Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund Kristoffersen,
Marianne Marthinsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland,
fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, og fra Senterpartiet,
Erling Sande, viser til brev fra Miljøverndepartementet v/statsråden,
datert 5. mai 2009, som er vedlagt.
Statsråden sier i brevet:
"Regjeringen arbeider med et forslag til en ny motorferdsellov
i utmark og vassdrag, men det vil ikke bli lagt fram en proposisjon
for Stortinget i inneværende sesjon.
Regjeringen tar
sikte på å fremme en lovproposisjon i løpet av inneværende år. Jeg
ser derfor ikke grunn til å følge opp representantlovforslag nr.
64."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Peter
Skovholt Gitmark og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line
Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim,
har merket seg at regjeringspartiene gjentatte ganger har lovet
at ny motorferdsellov skulle komme til behandling i inneværende
stortingsperiode.
Disse medlemmer viser til at denne
saken, sett i forhold til sakens størrelse, må være blant de mest
utredede sakene Stortinget noen gang har fått seg forelagt. Det
kan, etter disse medlemmers oppfatning,
ikke være beslutningsgrunnlaget som er for tynt, og da må disse medlemmer bare konstatere at det
nok en gang er intern uenighet blant regjeringspartiene som gjør
at Regjeringen ikke kan konkludere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at dette kan klart illustreres av uttalelsene
i Stortingets debatt 24. mai 2007, hvor representanten Torny Pedersen uttalte:
"At denne saken har tatt altfor lang tid, hersker det
ingen tvil om, og utålmodigheten ute er stor og stemningen noe amper.
Men heldigvis har miljøvernministeren i brev til komiteen forsikret
at saken kommer i 2008, og komiteens flertall ber da Regjeringen om
at eventuell lovendring må komme til Stortinget så tidlig som mulig
i 2008."
Disse medlemmer viser til at Ola
Borten Moe (Senterpartiet) uttalte den 29. august 2007 til Helgeland
Arbeiderblad at:
"Senterpartiet ønsker at forvaltningen av loven for motorferdsel
skal overføres til kommunene",
og videre at:
"Dagens strenge lovverk for motorferdsel i utmark fører
allerede til at store deler av befolkningen blir lovbrytere",
og at:
"lokal styring vil kunne gi en mer liberal håndheving.
Kommunene bør få mulighet til å fastsette spesifikke løyper for
rekreasjonskjøring."
Videre sies det samme sted:
"I praksis betyr dette at ordningen som gjelder i forhold
til rekreasjonskjøring i Finnmark og Nord-Troms, utvides til å gjelde
resten av landet. Det må også være opp til den enkelte kommune om
man ønsker å tillate begrenset nyttekjøring til hytter, eller om
man vil gå inn for bare å tillate leiekjøring."
Dette synet deler disse medlemmer.
Videre mener disse medlemmer det
er et stort avklart flertall i Stortinget for denne holdningen,
og at summen av enkeltrepresentanter fra regjeringspartiene som
har lovet at denne saken skal få sin løsning i inneværende periode,
vil gjøre det mulig å skaffe flertall for det lovforslaget som ble
fremmet i representantlovforslaget.
Disse medlemmer vil understreke at
man erkjenner behovet for lovregulering av motorferdsel i utmark
og vassdrag, og at det ikke er i noens interesse å ha en "lovløs"
situasjon rundt motorisert ferdsel i utmark. En stadig økende utbredelse
av terrenggående motorkjøretøyer i privat eie fordrer et lovverk som
avgrenser og begrenser bruken av disse i sårbare områder. Spesielt
gjelder dette bruk av barmarkskjøretøyer generelt og firehjulinger
spesielt. Disse kjøretøyene kan etterlate sår i naturen som ofte
tar mange år å lege. Disse medlemmer mener
slike barmarkskjøretøyer også i fremtiden bare bør kunne benyttes
når det er tvingende nødvendig og der naturens evne til restituering
er størst.
