Arbeiderpartiet
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Stortingets forretningsorden § 12 pkt. 8 a, og understreker at denne saken må sees i sammenheng med Stortingets gjennomgang av Regjeringens embetsutnevnelser. Det er disse medlemmers oppfatning at det er Regjeringens utnevnelse av ny sentralbanksjef den 6. august 1993, som nå blir behandlet som egen sak, og ikke på vanlig måte i den ordinære meldingen fra Regjeringen om embetsutnevnelser.
Disse medlemmer vil videre understreke at Stortingets gjennomgang av denne utnevnelsen vil være avgrenset til perioden Regjeringens utlysning, saksbehandling og tilsetting av ny sentralbanksjef frem til den 6. august 1993. Utgangspunktet må være at opplysninger som har fremkommet etter tilsettingsdatoen etter disse medlemmers mening ikke kan tillegges vekt, da denne gjennomgangen omhandler selve tilsettingsprosedyren av ny sentralbanksjef.
Oppnevningskronologi
Disse medlemmer viser til at stillingen som sentralbanksjef og leder i Norges Banks hovedstyre ble kunngjort ledig 23. og 24. juni 1993 i dagspressen og Norsk lysingsblad. Søknadsfristen var fastsatt til 30. juli 1993. Det meldte seg ni søkere hvorav tre søkere skilte seg ut som særlig kvalifiserte. Disse tre var alle godt kjente for Finansdepartementet. Av disse tre innstilte Regjeringen Torstein Moland, som innehadde sosialøkonomisk embetseksamen og mangeårig erfaring fra både offentlig forvaltning, politisk arbeid og privat næringsliv. Disse medlemmer viser til at det ble gitt en positiv omtale av Molands kvalifikasjoner, fra ulike samfunnsaktører i dagspressen. Disse medlemmer vil også vise til at andre søkerkandidater hadde lignende faglig og politisk bakgrunn som Moland, men at Regjeringen med klar hjemmel i Grunnlovens § 21 foretok valget av sentralbanksjef etter eget skjønn. Disse medlemmer vil understreke at det ikke finnes noe grunnlag for å underkjenne Regjeringens bruk av skjønn ved utvelgelsen av den mest aktuelle kandidaten til denne stillingen.
Disse medlemmer finner heller ikke på bakgrunn av dette, noe grunnlag for å hevde at Regjeringen under tilsettingsperioden foretok noe som avviker fra nåværende eller tidligere regjeringers praksis i denne type utnevnelser.
Disse medlemmer vil videre vise til at finansministeren, i forbindelse med presseoppslag i avisen Dagens Næringsliv den 4. august 1993 innhentet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse. Dette ble gjort på bakgrunn av at det var blitt stilt spørsmål om de skattemessige sider ved KS Airbus, der Moland var deltaker. Disse medlemmer kan ikke se at svarene fra disse, indikerte at det var grunnlag for en endret holdning, hverken til selve utnevnelsen eller til utnevnelsestidspunktet. Disse medlemmer vil understreke at det var disse institusjonene som ble omtalt i presseoppslaget den 4. august 1993.
Disse medlemmer vil også vise til at finansministeren i tillegg la problemstillingen frem for lederne i Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen. Disse medlemmer viser til at konklusjonen fra disse lederne var at opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke ansees relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold.
Disse medlemmer vil videre vise til at å vektlegge disse forhold på daværende grunnlag, ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland for tilfellet av at han ble renvasket i skatteundersøkelsen, samtidig gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Disse medlemmer sier seg enig med Regjeringen i at den korrekte konklusjon på daværende stadium var å måtte se bort fra skatteundersøkelsen ved vurderingen av Moland opp mot konkurrerende søkere. På denne bakgrunn forelå det etter disse medlemmers mening ingen faktiske opplysninger om søkeren Moland, som understøttet de fremsatte påstander i dagspressen den 4. august 1993.
Disse medlemmer finner derfor ikke noe grunnlag for å rette kritikk mot finansministerens fremgangsmåte i denne tilsettingssaken. Etter disse medlemmers vurdering, foretok finansministeren de tiltak som var mulig på dette tidspunkt. Det er heller ikke noe som antyder at saken ville endret karakter om Regjeringen hadde utsatt selve tilsettingen av ny sentralbanksjef over tid.
Disse medlemmer vil videre understreke at det ikke er uvanlig at ledere i næringslivet og andre, eier KS-andeler og på den måten deltar i kapitalmarkedene. Så lenge disse opptrer innenfor de lover og regler som gjelder for slik virksomhet, må dette etter disse medlemmers mening være en personlig sak. En praksis, hvor slik deltakelse ville være diskvalifiserende for søkere til embetsstillinger, ville etter disse medlemmers mening være prinsipielt uheldig.
Etter disse medlemmers oppfatning foretok finansministeren etter avisoppslaget de sonderinger som var nødvendig etter eget skjønn. På den annen side vil også disse medlemmer understreke at det ikke kan være slik at regjeringer i ulike type saker, først må forholde seg til oppslag i dagspressen før man tar endelig stilling til saker i Statsråd. En slik praksis vil etter disse medlemmers oppfatning ikke være i samsvar med den fullmakt som er tillagt Regjeringen i Grunnlovens § 21.
Det er disse medlemmers oppfatning at forhold som er avklart i rapporter som er avgitt etter tilsettingstidspunktet, ikke kan tillegges Regjeringens kjennskap under behandlingen av tilsettingssaken. Disse medlemmer vil videre understreke at eventuelle privatøkonomiske transaksjoner av ulovlig karakter må behandles og forfølges av andre organer enn Stortinget.
Disse medlemmer vil vise til at det er tillagt Regjeringen med hjemmel i Grunnlovens § 21, å foreta valg og beskikkelse av embetsmenn. Med dette følger også at det må være opp til Regjeringen å vurdere hvilke prosedyrer og hvilke kontakter som skal følges i denne type saker. Det er også på det rene at Stortinget ikke har tatt noen formell stilling til spørsmålet om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget, selv om dette har vært oppe til drøfting i ulike stortingsdebatter og i ulike fagmiljøer over tid. Disse medlemmer kan ikke se at finansministerens håndtering av opplysningsplikten overfor Stortinget og komiteen i denne saken representerer noe brudd med sikker praksis.
Disse medlemmer konkluderer på denne bakgrunn at det ikke foreligger noe faktisk grunnlag for å rette kritikk mot Regjeringen i tilsettingen av Torstein Moland som ny sentralbanksjef. Det er disse medlemmers oppfatning at Regjeringen har fulgt de retningslinjer og prosedyrer som er vanlig for både nåværende og tidligere regjeringer, i denne type embetsutnevnelser.
Senterpartiet
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, viser til at komiteen har besluttet å ta opp spørsmålet om saksbehandlingen av utnevnelsen av konserndirektør Torstein Moland til sentralbanksjef som egen sak.
Disse medlemmer viser til at komiteens behandling i hovedsak har vært knyttet til to forhold: Finansministerens undersøkelser omkring Torstein Molands engasjement i KS Airbus forut for utnevnelsen samt hvilke kontakter det var fra Finansdepartementets side med aktuelle søkere i forbindelse med at stillingen som sentralbanksjef var blitt utlyst.
