Komiteen har for øvrig ingen merknader,
viser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre følgende
vedtak til lov
om erverv og utvinning av mineralressurser
(mineralloven)
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å fremme og sikre samfunnsmessig
forsvarlig forvaltning og bruk av mineralressursene i samsvar med
prinsippet om en bærekraftig utvikling.
§ 2 Hensyn ved forvaltning og bruk av mineralressursene
Innenfor rammen av § 1 skal forvaltning og bruk av mineralressursene
etter denne lov ivareta hensynet til:
a) verdiskaping og næringsutvikling,
b) naturgrunnlaget for samisk kultur, næringsliv og samfunnsliv,
c) omgivelsene og nærliggende områder under drift,
d) miljømessige konsekvenser av utvinning, og
e) langsiktig planlegging for etterbruk eller tilbakeføring
av området.
§ 3 Saklig virkeområde
Loven gjelder aktiviteter som har til formål å kartlegge
mineralske ressurser med sikte på utvinning.
Loven gjelder ethvert uttak av mineralske forekomster.
Loven gjelder likevel ikke uttak som hovedsakelig er en del av annen
utnyttelse av grunnen.
Departementet kan gi forskrift om hvilke aktiviteter eller
uttak som omfattes av loven. Tilsvarende kan bestemmes av Direktoratet
for mineralforvaltning ved enkeltvedtak.
§ 4 Stedlig virkeområde
Loven gjelder på norsk territorium med unntak av Svalbard.
Loven gjelder ikke utenfor den private eiendomsrettens grenser i
sjø.
§ 5 Forholdet til annet regelverk
Tillatelser etter denne lov erstatter ikke krav om tillatelse,
godkjenning, arealplan eller konsesjon etter annen lovgivning. Leting,
undersøkelse, utvinning og drift på mineralske forekomster kan bare
utøves innenfor de begrensninger som følger av denne lov og annen
lovgivning.
§ 6 Forholdet til folkeretten
Loven skal anvendes i samsvar med folkerettens regler om
urfolk og minoriteter.
§ 7 Lovens mineralkategorier
Med statens mineraler menes i denne lov:
a) metaller med egenvekt 5 gram/cm3 eller høyere, herunder
krom, mangan, molybden, niob, vanadium, jern, nikkel, kobber, sink,
sølv, gull, kobolt, bly, platina, tinn, sink, zirikonium, wolfram, uran,
kadmium og thorium og malmer av slike metaller. Dette gjelder likevel
ikke alluvialt gull,
b) metallene titan og arsen og malmer av disse,
c) magnetkis og svovelkis.
Med grunneiers mineraler menes i denne lov alle mineraler
som ikke er statens mineraler etter første ledd. Dette gjelder likevel
ikke petroleum etter lov 4. mai 1973 nr. 21 om undersøkelser etter
og utvinning av petroleum i grunnen under norsk landområde.
Kapittel 2. Leting
§ 8 Leteretten
Enhver kan lete etter mineralske forekomster på fremmed
grunn med de begrensninger som følger av denne lov og annen lovgivning.
Leteretten omfatter ikke innsamling av mineraler som ligger utenfor
lovens formål og virkeområde.
Letingen skal ikke være til hinder for andres undersøkelse,
utvinning og drift etter denne lov.
§ 9 Leterettens omfang
Leteren kan foreta arbeider i grunnens overflate som er
nødvendige for å påvise mineralske forekomster.
Inngrep som kan medføre skade av betydning, kan ikke foretas
uten samtykke fra grunneieren og brukeren av grunnen.
§ 10 Varslingsplikt
Leteren skal varsle grunneieren og brukeren av grunnen
senest en uke før letingen igangsettes. Varsling kan skje muntlig
eller skriftlig. Dersom det er forbundet med urimelig ulempe å varsle
muntlig eller skriftlig, kan varsling skje ved kunngjøring i en
avis som er alminnelig lest på stedet.
Ved leting i Finnmark skal leter i tillegg skriftlig varsle
Sametinget, Finnmarkseiendommen som grunneier og det aktuelle områdestyret
og distriktsstyret for reindriften. Når det er praktisk mulig, skal siidaene,
jf. lov 15. juni 2007 nr. 40 om reindrift (reindriftsloven) § 51,
varsles muntlig. Varsling skal skje så tidlig som mulig og senest
to uker før leting startes.
Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten og om
unntak fra denne.
Kapittel 3. Undersøkelse av grunneiers mineraler
§ 11 Avtale om undersøkelsesrett
Den som vil undersøke forekomster av grunneiers mineraler,
må inngå avtale med grunneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand,
kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37.
§ 12 Prøveuttak
I tillegg til avtale med grunneier krever prøveuttak særskilt
tillatelse fra Direktoratet for mineralforvaltning. Med prøveuttak
menes uttak som er nødvendig for å vurdere forekomstens drivverdighet.
Tillatelse til prøveuttak kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000
m3 masse unntatt i særlige tilfeller. Det kan settes vilkår for
tillatelsen.
Før tillatelse gis, skal Direktoratet for mineralforvaltning
gi grunneieren, brukeren av grunnen, fylkesmannen, fylkeskommunen
og kommunen anledning til å uttale seg.
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning
minst tre uker før arbeidene igangsettes. Direktoratet for mineralforvaltning
skal varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen.
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette
ledd tilsvarende.
