Til Odelstinget
Kommunene har et generelt og grunnleggende ansvar for ivaretakelse
av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor sine geografiske
områder. Kommunene utgjør således det lokale fundamentet i den nasjonale
beredskapen, og er pålagt en rekke krav til beredskapsforberedelser
på ulike områder, herunder innen brannvern, helse og sosial, vann-
og avløp med mer. Det foreligger imidlertid ingen lovhjemmel for en
sektorovergripende kommunal beredskapsplikt. En slik bestemmelse
vil kunne bidra til at kommunene vurderer samfunnssikkerhet i et
mer helhetlig perspektiv.
Departementet foreslår at det i lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret
(sivilforsvarsloven) nedfelles bestemmelser om kommunal beredskapsplikt,
med krav til gjennomføring av overgripende risiko- og sårbarhetsanalyser
og utarbeidelse av beredskapsplaner. Lovforslaget er gitt en utforming
som åpner for å knytte den kommunale beredskapsplikten til øvrige kommunale
planprosesser.
For å synliggjøre de nye lovbestemmelsene, og dermed speile lovens
innhold på en bedre måte, foreslås lovens tittel endret til lov
om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret.
Forslagene om kommunal beredskapsplikt fremmes som et første
ledd i en revisjon av lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret.
Regjeringen vil senere fremme en ny proposisjon med forslag til
øvrige endringer i sivilforsvarsloven.
I proposisjonen foreslås også en endring i lov 17. juni 2005
nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven),
som innebærer at tjenestepliktige i sivilforsvaret, på lik linje
med annet personell pålagt samfunnsmessige tjenesteplikter, underlegges
arbeidsmiljølovens regler for helse, miljø og sikkerhet, jf. arbeidsmiljøloven
§ 1-6.
Proposisjonen inneholder i tillegg forslag til endringer i lov
5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med
foretakssammenslutninger (konkurranseloven) § 26. Forslaget retter
opp en feil som inntraff da lov 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn
i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) trådte i kraft 1. januar
2009. I tillegg foreslås en endring i tittelen til konkurranseloven
§ 26, med en oppdatert henvisning til offentleglova.
Spørsmålet om det bør innføres en generell lovbestemt plikt til
å drive beredskapsplanlegging, har vært et gjennomgangstema siden
omleggingen av det sivile beredskap tok til på begynnelsen av 90-tallet.
Mål, hensikt og intensjon med en kommunal beredskapsplikt er
bl.a. beskrevet i NOU 2000:24 Et sårbart samfunn (Sårbarhetsutvalget).
Gjennom St.meld. nr. 17 (2001–2002) Samfunnssikkerhet – Veien til
et mindre sårbart samfunn, konkluderte regjeringen Bondevik I med
at det i samsvar med Sårbarhetsutvalgets anbefaling bør innføres
en kommunal beredskapsplikt. Stortinget sluttet seg til dette i Innst.
S. nr. 9 (2002–2003).
I St.meld nr. 22 (2007–2008) Samfunnssikkerhet – Samvirke og
samordning, fremgår blant annet at Regjeringen vil legge frem et
lovforslag om kommunal beredskapsplikt, og Stortinget sluttet seg
til Regjeringens forslag, jf. Innst. S. nr. 85 (2008–2009).
Av St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Justisdepartementet fremgår
det at det legges opp til at lovforslaget kan fremmes for Stortinget
våren 2009.
Justis- og politidepartementet sendte 30. juni 2008 et forslag
til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og
sivilforsvaret på høring til en rekke instanser, gitt i kapittel
3 til Ot.prp. nr. 61 (2008–2009). Forslaget la opp til en fullstendig
revisjon av gjeldende lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret,
og inneholdt blant annet forslag til bestemmelser om kommunal beredskapsplikt.
Det foreligger ingen krav til generell kommunal beredskapsplikt
i dagens lovgivning. Det følger imidlertid av nærhetsprinsippet
og administrativ forvaltningspraksis at den enkelte kommune har
ansvar for ivaretakelse av befolkningens sikkerhet og trygghet innenfor
kommunens geografiske område, og skal sørge for å opprettholde viktige
samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. Kommunene er pålagt lovmessige
krav til beredskapsforberedelser på ulike sektorområder, herunder
etter brann- og eksplosjonsvernloven, forurensningsloven, helse-
og sosialberedskapsloven, strålevernloven, kommunehelsetjenesteloven
sosialtjenesteloven, smittevernloven, forsyningsloven og vannressursloven.