Finansministerens undersøkelser
Disse medlemmer viser til at søknadsfristen for stillingen som sentralbanksjef gikk ut 30. juli 1993. Gjennom et oppslag i Dagens Næringsliv den 4. august ble det kjent at det var stilt spørsmål ved skattemessige sider ved en av søkerne, Torstein Molands, engasjement i KS Airbus.
Disse medlemmer vil peke på at Finansministeren - på bakgrunn av opplysningene i Dagens Næringsliv - samme dag tok telefonisk kontakt med Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse for å undersøke disse opplysningene.
Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev til komiteen av 8. februar 1994 har uttalt at
|
« Hensikten med Finansdepartementets undersøkelser ved tilsettingen av Moland var begrenset til å bringe på det rene om det forelå opplysninger som talte mot Molands kandidatur. » |
Disse medlemmer vil peke på at de opplysninger om Torstein Molands engasjement i KS Airbus som ble kjent den 4. august var oppsiktsvekkende. Forhold av denne art var allerede til granskning hos Skattedirektoratet, og Statens Banksikringsfond hadde også satt igang egne undersøkelser om saken. Finansministeren har også i sitt brev til komiteen av 8. februar opplyst at han først ble kjent med disse opplysninger gjennom oppslaget i Dagens Næringsliv 4. august.
Disse medlemmer har merket seg at Finansministeren i sitt brev av 8. februar uttaler at lederne for Justisdepartementets lovavdeling og Skattelovavdelingen i et møte hos ham bedømte de foreliggende opplysninger slik:
|
« Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. Avklaring den ene eller annen vei ville også ta så lang tid at tilsettingssaken ikke forsvarlig kunne utsettes i påvente av slik avklaring. Å legge vekt på skattesaken på det daværende grunnlag ville innebære en usaklig og uforsvarlig forbigåelse av Moland for tilfelle av at han ble renvasket i skatteundersøkelsen - gitt at han for øvrig ble ansett som den best kvalifiserte søker. Den korrekte konklusjon var da at tilsettingsmyndigheten på det daværende stadium måtte se bort fra skattesaken hans ved vurderingen av ham opp mot konkurrerende søkere. » |
Finansministeren opplyser i brevet videre at
|
« han sluttet seg til det syn som lederne for de to avdelingene hadde. Det samme gjorde Regjeringen i regjeringskonferanse og forberedende statsråd senere samme dag. » |
Disse medlemmer mener det motsatte utgangspunkt - i forhold til hva som er hevdet av Finansministeren ovenfor - må være retningsgivende når det gjelder tilsetting i ledende stillinger i det offentlige. Etter disse medlemmers mening må det også ved tilsetting i en stilling som sentralbanksjef stilles særlig strenge krav til både faglige kvalifikasjoner, relevant praksis og personlig vandel. Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at sentralbanksjefen både er øverste ansvarlig for Norges Banks virksomhet og også har som oppgave å representere sentralbanken utad. Det er derfor nødvendig at sentralbankens leder nyter stor tillit både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer finner de undersøkelser som ble foretatt fra Finansministerens side både forhastede og ufullstendige. Når de alvorlige opplysninger om Torstein Molands engasjement i KS Airbus ble kjent for Finansministeren før utnevnelse av sentralbanksjef ble foretatt, plikter han også å foreta grundige undersøkelser for å bringe på det rene innholdet i disse.
Disse medlemmer kan ikke se at dette har skjedd.
Disse medlemmer vil i denne sammenheng legge vekt på at det ikke forelå noe tidspress som skulle forårsake en så forhastet undersøkelse som den som fant sted.
Disse medlemmer må derfor konstatere at Finansministerens saksbehandling ved utnevning av stillingen som sentralbanksjef ikke tilfredsstiller de krav som naturlig må stilles til det offentliges saksbehandling forut for utnevnelse av viktige stilinger i det offentlige.
Kontakt med aktuelle søkere
Disse medlemmer viser til at komiteens behandling i denne saken også har vært knyttet til spørsmålet om forhåndskontakt fra Finansdepartementets side med aktuelle søkere i forbindelse med utlysningen. Disse medlemmer viser til at Finansministeren i sitt brev av 8. februar har uttalt at
« Finansråden hadde etter at stillingen var utlyst samtaler som brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen. Utover utlysningen ble ingen oppfordret til å søke stillingen. »
Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev av 22. februar 1994 gir følgende opplysninger:
|
« Finansråden hadde etter at stillingen ble utlyst samtaler med flere personer, i og utenfor statsforvaltningen. I forståelse med nedenfor nevnte er det tidligere gjort kjent at Tormod Hermansen og Torstein Moland var blant disse. Samtalenes innhold var slik at de bragte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen eller ikke. » |
Disse medlemmer viser til at det fra komiteens side er forsøkt å bringe klarhet i hvilke øvrige personer som det fra Finansdepartementets side var kontakt med i forbindelse med utlysingen.
Disse medlemmer viser til at Finansministeren i brev til komiteen viser til interne vurderinger og intern saksbehandling i departementet som begrunnelse for ikke å meddele Stortinget disse opplysninger.
Disse medlemmer er uenige i denne vurderingen av Statsrådens opplysningsplikt overfor Stortinget.
Disse medlemmer vil peke på at det i dette tilfelle er snakk om ekstern kontakt fra departementets side, og ikke en del av departementets interne forhold.
Konklusjon
Disse medlemmer vil på bakgrunn av ovenstående fremme følgende forslag:
|
« Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelse av ny sentralbanksjef. » |
Høyre
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen har valgt å ta opp utnevnelsen av ny sentralbanksjef som egen sak, uten å vente til denne utnevnelsen ville blitt lagt frem for Stortinget på ordinært vis gjennom St.meld. nr. 6 (1994-1995). Dette skjer med bakgrunn i de opplysninger som har kommet frem omkring kritikkverdig saksbehandling ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef.
Disse medlemmer viser til at det her dreier seg om utnevnelse i den viktige stillingen som sentralbanksjef og Finansdepartementets saksbehandling vedrørende denne utnevnelsen. Sentralbanksjefen har i tillegg til å være ansvarlig for sentralbankens virksomhet, også som oppgave å representere sentralbanken utad. Fordi sentralbankens virksomhet og omdømme er helt avhengig av tillit for å fungere tilfredsstillende er også sentralbanksjefen avhengig av en meget stor grad av integritet og tillit både nasjonalt og internasjonalt. Denne tilliten må bygge på faglige kvalifikasjoner, lederegenskaper og stor personlig integritet, særlig i spørsmål av økonomisk karakter. Disse medlemmer vil derfor understreke at det ved en slik utnevnelse vil være av stor betydning at saksbehandlingen er så grundig og uttømmende at disse kvalifikasjoner og egenskaper sikres fullt ut. Sentralbankens anseelse har også internasjonalt stor betydning for norsk økonomi.
