Verdipapirfondloven har ikke regler om adgang til å slå sammen
verdipapirfond. Etter gjeldende rett må et forvaltningsselskap som
ønsker å redusere antall fond det forvalter enten avvikle fond eller
overføre forvaltningen av fond til et annet forvaltningsselskap,
jf. verdipapirfondloven § 4-13.
Kredittilsynet har tidligere gitt flere tillatelser til overføring
av verdier i et overdragende fond til et overtakende fond. Kredittilsynet
stilte en rekke vilkår for å tillate slik sammenslåing. Adgangen
til sammenslåing var basert på en analogi fra verdipapirfondloven
§ 4-13 annet ledd. Denne bestemmelsen regulerer etter sin ordlyd
avvikling, og ikke sammenslåing, av fond.
I mars 2007 stadfestet Finansdepartementet tre vedtak fattet
av Kredittilsynet om avslag på søknader om sammenslåing av verdipapirfond.
Kredittilsynet hadde i disse sakene begrunnet avslaget med at de vilkårene
tilsynet hadde etablert for sammenslåing ikke var oppfylt. Avslagene
ble påklaget til Finansdepartementet. Finansdepartementet stadfestet
vedtakene om avslag, men begrunnet dette med at verdipapirfondloven
ikke gir adgang til sammenslåing av verdipapirfond.
Etter avgjørelsen i klagesakene har finansnæringen tatt til orde
for lovendring, slik at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond.
Kredittilsynet har også fremholdt at det er behov for at forvaltningsselskaper
kan slå sammen verdipapirfond. Behovet for å kunne slå sammen verdipapirfond
har blant annet sammenheng med strukturendringer i finansnæringen.
Når forvaltningsselskaper for verdipapirfond fusjoneres vil det
kunne være behov for å slå sammen verdipapirfondene selskapene forvalter
for å samordne fondstilbudet. I tillegg kan det være et behov for
å slå sammen verdipapirfond for å unngå fondsstrukturer som er etablert
for å tilby ulike markedssegmenter ulike vilkår. Dersom det ikke
er tilstrekkelig etterspørsel etter et fond kan det være ønskelig
for forvaltningsselskaper å rydde opp i fondsstrukturen og slå sammen
fond.
I EU pågår det arbeid for å tilrettelegge for sammenslåing av
verdipapirfond gjennom en endring av UCITS-direktivet (Direktiv
85/611/EF).
I Sverige er det adgang til å slå sammen verdipapirfond. Sammenslåing
krever tillatelse fra Finansinspektionen. Tillatelse til sammenslåing
gis dersom det er forenlig med andelseierens interesser, fondene har
likeartede plasseringsregler og fondsbestemmelser og sammenslåingen
ikke må frarådes ut fra allmenne hensyn.
Systemet for kollektive investeringsordninger i Danmark avviker
fra det norske. Danske investeringsforeninger er selvstendig juridiske
enheter. Slike enheter kan fusjonere, og aksjelovenes bestemmelser
om fusjon gjelder da tilsvarende. Det kreves kvalifisert flertall
på generalforsamling for fusjon av investeringsforeninger. I tillegg
kreves godkjennelse fra Finanstilsynet.
Også i Finland og i Irland er det adgang til å slå sammen verdipapirfond
etter godkjennelse/tillatelse.
Samtlige av høringsinstansene som har gitt merknader i høringen
er positive til at det åpnes for sammenslåing av verdipapirfond.
I lys av de strukturendringer som har vært gjennomført i finansnæringen,
hvor blant annet forvaltningsselskaper for verdipapirfond har blitt
slått sammen eller kjøpt opp, er det etter departementets vurdering
også behov for å kunne slå sammen verdipapirfond som disse selskapene
forvalter. Dette vil kunne legge til rette for en mer hensiktsmessig
og kostnadseffektiv fondsstruktur. Departementet viser også til
at det er åpnet for sammenslåing av verdipapirfond i flere andre
europeiske land. UCITS IV ble vedtatt i Europa-parlamentet 13. januar
2009, og det innføres her regler for å åpne for sammenslåing av fond.
