Med virkning fra og med inntektsåret 2007 er det vedtatt endringer
i rederiskatteordningen som blant annet medfører endelig fritak
for skatt på overskudd fra skipsfartsvirksomhet. Omleggingen ble
godkjent av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) 3. desember 2008. Som
en forutsetning for beslutningen la ESA til grunn at det blir vedtatt
enkelte endringer i rederiskatteordningen. Dette er bakgrunnen for
endringene som foreslås i proposisjonen.
Det foreslås at valg om å tre inn i rederiskatteordningen skal
gjelde for en periode på 10 år. Dersom et selskap trer ut av ordningen
før utløpet av 10-årsperioden, skal dette medføre en karenstid for
selskapet for den resterende del av bindingstiden. Kvalifiserende
selskap som tilhører samme konsern må treffe samme valg med hensyn
til om de skal kreve særskilt rederibeskatning.
Departementet foreslår også at selskap hjemmehørende i et annet
EØS-land, som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap stiftet
i henhold til norsk selskapslovgivning, kan tre inn i ordningen dersom
selskapet kun driver kvalifiserende skipsfartsvirksomhet med skatteplikt
til Norge.
Rederiskatteordningen innebærer en økonomisk fordel for selskapene
i form av skattefritak som anses som offentlig støtte. Offentlig
støtte er etter EØS-avtalen i utgangspunktet forbudt, men det er
likevel unntak som tillater slik støtte på nærmere vilkår. Som hovedregel
må alle offentlige støttetiltak notifiseres til ESA. ESA skal beslutte
om et støttetiltak er forenlig med EØS-avtalen innen to måneder
etter notifikasjon.
På bakgrunn av korrespondanse med ESA har departementet kommet
til at det kan reises tvil om rederiskatteordningen på alle punkter
er forenlig med EØS-avtalen i lys av ny praksis fra ESA og EU-kommisjonen,
blant annet ved at selskapene ikke må binde seg til å være innenfor
ordningen i en angitt periode, at det enkelte selskap velger om
det skal tre inn i ordningen (uavhengig av hva konsernforbundne
selskap velger) og ved at utenlandsk selskap som utelukkende driver
skipsfartsvirksomhet i Norge, ikke kan tre inn i ordningen.
ESA har besluttet å godkjenne omleggingen av den norske rederiskatteordningen
under forutsetning av at ordningen justeres på de nevnte punktene
samt at det presiseres i forskrift til skatteloven at et rederibeskattet
selskap som tilbyr samlet transporttjeneste bestående av sjøtransport
med eid eller innleid fartøy samt land- og/eller lufttransport,
ikke kan beregne et fortjenesteelement på land- og/eller lufttransporten.
Departementet har sendt forslag om endringer i rederiskatteordningen
på høring. Høringsinstansene hadde ikke sterke innvendinger mot
forslagene.
Etter gjeldende regler avgjør det enkelte selskap ved innlevering
av selvangivelsen om det skal kreve særskilt rederibeskatning. ESA
har pekt på at det er viktig at vilkårene for rederibeskatning medfører
at selskapene binder seg for en bestemt periode (bindingstid). Denne
perioden er i praksis fra ESA og EU-kommisjonen fastsatt til 10
år.
På denne bakgrunn foreslår departementet at valg om å tre inn
i rederiskatteordningen skal gjelde for en periode på 10 år. Bindingstiden
skal gjelde for det enkelte selskap, uavhengig av om det er i konsern
med andre selskaper som er innenfor ordningen. Trer et selskap ut
av ordningen før utløpet av 10-årsperioden, skal dette medføre en
karenstid (utestengningsperiode) for selskapet. Selskapet kan i
løpet av karenstiden ikke kreve rederibeskatning, men skattlegges
etter skattelovens ordinære regler. Karenstidens lengde skal være
lik den resterende perioden av bindingstiden.
Fusjoneres to selskaper, er det eventuell gjenstående del av
bindingstiden eller karenstiden for det overtakende selskapet som
skal videreføres for det fusjonerte selskapet. Fisjoneres et selskap,
skal eventuell resterende del av bindingstiden eller karenstiden i
utgangspunktet videreføres uendret for både det overdragende og
overtakende selskapet.
Departementet foreslår at reglene om bindingstid skal tre i kraft
med virkning fra og med inntektsåret 2007. For selskaper som var
innenfor ordningen i 2007 vil det derfor gjelde en bindingstid,
som medfører at de må være innenfor ordningen til og med inntektsåret
2016.
Det vises til forslag til ny skatteloven § 8-12 første ledd.
I den norske rederiskatteordningen avgjør det enkelte selskap
om det skal kreve rederibeskatning eller om det skal skattlegges
ordinært. Valget av rederibeskatning skjer derfor uavhengig av om
konsernforbundne selskaper krever slik beskatning. Praksis fra ESA
og EU-kommisjonen innebærer at valg om rederibeskatning skal skje
på konsernnivå.