Disse medlemmer viser til at beltedrevne kjøretøyer
som snøscooter og beltevogn imidlertid ikke skader faunaen så lenge
de blir brukt på snødekket mark. Likevel er det også sterke restriksjoner
på disse kjøretøyene, og man opplever ofte et betydelig konfliktnivå
mellom lokalbefolkningens interesser på den ene siden og den statlige
forvaltningen på den andre siden. Den følelsesmessige intensiteten
i disse konfliktene stiller store krav til saksbehandlingen hos avgjørende
myndigheter. Mange reagerer på det de opplever som kompromissløs
håndhevelse av regelverket fra fylkesmannens miljøvernavdeling,
hvor man i liten grad kan praktisere noe lokalt skjønn i det hele
tatt.
Disse medlemmer viser til at Miljøverndepartementet
i 2000 inviterte åtte kommuner (Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom,
Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino) til å være med på et
3-årig forsøk for å prøve ut kommunal forvaltning av motorferdselsloven.
I ettertid er forsøksperioden utvidet med to år. Forsøksordningen
er grundig evaluert i de tre rapportene 90, 91 og 99 fra Norsk institutt
for naturforskning (NINA) 2005. I tillegg har Hattfjelldal kommune
laget en egen evalueringsrapport "Forsøk med ny forvaltningsordning
for motorferdsel i utmark".
Disse medlemmer peker på at rapportene fra
NINA kan vise til en rekke positive effekter av prøveprosjekter.
I mange av kommunene har det blitt mindre ulovlig kjøring, mer taxi-
og turistkjøring, mindre kjøring i de mest sårbare områdene, bedre kommunal
planlegging og sterkere indre justis i scootermiljøene. De kommunene
som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til å etablere
både turistløyper og rekreasjonsløyper, som har latt både tilreisende
og lokalbefolkningen komme seg ut i marka. Ikke alle deltakerkommunene
har etablert slike løyper, for eksempel har Sirdal ikke etablert
slik rekreasjonsløype. Fauske kommune er en av kommunene som har
etablert løype, den ligger i Sulitjelma.
Disse medlemmer viser til at ordningen med
rekreasjonsløyper har gjort at eldre og funksjonshemmede har kunnet
komme seg ut i naturen også på vinterstid. Likeens har det ført
til at reiselivsbedriftene i kommunene har kunnet tilby sine gjester naturopplevelser
på snøscooter, slik alle svenske og finske reiselivsbedrifter har
mulighet til. Stor-Elvdal har etablert en rekreasjonsløype, men
den er bare for medlemmer av den lokale scooterklubben. Disse tre tilnærmingene
til rekreasjonsløyper viser at det er gjort lokale tilpasninger
til beste for det lokale miljøet, fritidstilbudet og næringslivet.
Alle kommunene har til felles at det bare er marginale deler av
kommunene som har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk
i medhold av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.
Disse medlemmer viser videre til
Vinje kommune hvor ordfører Arne Vinje (Sosialistisk Venstreparti)
peker på at:
"Skuterklubbane har også gjort eit godt haldningsskapande
arbeid blant medlemmene sine,"
og at:
"Prøveordninga med rekreasjonsløyper har utan tvil ført
til mindre ulovleg kjøring"
og at:
"Dersom dagens ordning skulle falle vekk og ein er tilbake
til gamle ordningar for 700 lovleg innkjøpte skuterar som stort
sett vil vera ulovleg å bruke, er ein straks tilbake til tilstandar
som skapar konfliktar og liten respekt for lovar og regelverk."
(Varden 27. januar 2006).