Kapittel 4. Undersøkelse av statens mineraler
§ 13 Søknad om undersøkelsesrett
Den som vil sikre seg rett til å undersøke forekomster
av statens mineraler, må søke Direktoratet for mineralforvaltning
om undersøkelsesrett. Undersøkelsesrett kan bare nektes dersom søkeren
tidligere har brutt vesentlige bestemmelser gitt i eller i medhold
av denne lov.
Undersøkeren kan bare få én undersøkelsesrett i samme område.
Den som har utvinningsrett til forekomst av statens mineraler
kan ikke søke om undersøkelsesrett i samme område.
I Finnmark skal Direktoratet for mineralforvaltning orientere
grunneieren, Sametinget, det aktuelle områdestyret og distriktsstyret
for reindriften og kommunen om tillatelsen.
§ 14 Forholdet til andre rettighetshavere
Undersøkere med samme prioritet i et område har lik rett
til å foreta undersøkelser.
En undersøker kan ikke uten samtykke foreta undersøkelser
i området til en annen undersøker med bedre prioritet eller en utvinner
av forekomst av statens mineraler.
§ 15 Undersøkelsesområdet
Departementet kan gi forskrift om undersøkelsesområdet,
herunder om dets form og størrelse.
§ 16 Prioritet
Undersøkerens prioritet i et undersøkelsesområde regnes
fra den dagen søknaden om undersøkelsesrett kommer inn til Direktoratet
for mineralforvaltning.
Departementet kan gi forskrift om beregningen av undersøkerens
prioritet.
§ 17 Søknad om undersøkelser i Finnmark
I Finnmark gir ikke undersøkelsesretten rett til å foreta
undersøkelser eller prøveuttak før Direktoratet for mineralforvaltning
har gitt særskilt tillatelse til dette.
Undersøker skal i rimelig utstrekning fremskaffe opplysninger
om direkte berørte samiske interesser i området som skal undersøkes.
Særskilt tillatelse kan avslås dersom hensynet til samiske
interesser taler imot at søknaden innvilges. Ved vurderingen skal
det legges vesentlig vekt på hensynet til samisk kultur, reindrift,
næringsutøvelse og samfunnsliv. Innvilges søknaden, kan det settes vilkår
for å ivareta disse hensyn.
Ved behandlingen av søknaden skal Direktoratet for mineralforvaltning
gi grunneieren, Sametinget, kommunen og det aktuelle områdestyret
og distriktsstyret for reindriften anledning til å uttale seg.
Dersom Sametinget eller grunneieren går imot at søknaden
innvilges, skal søknaden avgjøres av departementet.
Hvis departementet innvilger søknaden i tilfeller som nevnt
i femte ledd, har klage til Kongen fra Sametinget eller grunneieren
oppsettende virkning.
§ 18 Varslingsplikt
Undersøker skal skriftlig varsle Direktoratet for mineralforvaltning,
grunneieren og brukeren av grunnen om undersøkelsene minst tre uker
før arbeidene igangsettes. Direktoratet for mineralforvaltning skal
varsle kommunen, fylkeskommunen og fylkesmannen.
I Finnmark skal undersøker i tillegg skriftlig varsle Sametinget
og det aktuelle områdestyret og distriktsstyret for reindriften.
Når det er praktisk mulig, skal siidaene, jf. reindriftsloven §
51, varsles muntlig.
Varselet skal inneholde en plan for arbeidene og for atkomsten
til og i undersøkelsesområdet, en redegjørelse for mulige skader
som kan oppstå og for hvilke tiltak som skal settes i verk for å
hindre slike skader.
Departementet kan gi forskrift om varslingsplikten.
§ 19 Undersøkelsesrettens innhold
Undersøkeren kan gjøre nødvendige undersøkelser for å vurdere
om det finnes en forekomst av mineraler med en slik rikholdighet,
størrelse og beskaffenhet at den kan antas å være drivverdig, eller
å bli drivverdig innen rimelig tid. Undersøkelsesretten omfatter
nødvendig tilgang til grunnen for å foreta undersøkelsene, herunder
midlertidig lagringsplass. Undersøkelsesretten omfatter ikke veirett.
Inngrep i grunnen som kan medføre vesentlig skade kan bare
foretas med samtykke fra eieren og brukeren av grunnen.
§ 20 Prøveuttak
Prøveuttak krever særskilt tillatelse fra Direktoratet
for mineralforvaltning. Med prøveuttak menes uttak som er nødvendig
for å vurdere forekomstens drivverdighet. Tillatelse til prøveuttak
kan ikke gis for uttak av mer enn 2 000 m3 masse unntatt i særlige tilfeller.
Det kan settes vilkår for tillatelsen. § 12 andre og tredje ledd
gjelder tilsvarende.
Ved prøveuttak i Finnmark gjelder § 17 andre til sjette
ledd tilsvarende.
§ 21 Sikkerhetsstillelse
Hvis eieren eller brukeren av grunnen krever det, skal
undersøkeren stille sikkerhet for kostnader til sikringstiltak etter
§ 49, opprydding etter § 50 og for det ansvaret som kan oppstå etter
§ 52.
Tvist om omfanget av sikkerhetsstillelsen avgjøres ved
skjønn, jf. § 53. Før slik tvist er avgjort, må undersøkelser ikke
finne sted uten skjønnsrettens samtykke.
§ 22 Opphør av undersøkelsesretten
Undersøkelsesretten opphører når syv år er gått fra den
dagen den ble utferdiget, eller når forlenget frist etter § 23 er
utløpt. Fristen på syv år løper først fra den dagen undersøkeren
får best prioritet i undersøkelsesområdet.