Disse medlemmer viser til at det gjennom Dagens Næringsliv 4. august 1993 ble kjent at Torstein Moland var deleier i I/S Airbus, et selskap hvis eiere da var under granskning av Skattedirektoratet for mulig skatteunndragelse i forbindelse med kjøp og salg av andeler i KS Airbus A320. Disse medlemmer viser til at både Skattedirektoratet og Statens Banksikringsfond igangsatte undersøkelser omkring KS Airbus A320 etter at påstander om ulovlige gjenkjøpsavtaler var kommet frem i Dagens Næringsliv i oktober 1992.
Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 11. februar 1994 har opplyst at han ble kjent med Torstein Molands medeierskap i I/S Airbus første gang 4. august 1993, og at han på denne bakgrunn innhentet opplysninger fra Kredittilsynet, Skattedirektoratet og Christiania Bank og Kreditkasse. Disse medlemmer viser til at det ved behandlingen av saken er kommet frem at disse undersøkelsene begrenset seg til telefonisk kontakt med hver av de nevnte institusjoner med spørsmål om det forelå opplysninger som talte mot Torstein Molands kandidatur.
Disse medlemmer vil påpeke at de eiermessige forhold som ble offentlig kjent 4. august 1993 var nye for finansministeren og oppsiktsvekkende i lys av opplysningenes innhold. Finansministeren var klar over at de forhold det her dreide seg om var til granskning hos Skattedirektoratet, og at Statens Banksikringsfond hadde igangsatt egne undersøkelser om saken. Samtidig kunne det tenkes at Wiker-utvalget kjente til saken. Finansministeren ble med kjennskap om Torstein Molands deleierskap i KS Airbus klar over at Moland var innblandet i kompliserte økonomiske transaksjoner som var under skattemessig og annen granskning flere steder.
Skattedirektoratet
Disse medlemmer viser til at Skattedirektoratet opplyste på forespørsel fra Finansdepartementet 4. august 1993 at de så langt ikke hadde funnet konkrete bevis på ulovlige gjenkjøpsavtaler, men at det ville ta tid før de endelige konklusjonene fra de pågående undersøkelsene forelå. I forhold til den skattemessige undersøkelsen av Moland og de andre deleierene i KS Airbus er det særlig spørsmålet om det forelå gjenkjøpsavtaler som er sentralt. En slik avtale innebærer at andelshavernes personlige skatt reduseres gjennom urettmessige fradrag, noe som igjen fører til ileggelse av straffeskatt. Det var på bakgrunn av Skattedirektoratets undersøkelser for tidlig å trekke noen konklusjoner mht. om det forelå gjenkjøpsavtaler, evt. om hvem som var omfattet av disse. Disse medlemmer viser til at en slik tilbakemelding ikke innebar at det ikke fantes noe kritikkverdig ved Torstein Moland i forbindelse med KS Airbus, men at det var for tidlig å si noe om dette på bakgrunn av de pågående undersøkelsene. Disse medlemmer viser for øvrig til at finansministeren i brev av 11. februar 1994 har opplyst at Regjeringens vurderinger omkring dette spørsmålet bl.a. var følgende:
|
« Opplysningene om mulig gjenkjøpsavtale for Moland var for usikre til å kunne få betydning i tilsettingssaken. Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering i et selskap som inngikk i Skattedirektoratets nærmere undersøkelser med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke forslå mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig forhold. » |
Disse medlemmer vil hevde det motsatte av hva som er anført over. Når en av flere kandidater ved utnevnelse til stillingen som sentralbanksjef, som i så stor grad er avhengig av tillit og personlig integritet, er under etterforskning for grove brudd på skatteloven, bør dette under enhver omstendighet undersøkes ytterligere. Når det er reist så stor tvil, må detaljerte og grundige undersøkelser settes i verk for å bringe på det rene om det er hevet over enhver rimelig tvil at kandidaten ikke har opptrådt i strid med hva som kreves for å være sentralbanksjef, som f.eks. ulovlige skatteavtaler. Dette moment understrekes ytterligere av at det her var tre kvalifiserte søkere og fem måneder til tiltredelse. Disse medlemmer kan ikke se at en telefonsamtale til Skattedirektoratet kan regnes som tilstrekkelig grundige og detaljerte undersøkelser til å kunne fastslå at Torstein Moland var en skikket kandidat til stillingen som sentralbanksjef, og finner finansministerens undersøkelser overfladiske og forhastede.
Disse medlemmer viser til finansministerens vurdering av undersøkelsenes karakter slik de ble uttalt i Dagens Næringsliv 7. august 1993:
|
« Den nye sentralbanksjefen har vært deltager i KS Airbus, men det er misvisende å si at det er han som er gjenstand for granskning. Det er da misvisende å si at Moland, som deltager i KS Airbus, granskes. » |
Disse medlemmer vil peke på at Skattedirektoratets undersøkelser er å regne som en granskning også av Torstein Moland all den tid dette direkte angår Molands skatteligning og evt straffeskatt, og at dette ikke endres som følge av at eierandelene i KS Airbus A320 var organisert gjennom et interessentselskap. Disse medlemmer finner det påfallende at finansministeren offentlig har gitt uttrykk for en annen oppfatning, og finner at dette underbygger inntrykket av en lemfeldig og forhastet saksbehandling.
Kredittilsynet og Wiker-utvalget
Disse medlemmer viser til Finansdepartementets henvendelse til Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo 4. august 1993 om Wiker-utvalgets arbeid. Wiker-utvalget arbeider under Kredittilsynet og har sekretariat der. Wiker-utvalget kom samme dag tilbake med en vurdering av Torstein Molands befatning med KS Airbus, der det het at en innenfor utvalgets mandat og rammene for utvalgets arbeid, ikke hadde avdekket kritikkverdige forhold. Samtidig ble det presisert at utvalget ikke hadde vurdert de skatterettslige sidene ved Molands disposisjoner eller kunne uttale seg om resultatet av Skattedirektoratets undersøkelser.
Disse medlemmer påpeker at Wiker-utvalgets mandat spesifiserer bl.a. at en skal se på « straffbare handlinger av alvorlig karakter » av finansinstitusjonenes ledelse eller tillitsvalgte. Kredittilsynet uttaler i brev av 18. februar 1994 at utvalget i perioden før 4. august 1993 hadde gjennomført undersøkelser både i Østlandske Stenexport og KS Airbus basert på tilgjengelig skriftlig materiale, og at det ble funnet indikasjoner på gjenkjøpsavtaler, men ikke klar dokumentasjon som bekreftet dette. Wiker-utvalget hadde ikke kjennskap til at Moland var andelshaver i KS Airbus da disse undersøkelsene pågikk.
Disse medlemmer vil peke på at Wiker-utvalget visste at Moland satt i styret i CBK fra juni 1991, men da de ikke visste om eierandelen i KS Airbus ble ikke habilitetsspørsmålet vurdert. Det opplyses i samme brev at et evt. brudd på forretningsbanklovens habilitetsbestemmelse dessuten ikke ville blitt omfattet av utvalgets undersøkelser fordi det ikke ville vært et alvorlig nok lovbrudd til å komme inn under utvalgets mandat. Brevet opplyser videre at skatterettslige forhold knyttet til Torstein Moland ikke ble vurdert av utvalget, men at Wiker-utvalget samarbeidet nært med Skattedirektoratet i KS Airbus-saken og var kjent med de pågående undersøkelser der.
