen,
og uttaler at ordningen med låst resept i en sentral database
gir pasienten like stor kontroll over reseptinformasjonen som med
papirresepter. Departementet ser ikke at de andre løsningene
for elektronisk sending av resepter gir vesentlige personvernmessige
fordeler framfor en sentral database.
Sverige, Danmark og Island har innført elektroniske
resepter for flere år siden. Finland er i ferd med å innføre
det. I Sverige og Danmark har man tatt i bruk sentral database fra
2006. På Island og i Finland er man også i ferd
med å innføre sentral database.
Det gis i proposisjonen en oversikt over gjeldende rett når
det gjelder behandling av helseopplysninger etter helseregisterloven
og personopplysningsloven, herunder hvilke alternative registerformer
helseregisterloven oppstiller.
Det følger av helseregisterlovens § 11
at all behandling av helseopplysninger må ha et uttrykkelig angitt
formål som også faller innenfor helseregisterlovens
formålsangivelse.
Det anføres at formålet med reseptformidleren først
og fremst vil være å sikre trygg og effektiv formidling
av reseptinformasjon til aktører som har et legitimt og
tjenestelig behov for informasjonen for å sikre pasienten
nødvendig helsehjelp. Samtidig skal opprettelsen av reseptformidleren
bidra til å sikre pasientens rett til fritt valg av apotek/bandasjist.
Det framholdes at for å realisere formålet
med reseptformidleren er det nødvendig at registeret er
personidentifiserbart.
Helseregisterloven § 8 annet ledd fastslår
som hovedregel at behandling av personidentifiserbare helseopplysninger
i sentrale helseregistre bare skal skje etter samtykke fra den registrerte.
Dersom det skal opprettes et sentralt helseregister med personidentifiserbare
helseopplysninger uten samtykke fra den enkelte, kreves det at Stortinget
endrer helseregisterloven § 8 tredje ledd.
Det påpekes at hovedregelen om samtykke blant annet
er begrunnet i taushetsplikten. Det uttales at dersom et helseregister
er organisert på en slik måte at det er liten
sjanse for spredning av opplysninger, og at pasienten fortsatt har
valgfrihet med hensyn til vern av konfidensialitet, vil dette svekke
argumentet for samtykkekravet. Det uttales at ved bruk av låst
resept vil pasienten ha kontroll over reseptinformasjonen i like
stor grad som ved papirresepter. Det understrekes videre at all
utlevering av reseptinformasjon fra reseptformidleren bare vil skje
etter sikker autentisering av dem som forespør reseptinformasjonen, og
at all kommunikasjon mot registeret vil bli logget. Det påpekes
at det av forarbeidene til helseregisterloven dessuten framgår
at unntak fra hovedregelen om samtykke kan begrunnes med at helseforvaltningen og
helsetjenesten finner det nødvendig for å tilby
befolkningen nødvendig og god helsehjelp.
Selv om departementet ser hensynene som taler for et krav om
samtykke, vurderes inngrepet i personvernet som den planlagte behandlingen
vil medføre, som liten i forhold til fordelene for den
enkelte og for samfunnet. Departementet foreslår at reseptformidleren
etableres som et personidentifiserbart sentralt helseregister ved
at registeret tas inn i listen over sentrale registre som kan etableres
uten krav om samtykke.
Med reservasjonsrett menes at den registrerte kan motsette seg
at en resept som kan knyttes til vedkommende, registreres i reseptformidleren.
Departementet mener det ikke er hensiktsmessig å innføre
reservasjonsrett mot elektronisk behandling av reseptinformasjon
i reseptformidleren, så lenge verken formålet
med behandlingen av informasjonen eller hvem som kan ta del i bruken
av helseopplysningene, ikke er annerledes enn det som gjelder for dagens
papirresepter.
Det vises til at når det gjelder helseopplysninger som
ellers behandles i helsetjenesten, har pasienten ikke en rett til å reservere
seg mot at behandlingen skjer elektronisk. Pasienten har likevel
rett til å reservere seg mot at annet helsepersonell gis
tilgang til helseopplysninger om seg selv. Departementet mener at
pasienten gjennom å kunne velge låst resept gis en
tilsvarende mulighet til å føre kontroll med utlevering
av reseptinformasjonen fra reseptformidleren.