Mange kommuner har kommet godt i gang med å utarbeide risiko-
og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og kriseplaner, men en stor
del av kommunens beredskapsarbeid er ikke lovforankret og gis derfor lavere
prioritet enn lovfestede oppgaver.
Etter kgl.res. 18. april 2008 Instruks for
samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet til Fylkesmannen og Sysselmannen
på Svalbard skal fylkesmannen føre tilsyn med hjemmel i gjeldende
lov- og forskriftsverk og gi råd, veilede og være pådriver for målrettet
og systematisk arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap i fylket.
Fylkesmannen har et særskilt ansvar for å gi råd og legge til rette
for å bedre kommunenes evne til å forberede seg på og håndtere ekstraordinære
påkjenninger og kriser. Fylkesmannen skal bidra til at risiko- og
sårbarhetsvurderinger blir aktivt benyttet i kommunal planlegging,
herunder som grunnlag for øvelser og utarbeidelse av krise- og beredskapsplaner.
Som ledd i dette arbeidet foretar fylkesmannsembetene en gjennomgang
av kommunenes systemer og rutiner for samfunnssikkerhet og beredskap
etter prinsippene om internkontroll og systemrevisjon. Etter gjennomgangen
utarbeider fylkesmennene en beskrivelse av hvordan kommunens arbeid
på feltet kan forbedres. Fylkesmennene utfører årlig ca. 100 kommunale
gjennomganger av denne karakter.
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) kapittel 10 A er det gitt felles regler om statlig
tilsyn med kommunesektoren, med avgrensning av rammer og myndighet
for tilsynet, og saksbehandlingsregler. Disse bestemmelsene bidrar
til at kommunene undergis et ensartet statlig tilsyn. Hvilke områder
det skal føres tilsyn med, skal imidlertid fremgå av særlovgivningen.
Av lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard (svalbardloven) § 2 fremgår
det at norsk privatrett, strafferett og lovgivningen om rettspleien
gjelder for Svalbard når ikke annet er fastsatt, mens andre lovbestemmelser
ikke gjelder, med mindre det er særskilt bestemt. Bestemmelser om
kommunal beredskapsplikt har klart offentligrettslig karakter. Det
må derfor fastsettes særskilt dersom bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt
skal få virkning for Svalbard.
Høringsforslaget om kommunal beredskapsplikt er todelt og omhandler
krav til sektorovergripende risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser)
og beredskapsplaner.
I høringsforslaget av 30. juni 2008 ble det blant annet foreslått
at den kommunale beredskapsplikten skal innebære et krav om at kommunen
utarbeider en sektorovergripende ROS-analyse. Gjennom arbeidet med
den sektorovergripende ROS-analysen skal kommunen kartlegge hvilke
uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet, vurdere sannsynligheten
for at disse hendelsene inntreffer, og hvordan disse hendelsene
vil kunne påvirke lokalsamfunnet.
I høringsbrevet ble det understreket at den sektorovergripende
ROS-analysen bør være et grunnlagsdokument for planprosesser som
skal fremme samfunnssikkerhet, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging
og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) (plan-
og bygningsloven 2008) § 3-1 (1) bokstav h.
Det ble anbefalt at den kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen
utarbeides som en kommunedelplan for samfunnssikkerhet og beredskap
etter plan- og bygningsloven 2008 § 11-1 tredje ledd.
I høringsbrevet ble det foreslått at resultatet fra ROS-analysen
skal følges opp med beredskapsplan for kommunen, med angivelse av
tiltak for håndtering av krisesituasjoner i kommunen.
Beredskapsplanen skal være en operativ plan for kommunens håndtering
av kriser. I høringsforslaget ble det foreslått at det i loven nedfelles
minimumskrav for hvilke tiltak kommunen plikter å ha forberedt,
herunder plan for kommunens kriseledelse, ressursoversikt, varslingslister,
evakueringsplaner og plan for informasjon til befolkningen og media.