Disse medlemmer viser til at utvalgets sekretær, Jan Helliesen, uttalte i Dagens Næringsliv 5. august at utvalget innenfor sitt mandat ikke hadde funnet noe negativt med Molands befatning med KS Airbus (under overskriften « Ingen kritikk av Moland »). Dette skjedde i forståelse med Wiker-utvalgets leder og Kredittilsynets direktør Bjørn Skogstad Aamo, « på grunn av den ekstraordinære oppmerksomhet som var knyttet til Torstein Molands person ». Disse medlemmer viser til at Wiker-utvalget før 4. august aldri offentlig hadde gitt noen vurdering basert på utvalgets foreløpige konklusjoner eller arbeid, til tross for en rekke henvendelser om dette. Utvalget hevder også å ha håndhevet taushetsplikten strengt.
Disse medlemmer viser til at finansministeren i Stortinget 26. januar 1994 viste til de pågående undersøkelser og at Wiker-utvalget bl.a. hadde gjennomgått Kreditkassens befatning med KS Airbus A320, og at utvalget 4. august 1993 uttalte at det i disse undersøkelsene ikke hadde kommet opp noe negativt vedrørende Torstein Molands befatning med saken, innenfor utvalgets mandat.
Disse medlemmer viser til at Wiker-utvalgets endelige rapport om KS Airbus ble kjent 14. april 1994, og at denne gjør det klart at det har foreligget gjenkjøpsavtaler for andelshaverne i KS Airbus A320. Disse medlemmer viser til at dette står direkte i motsetning til de uttalelser som ble gitt av Wiker-utvalgets sekretær Jan Helliesen 4. august 1993, samt de opplysninger finansministeren fremla i Stortinget den 26. januar 1994. På denne bakgrunn kan det slås fast at finansministeren i Stortinget feilaktig benyttet Wiker-utvalgets arbeid for å avvise kritikken mot Torstein Moland.
Disse medlemmer viser til at Wiker-utvalget kom med en uttalelse offentliggjort 5. august 1993 som utad måtte oppfattes som at utvalget hadde studert saken grundig og ikke funnet noe kritikkverdig ved Torstein Molands disposisjoner. Denne uttalelsen kom til tross for at utvalget i sine undersøkelser ikke var klar over at Torstein Moland eide andeler i KS Airbus. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at utvalget 4. august 1993 opplyste til finansministeren at det forelå indikasjoner på gjenkjøpsavtaler, som i neste omgang kunne resultere i etterligning og straffeskatt. Disse indikasjonene ble stadfestet i den endelige rapporten. Disse medlemmer konstaterer at indikasjoner på gjenkjøpsavtaler på lik linje med uavklarte undersøkelser i Skattedirektoratet ikke foranlediget ytterligere undersøkelser fra Finansdepartementet omkring Torstein Molands skattemessige disposisjoner.
Kreditkassen
Disse medlemmer viser til at det i Finansdepartementets kontakt med Kreditkassen 4. august ikke ble nevnt spørsmål knyttet til habilitetsproblemer som følge av Molands styreverv i CBK og eierandel i KS Airbus A320. Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet i sin rapport av 18. april 1994 til Finansdepartementet om KS Airbus fastslår at Torstein Moland var inhabil ved Kreditkassens styrebehandling av K/S Airbus 30. oktober 1991. Disse medlemmer ser det som klart kritikkverdig at finansministeren heller ikke på dette punkt igangsatte grundigere undersøkelser. Disse medlemmer viser til at finansministeren igjen forutsatte at alle instanser fullt ut kunne besvare alle relevante sider ved denne meget kompliserte saken på bakgrunn av en opplysning som først ble kjent den samme dag. Videre at både spørsmål og svar i denne undersøkelsen var i muntlig form. Disse medlemmer viser igjen til det hastverk og den overfladiske saksbehandling som lå i å utnevne Torstein Moland bare en dag etter at oppsiktsvekkende opplysninger om Molands privatøkonomi ble kjent for finansministeren.
Kontakter med aktuelle kandidater
Disse medlemmer viser til at hastverket med utnevnelsen er gitt følgende eiendommelige forklaring fra finansministeren i brev av 23. februar 1994:
|
« Det var ikke påkrevet å utnevne ny sentralbanksjef allerede fem dager etter fristens utløp. Departementet hadde imidlertid kvalifiserte søkere og Regjeringen hadde etter en helhetsvurdering funnet at Torstein Moland var den best kvalifiserte søkeren » |
Disse medlemmer vil peke på at det faktum at det forelå flere kvalifiserte søkere ikke på noe vis skulle tale for en ekspressutnevnelse, slik finansministeren synes å hevde. Tvert imot skulle dette tale for grundige undersøkelser for å bringe på det rene hvem som var best egnet, samt om det var forhold ved noen av kandidatene som kunne være til hinder for å inneha stillingen som sentralbanksjef. Disse medlemmer vil peke på at finansministeren hadde formell og reell mulighet til både å ansette en annen kvalifisert søker, og til å utsette prosessen for å få nærmere klarhet i Torstein Molands disposisjoner. I forhold til Norges Bank og hensynet til avklaring om ny leder kan det ikke sies å ha vært noe eksternt press på, eller behov for, en rask utnevnelse. Disse medlemmer kan heller ikke se andre hensyn som skulle tale for en så momentan utnevnelse, ut over et mulig ønske i Arbeiderpartiet og regjeringen om å få nok en partiutnevnelse ut av verden før stortingsvalget i september 1993, og at det uansett skulle « store jordskjelv » til for å endre beslutningen om å ansette Torstein Moland.
Disse medlemmer påpeker at de aktuelle kandidatene aldri var innkalt til intervju, og at selve behandlingsprosessen i seg selv var slik at tempoet forhindret en dyptgående saksbehandling. Disse medlemmer finner grunn til å fremheve at fra søknadsfristens utløp og til melding om utnevnelse gikk det bare fem dager, til tross for at det var fem måneder til tiltredelse i stillingen. Disse medlemmer viser til at selv uten ekstraordinære opplysninger « i siste sekund » er en slik saksbehandling å regne som oppsiktsvekkende hurtig i forbindelse med en så viktig stilling.
Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 22. februar 1994 har opplyst følgende:
|
« Finansråden hadde etter at stillingen ble utlyst samtaler med flere personer, i og utenfor statsforvaltningen. I forståelse med nedenfor nevnte er det tidligere gjort kjent at Tormod Hermansen og Torstein Moland var blant disse. Samtalenes innhold var slik at de brakte på det rene hvorvidt enkelte personer ville søke stillingen eller ikke. Som nevnt i svarbrev av 11.2.94 til kontrollkomiteen ble ingen oppfordret til å søke stillingen. » |
Disse medlemmer har gjentatte ganger under behandlingen av denne sak bedt om å få en oversikt over hvem som ble kontaktet av Finansdepartementet for å bringe « på det rene hvorvidt enkelte kandidater ville søke stillingen eller ikke », uten å få svar. Disse medlemmer peker på at opplysninger om hvem departementet har kontaktet eksternt som et ledd i utnevnelsesprosessen av ny sentralbanksjef er nødvendig for å kunne danne seg et riktig bilde av finansministerens opptreden i denne sak. Disse medlemmer viser til at finansministeren i brev av 29. mars 1994, etter flere brevvekslinger omkring samme emne, endret forklaring på hvorfor Finansdepartementet tok kontakt med aktuelle kandidater. I strid med opplysninger fremlagt i ovennevnte siterte brev omtales nå finansrådens telefonsamtaler som sonderinger med det siktemål å danne seg et bilde av mulige kandidater. Disse sonderingene, også med de aktuelle kandidatene, er knyttet opp mot et behov i departementet for å danne seg et bilde av kandidatene. Disse medlemmer finner dette siste svaret oppsiktsvekkende med bakgrunn i at finansministeren i brev av 11. februar 1994 opplyser at de tre aktuelle søkerne ikke ble intervjuet, ut fra at:
|
« De tre aktuelle søkerne hadde gjennom en årrekke innehatt fremtredende stillinger, delvis innen statsforvaltningen og i Finansdepartementet.(..) Generelt vil departementets kjennskap gjennom en årrekke til kandidaters praktiske og faglige arbeid innen aktuelle områder etter mitt syn gi et bedre grunnlag for å vurdere kandidater enn enkeltstående intervjuer og tester. » |
Det er på bakgrunn av overstående vanskelig å se at Finansdepartementet skulle oppfatte det som nødvendig å foreta sonderinger for å danne seg et bilde av mulige kandidater, særlig når de to det er opplyst ble kontaktet er Tormod Hermansen og Torstein Moland. Finansministerens endrede forklaring innebærer at Torstein Moland ble kontaktet for å danne et bilde av en mulig kandidat, til tross for at finansministeren har begrunnet at ingen av de aktuelle kandidatene ble innkalt til intervju fordi departementet kjente dem så godt fra før. Disse medlemmer finner på denne bakgrunn at finansministerens vekslende forklaringer ikke har bidratt til å bringe klarhet i hva som var den egentlige hensikt med å ta kontakt med mulige kandidater.
Disse medlemmer vil videre vise til at finansministeren i brev av 6. mai 1994 opplyser at de to søkerne som ble ansett som kvalifiserte for stillingen i tillegg til Torstein Moland, aldri ble kontaktet av Finansdepartementet i denne anledning. Disse to søkerne var derfor ikke blant dem Finansdepartementet tok kontakt med på forhånd, og ble heller ikke kontaktet eller intervjuet i forbindelse med søknaden.
Disse medlemmer viser til at finansministeren ikke har villet opplyse om hvilke personer som ble kontaktet av departementet i denne saken, ut over Torstein Moland, Tormod Hermansen og avtroppende sentralbanksjef Hermod Skånland. Disse medlemmer finner at en slik tilbakeholdelse av vesentlige fakta i saken er til hinder for å kunne behandle saken på en fyllestgjørende måte. Disse medlemmer påpeker at opplysninger om kontakt fra departementets side ikke på noen måte kan stride med konfidensialitetshensyn overfor de mulige kandidater. Disse medlemmer viser til at finansministeren tilbakeholder en konkret opplysning av betydning for saken.
Disse medlemmer viser til at finansministeren har henvist til interne vurderinger og intern saksbehandling i departementet som begrunnelse for opplysningsnekt. Disse medlemmer vil imidlertid hevde at opplysningene det her strides om ikke er en del av departementets interne forhold, men et spørsmål om hvem som ble kontaktet eksternt.
Disse medlemmer viser til at det er gitt føringer på Regjeringens opplysningsplikt gjennom debatter i Stortinget, bl.a. i forbindelse med den såkalte Crotale-saken i 1973. Regjeringens opplysningsplikt var et av de sentrale temaene i debatten der Guttorm Hansen bla. uttalte:
|
« Jeg tolker Regjeringens opplysningsplikt slik at når den først konsulterer og gir opplysninger om en sak, plikter den å gi alle relevante opplysninger av interesse for saken.(..) Så sier man at Regjeringens opplysningsplikt ikke er absolutt. Nei vel, jeg tillater meg å hevde det motsatte så snart en sak bringes inn for Stortinget eller Stortinget begynner å spørre om en sak. » |
Disse medlemmer viser til at spørsmålet om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget også sto sentralt i granskingskommisjonens arbeid i Reksten-saken. På bakgrunn av at opplysningsplikten hadde vært lite utredet i norsk statsrettslig teori, fant kommisjonen behov for å innhente en sakkyndig utredning om emnet. Denne utredningen, avgitt 10. juni 1986, ble utarbeidet av professor dr. juris Eivind Smith og tar for seg innholdet og omfanget av Regjeringens og de enkelte statsråders opplysningsplikt overfor Stortinget. Om plikten til å gi opplysninger heter det bl.a.:
|
« Hvis f.eks. fagkomiteen i Stortinget kommer frem til at den trenger ytterligere opplysninger under behandlingen av en slik « sak », vil jeg videre anta at statsråden eller regjeringen må svare uten hensyn til hvordan de selv vurderer opplysningens « relevans » eller « viktighet ». På dette punkt er det altså Stortinget som også i første hånd må ta stilling til hvilke opplysninger som « kan ha betydning for saken. » |
En samlet finanskomité uttalte på bakgrunn av Eivind Smiths utredning om Regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget i Innst.S.nr.178 (1989-1990), bl.a.:
|
« Den ene klare regel er at når først opplysninger legges frem for Stortinget, skal de være sanne og dekkende. Dette innebærer ifølge utredningen « ikke uten videre at opplysningene er fullstendige i den forstand at enhver tilgjengelig informasjon eller andre dokumenter i en sak skal legges frem ». Det kan være hensiktsmessig eller nødvendig at regjeringen eller den enkelte statsråd foretar et utvalg. « Men i etterhånd kan utvalget utvilsomt gjøres til gjenstand for overprøving og eventuell kritikk. Det har ofte vært understreket at den endelige bedømmelsen av om opplysningsplikten har blitt oppfylt, tilkommer Stortinget (og eventuelt Riksretten) ». |
|
Den andre klare regel er at regjeringen av eget tiltak « har plikt til å gi opplysninger som kan ha betydning for Stortingets behandling av en aktuell « sak », og at dette også kan gjelde opplysninger « som bare har indirekte betydning for behandlingen av en aktuell sak ».(..) |
|
« Komiteen viser til at regjeringen har plikt til å legge frem for Stortinget de forhold som til enhver tid er relevant for Stortingets arbeid. Det er også Stortinget som til enhver tid vurderer om en regjering har oppfylt opplysningsplikten. » |
Disse medlemmer viser til at foregående henvisninger klart gir føringer som innebærer at den konkrete opplysningen om hvem Finansdepartementet kontaktet som aktuelle kandidater til stillingen som ny sentralbanksjef omfattes av regjeringens opplysningsplikt overfor Stortinget.
AP-rådgiver Torstein Moland
Disse medlemmer viser til at Torstein Moland gjennom de siste ti år har vært en av Arbeiderpartiets viktigste økonomiske og politiske rådgivere. Moland har vært statssekretær på statsministerens kontor og før regjeringsdannelsen i 1986 leder for Arbeiderpartiets sekretariat i Stortinget. Torstein Moland har senere ledet en uformell rådgivningsgruppe for statsminister Gro Harlem Brundtland - den såkalte « Moland-gruppen ». Torstein Moland var fra desember 1990 og helt frem til utnevnelsen til sentralbanksjef medlem av Arbeiderpartiets økonomisk-politiske utvalg.
