Kultur- og kirkedepartementet har lagt frem en proposisjon med
forslag til endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting
(kringkastingsloven). Proposisjonen omfatter forslag om:
hjemmel for forhåndsgodkjenning av
NRKs nye medietjenester
begrensning av departementets instruksjonsmyndighet overfor
Medietilsynet i visse saker
hjemmel for kontroll av abonnentregistre mot NRKs register
over lisensbetalere
forbud mot reklame på NRKs tekst-tv-sider
endring i reglene om videresending i kringkastingsnett.
Departementet foreslår å lovfeste en ordning med forhåndsgodkjenning
av nye medietjenester NRK ønsker å tilby. Dette vil for eksempel
kunne omfatte etablering av nye radio- eller fjernsynskanaler eller nye
internettbaserte tjenester.
Systemet innebærer at det skal vurderes om det, ut fra et samfunnsmessig
perspektiv, er ønskelig at NRK tilbyr den aktuelle tjenesten.
Departementet ser ingen motsetning mellom å verne om den redaksjonelle
friheten og å ha en etterrettelig prosedyre for å vurdere hvordan
lisensmidler skal forvaltes. Ordningen med forhåndsgodkjenning verken
endrer eller utfordrer prinsippet i kringkastingsloven § 6-3 om
kringkastingssjefens ansvar for den løpende programvirksomheten.
Det fremgår av proposisjonen at flere høringsinstanser er bekymret
for at godkjenningsordningen vil stå i veien for en dynamisk utvikling
av nye tjenester i regi av NRK. Departementet er opptatt av at NRK må
ha mulighet til å utvikle nye tjenester og fortløpende kunne forholde
seg til teknologiske endringer og nye medietrender. Av denne grunn
bør terskelen for når forhåndsgodkjenning kreves, legges høyt. Det bør
kun være helt overordnede og prinsipielle spørsmål som skal underlegges
forhåndsgodkjenning.
Nærmere regler for ordningen vil bli fastsatt i forskrift, jf.
forslag til ny § 6-1 a tredje ledd. Forskriften vil bl.a. regulere
nærmere når et krav om forhåndsgodkjenning utløses, hvilken prosedyre
som skal følges og hvilke vurderingsmomenter som skal ligge til grunn.
I forslaget til paragrafens andre ledd angis det hvilke overordnede
hensyn som skal ivaretas. Det konkrete tiltaket må oppfylle demokratiske,
sosiale og kulturelle behov i samfunnet. Et avgjørende hensyn vil
være at en ny tjeneste kan begrunnes ut fra NRKs allmennkringkasteroppdrag,
slik dette fremgår av selskapsvedtektene og NRK-plakaten. Det følger
av dette at dersom NRK får godkjent en ny medietjeneste, vil dette
normalt ikke foranledige noe behov for å endre NRK-plakaten eller
vedtektene. Nye NRK-tjenester som ikke kan begrunnes ved henvisning
til disse dokumentene skal normalt ikke godkjennes.
I vurderingen bør det også tas hensyn til om den foreslåtte endringen
kan få negative konkurransemessige konsekvenser, for eksempel i
form av svekkede motiver for innovasjon og utvikling blant de kommersielle
aktørene. Dersom det blir konstatert at en ny NRK-tjeneste kan ha
slike konkurransemessige virkninger, kan den likevel bli godkjent
dersom de samfunnsmessige gevinstene totalt sett veier tyngre.
Departementet legger til grunn at nye tjenester skal tilføre
en merverdi i det totale eksisterende mediemarkedet. Det er samtidig
viktig at NRK som allmennkringkaster gis mulighet til å nå ut til
et bredest mulig publikum. Forutsetningen om merverdi må følgelig
ikke oppfattes som en sperre mot at NRK tilbyr tjenester som også
tilbys av kommersielle aktører. I mange tilfeller vil det kunne
påvirke tjenestens utforming, og således ha en egenverdi, at tjenesten
tilbys av en lisensfinansiert allmennkringkaster. Det faktum at
det finnes liknende kommersielle tilbud på markedet, trenger derfor
ikke innebære at en tjeneste i NRKs regi ikke vil kunne inneholde
et element av økt samfunnsverdi. I tillegg har det en egenverdi
at NRK har et bredt sammensatt tilbud som kan appellere til alle
grupper i samfunnet.