Når søknad om utvinningsrett eller forlengelse av undersøkelsesretten
er kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning før utløpet
av fristen etter første ledd, opphører undersøkelsesretten tidligst
30 dager etter avslag på søknaden eller tidligst samtidig med tildelingen
av utvinningsretten.
§ 23 Forlengelse av undersøkelsesretten
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen
etter § 22 første ledd første punktum med inntil tre år, dersom
søkeren sannsynliggjør at undersøkelsene ikke kan bli fullført innen
fristen på grunn av ekstraordinære forhold som ikke skyldes søkeren.
Har det vært tvist om undersøkelsesretten eller om adgangen
til å foreta undersøkelser, kan Direktoratet for mineralforvaltning
etter søknad forlenge fristen etter § 22 første ledd første punktum
med like lang tid som arbeidene har vært forhindret på grunn av
tvisten.
Søknad om forlengelse må være kommet inn til Direktoratet
for mineralforvaltning før utløpet av fristene etter § 22.
§ 24 Karantene ved opphør av undersøkelsesrett
eller utvinningsrett
Den som tidligere har hatt en undersøkelsesrett med best
prioritet, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme undersøkelsesområde
før ett år etter at undersøkelsesretten opphørte.
Den som tidligere har hatt utvinningsrett til forekomst
av statens mineraler, kan ikke få ny undersøkelsesrett i samme utvinningsområde
før ett år etter at utvinningsretten opphørte.
§ 25 Undersøkelsesrapporter, måledata og
prøvemateriale
Departementet kan gi forskrift om undersøkerens plikt til
å utarbeide, lagre og sende inn undersøkelsesrapporter, måledata
og prøvemateriale.
§ 26 Overdragelse av undersøkelsesrett
Undersøkelsesrett kan overdras. Overdragelsen skal godkjennes
av Direktoratet for mineralforvaltning. Ved overdragelse gjelder
§§ 13 og 27 tilsvarende. Søknad om godkjennelse skal sendes Direktoratet for
mineralforvaltning uten ugrunnet opphold etter at avtale om overdragelsen
er inngått.
Hvis noen erverver mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler
eller stemmeberettigede eierandeler i et selskap med undersøkelsesrett,
og erververen eller annen person eller selskap som nevnt i § 27
første ledd allerede har en undersøkelsesrett i samme eller overlappende
område, skal den ene rettigheten enten avhendes eller begjæres slettet.
Direktoratet for mineralforvaltning skal fastsette en frist
for avhending eller begjæring om sletting. Oversittes fristen, skal
Direktoratet for mineralforvaltning slette en av rettighetene.
§ 27 Likestilling av personer og selskaper med søker
Følgende personer eller selskaper skal likestilles med
søkeren ved anvendelsen av § 13 andre og tredje ledd og § 24:
a) ektefelle eller person som søkeren bor sammen med
i ekteskapsliknende forhold,
b) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje
og søsken av søkeren,
c) slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje
og søsken til en person som nevnt i bokstav a,
d) selskap innen samme konsern som søkeren,
e) selskap der søkeren selv eller sammen med noen som nevnt
i bokstav a til d eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler
eller stemmeberettigede eierandeler, og
f) person som selv eller sammen med noen som nevnt i bokstav
a til e eier mer enn 50 prosent av samtlige eierandeler eller stemmeberettigede eierandeler
i søkeren.
Direktoratet for mineralforvaltning kan gjøre unntak fra
første ledd ved enkeltvedtak.
Kapittel 5. Utvinningsrett til grunneiers mineraler
§ 28 Avtale om utvinningsrett
Den som vil utvinne forekomst av grunneiers mineraler,
må inngå avtale med grunneieren. Dersom avtale ikke kommer i stand,
kan det søkes om ekspropriasjon, jf. § 37.
Kapittel 6. Utvinningsrett til statens mineraler
§ 29 Søknad om utvinningsrett
Undersøker med best prioritet kan søke Direktoratet for
mineralforvaltning om utvinningsrett. Utvinningsrett skal gis når
søkeren sannsynliggjør at det i undersøkelsesområdet finnes en forekomst
av statens mineraler med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet
at den kan antas å være drivverdig, eller å bli drivverdig innen
rimelig tid. Det kan ikke tildeles flere utvinningsretter i samme
område.
Dersom søknaden gjelder områder som ikke er dekket av området
for undersøkelsesretten, regnes søknaden også som søknad om undersøkelsesrett. Søknaden
får prioritet fra den dagen søknaden kom inn til Direktoratet for
mineralforvaltning.
Undersøkere med samme prioritet har lik rett til å søke
utvinningsrett. Blir utvinningsrett gitt til flere enn én, får de
retten i fellesskap, med mindre partene blir enige om en annen ordning.
Ved uenighet om utnyttelsen av utvinningsretten, kan hver av dem
kreve fellesskapet oppløst. Lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameige §
15 gis anvendelse så langt den passer.
Departementet kan gi forskrift om saksbehandlingen i forbindelse
med tildeling av utvinningsrett.
§ 30 Utvinningsrett i Finnmark
Bestemmelsene i § 17 gjelder tilsvarende for utvinningsrett
i Finnmark.
§ 31 Utvinningsområdet
Departementet kan gi forskrift om utvinningsområdet, herunder
om form, størrelse og merking.