Årsaken til at reservasjonsrett ikke foreslås,
er i tillegg viktigheten av at utbredelsen av eResept blir størst
mulig, og at en utstrakt bruk av papirresepter parallelt med elektroniske
resepter vil kunne redusere nytten av løsningen i betydelig
grad.
All behandling av helseopplysninger må ha et hjemmelsgrunnlag,
jf. helseregisterloven § 5. Med behandling av
helseopplysninger menes enhver formålsbestemt bruk av helseopplysninger,
som for eksempel innsamling, registrering, sammenstilling, lagring
og utlevering eller en kombinasjon av slike bruksmåter.
Overgangen til elektroniske resepter vil bety at det skal brukes
elektroniske resepter når det ikke foreligger særskilte
grunner for forskriver til å bruke papirresepter. En slik
plikt til bruk av elektroniske resepter vil måtte presiseres
nærmere i en egen forskrift, der det samtidig må spesifiseres
i hvilke situasjoner det kan åpnes for unntak fra en plikt
til å benytte reseptformidleren ved utstedelse av resept.
All reseptinformasjon vil krypteres ved den elektroniske overføringen
mellom lege/apotek/bandasjist og reseptformidleren,
og det vil kreves sikker autentisering fra alle aktørene
som skal sende og motta reseptinformasjon fra reseptformidleren.
Departementet foreslår at resepter skal slettes i reseptformidleren
etter at de er ekspedert, og at resepten ikke under noen omstendighet
lagres lenger enn reseptens gyldighetstid.
Departementet mener at forskriften bør gi nærmere
bestemmelser om forbud mot utlevering av opplysninger i reseptformidleren
(til forskning, til forsikringsøyemed, til straffeforfølgelse
og til arbeidsgiver) og bestemmelser om vilkår for behandling
av helseopplysningene i reseptformidleren, den registrertes rettigheter,
databehandlingsansvarliges plikter mv.
Departementet foreslår at melding om hvilke legemidler
og medisinsk utstyr som er utlevert til pasienten, alltid blir sendt
tilbake til den sentrale reseptformidleren fra apotek og bandasjist,
og at rekvirenten får melding om hva som faktisk er utlevert
av legemidler til pasienten. Departementet mener at dersom fastlegen
skal få utlevert denne type opplysninger fra reseptformidleren,
må den enkelte pasient samtykke i dette. Spørsmålet
om fastlegen skal gis en slik mulighet, vil bli vurdert i forbindelse
med forskriftsarbeidet.
Departementet legger opp til at rekvirenten skal gis en rett
til å kalle tilbake egne resepter i reseptformidleren.
Om behandlende lege skal gis anledning til å tilbakekalle
resepter som er utstedt av andre, mener departementet at dette må baseres
på pasientens samtykke. Dette spørsmålet
vil også bli nærmere vurdert i forbindelse med
forskriftsarbeidet.
Reseptformidleren skal motta og formidle søknader til
Legemiddelverket om godkjenningsfritak, dvs. søknad fra
lege som vil forskrive et legemiddel som ikke har markedsføringstillatelse
i Norge. Det er planlagt at svaret på søknaden
fra Legemiddelverket skal formidles til apotek via reseptformidleren.
Også dette forholdet vil reguleres i forskrift til helseregisterloven § 8
tredje ledd.
Det uttales at hvilke krav som skal stilles for å få utlevert
en tilgjengelig resept fra reseptformidleren, må reguleres
i forskriften.
Den databehandlingsansvarlige skal sørge for at kravene
til taushetsplikt overholdes ved behandling av reseptinformasjon
i reseptformidleren. Det vil kunne være straffbart for
den databehandlingsansvarlige å utlevere opplysninger til
noen som ikke har tjenestelig behov for dem. Databehandlingsansvarlig må iverksette
tilstrekkelige tiltak for å sikre rettmessige utleveringer
fra reseptformidleren.
Det påpekes at å be om å få utlevert
opplysninger fra reseptformidleren uten at det er knyttet til en
utlevering av legemiddel, i dag ikke vil være straffbart. Departementet
arbeider med en tilføyelse i helsepersonelloven § 21
som vil presisere at det er forbudt å be om taushetsbelagte
pasientopplysninger uten at det har grunnlag i tjenestelige behov.