For kommuner som har kommunedelplan for samfunnssikkerhet og
beredskap vil beredskapsplanen kunne utarbeides som en handlingsdel
til denne planen. Handlingsdelen til en kommunedelplan skal angi
tiltak for gjennomføring av delplanens målsettinger innenfor kommuneplanperioden.
Det ble lagt opp til at nærmere detaljer for kommunal beredskapsplikt
kan reguleres i forskrift.
I høringsbrevet ble det argumentert for at det er nødvendig og
hensiktsmessig med en tilsynshjemmel knyttet til bestemmelsene om
kommunal beredskapsplikt. Det ble foreslått at tilsynet gjennomføres
etter bestemmelser i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) kap. 10 A. Et lovfestet tilsyn
etter disse bestemmelsene vil gi tilsynsorganet mulighet til å måle
og påpeke avvik, samt kunne følge opp med pålegg dersom avvik ikke
følges opp.
Av høringsbrevet fremgår det at departementet mener det er grunn
til å vurdere å gi loven anvendelse også for Svalbard. Departementet
foreslo derfor en egen virkeområdebestemmelse i loven, der det fremgår
at Kongen kan bestemme i hvilket omfang og med hvilke stedlige tilpasninger
loven kan gjøres gjeldende for Svalbard.
Forslaget om innføring av kommunal beredskapsplikt støttes i
det alt vesentlige av høringsinstansene og deres uttalelser er nærmere
beskrevet i proposisjonens punkt 4.3.
Enkelte høringsinstanser har stilt spørsmål ved den lovmessige
plasseringen av regler om kommunal beredskapsplikt. En egen lov
om kommunal beredskapsplikt samt plassering i eksisterende lover
har vært foreslått som alternativer til plassering i sivilforsvarsloven.
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven), er formålet å legge til rette for et funksjonsdyktig
kommunalt og fylkeskommunalt folkestyre, og for en rasjonell og effektiv
forvaltning. Kommuneloven er en utpreget administrativ lov og departementet
ser det derfor ikke som hensiktsmessig å plassere regler om kommunal
beredskapsplikt i denne loven.
Formålet med lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling
(plan- og bygningsloven 2008) er å samordne statlige, regionale
og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern
av ressurser. Plan- og bygningsloven 2008 er i første rekke en sektorlov
som retter seg mot utbygging/bygging av nye områder og bygg og stiller ikke
krav til allerede eksisterende infrastruktur. Loven gjelder kun
for nye tiltak og vil således ikke være egnet til å se hele lokalsamfunnet
under ett. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig
å plassere bestemmelser om kommunal beredskapsplikt i denne loven.
Sivilforsvarsloven skal bidra til at private og offentlige aktører,
herunder virksomheter, kommuner og sivilforsvaret, gjennomfører
tiltak for sikring av sivilbefolkningen ved uønskede hendelser i
krigs- og fredstid. Dette er en lov som foruten selve beredskapsplikten
legger en rekke oppgaver til kommunen, og som kommunesektoren forventes
å være godt kjent med. Plassering av bestemmelser om kommunal beredskapsplikt
i sivilforsvarsloven vil medføre at beredskapsplikten kan ses i
sammenheng med kommunens øvrige plikter på dette området. Dette
er hensyn som også tilsier at bestemmelser om kommunal beredskapsplikt
ikke bør utskilles i en egen lov.
Departementet er derfor av den oppfatning at bestemmelser om
kommunal beredskapsplikt bør nedfelles i sivilforsvarsloven. For
å synliggjøre innføringen av de nye bestemmelsene foreslås lovens
tittel endret til lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak
og sivilforsvaret.
Flere høringsinstanser har understreket viktigheten av interkommunalt
samarbeid og vist til at myndighetene på en rekke områder har signalisert
at kommunale oppgaver i større grad bør løses gjennom samarbeid
mellom flere kommuner. Departementet er enig i at lovbestemmelser
om kommunal beredskapsplikt ikke bør stenge for at kommuner samarbeider
om ROS-analyser og beredskapsplaner. Nærmere bestemmelser om interkommunalt
samarbeid vil kunne reguleres i forskrift.