§ 32 Utvinningsrettens innhold
Utvinner kan ta ut og nyttiggjøre seg alle forekomster
av statens mineraler i utvinningsområdet. Forekomst av grunneiers
mineraler kan tas ut så langt det er nødvendig for å ta ut forekomst
av statens mineraler.
Utvinner kan nyttiggjøre seg forekomst av grunneiers mineraler
som blir tatt ut i medhold av første ledd. Dette gjelder likevel
ikke hvis Direktoratet for mineralforvaltning før driften settes
i gang finner at mineralforekomstene åpenbart kan utnyttes selvstendig.
Grunneieren eller den som utleder sin rett fra vedkommende, har
i slike tilfeller rett til enten å overta mineralforekomstene mot
å betale utvinneren av forekomst av statens mineraler et vederlag,
eller å overlate utnyttelsen til utvinneren av forekomst av statens
mineraler mot at denne betaler et vederlag. Tvist om vederlagets
størrelse avgjøres ved skjønn, jf. § 53.
§ 33 Opphør av utvinningsrett
Utvinningsrett opphører når
a) driftskonsesjon etter § 43 ikke er gitt innen
ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt,
b) uttaket ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon
og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble
gitt uten at drift er satt i gang,
c) forlenget frist etter § 34 er utløpt, eller
d) ett år er gått siden driftskonsesjonen bortfalt.
Dersom det er søkt om driftskonsesjon etter § 43 eller
om forlengelse etter § 34 og søknaden avslås, opphører utvinningsretten
tidligst 30 dager etter avslaget. Utvinneren beholder sin rett i
den delen av utvinningsområdet som ikke er omfattet av søknaden om
driftskonsesjon inntil fristen etter første ledd bokstav a eller
en forlenget frist etter § 34 er løpt ut.
§ 34 Forlengelse av utvinningsrett
Direktoratet for mineralforvaltning kan forlenge fristen
etter § 33 første ledd bokstav a og b med inntil ti år av gangen.
Forlengelse av fristen bør normalt gis dersom forekomsten må anses
å være en rimelig reserve for søkerens drift. En søknad om forlengelse må
være kommet inn til Direktoratet for mineralforvaltning innen fristen
i § 33 første ledd bokstav a til c.
§ 35 Overdragelse av utvinningsrett
Ved overdragelse av utvinningsrett gjelder § 26 tilsvarende.
§ 36 Tinglysing
Utvinningsrett skal tinglyses i grunnboken.
Overdragelse og pantsettelse av utvinningsrett får rettsvern
ved tinglysing i grunnboken. Det samme gjelder for andre rettsstiftelser
i utvinningsretten dersom ikke annet er bestemt i forskrift i medhold
av tredje ledd.
Departementet kan gi forskrift om tinglysing etter første
og andre ledd.
Kapittel 7. Ekspropriasjon
§ 37 Ekspropriasjon av grunneiers mineraler
Enhver kan søke Direktoratet for mineralforvaltning om
tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter
for å undersøke om det finnes forekomst av grunneiers mineraler
med en slik rikholdighet, størrelse og beskaffenhet at den kan antas å
være drivverdig, eller å bli drivverdig innen rimelig tid.
Enhver kan søke departementet om tillatelse til ekspropriasjon
av
a) forekomst av grunneiers mineraler,
b) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning, herunder
atkomst til forekomsten,
c) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av grunneiers
mineraler.
Ved vurderingen av om ekspropriasjon skal innvilges skal
det legges vekt på om søker har undersøkt forekomsten.
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.
§ 38 Ekspropriasjon av grunn og rettigheter for
undersøkelse og utvinning av statens mineraler
Undersøkeren kan søke Direktoratet for mineralforvaltning
om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter
for å kunne foreta undersøkelsen. Dersom det er en undersøker med
bedre prioritet i undersøkelsesområdet, skal tillatelse til ekspropriasjon
bare gis hvis vedkommende samtykker.
Utvinner av forekomst av statens mineraler kan søke departementet
om tillatelse til ekspropriasjon av
a) nødvendig grunn og rettigheter for utvinning,
og
b) nødvendig grunn og rettigheter til foredling av mineraler.
Det kan settes vilkår for ekspropriasjonstillatelsen.
§ 39 Erstatning
Ved ekspropriasjon av rett til å utvinne forekomst av grunneiers
mineraler etter § 37 andre ledd bokstav a skal erstatningen fastsettes
på grunnlag av markedspris og uavhengig av påregnelighetskravet
i lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eigedom
(ekspropriasjonserstatningslova) §§ 5 og 6. Erstatningen skal settes
til en avgift per utvunnet enhet av mineralet hvis ikke særlige
grunner taler mot dette. Det kan fastsettes en minsteavgift som
skal betales uavhengig av produksjonens størrelse.
Ved ekspropriasjon etter § 37 første ledd og andre ledd
bokstav b og c og § 38 skal det ytes erstatning etter ekspropriasjonserstatningslova.
Tilkjente erstatninger fastsettes til årlige beløp. Engangserstatning
kan likevel fastsettes dersom særlige grunner foreligger.
Hver av partene kan kreve at erstatningen skal fastsettes
ved nytt skjønn når det er gått ti år siden erstatningen ble fastsatt.
Blir driften nedlagt, bortfaller erstatningen fra og med
kalenderåret etter nedleggelsen.