Medietilsynet vil ha ansvaret for den praktiske gjennomføringen
av testen. Tilsynet skal avgi en rådgivende uttalelse til departementet.
Den endelige beslutningen om forhåndsgodkjenning tas av Kongen i statsråd.
Det følger av proposisjonen at tilsynet med NRKs allmennkringkastingsoppdrag
skjer ved at Medietilsynet utarbeider en årlig rapport om NRKs allmennkringkastingsvirksomhet.
NRKs ordinære generalforsamling behandler rapporten som et fast punkt
på dagsorden. Dette danner grunnlag for Kultur- og kirkedepartementets
omtale av tilsynets rapport om NRK i den årlige budsjettproposisjonen.
Slik sikres Stortinget en mulighet til å ta stilling til om NRK
oppfyller allmennkringkasteroppdraget.
Allerede i dag utarbeider Medietilsynet allmennkringkastingsrapportene
uten at det legges føringer fra departementet. En vesentlig verdi
ved disse rapportene er nettopp at de utarbeides på et rent faglig grunnlag.
Forslaget om å avskjære departementets formelle instruksjonsmyndighet
bygger opp om dette prinsippet, men vil ikke innebære noen realitetsforandring
sammenliknet med dagens praksis.
Medietilsynet vil også ha ansvar for den praktiske gjennomføringen
av forhåndsgodkjenningen av NRKs nye tjenester, slik dette er foreslått
i ny § 8-5 i kringkastingsloven. På samme vis som ved allmennkringkastingsrapportene,
er det viktig for tilliten til tilsynets uttalelser i forhåndsgodkjenningssaker
at det foretas av Medietilsynet som fagorgan og at det ikke kan
gis individuelle instrukser fra departementets side.
Departementet holder fast ved at det ikke er grunnlag for å skille
mellom alminnelige fjernsynssendinger og tekst-tv. Begge deler er
teknisk sett kringkastingstjenester og leveres dessuten samlet til forbrukeren.
For at det ikke skal være tvil om at NRK er en reklamefri kringkaster,
er det derfor naturlig at reklame heller ikke er tillatt på deres
tekst-tv-sider.
Det går frem av proposisjonen at målet med forbudet er utelukkende
å fjerne reklame fra sidene for å rendyrke NRK som en reklamefri
allmennkringkaster.
NRK kan, med visse begrensninger, ha reklame på sine nettsider,
jf. NRK-plakaten punkt 5 c. Enkelte av høringsinstansene har anført
at også reklame på NRKs nettsider bør omfattes av forbudet i kringkastingsloven
§ 6-4. Spørsmålet har vært drøftet tidligere. I St.meld. nr. 6 (2007–2008)
NRK-plakaten – Noe for alle. Alltid, imøtegikk departementet flere
høringsinstansers innvendinger mot at NRKs nettsider får inneholde
reklame. Departementet konkluderte med at det var riktig å la NRK
få finansiere deler av sin internettvirksomhet gjennom reklameinntekter. Stortinget
sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 169 (2007–2008).
Departementet vil bemerke at en lovendring ikke bør tre i kraft
før tidligst 1. januar 2010.
Departementet foreslår at NRK gis rett til å innhente opplysninger
fra kunderegistrene til tilbydere av fjernsynsinnhold, samt å kontrollere
de innhentede opplysningene mot lisensregisteret.