Gjennom arbeidet med den overgripende ROS-analysen skal kommunen
kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i lokalsamfunnet,
vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer, og hvordan
disse hendelsene vil kunne påvirke lokalsamfunnet. ROS-analysen
skal omfatte hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område,
og er således ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen
etter øvrig lovgivning. Resultatet fra ROS-analysen skal legges
til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap,
herunder ved utarbeiding av planer etter plan- og bygningsloven
2008.
Departementet gir i lovforslaget ingen direkte føringer for hvilke
planprosesser som skal følges ved utarbeidelse av ROS-analyser.
For å lette innføringen av de nye bestemmelsene, anser imidlertid
departementet det som naturlig at kommunenes arbeid på angjeldende
felt følger allerede etablerte planstrukturer. Departementet anbefaler
derfor at ROS-analysen utarbeides som en kommunedelplan for samfunnssikkerhet
og beredskap etter plan- og bygningsloven 2008 § 11-1 tredje ledd.
Uavhengig av hvilke planprosesser som følges, skal ROS-analysen
oppdateres i takt med de bestemmelser som gjelder for revisjon av
kommunedelplaner, jf. plan- og bygningsloven 2008 § 11-4 første
ledd.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil utarbeide
en veileder for kommunale risiko- og sårbarhetsanalyser og ny veileder
for risiko- og sårbarhetsanalyser i kommunenes arealplanlegging. Fylkesmennenes
veiledning i ROS-analyser og utarbeidelse av krise- og beredskapsplaner
vil også gi viktig støtte for kommunene i deres arbeid knyttet til oppfyllelse
av den kommunale beredskapsplikten.
Det legges opp til at nærmere bestemmelser om ROS-analyser kan
fastsettes på forskriftsnivå.
Beredskapsplanen skal være en operativ plan for kommunens håndtering
av en krise. Det kreves ingen spesifikk plan for hvert enkelt scenario
avdekket i ROS-analysen. Lovforslaget setter imidlertid en minimumsstandard
for hvilke tiltak kommunen plikter å ha forberedt. Dette gjelder
blant annet plan for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt,
evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. I lovforslaget
ligger det imidlertid ingen krav om at kommunen følger bestemte
planprosesser ved utarbeidelse av beredskapsplan.
Departementet mener det er viktig at kommunen innehar en oversikt
over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen. Det
bør herunder avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige
organisasjoner. Slike organisasjoner vil i kraft av erfaringsgrunnlag
og tilgjengelige ressurser kunne være viktige bidragsytere i forhold
til kommunale ROS-analyser og beredskapsplaner.
For avklaring av slike og lignende forhold, anbefaler Departementet
at kommunene inngår samarbeidsavtaler med relevante frivillige organisasjoner.
Innføring av kommunal beredskapsplikt, herunder krav om en overgripende
beredskapsplan, fører ikke til at krav om spesifikke beredskapsplaner
etter særlovgivningen faller bort. En overgripende plan er egnet
for å se planområdene i sammenheng og vil eventuelt kunne avdekke
hull/mangler i regelverket. Beredskapsplikten skal ikke erstatte,
men komplettere beredskapsplikter som følger av eksisterende regelverk
og arbeidet skal ikke gå på bekostning av allerede fastsatte beredskapsplikter.
Departementet mener det er viktig at Svalbard inngår som en del
av nasjonale planer for samfunnsberedskap. Lovens formål om å verne
sivilbefolkningen er selvsagt like viktig på Svalbard som for fastlandet.
Etter departementets syn er det naturlig å fastsette en beredskapsplikt
også for Longyearbyen lokalstyre, som innenfor Longyearbyen arealplanområde har
mange av de samme oppgavene som en kommune. Ansvaret er imidlertid
ikke like omfattende som for kommuner. Det vil derfor være nødvendig
å beskrive lokalstyrets beredskapsansvar nærmere i forskrift. Departementet
foreslår derfor en egen virkeområdebestemmelse i loven, som gir
Kongen fullmakt til å bestemme i hvilket omfang og med hvilke stedlige
tilpasninger loven skal gjøres gjeldende for Svalbard.
Fylkesmennenes kontroll med kommunenes samfunnssikkerhet og beredskapsarbeid
er i dag kun av veiledende karakter. Fylkesmennene kan fastslå forbedringspunkter
og har ikke hjemmel til å knytte sanksjoner til eventuelle mangler
ved kommunenes arbeid. Flere fylkesmenn har etterlyst hjemmel til
å kunne gi pålegg til kommuner som ikke prioriterer beredskapsarbeidet.