§ 40 Alminnelige ekspropriasjonsregler
Om ikke annet er bestemt i dette kapittel, gjelder bestemmelsene
i lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom (oreigningslova)
og ekspropriasjonserstatningslova så langt de passer ved ekspropriasjon
etter §§ 37 og 38.
Er det satt vilkår om at retten som eksproprieres skal
anvendes på en bestemt måte innen en viss frist, og fristen oversittes,
kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve ekspropriasjonsvedtaket omgjort.
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende
ved behandling av søknader om tillatelse til ekspropriasjon i Finnmark.
Kapittel 8. Drift
§ 41 Bergfaglig forsvarlig drift
Drift på mineralforekomster skal skje på en bergfaglig
forsvarlig måte.
§ 42 Meldepliktige uttak
Ved uttak over 500 m3 masse skal det sendes melding til
Direktoratet for mineralforvaltning. Meldingen skal sendes inn minst
30 dager før oppstart av drift.
I særlige tilfeller kan Direktoratet for mineralforvaltning
kreve fremlagt driftsplan. Direktoratet for mineralforvaltning kan
bestemme at drift ikke kan settes i gang før driftsplanen er godkjent.
§ 43 Konsesjonspliktige uttak (driftskonsesjon)
Samlet uttak av mineralforekomster på mer enn 10 000 m3
masse krever driftskonsesjon fra Direktoratet for mineralforvaltning.
Ethvert uttak av naturstein krever driftskonsesjon. Prøveuttak etter
§§ 12 og 20 krever ikke driftskonsesjon.
Driftskonsesjon kan bare gis til den som har utvinningsrett.
Ved vurdering av om driftskonsesjon skal gis, skal det legges vekt
på om søker er skikket til å utvinne forekomsten. Det kan settes
vilkår i konsesjonen. Driftsområdet skal fastsettes i konsesjonen. Søknaden
om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan.
Konsesjonen kan tidsbegrenses. Det kan bestemmes at konsesjonen
skal revideres etter en nærmere angitt tid. Konsesjonen kan uansett
revideres hvert tiende år.
Bestemmelsene i § 17 andre til sjette ledd gjelder tilsvarende
ved behandling av søknader om driftskonsesjon i Finnmark.
Departementet kan gi forskrifter om
a) driftskonsesjon og unntak fra krav om driftskonsesjon,
b) krav til faglige kvalifikasjoner hos personell som forestår
drift av mineralforekomster etter denne lov, samt regler om godkjenning
av tilsvarende kompetanse for borgere fra EØS-området.
§ 44 Melding om igangsetting og stans av drift
For konsesjonspliktige tiltak etter § 43 skal det sendes
inn melding til Direktoratet for mineralforvaltning før drift startes,
stanses midlertidig eller legges ned.
§ 45 Bortfall av driftskonsesjon
En driftskonsesjon bortfaller hvis ikke driften er satt
i gang senest fem år etter at den ble gitt. Det samme gjelder hvis
driften blir innstilt i mer enn ett år. Direktoratet for mineralforvaltning
kan forlenge fristen etter første og andre punktum. Fristen etter
andre punktum kan forlenges med inntil tre år av gangen. Det kan
settes vilkår for forlengelsen.
Driftskonsesjon faller også bort dersom
a) utvinningsretten slettes,
b) avtalen om rett til å utnytte forekomst av grunneiers
mineraler opphører, eller
c) skjønn ikke er krevd innen ett år etter at ekspropriasjonstillatelse
er gitt etter § 37 andre ledd bokstav a.
§ 46 Opplysninger om drift
Departementet kan gi forskrift om plikt til å sende inn
driftsrapport til Direktoratet for mineralforvaltning og om rapportens
innhold.
Kapittel 9. Generelle bestemmelser
§ 47 Områder unntatt fra leting og undersøkelse
Det kan ikke letes og undersøkes i områder som omfattes
av lov xx. xxxx 2009 nr. xx om naturområder i Oslo og nærliggende
kommuner (markaloven).
Leter og undersøker må ikke uten samtykke fra grunneieren,
brukeren av grunnen og vedkommende myndighet lete eller undersøke
i:
a) innmark,
b) industriområder, herunder massetak, brudd eller gruve
i drift,
c) område som ligger mindre enn 100 meter fra bygning brukt
til permanent eller midlertidig bolig, herunder hytte,
d) område for anlegg for allmennyttige formål og steder
som ligger mindre enn 20 meter fra slike anlegg,
e) område som hører til militært anlegg eller øvingsområde,
f) nedlagte gruveområder, herunder bergvelter og avgangsdeponier.
Departementet kan i forskrift fastsette at andre ledd skal
gjelde tilsvarende for andre områder enn de som er nevnt i andre
ledd.
Direktoratet for mineralforvaltning kan etter søknad bestemme
at forekomst av statens mineraler kan undersøkes i områder som nevnt
i andre ledd dersom fordelene ved undersøkelsene er større enn den
skade og ulempe det vil påføre grunneieren og brukeren av grunnen.
§ 48 Varsomhetsplikt
Arbeider etter denne lov skal utføres med varsomhet slik
at skadene ikke blir større enn nødvendig, og slik at arbeidene
ikke fører til unødvendig forurensning eller unødvendig skade på
miljøet.
§ 49 Sikringsplikt
Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal
iverksette og vedlikeholde sikringstiltak for hele området slik
at arbeidene ikke medfører fare for mennesker, husdyr eller tamrein.