For å hindre at utenforstående kan trenge seg
inn i reseptformidleren, bygges registeret opp med omfattende teknologiske
sikkerhetsmekanismer.
Det vises til at Stortinget 8. februar 2007 vedtok at
direkte personidentifiserende kjennetegn skal lagres kryptert
i de sentrale personidentifiserbare helseregistrene hvor opplysninger
blir behandlet uten samtykke fra den registrerte. Det uttales at
de hensyn som begrunner intern kryptering for andre sentrale helseregistre,
ikke har samme betydning for reseptformidleren da helseopplysningene
ikke skal bearbeides av reseptformidleren. Det vil ikke være
noen som har tjenestelig behov for og dermed får anledning
til å se reseptinformasjon, uten også å ha
behov for de personidentifiserende opplysningene. Opplysningene
vil måtte være ukrypterte i den del av reseptformidleren
som har datakommunikasjon mot leger, apoteker og bandasjister. En
intern kryptering av opplysningene i reseptformidleren vil derfor
ikke være noen effektiv beskyttelse av personvernet. Det framholdes
at et krav om intern kryptering vil medføre høyere
kostnader til utvikling og drift av reseptformidleren og i tillegg
gjøre det mer ressurskrevende å finne igjen resepten
når pasienten henvender seg hos apoteket eller bandasjisten.
Departementet foreslår at kravet om intern kryptering av
de direkte personidentifiserende kjennetegnene ikke skal gjelde
for opplysninger som lagres i reseptformidleren.
Gjennom helseregisterloven er pasienten sikret rett til innsyn
i de opplysningene som er registrert om seg selv i reseptformidleren.
Den registrerte vil også ha rett til å kreve retting
eller sletting av opplysninger i reseptformidleren, dersom de lovbestemte
vilkårene i helseregisterloven kapittel 5 er til stede.
Departementet foreslår at rettighetene også reguleres
i forskriften for reseptformidleren.
Kostnadsrammen for hele eReseptprogrammet er på 283
mill. kroner, hvorav departementet tar sikte på at staten
dekker 211 mill. kroner (2006-kroner). Kostnaden for å etablere
selve reseptformidleren er anslått til 25,8 mill. kroner.
Uten reseptformidleren ville andre deler av eReseptløsningen
blitt dyrere.
Departementet anslår at det vil koste 6-9 mill. kroner årlig å forvalte
reseptformidleren.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd
Asphjell, Jan Bøhler, Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen
og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis
Giltun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning
og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga
Marte Thorkildsen, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide,
fra Senterpartiet, Rune J. Skjælaaen, og fra
Venstre, Gunvald Ludvigsen, er positiv til mulighetene som
ligger i innføringen av elektronisk resept. Feil legemiddelbruk er
svært uheldig for den enkelte pasient og for samfunnet
som helhet. Komiteen merker seg at eReseptprogrammet
skal realisere eReseptløsningen hvor alle aktører
i reseptkjeden knyttes sammen i et helhetlig elektronisk forløp.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
går inn for et sentralt register som de elektroniske reseptene
skal gå igjennom.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at godt personvern er et grunnleggende krav når man
innfører nye elektroniske løsninger i helsesektoren.
Informasjon i elektroniske resepter skal kun utleveres til dem som
har et legitimt tjenestelig behov for informasjonen, på samme
måte som for papirresepter. Legene har selvfølgelig
et slikt tjenestelig behov, men flertallet mener
at det også gjelder apotekansatte. Apotekansatte har tilgang
til slik informasjon i dag ved ekspedering av papirresepter, og
det må de ha også i fremtiden ved elektroniske
resepter. Den informasjon som reseptene må inneholde, vil
være den samme for elektroniske resepter som for dagens
papirresepter.
Flertallet er oppmerksom på at det på mindre steder
kan være nødvendig å dra til en annen
by for å hente legemidler, noe som er beklagelig. Men flertallet vil
påpeke at eResept ikke skal føre til at det skjer
oftere enn nå. Det viktige er at folk forstår
at de bør velge "låst" resept dersom de frykter
at informasjon skal komme på avveie.