Et lovfestet tilsyn vil gi fylkesmennene anledning til å måle
og påpeke avvik, samt kunne gi pålegg til kommunene.
Det vises her til Riksrevisjonens undersøkelse av måloppnåelse
og effektivitet ved fylkesmannsembetene, Dokument nr. 3:13 (2006–2007),
hvor det påpekes at fylkesmennenes gjennomslagskraft overfor kommunene
innen samfunnssikkerhetsfeltet i en del tilfeller er svak, og at
det kan reises spørsmål om embetene i tilstrekkelig grad oppfyller
målsettingene for disse oppgavene slik disse er formulert i tildelingsbrev
og embetsoppdrag.
En lovfesting av kommunal beredskapsplikt forventes i seg selv
å styrke oppfyllelsen av kommunenes arbeid på dette feltet. Departementet
antar imidlertid at risikoen for manglende oppfyllelse av plikten
likevel er til stede i ikke ubetydelig grad. Dagens ordning med
veiledende tilsyn har vist seg å ikke være tilstrekkelig effektivt.
Etter departementets vurdering er det heller ingen andre egnede
kontroll- og påvirkningsmåter, utenom tilsyn, som vil være tilstrekkelig
effektive som virkemiddel for å oppnå tilfredsstillende gjennomslagskraft
for lovens bestemmelser om kommunal beredskapsplikt.
Departementet anser det derfor som nødvendig og hensiktsmessig
med en tilsynshjemmel knyttet til bestemmelsene om kommunal beredskapsplikt.
Etter Departementets vurdering innehar fylkesmannsembetene kompetanse
til å utføre tilsyn på dette feltet.
Lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern
mv. (arbeidsmiljøloven) inneholder ingen bestemmelser som direkte
omhandler de tjenestepliktiges sikkerhet, verken under opplæring,
øvelser eller innsats. Sivilforsvarets tjenestepliktige er heller
ikke nevnt spesielt blant de persongrupper som i henhold til arbeidsmiljøloven
§ 1-6 første ledd skal omfattes av lovens regler om helse, miljø
og sikkerhet.
I forskrift 16. desember 2005 nr. 1568 om arbeidsmiljølovens
anvendelse for personer som ikke er arbeidstakere er det fastsatt
følgende:
"Vernepliktige, sivile tjenestepliktige og elever ved
Forsvarets skoler skal når de utfører arbeid anses som arbeidstakere
i forhold til arbeidsmiljøloven kapittel 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7, 18
og kapittel 19, med unntak av § 19-2."
Heller ikke i forskriftens bestemmelser er tjenestepliktige i
sivilforsvaret tatt med i gruppen av personell som skal være omfattet
av arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Det synes etter dette noe uklart hvor langt arbeidsmiljølovens
helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser gjelder for tjenestepliktige
i sivilforsvaret.
Sivilforsvarets personell utsettes for risiko med grunnlag i
lovpålagt tjenesteplikt. Det er derfor av avgjørende betydning at
sikkerheten ved tjenesten er tilfredsstillende ivaretatt.
Rent rettslig, ut fra analogiske betraktninger, kan det argumenteres
for at tjenestepliktige i sivilforsvaret har det samme arbeidsrettslige
vern som vernepliktig personell (sivile og militære vernepliktige). Det
synes imidlertid uheldig at slike rettigheter av vesentlig betydning
for de tjenestepliktige, ikke fremgår eksplisitt av gjeldende lovgivning.
På denne bakgrunn ble det foreslått en endring i arbeidsmiljøloven
§ 1-6, som innebærer at tjenestepliktige i sivilforsvaret tas med
i opplistingen av personell omfattet av arbeidsmiljølovens helse-,
miljø- og sikkerhetsregler.
Høringsinstansene gir i sine uttalelser full støtte til departementets
forslag.
Det er naturlig at staten, når den pålegger en tjenesteplikt
for statens borgere, også tillegges ansvaret for de tjenestepliktiges
liv og helse, arbeidsmiljø og sikkerhet under tjenesten. Det er
også naturlig at dette statlige ansvaret er noenlunde likeartet
for personell under de ulike verne- og tjenestepliktsordninger.
