Barne- og likestillingsdepartementet legger i proposisjonen fram
forslag til endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) kapittel 14 om ytelser ved svangerskap, fødsel
og adopsjon og kapittel 8 om sykepenger. Endringene gjelder selvstendig
næringsdrivendes rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med
100 pst. dekning av inntekt oppad begrenset til 6 G, samt innskrenkning av
dekningsområdet til forsikring for tillegg til sykepenger og foreldrepenger
mv. (tilleggsforsikringen).
Forslaget er en oppfølging av behandlingen av statsbudsjettet
for 2008 der Stortinget sluttet seg til forslag i St.prp. nr. 1
(2007–2008) om å gi selvstendig næringsdrivende rett til svangerskapspenger
og foreldrepenger med 100 pst. dekning av inntekt oppad begrenset
til 6 G, med virkning fra 1. juli 2008. Budsjettvedtaket innebærer
at endringen gjøres gjeldende for både løpende og nye tilfeller.
Begrunnelsen for forslaget var å legge bedre til rette for at
selvstendig næringsdrivende mødre og fedre kan kombinere barneomsorg
og yrkesaktivitet. Det ble vist til at økt sosial sikkerhet i forbindelse med
svangerskap og fødsel kan stimulere flere kvinner til å etablere
egen virksomhet. I tillegg ble det vist til at næringsdrivende fedre
bør sikres et bedre økonomisk grunnlag for å kunne ta omsorgen for
sine barn, både under fedrekvoten og ved uttak av en større del
av foreldrepengeperioden.
Odelstingsproposisjonen inneholder de nødvendige lovendringene
for gjennomføring av budsjettvedtaket jf. Budsjett-innst. S. nr.
2 (2007–2008). Forslaget innebærer at foreldrepenger og svangerskapspenger
tas ut av tilleggsforsikringens dekningsområde.
I tillegg foreslås en regelteknisk endring i folketrygdloven
§ 14-6 første ledd.
Departementet viser til at et grunnleggende mål for ytelser ved
svangerskap, fødsel og adopsjon er å legge til rette for at foreldre
kan kombinere småbarnsomsorg og yrkesaktivitet. Små barns omsorgsbehov
er de samme, uavhengig av om foreldrene er arbeidstakere eller selvstendig
næringsdrivende. Likeledes har foreldrene behov for ordninger som
muliggjør et likestilt omsorgsansvar. Familie- og likestillingshensyn
taler for at rettigheter i forbindelse med svangerskap, fødsel og
omsorg for små barn bør være like gode og forutsigbare for selvstendig
næringsdrivende som for arbeidstakere.
Flere kvinnelige etablerere vil bidra til å øke det totale arbeidstilbudet
i alle deler av landet og skape et mangfoldig næringsliv med bedre
forutsetninger for verdiskaping, omstilling og nyskaping. Unge kvinner som
velger å etablere seg som selvstendig næringsdrivende, bør derfor
ikke komme dårligere ut økonomisk når de får barn, sammenlignet
med arbeidstakere. Selvstendig næringsdrivende fedre bør også gis tilsvarende
muligheter som mannlige arbeidstakere til å kombinere arbeid og
familieliv. Disse fedrene bør sikres et sterkere økonomisk grunnlag
for å ta omsorgen for sine barn, både under fedrekvoten og ved uttak
av en større del av foreldrepengeperioden. I 2006 var 37 pst. av
kvinnene som avsluttet en periode med foreldrepenger og som hadde
næring som eneste inntekt, uten tilleggsforsikring. Tilsvarende gjaldt
77 pst. av mennene.
Departementet foreslår, under henvisning til Stortingets budsjettbehandling,
at folketrygdloven endres slik at selvstendig næringsdrivende får
rett til svangerskapspenger og foreldrepenger med 100 pst. dekning
inntil 6 G. Forslaget innebærer at selvstendig næringsdrivende kan
oppnå samme dekningsgrad som arbeidstakere uten å måtte tegne forsikring
i henhold til folketrygdloven § 8-36. Forslaget omfatter også de
som har kombinerte inntekter som frilansere og selvstendig næringsdrivende.
Forslaget innebærer ingen endring i muligheten til å velge mellom
full sats og redusert sats for foreldrepenger. På samme måte som
arbeidstakere kan selvstendige velge foreldrepenger med 100 pst.
av inntektsgrunnlaget inntil 6 G i 44/41 uker eller foreldrepenger
med 80 pst. av inntektsgrunnlaget i 54/51 uker. Forslaget innebærer
heller ingen endringer i reglene om fastsettelse av inntektsgrunnlaget.
Endringen foreslås å gjelde fra 1. juli 2008. Fra samme dato
tas foreldrepenger og svangerskapspenger ut av dekningsområdet til
forsikringen for tillegg i sykepenger og foreldrepenger, jf. folketrygdloven § 8-36.
Endringen gjøres gjeldende for både løpende og nye tilfeller.
Det vises til forslag til endringer i folketrygdloven §§ 8-36,
8-37, 14-4 og 14-7.
I henhold til lov 21. april 2006 nr. 10 (i kraft 1. januar 2007)
ble bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 14 omredigert bl.a.
ved at reglene for fødselspenger og adopsjonspenger ble slått sammen
under betegnelsen foreldrepenger. Før omredigeringen gikk det klart
fram av folketrygdloven daværende § 14-14 tredje ledd, at mor ved
adopsjon måtte oppfylle kravet om opptjening i form av yrkesaktivitet
i minst seks av de siste ti månedene før omsorgsovertakelsen. Dette
går ikke lenger fram av lovteksten. Etter omredigeringen er reglene
om opptjening av rett til foreldrepenger tatt inn i folketrygdloven
§ 14-6 første ledd som knytter opptjeningsvilkårene til det tidspunktet
vedkommendes uttak av foreldrepenger tar til. Bestemmelsen gjelder
både far og mor ved henholdsvis fødsel og adopsjon.
Det går klart fram av forarbeidene, jf. Ot.prp. nr. 104 (2004–2005)
s. 39, at omredigeringen ikke er ment å gi materielle endringer
i opptjeningsreglene. Foreldrepengeordningens systematikk forutsetter
at mors rettighetsstatus er klarlagt ved stønadsperiodens begynnelse,
som ved adopsjon er tidspunktet for omsorgsovertakelsen. Ordningen
bygger dessuten på et prinsipp om størst mulig likhet for ytelser
ved fødsel og adopsjon. Departementet har på denne bakgrunn lagt
til grunn at mor fortsatt må ha opptjent rett til foreldrepenger
ved adopsjon senest ved omsorgsovertakelsen, uavhengig av om hun
faktisk starter sitt uttak på det tidspunktet eller ikke.
Departementet foreslår at ordlyden i folketrygdloven § 14-6 første
ledd andre punktum endres for å tydeliggjøre gjeldende rett.
Provenyeffekten av forslaget er beregnet til om lag 60 mill.
kroner i 2008 for folketrygden. Anslaget for 2008 har sammenheng
med at forslaget først trer i kraft 1. juli 2008. Når endringen
får helårseffekt, er provenyeffekten anslått til om lag 120 mill.
kroner (2008-kroner).