Flertallet har merket seg at noen er bekymret for
en utvikling på helseområdet hvor det er vanskelig
for den enkelte selv å ha oversikt over hvordan helseopplysninger
blir brukt og lagret. Dette er en bekymring som flertallet deler,
og som taler for en ordning med sentral database. En slik database
gir mulighet for full oversikt over hvem som har fått utlevert
informasjon, og når informasjon er utlevert. Det gir pasienten
innsyn i hvilke resepter som er lagret til enhver tid.
Databasen vil også bli forvaltet i tråd med en
egen forskrift. En databehandlingsansvarlig etat, som blir pekt
ut av departementet, vil få et klart ansvar for å forvalte
reseptformidleren i tråd med lov og forskrift. For flertallet virker
dette oversiktlig og forsvarlig. Alternativet er en meldingsbasert
løsning. Men denne løsningen har en del svakheter,
og flertallet mener derfor at den ikke er egnet fordi:
Det blir ikke fritt apotekvalg til
enhver tid.
Det er ingen som holder oversikt over hvor den elektroniske
resepten har blitt sendt og videresendt.
Ordningen med låst resept og referansenummer kan
ikke gjennomføres.
Det blir vanskelig for en lege å kalle tilbake
resepter med feil. Legen kan ikke vite hvor tilbakekallingsmeldingen
skal sendes.
Flertallet viser til at pasientorganisasjonene er
positive til en ordning med sentral database. Flere av disse legger
vekt på muligheten for å kunne velge fritt hvilket
apotek de vil bruke. På bakgrunn av dette støtter flertallet at
en sentral database opprettes med hjemmel i helseregisterlovens § 8
tredje ledd.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at noen argumenterer
for at det bør legges til rette for en reservasjonsrett og
peker på at det finnes situasjoner hvor folk ikke ønsker
at andre skal bli kjent med deres sykdommer. Videre viser de også til
situasjoner hvor enkelte vil oppsøke spesialister uten
at fastlegen blir informert om det. Disse medlemmer mener
at dette er svært relevante eksempler, men ser ikke at
det er gode argumenter for en reservasjonsrett. Så lenge
pasientene kan velge låst resept, vil ikke andre enn rekvirerende
lege og de som pasienten gir referansenummeret til, få utlevert
resepten. Dersom andre leger enn rekvirerende lege skal få utlevert
informasjon om hvilket legemiddel pasienten har hentet, har departementet
slått fast at det kun skal skje ved pasientens samtykke. Disse
medlemmer vil vise til at dette spørsmålet
vil bli regulert i en egen forskrift som vil bli sendt på alminnelig
høring.
Disse medlemmer mener det er viktig at eResept
blir enkelt å forstå for pasienter og leger. Det aller
viktigste er at man skjønner hva det innebærer å velge
låst eller tilgjengelig resept. Disse medlemmer mener
at en reservasjonsrett da har mindre verdi, samtidig som reservasjonsrett åpner
for at man kan fortsette med papirresepter av "gammel vane".
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er svært skeptiske til at Regjeringen
har valgt et sentralt register som løsning for eResept. Disse
medlemmer innser at det i mange sammenhenger er krevende å innta
et prinsipielt standpunkt når det gjelder personvern. De
aller fleste saker og initiativ hvor andre hensyn enn personvernhensyn
blir tillagt størst vekt, springer ut fra gode hensikter.
Så også her. Det er etter disse medlemmers mening
av avgjørende betydning at fortrolig informasjon forblir
i størst mulig grad mellom lege og pasient, slik at helsevesenet
har tillit i befolkningen. Disse medlemmer viser
til at både Legeforeningen og Datatilsynet i sine høringsuttalelser
påpeker at et sentralt register ikke er nødvendig for å gjennomføre
eReseptløsningen.
Disse medlemmer er enige med Datatilsynet i at
opprettelsen av et sentralt register innebærer unødvendige
ulemper for personvernet. Datatilsynet peker også på at
det fremstår som en betydelig mangel ved utredningen at
det ikke fremkommer hvor mange personer som potensielt vil få tilgang
til reseptopplysninger ved de forskjellige løsningsalternativer.