Disse medlemmer mener at dagens generelle
ordning hvor myndighet er tillagt fylkesmannens miljøvernavdeling,
ikke er egnet til å tilgodese lokale forhold og krav til tilpasning
og variasjoner. Dersom man gjennom lovverket legger seg på en linje
som bryter sterkt med tyngdepunktet i folks rettsoppfatning, vil
man bryte ned respekten og forståelsen for og nødvendigheten av
lovverket. Resultatet kan meget vel bli det motsatte av lovmakers
intensjon – en ukontrollert og lovstridig bruk av motorkjøretøyer
i utmark. Dette vil kunne skje uten at lovmaker og kontrollmyndigheter
har noen mulighet til å gjenvinne kontrollen over situasjonen. I
den omtalte forsøksordningen har fylkesmannens miljøvernavdeling
en større grad av fleksibilitet for å gi tillatelse til å kjøre snøscooter,
men samtidig opprettholdes en betydelig påvirkningskraft på hvor
det skal kunne kjøres snøscooter. Fylkesmannen vil gjennom sin innsigelsesrett
til kommunalt planarbeid kunne påvirke hvilke områder som åpnes
for motorisert ferdsel i utmark. Men fylkesmannen vil ikke lenger
få noen direkte innflytelse på hvem som skal få kjøre i de områder som
er åpnet i det kommunale planverket for motorferdsel.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
alle kommuner gjennom plan- og bygningsloven bør få retten til å
forvalte motorisert ferdsel i utmark. Dette vil medføre økt vilje
i kommunene til å gjennomføre god kommunal planlegging og kartlegging
av de mest sårbare naturområdene, og vil utmerket godt kunne ivareta
alle interessene tilknyttet forvaltningen av motorferdsel i utmark.
Disse medlemmer tar opp forslag fremsatt
i Dokument nr. 8:64 (2008–2009).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil peke på at Direktoratet for naturforvaltning
(DN) i juni 2007 sendte et forslag til nytt motorferdselsregelverk på
høring. DN leverte sin tilråding til endringer i lovverket til Miljøverndepartementet
10. mars 2008. Miljøvernministeren har tidligere i sine svar til
Stortinget lovt at disse endringene skulle legges frem for Stortinget
i løpet av 2008. Disse medlemmer konstaterer
at disse klare løftene er brutt, og at handlingslammelse på grunn
av indre uenighet i Regjeringen har fått denne prosessen til å stoppe
opp.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at motorferdsel i utmark innebærer en avveining mellom ulike
hensyn. På den ene siden folks ønske om fred og ro når man ferdes
i naturen, beskyttelse av dyreliv mot skadelig støy, samt forebygging
av skader i sårbar natur, og på den andre siden behovet for nyttetransport
til områder i utmark, turisme, muligheter for rekreasjon og tilgjengelighet
til naturområder for personer med redusert fremkommelighet. Det
innebærer også en avveining mellom kommunalt selvstyre og retningslinjer
for nasjonalt miljøvern.
Disse medlemmer viser til at Stortinget
innførte en felles nasjonal forskrift som avløste de kommunale forskriftene
for motorkjøretøyer i 1998. Forvaltningen av motorisert ferdsel
i utmark ble med det overlatt til embetsverket hos fylkesmannens
miljøvernavdeling. Dette førte til at praktiseringen av lovverket
i liten grad ivaretok lokale variasjoner og tilpasninger i utøvelsen
av motorisert ferdsel.
Disse medlemmer ønsker større frihet
for den enkelte kommune når det gjelder regelverket for motorisert
ferdsel. Med mer kommunalt selvstyre blir det ulik praksis fra kommune
til kommune.
Disse medlemmer viser til at i en
anerkjennelse av de mange lokale variasjonene inviterte Miljøverndepartementet
i 2000 åtte kommuner (Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal, Lom, Røros, Hattfjelldal,
Fauske og Kautokeino) til å være med på et 3-årig forsøk for å prøve
ut kommunal forvaltning av motorferdselsloven. I ettertid er forsøksperioden
utvidet med to år. Forsøksordningen er grundig evaluert i de tre
rapportene 90, 91 og 99 fra Norsk institutt for naturforskning
(NINA) 2005. I tillegg har Hattfjelldal kommune laget en egen evalueringsrapport
"Forsøk med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark".
Disse medlemmer har merket seg at
rapportene fra NINA kan vise til en rekke positive effekter av prøveprosjekter.