Etter departementets vurdering vil det være en fordel at man har
en godt strukturert fondsnæring i Norge før nye EU-regler er på
plass. Gjennomføringsfrist for UCITS IV i EU er 1. juli 2011.
Departementet foreslår på den bakgrunn at verdipapirfondloven
endres slik at det gis adgang til å slå sammen verdipapirfond. Det
foreslås en ny bestemmelse om sammenslåing av verdipapirfond i § 4-14
i verdipapirfondloven.
Verdipapirfond har, til forskjell fra selskaper, ingen styrende
organer hvor deltakerne – det vil si andelseierne – er representert.
At fondet ikke har styrende organer innebærer blant annet at et
verdipapirfond har en mer statisk karakter som økonomisk enhet enn
et selskap.
Ved investering i verdipapirfond kan investoren formelt sett
sies å inngå to avtaler; investeringsavtalen med fondet og forvaltningsavtalen
med forvaltningsselskapet. Det er imidlertid nær sammenheng mellom
disse avtalene. Investeringsavtalen er avgjørende for det mandat
forvaltningsselskapet gis i forvaltningsavtalen. Forvaltningen skal
være i samsvar med fondets investeringsmandat. Verdipapirfondet er,
innenfor lovens rammer, regulert gjennom fondets vedtekter. Fondets
vedtekter er en sentral del av investeringsavtalen mellom investoren
og forvaltningsselskapet som forvalter fondet.
Det følger av avtalerettslige prinsipper at avtaler bare kan
endres i den grad slik endringsadgang følger av avtalen. Det er
etter verdipapirfondloven begrenset adgang til å endre fondets vedtekter.
Adgang til endring av fondets vedtekter er regulert i verdipapirfondloven
§ 3-4 andre ledd.
Bestemmelsen stiller opp materielle og prosessuelle krav for
at en vedtektsendring kan gjøres. Det materielle kravet er at endringen
må "antas å være i andelseiernes interesse". Videre stilles det
prosessuelle krav om tillatelse fra tilsynsmyndigheten, krav til styrets
beslutning og krav til kunngjøring.
Reguleringen av fondets adgang til å endre fondets vedtekter
bygger på avtalerettslige prinsipper om adgang til endring av inngått
avtale, og skal ivareta hensynet til investorvern. Et av de bærende
hensynene bak reguleringen er at andelseierne har gått inn i fondet
på grunnlag av de vedtekter som forelå ved investeringstidspunktet.
Dette taler for at det ikke bør være vesentlige forskjeller mellom
forvaltningsavtalene for de fond som det er ønskelig å slå sammen.
Etter Finansdepartementets vurdering vil det også gå på tvers av
verdipapirfondlovens system å innføre adgang til sammenslåing av
verdipapirfond som er større enn adgangen til å endre et fonds vedtekter.
Departementet er av den oppfatning at reglene for sammenslåing
av verdipapirfond bør utformes på samme måte som reglene for vedtektsendringer
i verdipapirfondloven § 3-4, fordi bestemmelsene i stor grad skal
ivareta de samme hensynene. På denne bakgrunn foreslår departementet
at en beslutning om sammenslåing av verdipapirfond bare er gyldig
dersom et flertall av de styremedlemmene som er valgt av andelseierne,
har stemt for sammenslåingen. Departementet viser til lovforslaget
§ 4-14 første ledd.
Verdipapirfondloven § 3-4 krever godkjenning fra Kredittilsynet
for å endre et fonds vedtekter. Bakgrunnen for denne bestemmelsen
er at UCITS-direktivet artikkel 4 nr. 4 forutsetter at enhver endring
av verdipapirfondets vedtekter skal godkjennes av myndighetene.