Disse medlemmer vil, i likhet med Datatilsynet,
peke på at det er over 6 000 ansatte i norske apotek
som håndterer resepter. I tillegg kommer bandasjister,
rekvirenter, NAV-kontor og Statens legemiddelverk som alle skal
ha grensesnitt mot databasen. Om "rekvirenter" her bare er leger,
eller også omfatter sykepleiere, hjelpepleiere og kontorpersonale
etter oppdrag fra legen, og hvor mange dette er, er ikke berørt. Disse
medlemmer viser videre til at det er uheldig at et ukjent
antall mennesker skal ha tilgang på sensitive pasientopplysninger.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at det tegnes et skremmebilde
når det pekes på at det er "over 6 000
ansatte i norske apotek som håndterer resepter".
Det etterlater et inntrykk av at det store antallet ansatte i apotek
representerer et stort problem for personvernet. Disse medlemmer viser
til følgende sikkerhetstiltak som vil ivareta personvernet
i eReseptløsningen som er valgt:
Pasienten kan "låse" resepten
ved å velge referansenummer.
Reseptinformasjonen slettes når resepten er ferdig
ekspedert eller ikke lenger er gyldig.
All utlevering av reseptinformasjon fra reseptformidleren
skal logges.
Utlevering av reseptinformasjon til apotek som ikke er knyttet
til en utlevering av legemidler, skal følges opp av databehandlingsansvarlig.
Taushetsplikten gjelder på samme måte
som i dag.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil peke
på at det finnes situasjoner hvor folk har sykdommer som
de i størst mulig grad ikke ønsker at andre skal
være kjent med. Dette kan dreie seg om behandling av for
eksempel kjønnssykdommer eller andre liknende sykdommer.
I slike tilfeller er det for mange en lettelse å kunne
dra til et apotek i en annen by eller tettsted med vissheten om
at denne informasjonen ikke er tilgjengelig i et stort register.
Det kan også tenkes situasjoner hvor enkelte vil oppsøke
spesialister uten at fastlegen blir informert om dette. Ut fra dette
perspektivet er det etter flertallets mening viktig å legge
til rette for en reservasjonsrett mot å skulle stå i
det sentrale registeret.
Flertallet mener at valgfrihet, som blir tillagt stor
vekt i innstillingen når det gjelder valg av apotek, også må gjelde
valgfrihet for det enkelte menneske til å reservere seg
mot at all personlig informasjon skal være tilgjengelig
for offentlige myndigheter. Flertallet fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det er mulig å reservere
seg mot å stå i det sentrale registeret som foreslås
opprettet i tilknytning til eReseptløsningen."
Flertallet er bekymret for en utvikling på helseområdet
hvor det er vanskelig for den enkelte selv å ha oversikt
over hvordan helseopplysninger blir brukt og lagret. Det er en stor
etterspørsel etter pasientinformasjon i en rekke sammenhenger,
og opprettelse av stadig nye registre vil gjøre det vanskelig
for den enkelte å ha oversikt. Spørsmålet
som da oppstår, er hva som skjer på lang sikt
hvis enkelte opplever å måtte verne seg mot helsevesenet.
Isolert sett er det mulig å forsvare det meste, og som
regel er hver enkelt sak tilsynelatende bra. Det er summen av alle opplysninger
som innhentes, som blir problemet, og ikke minst at elektroniske
løsninger som regel åpner for at mange flere får
tilgang til opplysninger. For flertallet er det på denne
bakgrunn viktig at det føres en konsekvent personvernpolitikk
som også skal gjelde for helseområdet.
Flertallet mener at et sterkt personvern er avgjørende
både for den enkeltes frihet og for demokratiet. Vernet
om den private sfæren er en forutsetning for et fritt samfunn.
Friheten forutsetter at hvert menneske vernes mot utilbørlig
registrering, overvåking og inngripen i privatlivet. Flertallet vil
peke på at vi stadig ser et økt press mot personvernet,
spesielt innenfor helseområdet. Den teknologiske utviklingen
og ulike krav til kontroll og sikkerhet stiller oss overfor store
utfordringer knyttet til en prinsipiell personvernpolitikk.
Flertallet vil vise til et forslag fra representantene
Lars Sponheim og Odd Einar Dørum om oppnevning av en kommisjon
for personvern (Dokument nr. 8:54 (2005-2006)) og til St.meld. nr.