I mange av kommunene har det blitt mindre ulovlig kjøring, mer taxi-
og turistkjøring, mindre kjøring i de mest sårbare områdene, bedre
kommunal planlegging og sterkere indrejustis i scootermiljøene.
De kommunene som har vært med i prosjektet, har hatt anledning til
å etablere både turistløyper og rekreasjonsløyper, som har latt
både tilreisende og lokalbefolkningen komme seg ut i marka. Ikke
alle deltakerkommunene har etablert slike løyper, for eksempel har
Sirdal ikke etablert slik rekreasjonsløype. Fauske kommune er en
av kommunene som har etablert løype, den ligger i Sulitjelma. Ordningen
med rekreasjonsløyper har gjort at eldre og funksjonshemmede har
kunnet komme seg ut i naturen også på vinterstid. Likeens har det
ført til at reiselivsbedriftene i kommunene har kunnet tilby sine gjester
naturopplevelser på snøscooter, slik alle svenske og finske reiselivsbedrifter
har mulighet til. Stor-Elvdal har etablert en rekreasjonsløype,
men den er bare for medlemmer av den lokale scooterklubben. Disse medlemmer peker på at disse tre
tilnærmingene til rekreasjonsløyper viser at det er gjort lokale
tilpasninger til beste for det lokale miljøet, fritidstilbudet og
næringslivet. Alle kommunene har til felles at det bare er marginale
deler av kommunene som har blitt regulert med mulighet for snøscootertrafikk
i medhold av regelverket for prøveprosjektet og det lokale planverket.
Disse medlemmer mener at evalueringen
av forsøksordningen med utvidet lokalt selvstyre i 8 utvalgte kommuner
som har pågått siden 2000, må være en viktig del av grunnlaget for
endringer i lover og forskrifter om motorferdsel i utmark. Disse medlemmer mener videre at dagens
særregler i Nord-Troms og Finnmark med mer liberale regler for motorferdsel
må bestå.
Disse medlemmer mener at erfaringene
fra forsøksprosjektet tilsier at det må komme en ny lov om motorferdsel
i utmark med blant annet større frihet for den enkelte kommune når
det gjelder regelverket for motorisert ferdsel. Disse
medlemmer har merket seg at Regjeringen og talspersoner fra
regjeringspartiene har signalisert en endring i lovverket på dette
området. Disse medlemmer viser her blant
annet til stortingsrepresentant Torny Pedersen (Arbeiderpartiet)
som uttalte til Namdalsavisa 25. mai 2009 at:
"Også flertallet i Stortinget er utålmodige etter å få
til mer lokal forvaltning, med mulighet til å tilpasse motorferdsel
til de forskjellige forhold som råder i vårt langstrakte land."
Disse medlemmer hadde på denne bakgrunn
forventet at ny lov om motorferdsel i utmark hadde blitt fremmet
i inneværende stortingsperiode. Disse medlemmer peker
på at engasjementet rundt spørsmålet om motorferdsel i utmark er
stort i mange deler av landet, og velgerne har et krav på å få vite
hva som er Regjeringens politikk på dette området før valget.
Disse medlemmer viser til at på oppdrag
fra Miljøverndepartementet utarbeidet Direktoratet for naturforvaltning
(DN) et lovforslag som ble sendt på høring sommeren 2007. Basert
på dette sendte DN i mars 2008 inn sitt forslag til ny lov om motorferdsel i
utmark til Regjeringen. Lovforslaget har med andre ord vært under
behandling i Miljøverndepartementet i mer enn ett år. Disse medlemmer kan vanskelig forstå
miljø- og utviklingsministerens brev til komiteen der han varsler
at han ikke vil fremme et lovforslag om motorferdsel i utmark før
etter stortingsvalget 2009 som annet enn mangel på politisk handlekraft
i Regjeringen.
Disse medlemmer viser til Dokument
nr. 8:63 (2008–2009), og fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å tilpasse lov om motorferdsel
i utmark slik at kommunene får økt myndighet – innenfor nasjonale
retningslinjer – og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt
lokalt selvstyre legges til grunn."