Det synes uklart hvor langt tjenestepliktige i sivilforsvaret
er beskyttet av arbeidsmiljølovens helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser.
Arbeidsmiljøloven gir således ikke direkte opplysninger om status for
denne kategori av tjenestepliktig personell. Etter Departementets
syn bør enhver rettslig tvil om dette tas bort, slik at lovverket
gir uttrykk for samme grad av arbeidsrettslig beskyttelse, uavhengig
av type verne- eller tjenesteplikt som utføres.
Tjenestepliktige i sivilforsvaret bør derfor nevnes eksplisitt
i opplistingen av personellgrupper omfattet av arbeidsmiljølovens
regler om helse, miljø og sikkerhet, jf. arbeidsmiljøloven § 1-6.
Det vil i tillegg bli arbeidet for endringer i forskriftsverket
etter arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Det fremmes forslag til endringer i lov 5. mars 2004 nr. 12 om
konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger
(konkurranseloven) § 26. Bakgrunnen for forslaget er en feil som inntraff
da lov 19. mai 2006 nr. 5 om rett til innsyn i dokument i offentleg
verksemd (offentleglova) trådte i kraft 1. januar 2009. Ikrafttredelsen
av offentlighetslova medførte at konkurranseloven § 26, slik den gjaldt
fra 1. juli 2008, ble endret uten at dette var intensjonen. Gjennom
endringen som nå legges frem får konkurranseloven § 26 tilbake innholdet
den hadde før 1. januar 2009. Forslaget endrer således konkurranseloven
§ 26 i samsvar med det Stortinget vedtok i lov 20. juni 2008 nr.
43 om endringer i lov om konkurranse mellom foretak og kontroll
med foretakssammenslutninger (konkurranselova), jf. Ot.prp. nr.
35 (2007–2008), Innst. O. nr. 62 (2007–2008) og Besl. O. nr. 87
(2007–2008). I tillegg foreslås en teknisk endring i tittelen til
konkurranseloven § 26, med en oppdatert henvisning til offentleglova.
Enkelte høringsinstanser har påpekt at forslaget om kommunal
beredskapsplikt vil kunne medføre økte kostnader for kommunene,
og at eventuelle merkostnader bør kompenseres.
Departementet legger til grunn at kommunene har kompetanse til
å utarbeide overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser. Undersøkelser
viser for øvrig at nær sagt alle kommuner har planer for kriseledelse
og informasjon.
De økonomiske konsekvensene av lovbestemt beredskapsplikt antas
derfor å være minimale, men vil variere ut fra kommunens størrelse,
risikoforhold i den enkelte kommune, og eksisterende status for
beredskapsarbeid i kommunen.
Tilsyn med kommunal beredskapsplikt foreslås gjennomført av fylkesmannen.
Under forutsetning av at dagens tilsynsfrekvens videreføres (årlig
"tilsyn" med 1/4 av kommunene), anslås lovforslaget ikke å ville
innebære nevneverdige økonomiske konsekvenser for fylkesmannsembetene.
Departementet legger til grunn at eventuelle økonomiske konsekvenser
av forslagene dekkes innenfor berørte aktørers eksisterende budsjettrammer.
Merknader til de enkelte lovbestemmelser er gitt i kapittel 8
til Ot.prp. nr. 61 (2008–2009).
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Thorbjørn Jagland og Signe Øye, fra Fremskrittspartiet,
Per Roar Bredvold, Henning Skumsvoll og Per Ove Width, fra Høyre,
lederen Jan Petersen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Bjørn Jacobsen,
merker seg at Regjeringen foreslår at det i lov 17. juli 1953 nr.
9 om sivilforsvaret (sivilforsvarsloven) nedfelles bestemmelser
om kommunal beredskapsplikt, med krav til gjennomføring av overgripende
risiko- og sårbarhetsanalyser og utarbeidelse av beredskapsplaner. Komiteen ser hensikten av at lovforslaget
er gitt en utforming som åpner for å knytte den kommunale beredskapsplikten
til øvrige kommunale planprosesser.