Disse medlemmer vil understreke at finansministerens manglende vilje til å gi fyllestgjørende opplysninger angående saken svekker tilliten til at ansettelsen av ny sentralbanksjef har skjedd uten hensyn til Torstein Molands partitilknytning og bakgrunn som sentral Arbeiderparti-rådgiver. Opplysningene så langt tyder på at det bare var folk sentralt i Arbeiderpartiet som ble kontaktet av finansråden, for å høre om finansministeren ville få noen av disse på søkerlisten. Dette faktum understrekes ytterligere av at finansministeren har nektet å oppgi navnene på de andre som ble kontaktet ut over de to tidligere statssekretærene i Arbeiderparti-regjeringer, Torstein Moland og Tormod Hermansen, og avtroppende sentralbanksjef Hermod Skånland.
Konklusjon
Disse medlemmer viser til at finansministeren for første gang 4. august 1993 ble kjent med at Torstein Moland var medeier i I/S Airbus. Det var kjent at dette selskapet inngikk i undersøkelser fra Wiker-utvalget, Statens Banksikringsfond og at medeierne var under granskning av Skattedirektoratet. Omstendigheten rundt KS Airbus 320 var meget kompliserte, der mye var uavklart og usikkert. På bakgrunn av dette ble det i løpet av et knapt døgn gjennomført undersøkelser pr. telefon der spørsmålet fra finansministeren i realiteten var om noen positivt kunne bekrefte klart klanderverdige forhold ved Torstein Molands disposisjoner i forbindelse med I/S Airbus. En slik positiv bekreftelse kom ikke og kunne heller ikke forventes å komme. Dette burde på bakgrunn av sakens omfang og kompleksitet ikke på noen måte være tilstrekkelig fra finansministerens side til ikke å foreta ytterligere undersøkelser. Til tross for at medeierne i I/S Airbus var under granskning valgte finansministeren ikke å gå videre med sine undersøkelser, og sendte ut pressemelding om utnevnelse av ny sentralbanksjef allerede dagen etter, den 5. august 1993. Disse medlemmer har ikke funnet noen reelle hensyn som skulle foranledige en slik hastverkspreget utnevnelse, ut over et mulig ønske om å besette nok en sentral samfunnsposisjon med en betrodd arbeiderpartimann i god tid før stortingsvalget.
Disse medlemmer viser til at finansministeren gjennom endrede forklaringer og manglende vilje til å legge frem fullstendige opplysninger, svekker tilliten til at utnevnelsesprosessen har foregått uten at finansministeren har lagt vekt på Molands partitilhørighet og bakgrunn som svært sentral Ap-rådgiver. Disse medlemmer fastholder at opplysningene om hvem som ble oppringt av Finansdepartementet for å bringe på det rene hvorvidt enkelte ville søke stillingen eller ikke, omfattes av regjeringens opplysningsplikt. Med en så nær partifelle og sentral rådgiver som kandidat skulle en ut fra habilitetshensyn fra finansministerens side forvente enda strengere og mer dyptgående undersøkelser enn det som normalt ville vært naturlig. Disse medlemmer finner at grundigere undersøkelser uansett ville vært naturlig før utnevnelsen til en så viktig stilling som sentralbanksjef, fordi det her må stilles særlig strenge krav til personlig integritet og tillit både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til at finansministerens og regjeringens nære tilknytning til Torstein Moland også indikerer en mulig årsak til finansministerens meget hurtige og mangelfulle saksbehandling ved ansettelse av ny sentralbanksjef.
Disse medlemmer vil særlig peke på følgende kritikkverdige forhold ved finansministerens håndtering og saksbehandling ved utnevnelse av ny sentralbanksjef:
| - |
Finansministeren er ansvarlig for en overfladisk og ikke fyllestgjørende saksbehandling, til tross for oppsiktsvekkende opplysninger «i siste sekund». |
| - |
Til tross for at Torstein Molands medeierskap i I/S Airbus først ble kjent 4. august 1993, og at dette var en komplisert sak av potensiell stor betydning, som involverte en rekke institusjoner og uavklarte forhold, ble det brukt en - 1 - dag på å undersøke disse opplysningene nærmere. |
| - |
Skattedirektoratet kunne 4. august 1993 ikke svare på om det heftet noe ved Torstein Moland, det var altså ingen avkreftelse, kun et uttrykk for at saksbehandlingen var kommet for kort. Dette burde i seg selv vært tilstrekkelig til å foreta grundigere undersøkelser. Referater i pressen kan tyde på at en rapport utarbeidet for Skattedirektoratet konkluderer med skattemessig gjennomskjæring. |
| - |
Det gikk fem dager fra søknadsfristens utløp til utnevnelsen, selv om det var fem måneder til tiltredelse. Det var tre kvalifiserte søkere, noe som ytterligere skulle styrket argumentet for å foreta grundige undersøkelser. |
| - |
Opplysningene fra finansministeren indikerer at bare ledende Arbeiderparti-folk ble kontaktet av finansråden, for å høre om noen av disse ville søke. Dette faktum understrekes ytterligere av at finansministeren har nektet å oppgi navnene på de som ble kontaktet ut over Torstein Moland, Tormod Hermansen og avtroppende sentralbanksjef Hermod Skånland. |
| - |
Inntrykket av at kun ledende Ap-folk var aktuelle forsterkes også av de to søkerne, som av finansministeren ble karakterisert som kvalifiserte, ikke en gang ble kontaktet av Finansdepartementet, verken før eller etter at søknad forelå. |
| - |
Wiker-utvalget ble på en utilbørlig måte forsøkt benyttet som «sannhetsvitne» på Molands troverdighet både i pressen 5. august 1993 og i Stortinget 26. januar 1994 til tross for at utvalgets mandat hverken omfattet skattemessige forhold eller habilitetsspørsmål. Wiker-utvalget har senere konkludert med at det forelå gjenkjøpsavtaler for Torstein Moland som deleier i KS Airbus A320. |
| - |
Habilitetsspørsmål knyttet til dobbeltroller som styremedlem i CBK og medeier i I/S Airbus kom ikke frem i departementets undersøkelser 4. august 1993. Ut fra kunnskap om vervet som styremedlem og nyervervet kunnskap om medeierskap i I/S Airbus er det sannsynlig å tro at dette momentet ville blitt omfattet av en grundigere saksbehandling. Kredittilsynet har 18. april 1994 fastslått at Torstein Moland var inhabil ved Kreditkassens styrebehandling av KS Airbus 30. oktober 1991. |
Disse medlemmer viser til ovenstående og vil fremme slikt forslag:
« Stortinget beklager finansmininster Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef. »
Sosialistisk Venstreparti
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stillingen som sentralbanksjef ble utlyst 23. og 24. juni 1993, og til at Torstein Moland søkte 22. juli. Dette medlem viser videre til at de aktuelle søkere ikke ble intervjuet.