Det er etter departementets syn naturlig at det samme kravet stilles
til sammenslåing av verdipapirfond. Hensynene til andelseierne er
de samme i begge tilfeller, og det er naturlig å stille like vilkår
for vedtektsendringer og for sammenslåing av verdipapirfond. Også
UCITS IV, slik det ble vedtatt av Europaparlamentet, krever forhåndsgodkjenning
av sammenslåingen fra kompetent myndighet, jf. artikkel 39 nr. 1.
I lys av høringen og i lys av det som følger av andre europeiske
lands rett og UCITS IV foreslår departementet at sammenslåing av
verdipapirfond skal kreve godkjenning fra tilsynsmyndigheten, se
lovforslaget § 4-14 annet ledd.
Det er foreslått to vilkår for å få godkjent sammenslåing av
verdipapirfond. For det første kreves det at vedtektene i de fond
som skal slås sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat. For
det andre kreves det at sammenslåingen er i andelseiernes interesser.
I tillegg kan tilsynsmyndigheten, etter lovforslaget, stille ytterligere
vilkår for tillatelsen innenfor rammen av de to forannevnte vilkårene.
Vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås sammen i det
vesentlige er like når det gjelder investeringsmandat, er basert
på de samme hensyn som det reglene for vedtektsendringer bygger
på. Departementet mener et slikt vilkår for sammenslåing av verdipapirfond
er viktig ut fra hensynet til investorvern.
Dersom et forvaltningsselskap ønsker å slå sammen to fond med
ulike vedtekter når det gjelder investeringsmandat, innebærer dette
vilkåret, slik Kredittilsynet har påpekt i høringen, at forvaltningsselskapet
i forkant av, eller som del av, en søknad om sammenslåing av fond
må ha fått godkjent de nødvendige endringene i verdipapirfondets
vedtekter, slik at vilkåret om at vedtektene i de fond som skal slås
sammen i det vesentlige er like når det gjelder investeringsmandatet,
er oppfylt.
Departementet opprettholder, i lys av høringen, forslaget om
at vedtektene i de fond som ønskes sammenslått i det vesentlige
må være like når det gjelder investeringsmandat, for at tilsynsmyndigheten
skal kunne godkjenne sammenslåingen. Departementet viser til lovforslaget
§ 4-14 annet ledd nr. 1.
Finansnæringens Hovedorganisasjon, Sparebankforeningen og Verdipapirfondenes
forening har kommet med innspill til praktiseringen av regelverket.
Disse høringsinstansene peker på at det er en forutsetning for å
reelt sett kunne slå sammen verdipapirfond, dersom lovforslaget
vedtas, at Kredittilsynets praksis for godkjenning av vedtektsendringer
videreføres og at praksisen også gjøres gjeldende for vurderingen
av andelseierens interesser når Kredittilsynet skal godkjenne sammenslåing
av verdipapirfond.
Kredittilsynets praksis går ut på at en kan regne med å få godkjent
vedtektsendringer som ikke opplagt er i andelseiernes interesse,
fordi endringene innebærer vesentlige endringer av fondet sitt opprinnelige
investeringsmandat og/eller at fondet si forvaltningsgodtgjørelse
blir øket, dersom 90 pst. av andelseierne passivt samtykker. Denne
praksisen innebærer at andelseiernes syn tillegges avgjørende vekt dersom
en vedtektsendring ikke opplagt er i andelseiernes interesse. Det
følger av verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd at godkjenning til
vedtektsendring bare kan gis av tilsynsmyndigheten når endringen
antas å være i andelseiernes interesser. Kredittilsynet understreker
i sin høringsuttalelse at Kredittilsynet ikke er bundet til å godkjenne
vedtektsendringer selv om passivt samtykke er oppnådd, men at Kredittilsynet
vil måtte foreta en konkret vurdering av om endringen er i andelseiernes
interesse. Departementet slutter seg til dette.