Komiteen har registrert at det har
vært et gjennomgangstema siden omleggingen av det sivile beredskap
tok til på begynnelsen av 90-tallet, at det bør innføres en generell
lovbestemt plikt til å drive beredskapsplanlegging. Komiteen merker seg at mål, hensikt og
intensjon med en kommunal beredskapsplikt er beskrevet bl.a. i NOU
2000:24 Et sårbart samfunn (Sårbarhetsutvalget). Komiteen er fornøyd med at dette nå konkretiseres.
Komiteen merker seg at høringsforslaget
om kommunal beredskapsplikt er todelt og omhandler krav til sektorovergripende
risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser) og beredskapsplaner. Komiteen merker seg at forslaget om innføring
av kommunal beredskapsplikt støttes i alt vesentlighet av høringsinstansene.
Komiteen er enig i at tjenestepliktige
i sivilforsvaret tas med i gruppen av personell som skal være omfattet
av arbeidsmiljølovens bestemmelser innen helse, miljø og sikkerhet. Komiteen støtter på denne bakgrunn Regjeringens
endringsforslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til
å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 9 om
sivilforsvaret mv. (innføring av kommunal
beredskapsplikt)
I
I lov 17. juli 1953 nr. 9 om sivilforsvaret gjøres følgende
endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 17. juli 1953 nr. 9 om kommunal beredskapsplikt,
sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret.
§ 15 nytt nummer 14 skal lyde:
14. Ivareta kommunale beredskapsplikter
etter
§§ 15 a og 15 b.
Ny § 15 a skal lyde:
Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser
som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse
hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen.
Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en
helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn
for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder
ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging
og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen).
Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres
i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr.
71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)
(plandelen) § 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko-
og sårbarhetsbildet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen.
Ny § 15 b skal lyde:
Med utgangspunkt i risiko- og sårbarhetsanalysen
etter § 15 a skal kommunen utarbeide en beredskapsplan.
Beredskapsplanen skal inneholde en oversikt over
hvilke tiltak kommunen har forberedt for å håndtere uønskede hendelser.
Som et minimum skal beredskapsplanen inneholde en plan for kommunens kriseledelse,
varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplan og plan for informasjon
til befolkningen og media.
Beredskapsplanen skal være oppdatert og revideres
minimum én gang per år. Kommunen skal sørge for at planen blir jevnlig
øvet.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
beredskapsplanens innhold og øvrige krav etter denne bestemmelsen.
Ny § 15 c skal lyde:
Fylkesmannen fører tilsyn med lovligheten av kommunens
oppfyllelse av plikter pålagt i §§ 15 a og 15 b.
Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner
(kommuneloven) kapittel 10 A gjelder for tilsynsvirksomheten etter
første ledd.
Ny § 15 d skal lyde:
For Svalbard gjelder bestemmelsene i §§ 15 a, 15
b og 15 c i det omfang og med de stedlige tilpasninger Kongen bestemmer.
§ 62 nytt fjerde ledd skal lyde:
For håndheving og sanksjoner overfor kommunen
gjelder bestemmelsene i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner
og fylkeskommuner (kommuneloven) kapittel 10 A.
II
I lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak
og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven) gjøres
følgende endringer:
Overskriften til § 26 skal lyde:
Forholdet til offentleglova og innsyn i dokumenter
i avsluttede overtredelsessaker
§ 26 nytt annet ledd skal lyde:
Enhver med rettslig interesse i en avsluttet sak om
overtredelse av §§ 10, 11 eller pålegg etter § 12, skal også gis
innsyn i opplysninger som er undergitt lovbestemt taushetsplikt,
med mindre innsyn vil virke urimelig overfor den opplysningene gjelder.
Blir det begjært innsyn i taushetsbelagte opplysninger etter denne
bestemmelse, skal de som har krav på taushet varsles og gis en frist
til å uttale seg om spørsmålet. Avslag på begjæring om innsyn kan
påklages til departementet. Reglene i forvaltningsloven kapittel
VI gjelder tilsvarende.
III
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) skal § 1-6 første ledd
bokstav c lyde:
c) sivile tjenestepliktige og
tjenestepliktige i sivilforsvaret,
IV
Ikraftsettings-
og overgangsbestemmelser
Oslo, i forsvarskomiteen, den 28. mai 2009
Jan Petersen |
Henning Skumsvoll |
leder |
ordfører |