Hendelsesforløpet
Dette medlem viser til at Skattedirektoratet siden oktober 1992 har foretatt skattegransking av deltakerne i KS Airbus A320. Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet via oppslag i pressen 4. august 1993 ble kjent med at det var stilt spørsmål ved den skattemessige siden ved Molands deltakelse i KS Airbus A320. Dette medlem viser i den forbindelse til at Torstein Moland, ifølge finansminister Johnsen i brev av 11. februar, ikke hadde orientert finansministeren om sitt engasjement i KS Airbus A320. Dette til tross for at Moland var kjent med at det fra oktober 1992 foregikk gransking av selskapet.
Dette medlem viser videre til at Finansdepartementet foretok undersøkelser fra 4. august og frem til forberedende statsråd 5. august. Dette medlem viser i den forbindelse til punktet « Vurderinger og undersøkelser » under. Finansdepartementet opplyste om utnevnelsen i pressemelding 5. august og utnevnelsen ble foretatt i statsråd 6. august.
I intervju i Dagens Næringsliv 7. august 1993 understreker finansminister Johnsen at det er forhold knyttet til KS Airbus generelt, og ikke Molands rolle i prosjektet, som skattemyndigheten har under gransking. Dette medlem viser i den forbindelse til « Vurderinger og undersøkelser » under.
Dette medlem viser videre til Dagens Næringsliv 1. september 1993, hvor det fremkommer at Kreditkassen internrevisjon har avdekket uheldige forhold knyttet til bankens datterselskap, A/S Østlandske Stenexport. I Kreditkassens styreuttalelse heter det bl.a.:
|
« Rapporten gir uttrykk for at det er avdekket uheldige forhold knyttet til enkelte sider ved virksomheten i et av bankens datterselskaper, Østlandske Stenexport, i forbindelse med ANS Airbus og KS Airbus A320 i perioden 1987 til 1991. Dette knytter seg særlig til muligheten for at det er gitt tilsagn om tilbakekjøp av andeler. Dette kunne i tilfelle hatt skattemessige konsekvenser. » |
Dette medlem viser videre til oppslag i Dagens Næringsliv av 8. desember 1993. I oppslaget opplyses at styret i Kreditkassen ikke fant Østlandske Stenexports rapport til Statens Banksikringsfond av 24. august 1993 om KS Airbus A320-engasjementet tilfredsstillende. Kreditkassen engasjerte derfor høyesterettsadvokat Håkon Løchen for å utarbeide en ny rapport.
Dette medlem viser til Kredittilsynets brev av 18. februar 1994, der det fremkommer at Wiker-utvalget før henvendelsen fra Finansdepartementet 4. august 1993 hadde funnet indikasjoner på gjenkjøpsavtaler, men ikke klar dokumentasjon som bekreftet dette.
Dette medlem viser til Wiker-utvalgets endelige rapport, som ble kjent 14. april 1994, hvor det gjør klart at det har foreligget gjenkjøpsavtaler for andelshaverne i KS Airbus A320.
Dette medlem viser til Kredittilsynets rapport av 18. april 1994, hvor det slås fast at Moland var innhabil ved Kreditkassens styrebehandling av KS Airbus A320 30. oktober 1991.
Dette medlem viser til pressemelding fra Norske Skog av 2. februar 1994, hvor konsernet slår fast at det forelå en « forståelse » mellom Norske Skog og Østlandske Stenexport om gjenkjøp.
Vurderinger og undersøkelser
Samfunns- og skattemoral
Dette medlem viser til at det forhold som ble avdekket vedrørende Torstein Molands engasjement i KS Airbus A320 gjaldt mulige « gjenkjøpsavtaler ». Dette medlem viser videre til at selskapsformen kommanditt-selskap har invitert til skattemessige disposisjoner. Selskapsformen ble avviklet fordi skatteplanleggingen tok overhånd, slik at skattegrunnlaget ble vesentlig innskrenket. I NTBs nyttårsintervju sa statsminister Gro Harlem Brundtland bl.a.:
|
« Nå står blant annet den varslete gjennomgangen av regelverket for kommandittselskaper for tur. Vi har prøvd å tette igjen hull og utvide skattegrunnlaget slik at alle tjente kroner skal beskattes. Hvis ikke det skjer, vil folk flest som lever på vanlige inntekter komme til å bære en større del av skattebyrden. » |
Dette medlem understreker at dette dreide seg om lovlige tilpasninger til et regelverk. Dette medlem mener imidlertid det kan reises spørsmål om det etiske og moralske fundament for økonomiske disposisjoner som har skattereduksjoner som hovedformål. I denne forbindelse viser dette medlem til Arbeiderpartiets leder, Thorbjørn Jagland, som på Arbeiderpartiets idé-seminar 31. januar 1994 bl.a. sa:
|
« Det er lett å se at mangel på normer har ført næringslivets ledere inn i en moralsk krise. Deres utgangspunkt har vært at alle regler som kan utnyttes, bør utnyttes til det ytterste - og litt til. De spør seg aldri om hva som er riktig sett fra et rettferdighetssynspunkt. » |
Dette medlem deler disse vurderinger og mener det må stilles spesielt høye krav til normer og moral for personer som utnevnes til de høyeste embedsstillinger i Norge. Dette medlem viser til at Torstein Moland, både som privatperson og som konsernsjef for Norske Skog, har foretatt skattemessige disposisjoner ved investeringene i KS Airbus A320. Dette medlem understreker at Norske Skogs kjøp av KS-andelene ble foretatt før Moland tiltrådte stillingen som konsernsjef, men viser til at Moland i tre og et halvt år har vært konsernsjef og øverste ansvarlige for konsernets økonomiske disposisjoner, inklusive fordringer og gjeld.
Dette medlem må på denne bakgrunn konstatere at det ikke synes å være samsvar mellom statsministerens uttalelse om fordeling av skattebyrden og Arbeiderpartiets leders vurdering av utnyttelse av regler på den ene side og finansministerens utnevnelse av sentralbanksjef på den annen side. Dette medlem mener at selv lovlige handlinger som har som hovedformål å redusere egen skatt, for dermed å øke skattebyrden for andre, er et dårlig utgangspunkt for utnevnelse til embeter som medfører forvaltning av fellesskapets verdier eller beslutninger med virkninger for brede lag av befolkningen.