Slik verdipapirfondloven § 3-4 annet ledd er formulert vil Kredittilsynet
ha en selvstendig plikt til å vurdere om en vedtektsendring er i
samsvar med andelseiernes interesser uavhengig av hvor stort flertall av
de andelseiervalgte styremedlemmene som har stemt for vedtektsendringen
og uavhengig av om det er kommet inn protester fra andelseierne.
Dette er ikke til hinder for at Kredittilsynet vurderer eventuelle
innkomne protester fra andelseiere som en indikasjon på hvorvidt
en vedtektsendring er i andelseiernes interesser. Departementet
legger til grunn at Kredittilsynet også uavhengig av hvor mange
som har protestert mot en vedtektsendring eller om passivt samtykke
er oppnådd med knapp margin, vil måtte foreta en selvstendig vurdering
av om endringen er i andelseiernes interesse. Vilkåret i verdipapirfondloven
§ 3-4 og det tilsvarende vilkåret i den foreslåtte bestemmelsen
i verdipapirfondloven § 4-14 kan ikke tolkes dit hen at dersom mindre
enn 10 pst. av andelseierne protesterer kan Kredittilsynet ikke
si nei til sammenslåingen. Departementet mener at en slik regel
ikke i tilstrekkelig grad vil ivareta andelseiernes interesser.
Vilkåret om at en sammenslåing av verdipapirfond må være i andelseiernes
interesse for å kunne godkjennes av Kredittilsynet må praktiseres
på samme måte når Kredittilsynet vurderer en vedtektsendring og
når Kredittilsynet vurderer en sammenslåing.
Vurderingen av om en sammenslåing er i andelseiernes interesser
må bero på en konkret skjønnsmessig helhetsvurdering.
Ved sammenslåing må det også være et krav at fondet eller andelseierne
ikke belastes noen kostnader, gebyrer eller lignende i forbindelse
med sammenslåingen. Fondet skal følgelig ikke belastes transaksjonskostnader
eller andre kostnader i forbindelse med at fondets investeringer
realiseres. Departementet mener dette bør presiseres i lovteksten,
og foreslår et tillegg i vilkåret om at sammenslåingen må være i
andelseiernes interesse. Andelseierne skal heller ikke avkreves
vedtektsfestede innløsningskostnader dersom de velger å få utbetalt
sin andel. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 annet ledd nr.
2.
Etter forslaget kan tilsynsmyndigheten, innenfor rammene om at
vedtektene må være vesentlig like når det gjelder investeringsmandat
og at sammenslåingen må antas å være i andelseiernes interesser,
stille vilkår for tillatelsen til sammenslåing.
Kredittilsynet har i sin tidligere praksis stilt nærmere vilkår
for å godkjenne sammenslåing av verdipapirfond. Kredittilsynet legger
i sin høringsuttalelse til grunn at tilsvarende vilkår som de vilkår
som tidligere har vært stilt kan stilles med hjemmel i forslaget
til ny verdipapirhandellov § 4-14 tredje ledd.
I brev fra Kredittilsynet til Finansdepartementet 4. mai 2007
er det redegjort for de standardvilkår Kredittilsynet har stilt
i sin tidligere praksis for godkjenning av sammenslåinger. Kredittilsynet
viser her til at vilkårene i hovedsak har vært stilt og utformet
i den hensikt å ivareta andelseiernes interesser i samsvar med verdipapirfondloven.
Departementet anser det som hensiktsmessig at Kredittilsynet
kan stille vilkår for tillatelsen. Ved å innta en bestemmelse om
dette, kan Kredittilsynet sørge for at vilkårene til enhver tid
tilpasses markedets utvikling og forutsetninger. Finansdepartementet
legger til grunn at Kredittilsynet med hjemmel i den foreslåtte
bestemmelsen kan stille samme type vilkår som det som tidligere
ble stilt. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 tredje ledd.