Utvinner og driver har tilsvarende sikringsplikt for gruveåpninger, tipper
og utlagte masser utenfor rettighetsområdet med tilknytning til
området.
Utvinners og drivers sikringsplikt etter første ledd gjelder
også for tidligere arbeider som er foretatt av andre.
Området skal være varig sikret når arbeidene avsluttes.
Departementet kan gi forskrift om hvordan åpninger i grunnen
og andre inngrep i terrenget skal sikres og om vedlikeholdet av
sikringstiltakene.
§ 50 Oppryddingsplikt
Undersøker, utvinner og driver av mineralforekomster skal
sørge for forsvarlig opprydding av området mens arbeidene pågår
og etter at disse er avsluttet. Direktoratet for mineralforvaltning
kan fastsette en frist for når oppryddingen skal være avsluttet.
§ 51 Dekning av kostnader ved opprydding og
sikring
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som
vil foreta eller har satt i gang undersøkelser, herunder prøveuttak,
eller drift på mineralforekomster, å stille økonomisk sikkerhet
for gjennomføring av sikringstiltak etter § 49 og oppryddingstiltak
etter § 50.
Departementet kan gi forskrift om krav til sikkerhetsstillelsen.
§ 52 Erstatningsplikt
Leteren plikter uten hensyn til skyld å erstatte skade
som arbeidene påfører grunnen, bygninger eller anlegg. Første punktum
gjelder tilsvarende for den ulempe som påføres grunneieren eller
brukeren av grunnen.
For undersøker av forekomst av statens mineraler gjelder
første ledd tilsvarende. Det samme gjelder for undersøker av forekomst
av grunneiers mineraler, dersom ikke erstatningsansvaret er regulert
i avtale med grunneier.
Tvist om krav om erstatning avgjøres ved skjønn, jf. §
53.
§ 53 Skjønn
Skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 skal holdes som rettslig
skjønn.
Nødvendige utgifter som etter lovverket er forbundet med
et skjønn etter §§ 21, 32, 52 og 57 dekkes av leteren, undersøkeren
og utvinneren. Ved overskjønn gjelder likevel lov 1. juni 1917 nr.
1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 54 a.
Skjønnsretten kan foreta de granskinger av eiendommen som
skjønnsretten finner nødvendig. Volder granskingen tap eller ulempe,
fastsettes erstatningen for dette under skjønnet.
§ 54 Krav til søknader og bruk av elektronisk kommunikasjon
Departementet kan gi forskrift om
a) hvilke opplysninger søknader skal inneholde,
om bruk av bestemte søknadsskjemaer og om søkerens plikt til å gi
tilleggsopplysninger, og
b) bruk av elektronisk kommunikasjon.
Kapittel 10. Gebyrer og avgifter
§ 55 Behandlings- og tilsynsgebyr
Departementet kan gi forskrift om gebyrer for behandling
av søknader og for tilsyn etter denne lov.
§ 56 Årsavgift til staten
Undersøker og utvinner av forekomst av statens mineraler
skal betale en årlig avgift til staten for undersøkelsesrett og
utvinningsrett. Avgiftenes størrelse fastsettes i forskrift etter
tredje ledd.
Avgiftene skal betales forskuddsvis til Direktoratet for
mineralforvaltning innen 15. januar. Blir avgiftene ikke betalt
innen fristen, skal en tilleggsavgift på 50 prosent betales innen
30. april samme år. Direktoratet for mineralforvaltning kan i særlige
tilfeller gjøre unntak fra dette. Rettigheten faller bort dersom
tilleggsavgiften ikke blir betalt innen fristen.
Departementet kan gi forskrift om størrelsen på årsavgift
etter første ledd og om betalingen av disse.
Departementet kan gi forskrift om at den som utvinner forekomst
av statens mineraler skal betale en årlig avgift til staten.
§ 57 Årsavgift til grunneieren
Utvinner av forekomst av statens mineraler skal betale
grunneieren en årlig avgift på 0,5 prosent av omsetningsverdien
av det som utvinnes. Avgiften for det enkelte år forfaller til betaling
31. mars året etter.
Er det flere grunneiere i utvinningsområdet, fordeles avgiften
mellom dem i forhold til det areal hver av dem eier i utvinningsområdet.
Tvist om beregningen eller fordelingen av avgiften avgjøres
ved skjønn, jf. § 53.
Departementet kan gi forskrift om beregningen av årsavgiften
og om plikt til å føre protokoll for beregningen.
§ 58 Forhøyet grunneieravgift i Finnmark
For utvinning av statens mineraler på Finnmarkseiendommens
grunn kan departementet ved forskrift fastsette en høyere årsavgift
til grunneier enn angitt i § 57 første ledd første punktum.
Kapittel 11. Tilsyn
§ 59 Tilsyn
Direktoratet for mineralforvaltning skal føre tilsyn med
at
a) undersøkelse, herunder prøveuttak, og drift
foregår på en bergfaglig forsvarlig måte i samsvar med lovens krav,
b) vilkår, godkjent driftsplan og pålegg gitt i eller i medhold
av denne lov overholdes,
c) sikrings- og oppryddingsplikten etterleves, og
d) arbeider ikke fører til unødvendig forurensning eller
unødvendig skade på miljøet.
§ 60 Undersøkelser og rett til opplysninger ved tilsyn
Direktoratet for mineralforvaltning skal ved tilsyn ha
uhindret tilgang til områder og anlegg og kunne foreta nødvendige
undersøkelser av slike områder og anlegg.