Departementet foreslår at kvalifiserende selskap som tilhører
samme konsern, må treffe samme valg med hensyn til om de skal kreve
rederibeskatning. Det foreligger konserntilknytning dersom et selskap på
grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har
bestemmende innflytelse over et annet selskap. Hvorvidt to eller
flere selskap er i konsern, skal avgjøres på det tidspunkt selskapene
i konsernet leverer selvangivelsen. Hvilke krav som stilles for
at et selskap skal kvalifisere for ordningen, fremgår av skatteloven
§§ 8-13 og 8-11.
Selskap som ikke kvalifiserer for rederiskatteordningen, skal
ikke omfattes av et konsernkrav. Et selskap som har karenstid som
følge av tidligere brudd på bindingstiden, uavhengig av om dette
skyldes vilkårsbrudd eller frivillig uttreden, vil ikke kvalifisere for
ordningen. Selskap som trer inn i ordningen etter fisjon med skattemessig
kontinuitet, kvalifiserer ikke for rederiskatteordningen i fisjonsåret.
Trer et kvalifiserende selskap ut av rederiskatteordningen (etter
utløpet av bindingstiden), må alle konsernforbundne selskap tre
ut av rederiskatteordningen. Uttreden som følge av vilkårsbrudd
vil derimot medføre at selskapet ikke lenger kvalifiserer for rederiskatteordningen,
og derfor ikke omfattes av konsernkravet. Tilsvarende gjelder ved
frivillig uttreden av ordningen før utløpet av bindingstiden, fordi selskapet
da har karenstid, og dermed ikke kvalifiserer for rederiskatteordningen
før etter at karenstiden er utløpt.
Norges Rederiforbund har påpekt at det er enkelte problemer knyttet
til å benytte aksjelovens og allmennaksjelovens konserndefinisjon,
og at en mer naturlig konserndefinisjon er den som følger av skatteloven
§ 10-4 der det kreves en nærmere tilknytning mellom selskapene.
Departementet bemerker at en slik konserndefinisjon i realiteten
ville medføre at mange av selskapene innenfor ordningen ikke vil omfattes
av konsernkravet. I tillegg er det knyttet tvil til om en slik konserndefinisjon
er i overensstemmelse med ESAs og EU-kommisjonens praksis, og departementet
går derfor ikke inn for dette. Det kan imidlertid være vanskelig
for enkelte selskap å få tid til å gjennomføre nødvendige beslutningsprosesser dersom
konsernkravet blir innført allerede fra inntektsåret 2008. Departementet
foreslår derfor at reglene om konsernkrav skal gjelde med virkning
fra og med inntektsåret 2009.
Det vises til forslag til ny skatteloven § 8-12 annet ledd.
Selskap hjemmehørende i (eller som bestyres fra) en annen EØS-stat,
vil i de fleste tilfellene ikke være skattepliktig til Norge for
inntekter fra internasjonal skipsfartsvirksomhet. Det kan likevel
reises tvil om den norske rederiskatteordningen diskriminerer selskap
hjemmehørende i et annet EØS-land som utelukkende driver skipsfartsvirksomhet
her i landet, da slike selskaper ikke kan tre inn i ordningen. Departementet
foreslår at selskap hjemmehørende i et annet EØS-land, som tilsvarer
aksjeselskap eller allmennaksjeselskap stiftet i henhold til norsk
selskapslovgivning, skal kunne tre inn i rederiskatteordningen, dersom
selskapet kun driver kvalifiserende skipsfartsvirksomhet med skatteplikt
til Norge. Selskapet kan ikke drive annen virksomhet, men kan eie
finansaktiva både i utlandet og her i landet.
Selskap som er stiftet i utlandet, men som er skatterettslig
hjemmehørende her i landet, skal ikke kvalifisere for den norske
rederiskatteordningen.
Norges Rederiforbund har i sin høringsuttalelse foreslått at
rederiskatteordningen også "åpnes for selskap som er stiftet i land
som Norge har inngått gjensidig avtale om utveksling av informasjon
med i skattesaker". Departementet påpeker at forslaget skal ivareta
Norges forpliktelser etter EØS-avtalen og går derfor ikke inn for
at selskap hjemmehørende i land utenfor EØS-området skal kunne tre
inn i rederiskatteordningen.
Endringene skal tre i kraft med virkning fra og med inntektsåret
2008. Det vises til forslag til skatteloven § 8-10 nytt annet ledd.
Forslagene antas ikke å ha økonomiske eller administrative konsekvenser
av betydning, utover at ligningsmyndighetene må øke kontrollen med
hensyn til om selskapene oppfyller de nye vilkårene.