NRK må ifølge proposisjonen gis effektive virkemidler til bruk
for innkreving av lisensmidlene. I dag kontrollerer NRK sitt lisensregister
opp mot informasjonen de får fra forhandlere og det sentrale folkeregisterets
opplysninger. Likevel er det estimerte tallet på "tjuvseere" på
11 pst. Dette indikerer klart at meldeplikten for forhandlere og
opplysningene i Folkeregisteret ikke er nok alene. En relativt stor
gruppe potensielle lisensbetalere blir ikke plukket opp. Kombinasjonen
av forhandlernes lister, Folkeregisteret og opplysningene fra betal-tv-tilbyderne
ventes å heve kvaliteten på opplysningene ettersom det skapes et
mer fullstendig bilde av hvem som har utstyr for å motta fjernsyn.
Slik vil NRK ventelig fange opp flere av dem som urettmessig ikke
betaler lisensen. Det kan også forventes at kvaliteten på opplysningene
hos NRK Lisensavdelingen blir mer korrekt og at innkrevingen av
avgiften kan bli mer presis. Departementet fastholder derfor at
NRK bør gis hjemmel til å innhente og bruke kundeopplysninger fra
betal-tv-tilbyderne for å kontrollere om kundene betaler kringkastingsavgift.
Departementet vil presisere at det kun er tale om et begrenset
sett med opplysninger som NRK kan kreve utlevert og at det vil ligge
klare begrensninger på NRKs bruk av disse. Bare navn og adresse
skal deles, og opplysningene kan kun brukes til kontroll mot NRKs
eget register. Behandlingen av opplysningene må dessuten skje i
samsvar med de krav som følger av personopplysningsloven. Personvernhensyn
er følgelig i henhold til proposisjonen godt ivaretatt.
Det fremgår videre av proposisjonen at den strenge angivelsen
av hvilket formål opplysningene kan benyttes til også er en sikkerhet
for at det ikke vil oppstå konkurransemessige problemer. NRK kan ikke
benytte opplysningene til noe annet enn lisensinnkreving. Selskapet
kan følgelig ikke nyttegjøre seg dem i sin øvrige virksomhet som
henholdsvis kringkaster eller medeier i betal-tv-selskap. Taushetspliktsreglene
i forvaltningsloven gjelder dessuten for NRK når selskapet utfører
oppgaver på vegne av det offentlige, typisk innkreving av en avgift. Departementet
legger opp til at det i lovbestemmelsen slås fast at NRK skal sikre
at tilgang til opplysningene begrenses til ansatte med tjenstlig
behov for slik tilgang.
Begrepet videresending benyttes både i lov 12. mai 1961 nr. 2
om opphavsrett til åndsverk (åndsverkloven) og i kringkastingsloven.
De to lovreguleringene ivaretar ulike formål og hensyn. Åndsverksloven
§ 34 gir hjemmel for å inngå såkalt avtalelisensavtale for videresending
av verk i kringkasting. Reglene i kringkastingsloven § 4-2 omhandler
det mer tekniske aspektet ved videresending av kringkasting og tilknytningen
dette har til kringkastingslovens konsesjonsregler. Departementets
forslag her har ingen betydning for tolkningen av åndsverkloven § 34.
For å bli betegnet som "videresending" må signalet allerede ha
blitt kringkastet i den forstand at innholdet er blitt gjort tilgjengelig
for en allmennhet. Avhengig av hvordan den tekniske overføringstjenesten
er lagt opp, vil forskjellige kringkastingsnett i ulik grad kunne
sies å drive videresending i lovens forstand. Hensikten med bestemmelsen
er å unnta distributørene for konsesjonsplikt. Det er derfor departementets
oppfatning at også distribusjon som ikke teknisk sett kan kalles
videresending bør dekkes i lovbestemmelsen. Departementet foreslår
at referansen til kabelnett tas ut og at begrepet videresending
i første og tredje ledd erstattes med det mer nøytrale "formidling".
Slik presiseres det at også annen type distribusjon av lovlig kringkasting
i ulike typer kringkastingsnett omfattes av fritaket for konsesjonsplikt.
En henvisning til eldre prosesslovgivning (rettergangsloven)
i § 2-3 i kringkastingsloven må endres som følge av ikrafttredelsen
av ny tvistelov, jf. Ot.prp. nr. 51 (2004–2005) og Innst. O. nr.
110 (2004–2005).