17 (2006-2007) der Regjeringen drøfter oppnevning av en
slik kommisjon. Flertallet er glad for at Regjeringen støtter
forslaget om opprettelse av en personvernkommisjon.
Flertallet vil understreke at personvernspørsmål
er sektorovergripende, og at det derfor er viktig at det oppnevnes
en uavhengig kommisjon som kan gi en helhetlig oversikt over utfordringene
for personvernet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil også her vise til Datatilsynets
høringsuttalelse:
"Datatilsynet er av den oppfatning at personverninteressene
ved elektronisk formidling av resepter best ivaretas gjennom en
meldingsbasert løsning, uten at opplysningene samles i
et sentralt register. At det for pasienten forutsetter en aktiv
handling for å flytte resepten til et nytt apotek må betraktes
som en liten ulempe i forhold til ulempen det medfører å bli ført
i et nasjonalt register hvor tilgangen til opplysningene er vid."
På denne bakgrunn mener disse medlemmer at
vi bør være varsomme med å opprette nye
registre med personopplysninger. Det er opplagt at faren for misbruk
av personinformasjon øker når det samles inn personopplysninger
på nye felter.
Disse medlemmer vil på dette grunnlag stemme
imot proposisjonens forslag til lovendring.
Komiteens medlemmer fra Høyre legger
til grunn at et sentralt register vil sikre samme grad av valgfrihet
for pasientene som papirbaserte resepter med hensyn til valg av
apotek, samtidig som det sikres god tilgjengelighet til reseptene
over hele landet. Samtidig påpeker disse medlemmer at opplysningene
i reseptregisteret er svært sensitive, og hensynet til
personvernet derfor må tillegges særlig vekt. Disse
medlemmer viser til at en løsning med et sentralt
register der opplysningene er kryptert med en nøkkel som
pasienten besitter, etter departementets vurdering vil gi en enda
bedre beskyttelse av denne sensitive informasjonen enn ordningen
med referansenummer. Ulempene med en slik ordning er at dette vanskeliggjør
automatisk kontroll av ordningen, og at pasientene ikke kan få oversikt
over alle gyldige resepter. Disse medlemmer mener
at hensynet til et bedre personvern må veie tyngre enn de
praktiske ulempene denne ordningen medfører, og går
derfor inn for et sentralt register der opplysningene er kryptert
med en nøkkel som pasienten besitter.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn stemme
for at Nasjonal database for elektroniske resepter tas inn helseregisterloven § 8
tredje ledd, men vil stemme mot forslaget til § 8
tredje ledd siste punktum der det foreslås å gjøre
unntak fra kravet om kryptering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
positive til at Helse- og omsorgsdepartementet legger frem forslag
til lov om endringer i lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og
behandling av helseopplysninger (helseregisterloven). Disse
medlemmer mener opprettelse av en sentral, elektronisk database
med reseptopplysninger vil gjøre hverdagen enklere for
folk flest, i og med at man etter omleggingen vil kunne hente reseptbelagte
legemidler på alle landets apotek.
Disse medlemmer mener dette vil være svært
positivt sett i lys av at befolkningen blir stadig mer mobil, og
stadig flere oppholder seg kortere eller lengre perioder borte fra
sin opprinnelige bostedsadresse.
Disse medlemmer er fornøyd med at det
i proposisjonen presiseres at opplysningene i reseptformidleren
vil bli slettet etter 12 måneder, samt at pasientorganisasjonene
er tilfredse med en slik omlegging.
Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, vil gi
et klart signal til arbeidet med forskrift om at det bør
utredes nærmere hvem som skal ha mulighet til å trekke
en resept. Skal fastlegen ha adgang til å trekke resepten
fra en spesialist eller motsatt? Dette er spørsmål
som bør avklares nøyere.
Flertallet vil også peke på Datatilsynets
uttalelse:
"Datatilsynet ønsker spesielt å påpeke
sårbarheten et sentralt knutepunkt representerer i forhold
til opplysningenes tilgjengelighet. Et vellykket tjenestenektangrep
vil lamme all reseptformidling, herunder utlevering av legemidler.
Det
anføres i høringsnotatet at et sentralt register vil
sikre høy oppetid. Lege, bandasjist og apotek vil ha systemer
med varierende oppetid, og uten en sentral database er en avhengig
av at sendende og mottakende system er i funksjon samtidig. Nedetid
på systemene får derfor større konsekvenser.
