Til Odelstinget
Nærings- og handelsdepartementet legger med dette frem forslag
til endringer i sjøloven om registrering og rettsvern for pant i
skrog m.m. som bygges ved utenlandsk verft før ferdigstilling av
skip ved norsk verft.
I praksis er det i dag svært vanlig at skip som bygges ved norske
verft er basert på at skroget bygges ved et utenlandsk verft før
det slepes til det norske verftet. Det er i dag ikke mulig å registrere
pant i skroget før det er levert til det norske verftet, og det er
fra enkelte hold etterlyst en lovendring som kan åpne for at en
får registrert pantesikkerhet også i slepefasen.
Behovet for et skipsbyggingsregister er gjerne knyttet til bankenes
behov for pantesikkerhet for sin finansiering, hvor panteretten
registreres med rettsvernsvirkning. Dette ligger til grunn for dagens
regler om registrering av skip under bygging. Behovet for rettighetsregistrering
med rettsvernsvirkning vil være det samme for skrog, eller andre
deler til skip, som bygges i utlandet før det fraktes til norsk
verft for ferdigstilling av skipet.
Forslag om endringer i sjøloven om rettsvern for pant i skrog
m.m. som bygges ved utenlandsk verft før ferdigstilling ved norsk
verft, ble sendt på høring 19. november 2008. Frist for uttalelse
til forslaget var 1. januar 2009.
I høringsbrevet ble det uttalt at gjeldende regel i § 43 første
og annet ledd inkluderer skrog, hovedmaskineri til skipet og større
seksjoner av skipet. Dette taler for å velge samme løsning for det
som ennå ikke er ankommet norsk verft.
Det ble fra høringsinstansene uttrykt bred støtte til at alle
de nevnte komponenter skal omfattes av registreringen og pantet.
Det ble blant annet fremhevet at verdien av hovedmaskineri kan komme
opp i tilsvarende verdi som selve skroget.
Nærings- og handelsdepartementet slutter seg til høringsinstansenes
syn.
I høringsbrevet ble det vist til at det i dag ikke kreves mottatt
slettelseserklæring for skrog fra utlandet som er ankommet norsk
verft. Det ble stilt spørsmål om en ønsker samme løsning for skrog
i slepefasen, eller om det bør innføres krav om slettelseserklæring
eller annen dokumentasjon. Videre ble det reist spørsmål om rettsvern
for pant i skrog under slep skal gjøres avhengig av at slettingsdokument
og adkomstdokument skal være godkjent og arkivert ved Skipsregistrene
I lys av høringsrunden, er det departementets vurdering at et
krav om slettelsesattest normalt ville vært den beste løsning, men
at en for denne aktuelle situasjon bør velge en annen løsning. Som
understreket av flere høringsinstanser, er det upraktisk å kreve slettelsesattest,
noe som også ville kunne redusere betydningen av lovendringen. Leveringstidspunktet kan
på sin side normalt dokumenteres og denne løsningen vil være i tråd
med gjeldende praksis. Departementet foreslår derfor at det ikke
stilles krav om slettelsesattest, men partene anbefales fortsatt
å innhente slettelsesdokumentasjon fra utenlandsk register.
En lovendring som antydet ovenfor antas ikke å medføre økonomiske
eller administrative konsekvenser av vesentlig betydning for Skipsregistrene. Registreringsprosedyrene
og oppgavene vil bli de samme, ettersom registrering som hovedregel
allerede vil være foretatt som kontraktsregistrering.
Lovforslaget antas ikke å medføre noen økonomiske eller administrative
konsekvenser for Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK) eller
Eksportfinans. GIEK tar ikke dokumentasjonsrisiko, og arbeidet med
gjennomføring av dokumentasjon ligger på deres garantimottaker som
er byggelånsbanken. En endring vil bedre posisjonen for byggelånsbanker,
og dermed også for GIEK.
For næringen legger departementet til grunn at en endring som
antydet kun vil ha positive konsekvenser.
For å oppnå en best mulig effekt av lovforslaget vil departementet
legge opp til en så rask ikrafttredelse som mulig, noe som tidligst
kan skje 1. juli 2009.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen
og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr,
Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og
Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra
Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen
Ola Borten Moe, og fra Venstre, Leif Helge Kongshaug, viser
til at Regjeringen i Ot.prp. nr. 85 (2008–2009) foreslår å endre
sjøloven slik at det blir anledning til å ta pant i skrog, større
seksjoner av skrog og hovedmaskineri som bygges ved utenlandske
verft før skrogene slepes til Norge og ferdigstilles ved norske
verft.
Komiteen viser til at store deler
av norsk skipsbygging baseres på utenlandsk bygde skrog som utstyres
og ferdigstilles ved norske verft. I dag er det ikke mulig å kreve
pant i skroget før det er overlevert til det norske verftet. Den
foreslåtte lovendringen vil åpne for at det kan registreres pantesikkerhet
også i slepefasen.
Komiteen har merket seg at det her
står om store verdier og at usikkerhet om pantesituasjonen under
slep av skrog til Norge, faktisk utgjør en betydelig risiko for
finansinstitusjonene. Den foreslåtte lovendringen vil derfor også
bedre situasjonen for byggelånsbankene.
Komiteen viser for øvrig til at Norge
som ett av fire land har sluttet seg til Skipsbyggingskonvensjonen.
Denne konvensjonen har aldri trådt i kraft. Det er likevel uheldig
at Norge har et regelverk som ikke er i samsvar med en konvensjon
vi har sluttet oss til. Komiteen er
derfor enig i at vår tilslutning til denne traktaten sies opp.
Komiteen har ellers ikke merknader
og slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Odelstinget til
å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i sjøloven (registrering og rettsvern for pant
i skrog m.m.)
I
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres
følgende endringer:
§ 31 første ledd nytt annet punktum
skal lyde:
Slik registrering av skip omfatter også skrog, større
seksjoner av skrog eller hovedmaskineri bygget ved verksted utenfor
riket dersom levering fra det utenlandske verkstedet har funnet
sted.
Nåværende annet, tredje og fjerde punktum blir nytt tredje,
fjerde og femte punktum.
§ 43 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Det samme gjelder dersom skroget, større seksjoner
av skroget eller hovedmaskineri bygges ved et utenlandsk verksted
og levering fra det utenlandske verkstedet har funnet sted.
II
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 2. juni 2009
Ola Borten Moe |
Steinar Gullvåg |
leder |
ordfører |