Tiltakshaver plikter etter pålegg å legge frem for Direktoratet
for mineralforvaltning opplysninger, dokumenter eller annet materiale
av betydning for tilsynet. Når særlige grunner tilsier det, kan
slike opplysninger etter pålegg kreves av andre.
Utgiftene til tilsyn kan kreves dekket av den som tilsynet
retter seg mot.
§ 61 Internkontroll
Departementet kan gi forskrift om internkontroll og internkontrollsystemer
for å sikre at krav fastsatt i eller i medhold av loven overholdes.
Kapittel 12. Forvaltningstiltak og administrative sanksjoner
§ 62 Pålegg
Direktoratet for mineralforvaltning kan gi pålegg om å
rette eller stanse forhold som er i strid med bestemmelser eller
vedtak gitt i eller i medhold av loven. I pålegget skal det settes
en frist for oppfyllelse.
§ 63 Umiddelbar iverksetting ved Direktoratet for mineralforvaltning
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt
i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning
sørge for å iverksette tiltaket.
Tiltak kan iverksettes uten forutgående pålegg dersom det
er nødvendig for å avverge overhengende fare, eller dersom det etter
omstendighetene vil være urimelig byrdefullt å finne frem til den
ansvarlige.
Utgiftene til iverksettingen kan kreves dekket av den ansvarlige.
Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 64 Midlertidig stans av virksomhet
Hvis den ansvarlige ikke etterkommer pålegg om tiltak gitt
i eller i medhold av loven, kan Direktoratet for mineralforvaltning
kreve midlertidig stans av virksomheten.
Direktoratet for mineralforvaltning kan iverksette midlertidig
stans av virksomheten uten forutgående pålegg dersom dette er nødvendig
for å avverge overhengende fare.
Utgiftene til å stanse virksomheten kan kreves dekket av
den ansvarlige. Krav om utgiftsdekning er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 65 Endring og tilbakekall av tillatelse mv.
Departementet og Direktoratet for mineralforvaltning kan
oppheve eller endre vilkårene i tillatelse etter loven eller forskrift
i medhold av loven, eller sette nye vilkår, og om nødvendig trekke
tillatelsen tilbake dersom
a) det foreligger grov eller gjentatt overtredelse
av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven,
b) innehaveren av tillatelsen ikke etterkommer pålegg etter
§ 62,
c) tillatelsen er gitt på grunnlag av uriktige eller ufullstendige
opplysninger om forhold av vesentlig betydning,
d) vesentlige forutsetninger som lå til grunn for å gi tillatelsen
er bortfalt, eller
e) det for øvrig følger av ellers gjeldende omgjøringsregler.
Endring og tilbakekall av tillatelse etter første ledd
kan gjøres tidsbegrenset. Tidsbegrenset endring og tilbakekall kan
gjøres betinget av at bestemte forhold utbedres eller endres.
Ved avgjørelser etter paragrafen her skal det tas hensyn
til det økonomiske tapet og de ulempene som det må påregnes at en
endring eller et tilbakekall vil påføre innehaveren av tillatelsen,
og de fordelene og ulempene som endringen eller tilbakekallet for
øvrig vil medføre.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
endring og tilbakekall av tillatelser.
§ 66 Tvangsmulkt
For å sikre at bestemmelsene i loven eller vedtak i medhold
av loven blir gjennomført, kan Direktoratet for mineralforvaltning
treffe vedtak om tvangsmulkt som tilfaller statskassen.
Tvangsmulkten kan fastsettes når overtredelse av loven
eller vedtak i medhold av loven er oppdaget. Tvangsmulkten begynner
å løpe dersom den ansvarlige oversitter fristen for retting av forholdet.
Dersom særlige grunner tilsier det, kan tvangsmulkt fastsettes på
forhånd, og løper da fra en eventuell overtredelse tar til. Det
kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forholdet
varer, eller at den forfaller for hver overtredelse. Tvangsmulkt
løper likevel ikke dersom manglende etterlevelse skyldes forhold utenfor
den ansvarliges kontroll. Tvangsmulkt kan fastsettes som løpende
mulkt eller engangsmulkt.
Tvangsmulkt ilegges den ansvarlige for overtredelsen. Er
overtredelsen skjedd på vegne av et selskap eller en annen sammenslutning,
skal tvangsmulkten som hovedregel ilegges dette. Er tvangsmulkt
ilagt et selskap som inngår i et konsern, kan påløpt tvangsmulkt
også inndrives hos morselskap. Er flere ansvarlige etter vedtak
om tvangsmulkt, hefter de solidarisk for betaling av tvangsmulkten.
Pålegg om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Direktoratet
for mineralforvaltning kan i særlige tilfeller redusere eller frafalle
påløpt tvangsmulkt.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet, fastsettelse
av tvangsmulkt og frafall av påløpt tvangsmulkt.
§ 67 Overtredelsesgebyr
Direktoratet for mineralforvaltning kan pålegge den som
har overtrådt bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov,
å betale et pengebeløp til statskassen (overtredelsesgebyr). Fysiske
personer kan bare ilegges overtredelsesgebyr for forsettlige eller
uaktsomme overtredelser. Et foretak kan ikke ilegges overtredelsesgebyr
dersom overtredelsen skyldes forhold utenfor foretakets kontroll.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges og
ved utmålingen skal det blant annet legges vekt på hvor alvorlig
overtredelsen er og graden av skyld.
Vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om
overtredelsesgebyr, herunder om vilkår for å ilegge overtredelsesgebyr,
om størrelsen på overtredelsesgebyret, om rente og tilleggsgebyr
dersom overtredelsesgebyret ikke blir betalt ved forfall og om frafall
av ilagt overtredelsesgebyr.
Kapittel 13. Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
§ 68 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 69 Overgangsbestemmelser
1. Søknader etter lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk
(bergverksloven), lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster
(kalkstensloven), lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster
(kvartsloven), lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v.
til drift av ikke mutbare mineralske forekomster (mineralavståingsloven),
lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved erverv av fast eiendom
(konsesjonsloven) mv. og lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv
av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven)
kapittel II, jf. kapittel V, som er innkommet til rette instans før
lovens ikrafttreden, behandles etter nevnte regelverk.
2. Mutingsbrev etter bergverksloven kapittel 3 gir fra lovens
ikrafttreden samme rett som undersøkelsesrett etter denne lov og
med samme prioritet som mutingsbrevet hadde etter bergverksloven § 16.
Fristen i § 22 første ledd regnes fra utstedelsen av mutingsbrevet.
3. Utmål etter bergverksloven kapittel 4 gir fra lovens
ikrafttreden samme rett som utvinningsrett etter denne lov. Fristen
i § 33 første ledd bokstav a løper fra utstedelsen av utmålet. Bestemmelsene
i § 45 første ledd gjelder fra lovens ikrafttreden med mindre annet
følger av konsesjonsvilkår gitt før dette tidspunktet.
4. Bestemmelsen i § 20 er ikke til hinder for at den som
ved lovens ikrafttreden har igangsatt prøvedrift med hjemmel i industrikonsesjonsloven, fortsetter
slik virksomhet i inntil ett år etter lovens ikrafttreden.
5. Igangværende drift med konsesjon etter industrikonsesjonsloven
§ 13, ervervskonsesjon etter kalkstensloven, kvartsloven og konsesjonsloven kan
fortsette driften uten hinder av § 43 på de vilkår som gjelder etter
konsesjonen. Konsesjonsvilkår som strider mot denne lovens øvrige
regler med unntak av § 45 første ledd, skal likevel vike. Direktoratet
for mineralforvaltning kan etter søknad endre vilkårene i konsesjonen.
Direktoratet for mineralforvaltning kan dersom særlige grunner tilsier
det, likevel kreve at tiltakshaver søker driftskonsesjon etter §
43.
6. Ved lovens ikrafttredelse skal drivere på mineralressurser
som ikke faller inn under nr. 5 sende melding og driftsplan til
Direktoratet for mineralforvaltning. Igangværende drift på mineralressurser
som ikke faller inn under nr. 5 skal innen fem år fra lovens ikrafttredelse
oppfylle kravene i § 43. Direktoratet for mineralforvaltning kan
i det enkelte tilfelle fravike denne tidsfristen.
7. Igangværende virksomheter omfattes av § 51 fem år fra
lovens ikrafttreden.
8. For igangværende drift på forekomst av statens mineraler
kan departementet fastsette en gradvis opptrapping av årlig avgift
til grunneier de fem første årene etter lovens ikrafttredelse.
§ 70 Endringer i andre lover
Når loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre
lover:
1. Lov 3. juli 1914 nr. 5 om erverv av kalkstensforekomster
oppheves.2. Lov 17. juni 1949 nr. 3 om erverv av kvartsforekomster
oppheves.3. Lov 21. mars 1952 nr. 1 om avståing av grunn m.v.
til drift av ikke mutbare mineralske forekomster oppheves.4. Lov 30. juni 1972 nr. 70 om bergverk oppheves.5. Lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall,
bergverk og annen fast eiendom m.v. endres slik:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om erverv av vannfall m.v.
§ 11, § 12, § 13, § 17, § 18, § 28, § 40 og § 41a oppheves.
§ 29 skal lyde:
Avtale som måtte komme i strid med bestemmelse i
§ 36, kan bare forlanges fullbyrdet såfremt konsesjon til ervervet
blir meddelt.
Håndgivelse eller annen rettshandel, hvorved noen
betinger seg rett til å erverve eiendomsrett eller annen rettighet
til vannfall, taper sin gyldighet etter 5 års forløp. Er den tinglyst,
skal den ved fristens utløp utslettes av grunnboken.
6. Lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast
eigedom endres slik:
§ 30 nr. 8 og nr. 17 oppheves.
Ny § 30 nr. 32 skal lyde:
Lov xx. xxxx 2009 nr. xx om erverv og utvinning av
mineralressurser (mineralloven)
7. Lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon ved
erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. endres slik:
§ 2 andre ledd skal lyde:
Loven omfatter ikke erverv
1. som er konsesjonspliktige etter lov 14.
desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall mv. kapittel I,
2. som er konsesjonspliktige etter lov 29. juni
1990 nr. 50 kapittel 3 om produksjon, omforming, overføring, omsetning,
fordeling og bruk av energi m.m.,
3. som har sitt grunnlag i ekspropriasjonstillatelse etter
lov xx. xxxx 2009 nr. xx om erverv og utvinning av mineralressurser
(mineralloven) § 37 andre ledd og § 38 andre ledd,
4. som er nødvendig for drift på mineralsk forekomst
når erververen sender søknad om driftskonsesjon etter lov xx. xxxx
2009 nr. xx om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven) §
43 og driftskonsesjon innvilges.