Etter tilsynets oppfatning kan den såkalte fordelen her
ikke basere seg på noe annet enn manglende kjennskap til
hvordan meldingsbaserte systemer fungerer. Resultatet med å innføre
et sentralt register er, etter Datatilsynets syn, det motsatte av
hva som her hevdes. Et sentralt register vil medføre et
enslig feilpunkt, og om databasen ikke er tilgjengelig rammes ikke
bare all reseptformidling, men også all resepthåndtering."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at pasienter og leger
må informeres svært godt om betydningen av å velge
låst eller tilgjengelig resept. Legen må også kunne
gi råd til pasienten når det er nødvendig.
Krav om å legitimere seg ved henting av legemidler skal
vurderes i forbindelse med revisjonen av apotekloven. Disse medlemmer understreker
at eResepts betydning for praksis i apotek må bli et viktig
premiss for arbeidet med en revisjon av apotekloven på dette
punkt.
Når det gjelder den tekniske sårbarheten ved å velge
sentral database og Datatilsynets uttalelse om dette, viser disse
medlemmer til at dette løses ved at alle viktige
systemkomponenter i reseptformidleren dubleres. I tillegg må det
være rutiner for hvordan leger og apotek skal opptre ved
driftsbrudd. Det vil også være slik at papirresepter
fortsatt vil være gyldige, og det skal defineres nærmere
i hvilke situasjoner legen kan skrive ut papirresept.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil peke på at faren for
misbruk øker ved at resepten er tilgjengelig. Det bør
være et krav i forskriften at personer som skal hente resept,
bør legitimere seg, og at å opplyse om fødselsnummer
ikke er tilstrekkelig.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at den norske befolkning har svært
stor tillit til offentlige myndigheters behandling av personopplysninger.
På dette grunnlag er det sannsynlig at mange vil velge
løsningen med tilgjengelig resept som det redegjøres
for i proposisjonen.
Komiteen viser til at det i helseregisterloven § 8
femte ledd ved en inkurie er henvisning til feil ledd i samme paragraf.
Det skal være henvisning til annet og fjerde ledd og ikke
annet og tredje ledd. Komiteen fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
"I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av
helseopplysninger (helseregisterloven) skal § 8
femte ledd første punktum lyde:
Forskriftene etter annet og fjerde ledd
skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene og
hvilke opplysninger som skal behandles."
Under A fremmes komiteens tilråding til § 8 tredje ledd nr. 9 av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, § 8 tredje ledd siste punktum fremmes av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, og § 8 femte ledd første punktum fremmes av en samlet komité.
Komiteens tilråding til B fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til proposisjonen og merknadene og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak:
A.
Vedtak til lov
om endringer i helseregisterloven (nasjonal database for elektroniske resepter)
I
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) gjøres følgende endringer:
§ 8 tredje ledd skal lyde:
I følgende registre kan navn, fødselsnummer og andre direkte personidentifiserende kjennetegn behandles uten samtykke fra den registrerte i den utstrekning det er nødvendig for å nå formålet med registeret, og direkte personidentifiserende kjennetegn skal lagres kryptert i registrene:
1. Dødsårsaksregisteret
2. Kreftregisteret
3. Medisinsk fødselsregister
4. Meldingssystem for smittsomme sykdommer
5. Det sentrale tuberkuloseregisteret
6. System for vaksinasjonskontroll (SYSVAK)
7. Forsvarets helseregister
8. Norsk pasientregister
9. Nasjonal database for elektroniske resepter
Kravet til at direkte personidentifiserende kjennetegn skal lagres kryptert i registrene gjelder ikke nasjonal database for elektroniske resepter.
§ 8 femte ledd første punktum skal lyde:
Forskriftene etter annet og fjerde ledd skal angi formålet med behandlingen av helseopplysningene og hvilke opplysninger som skal behandles.
II
Loven trer i kraft straks.
B.
Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det er mulig å reservere seg mot å stå i det sentrale registeret som foreslås opprettet i tilknytning til eReseptløsningen.
Oslo, i helse- og omsorgskomiteen, den 31. mai 2007
Harald T. Nesvik |
Gunvald Ludvigsen |
leder |
ordfører |