Samferdselsdepartementet gjer i proposisjonen framlegg om endring
i veglova § 27 slik at bompengar kan nyttast til
tiltak for drift av kollektivtrafikk.
Departementet foreslår at dette kjem til uttrykk i veglova § 27
fyrste ledd ved følgjande tillegg:
"Som del av ein plan om eit heilskapleg og samordna transportsystem
i eit byområde, kan bompengar nyttast til tiltak for drift
av kollektivtrafikk."
Forutan dei meir tradisjonelle vegføremåla,
gir veglova § 27 heimel for alternativ bruk av
bompengar til investeringar i infrastruktur for kollektivtrafikk.
Når det gjeld bruk av bompengar til drift, gir lova i dag
heimel for å bruke bompengar til drift og vedlikehald av
vegnettet. Lova gir derimot ikkje heimel for å nytte bompengar
til driftstiltak for kollektivtrafikk. Bompengeinnkrevjing er ei
tidsavgrensa ordning, medan drifts- og vedlikehaldsoppgåver
er permanente oppgåver.
I lov 18. juni 1965 nr. 4 (vegtrafikkloven) § 7a
er det heimel for å ta i bruk vegprising som trafikkregulerande
tiltak. Departementet vil arbeide vidare med ikraftsetjing av lovføresegna
i vegtrafikkloven § 7a, og eit forslag til utfyllande
forskrifter vil bli utarbeidd og sendt på høyring.
Det er fylkeskommunane sitt ansvar å finansiere drift
av lokal kollektivtransport, utanom jernbanen. I samband med det
lokale arbeidet med Oslopakke 3 er det komme fram eit ønske
om å kunne nytte bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikken.
Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har på denne bakgrunn
fatta vedtak om å nytte bompengemidlar frå Oslopakke
3 til drift av kollektivtrafikken.
Transportutfordringane i dei største byane krev at heile
transportsystemet må sjåast i samanheng. Dagens
ordning gir likevel ikkje lokale styresmakter tilstrekkelege motiv
til å sjå investeringar i transportsystemet, drift
av kollektivtransport og arealpolitikk i samanheng. Den kommunale/fylkeskommunale økonomien
i byområde med store transportutfordringar kan dessutan
vere utilstrekkeleg til å gi det naudsynte løftet
i kollektivtilbodet.
Det har allereie skjedd ei utvikling ved at både riksvegmidlar
og bompengar kan nyttast alternativt til investeringar i infrastrukturtiltak
for kollektivtransport. Lokale styresmakter er i større
grad no enn tidlegare, positive til å ta i bruk bompengar
til driftstiltak for kollektivtrafikk.
Bompengepakker i dei største byane er sett i verk for å løyse
lokale og regionale transportutfordringar. Alternativ bruk av bompengar
til drift av kollektivtrafikk er mest aktuelt i dei største
byområda. Det vil også vere naudsynt med lokalpolitisk
initiativ og vedtak for å etablere ei bompengepakke der
bompengar skal nyttast til driftstiltak for kollektivtrafikken.
Sjølv om ikkje bompengar er ei ordning for å regulere
trafikk, vil likevel eit system der bompengar nyttast til driftstiltak
for kollektivtrafikk kunne føre til ei overføring
av persontransport frå personbil til kollektive transportmiddel.
Dette vil vere viktig for å redusere miljø- og
helseulemper, avgrense arealbruken som har samanheng med transport
i byområda og redusere presset på kapasiteten
i vegnettet.
Etablering av bompengepakker i eit byområde må skje
på grunnlag av planar som ser arealbruk og transportsystem
for det berørte området i samanheng. Planane må vere
lokalpolitisk handsama.
I forslaget til ei bompengepakke må det liggje føre
ei framstilling av heilskapen i pakka som gjer det tydeleg korleis
trafikk- og miljøutfordringane skal handterast på kort
og lang sikt. Det må mellom anna vere dokumentert ein samanheng
mellom verknader på dei miljø- og trafikkutfordringane
som skal løysast, og dei tiltaka som pakka føreslår.
Satsing på kollektivtrafikk må vere ein del av
den heilskaplege framstillinga av bompengepakka. For ei bompengepakke
som òg inneheld driftstiltak, må det vere utarbeidd
ein strategi for handtering av driftsoppgåvene etter opphør
av bompengefinansieringa.
Nettoinntektene frå bompengepakker i eit byområde
skal nyttast til transportføremål i det berørte
området. I tillegg til dei føremåla som
i dag er omfatta av veglova § 27, skal inntektene òg
kunne nyttast til driftstiltak for all rutegåande kollektivtransport
i eit byområde, inkludert jernbane. Dette omfattar tilskot til
kollektivtrafikk, investeringar i og vedlikehald av kollektivmateriell
samt vedlikehald av anlegg og installasjonar for kollektivtrafikk.
Bruk av bompengar til drift av lokal kollektivtransport skal
vere eit supplement til den ordinære innsatsen til transportføremål
over offentlege budsjett.
Det må utviklast rutinar for rapportering og kontroll
for å sikre at bompengeinntektene blir nytta i samsvar
med føresetnadene i bompengepakka.
Drift av lokal kollektivtransport, utanom jernbane, er fylkeskommunane
sitt ansvar. Lovforslaget som ligg føre her legg ikkje
opp til endring i denne ansvarsdelinga, men opnar for at det kan
nyttast bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikk.
Samferdselsdepartementet legg ikkje ved lovforslaget opp til
endringar i eksisterande ordning med korleis innkravde bompengar
blir forvalta, sjølv om det vert innført ei moglegheit
for å nytte bompengar til drift av kollektivtransport.
Bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikk vil såleis
bli fordelt tilsvarande det opplegget ein har i dag for fordeling
av bompengar til investeringstiltak. Eventuelle prinsipielle endringar
i forvaltinga av bompengemidlane vil måtte sjåast
i samband med stortingsmeldingar om Nasjonal transportplan, og i
samband med framlegging av dei einskilde bompengepakkene.
Etter Samferdselsdepartementet si vurdering får ikkje
Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2006/38/EF
verknad på bruk av bompengar til driftstiltak for kollektivtrafikk
som ein del av ei bompengepakke i eit byområde, sidan direktivet
sitt virkeområde ikkje omfattar bomringar i byane. Etter
artikkel 9.2 kan medlemsstatane sjølv avgjere korleis inntektene
frå vegbruksavgifter skal nyttast. Direktivet seier at
desse bør komme transportsektoren til gode, på ein
måte som gjer at heile transportsystemet fungerer optimalt.
Høyringsopplegget og utdrag av fråsegner er nærare
omtala i punkt 7 i proposisjonen.
Ei utviding av bruksområdet for bompengar til også å omfatte
driftstiltak for kollektivtrafikk, kan på lengre sikt gi
innsparingar i form av relativt sett lågare kostnadar til
vedlikehald av vegnettet der det skjer ei eventuell nedgang/fordeling
av trafikk, og gjennom ei forskyving av behovet for ny vegkapasitet. Dei
som brukar vegnettet kan få auka nytte ved betre framkomst
og føreseieleg køyretid.
Det er ikkje grunnlag for å anta at ei utviding av bruksområdet
for bompengar til også å omfatte driftstiltak
for kollektivtrafikken, vil føre med seg høgare
kostnader for trafikantane samanlikna med bompengeordningar der
inntektene berre blir nytta til infrastrukturtiltak.