Jeg viser til familie- og kulturkomiteens brev 10. juni 2008
med anmodning om departementets vurdering av ovennevnte.
Formålet med helligdagsfreden er både å verne om formålet for
helligdager, å bidra til at disse dagene er annerledes enn vanlige
hverdager og å gi flest mulig anledning til å ha helgefri. Lovgivningen
har derfor satt grenser for kommersiell aktivitet på helligdager,
også etter at begrensningene i åpningstider på hverdager ble opphevet
ved lov av 27. februar 2003 nr. 16. Utsalgssteder har fra 2003 i
prinsippet kunne holde åpent fra mandag kl 00.00 ta lørdag kl 24.00,
men på søndager skal det som hovedregel holdes stengt.
Det er likevel unntaksregler av hensyn til praktisk behov. Ved
å opprettholde disse unntakene skal forbrukerne sikres tilgang til
varer som det er særlige grunner for å tillate omsetning av. Unntakene
i den tidligere åpningstidsloven av 1998 ble derfor videreført i
helligdagsloven – herunder unntaket for utsalgssteder som i det
vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer.
Arbeidstakerorganisasjonen Handel og Kontor og LO har påpekt
at det er viktig å beholde en dag i uken som er skjermet for kommersiell
aktivitet – ikke minst av hensyn til de ansatte innen varehandelen. Dersom
det ble overlatt til tilbud og etterspørsel alene å regulere åpningstidene,
ville dette også kunne medføre et økt press om å holde åpent også
på søn- og helligdager. Også butikkeiere vil kunne ha interesse
av at det er fastsatt begrensninger omkring åpningstidene. I avveiningen
mellom ulike hensyn må det blant annet legges vekt på arbeidstakernes
interesser, som bør veie tungt og gjenspeiles i lovgivningen.
Politiet har mulighet til å gripe inn overfor den som bryter
reglene i helligdagsloven. Arbeidstilsynet vil dessuten kunne ta
stilling til om arbeidstiden er i samsvar med arbeidsmiljøloven
når det gjelder søndagsarbeid. I tilsynsvirksomheten må Arbeidstilsynet
da ta stilling til om det konkrete utsalgsstedet faller inn under
noen av unntakene i helligdagsloven.
Når det særskilt gjelder unntaket om utsalgssteder som i det
vesentlige selger kiosk- eller dagligvarer, og som har en samlet
salgsflate som ikke overstiger 100 kvm., må en se hen til forhistorien.
Åpningstidsloven av 1985 hadde unntak for kiosker, men ikke for
dagligvaresalg. Dette skapte problemer både med hensyn til konkurransevridning
og håndheving fordi vareutvalget utviklet seg slik at det langt
på vei var det samme som i dagligvareforretninger. Av den grunn
ble utsalgsstedets størrelse lagt til grunn for unntaket.