Finansdepartementet er etter en fornyet vurdering enig med Kredittilsynet
i at det er mer hensiktsmessig at plikten til å informere andelseierne
tas inn som en del av den foreslåtte bestemmelsen i verdipapirfondloven
om sammenslåing av verdipapirfond. Det vises til lovforslaget § 4-14
tredje ledd.
Departementet foreslår at en sammenslåing ikke kan gjennomføres
før en måned etter at andelseierne har fått informasjon om sammenslåingen,
jf. lovforslaget § 4-14 fjerde ledd, og at det i den informasjonen
som sendes andelseierne skal fremgå hvilket tidspunkt fusjonen får
virkning fra, jf. lovforslaget § 4-14 tredje ledd nr. 4.
Departementet har kommet til at det er hensiktsmessig å presisere
i verdipapirfondloven at andelseiere ikke kan avkreves eventuelle
innløsningskostnader dersom de velger å løse inn sin andel i forbindelse med
en sammenslåing av verdipapirfond. Departementet foreslår at denne
presiseringen tas inn i verdipapirfondloven § 6-9 første ledd. Retten
til fri innløsning skal kunne benyttes fra andelseierne får informasjon
om sammenslåingen og til sammenslåingen er gjennomført. Andelseierne
skal informeres om denne retten til fri innløsning, jf. lovforslaget
§ 4-14 fjerde ledd nr. 2 jf. § 6-9 første ledd tredje punktum.
Regelen om rett til fri innløsning av andeler i forbindelse med
en sammenslåing vil ikke gi andelseiere som har avtale med forvaltningsselskapet
om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell
pensjonsspareavtale etter lov om individuell pensjonsordning en
rett til utbetaling fra ordningene. For slike avtaler gjelder det,
som nevnt i høringsnotatet, etter skattelovgivningen, sammenholdt med
innskuddspensjonsloven, et krav om binding av pensjonsmidler. Kravet
om binding hindrer imidlertid ikke rettighetshaver i å endre profil
på investeringsporteføljen, så lenge det ikke utbetales midler fra
ordningen. Det er således ikke noen skattemessige grunner til hinder
for andelshavere i innskuddspensjonsordninger og rettighetshavere
etter individuelle pensjonsspareavtaler gis en ubetinget rett til
å få innløst sine andeler ved fusjon av fond så lenge det ikke innføres
en rett til utbetaling fra innskuddspensjonsordninger eller individuelle
pensjonsspareavtaler som er i strid med dagens krav til binding
av pensjonsmidler under ordningene.
Det vises til forslag til endring av verdipapirfondloven § 6-9
første ledd.
Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig å fastsette
nærmere regler om sammenslåing av verdipapirfond i forskrift. Finansdepartementet foreslår
derfor en forskriftshjemmel i samsvar med forslaget i høringsnotatet.
Det vil blant annet være behov for å fastsette nærmere regler om
revisjon og fastsettelse av regnskap ved sammenslåing av verdipapirfond
i forskrift. Departementet viser til lovforslaget § 4-14 femte ledd.
Departementet antar at en adgang til sammenslåing av verdipapirfond
vil kunne legge til rette for en mer kostnadseffektiv fondsstruktur,
og således kunne føre til kostnadsbesparelser hos forvaltningsselskapene.
Departementet antar at det vil komme en del søknader om sammenslåing
av verdipapirfond idet den nye lovbestemmelsen trer i kraft. I en
periode vil dette kunne medføre noe økt arbeidsbelastning for Kredittilsynet.
Ut over dette antas det ikke at lovforslaget vil ha konsekvenser
av betydning for det offentlige.
Komiteen slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
nå har gått vel to år siden departementet, svært overraskende og
i strid med Kredittilsynets lovforståelse, i mars 2007 kom til at
gjeldende lov ikke åpnet for sammenslåinger av verdipapirfond. Disse
medlemmer er tilfreds med at det nå blir fremmet lovforslag
som (gjen)åpner for dette og håper at ikrafttredelse skjer så raskt som
det er praktisk mulig.