Partiutnevnelse
Dette medlem viser til merknader fra dette medlem i Innst.S.nr.75 (1993-1994) om embedsutnevnelser. I merknadene sier dette medlem bl.a.:
|
« Komitemedlemen frå Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, meiner at det med god grunn er retta kritikk mot Regjeringa for nokre av dei tilsettingane i toppleiarstillingar som indikerar at partimedlemskap i regjeringspartiet veg svært tungt i vurderinga. (...) Sjølv om objektive kriteriar for kvalifikasjon også er til stades er det uheldig at det blir fest eit inntrykk av at ein må tilhøyre bestemte parti dersom ein vil opp og fram i vårt samfunn. Særleg er det uheldig at toppstillingar innan eit område som finans, bank og kreditt er rekruttert frå eit svært snevert partiskjikt som tilfellet er med sjefen for Kredittilsynet, Sentralbanksjefen og toppembetsmannen i Finansdepartementet. » |
Dette medlem viser til at det er flere fellestrekk mellom utnevnelsen av ny sentralbanksjef og de forhold som Stortingets flertall stilte seg sterkt kritisk til i Innst.S.nr.75 (1993-1994). Søkeren Torstein Moland har bl.a. vært statssekretær for statsminister Gro Harlem Brundtland. Spørsmålet om Moland ble oppfordret til å søke stillingen som sentralbanksjef er ikke tilstrekkelig klarlagt til å trekke entydige konklusjoner. Dette medlem finner det imidlertid ikke tilstrekkelig tilbakevist at Moland kunne blitt utnevnt som sentralbanksjef på bakgrunn av sine faglige kvalifikasjoner. På denne bakgrunn vil dette medlem ikke konkludere med at søkeren Torstein Moland i utgangspunktet, dvs. før Finansdepartementet ble kjent med Molands engasjement i KS Airbus A320, ikke var å anse for kvalifisert på linje med eller foran de to andre aktuelle søkerne.
Undersøkelser som ikke kunne gi avklaring
Dette medlem viser til at Finansdepartementet brukte under ett døgn på å innhente opplysninger omkring Molands engasjement i KS Airbus A320 før pressemelding ble sendt ut om utnevnelsen av Moland til ny sentralbanksjef. I sin redegjørelse av 8. februar 1994 opplyste finansminister Johnsen at det ble innhentet opplysninger fra Kredittilsynet, Christiania Bank og Kreditkasse (CBK) og Skattedirektoratet. Finansministeren opplyste videre at det ble stilt spørsmål om hhv. Wiker-utvalget, Kreditkassens egen gransking eller Skattedirektoratets gransking kunne påvise at Moland hadde inngått gjenkjøpsavtale i forbindelse med sitt engasjement i KS Airbus A320. Finansministeren opplyste i den forbindelse at ingen av de nevnte utvalg hadde påvist noen slik gjenkjøpsavtale. Finansministeren konkluderte på denne bakgrunn med at det ikke forelå tilstrekkelig grunn til mistanke om at Moland hadde gjenkjøpsavtale.
Dette medlem viser til utvalgenes mandater. I redegjørelsen i Stortinget 26. januar uttalte finansministeren bl.a.:
|
« I forbindelse med utnevnelsen av Moland ble det fra Wiker-utvalget opplyst overfor Finansdepartementet at det innenfor utvalgets mandat ikke er funnet noe negativt ved Torstein Molands befatning med KS Airbus. » |
Dette medlem viser i den forbindelse til at Wiker-utvalgets mandat avgrenset undersøkelsene til finansinstitusjoner som har hatt betydelige tap i forhold til forvaltningskapitalen, og at utvalget derfor ikke skulle befatte seg med enkeltpersoners engasjementer i den aktuelle størrelsesorden. Dette medlem finner derfor ikke at et spørsmål til Wiker-utvalget på dette tidspunkt var egnet til å avdekke de reelle forhold omkring Molands engasjement i KS Airbus A320.
Dette medlem viser videre til finansministerens svar av 18. februar på spørsmål 18 fra Høyre, hvor det bl.a. heter:
|
« Utvalgets oppdrag var å undersøke om det i ledelsen av Kreditkassen var foretatt alvorlige straffbare handlinger som kan ha bidratt til bankenes tapsutvikling. Forhold knyttet til Torstein Molands eller andre K/S deltakeres skatteforhold faller utenfor utvalgets mandat, og har derfor ikke vært gjenstand for selvstendige undersøkelser fra utvalgets side. Utvalget var ikke kjent med at Moland hadde andeler i K/S Airbus - gjennom I/S Airbus - før dette var å lese i Dagens Næringsliv 4. august 1993. » |
Dette medlem viser videre til intervju med finansminister Johnsen i Dagens Næringsliv 7. august, hvor finansministeren opplyser at Skattedirektoratet ikke har gransket Molands engasjementer, men KS Airbus A320 generelt. Finansministeren bekrefter dermed, etter dette medlems oppfatning, at det ikke kunne forventes å få klargjørende svar ved en henvendelse til Skattedirektoratet på det aktuelle tidspunkt.
Dette medlem må konstatere at finansministeren selv i svar og uttalelser har bekreftet at ingen av de tre spurte organene faktisk kjente til Molands engasjement i K/S Airbus A320 før de ble gjort kjent med det gjennom eller umiddelbart før Finansdepartementets henvendelse 4.-5. august.
Dette medlem må konstatere at finansminister Johnsen brukte svært kort tid på undersøkelsene, og at han selv har bekreftet at man ikke kunne forvente å få klargjørende svar omkring Molands engasjement ved de henvendelser som ble foretatt. Dette medlem viser til finansministerens redegjørelse av 8. februar, hvor det bl.a. heter:
|
« Det faktum at Moland hadde hatt en KS-investering som Skattedirektoratet undersøkte nærmere med sikte på eventuelt uriktig fradrag, kunne ikke anses relevant for tilsettingssaken så lenge det ikke var avdekket mer inngående opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig innhold. » |
Dette medlem viser til merknadene over om avviket mellom på den ene side de spurte parters mandater og faktiske undersøkelsesgrunnlag og de spørsmål finansministeren ønsket at de skulle besvare på den annen side. Dette medlem understreker at de undersøkelser finansministeren tok initiativet til ikke kunne forventes å avdekke opplysninger som sannsynliggjorde et konkret ulovlig innhold.
Andre undersøkelser
Dette medlem viser til at andre impliserte parter i KS Airbus A320-prosjektet har foretatt selvstendige, og tilsynelatende grundige, granskinger av sine engasjementer. Dette medlem viser i den forbindelse til at konsernledelsen i Norske Skog har fastslått at selskapet hadde gjenkjøpsavtaler. Konsernledelsen i Kreditkassen har fastslått at det med stor sannsynlighet har forekommet disposisjoner i Kreditkassens datterselskap som har medført uriktige skattefradrag.
Dette medlem viser til at denne innstilling er avgrenset til å ta stilling til de undersøkelser og vurderinger som ble foretatt av finansministeren i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef. Dette medlem understreker derfor at dette medlem ikke viser til undersøkelsene som er nevnt over for å ta stilling til hvorvidt Molands investeringer i I/S Airbus var omfattet av en gjenkjøpsavtale. Dette medlem viser til de nevnte undersøkelsene for å illustrere at de andre involverte parter ikke kunne si seg tilfreds med den kunnskap som var tilgjengelig pr. 5. august 1993. Disse partene iverksatte derfor egne undersøkelser for å få bedre oversikt over hva som faktisk har foregått.
Habilitet
Dette medlem viser til at det var kjent at søkeren Moland var styremedlem i Kreditkassen og at Kreditkassens datterselskap Østlandske Stenexport var sentral aktør i KS Airbus A320. Dette medlem viser i den forbindelse til finansministerens svar av 11. februar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti, der det heter:
|
« Finansdepartementet kontaktet Kredittilsynet og redegjorde for de spørsmål som var reist i pressen. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltakelse i de aktuelle styremøter i CBK henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. Spørsmålet om Molands habilitet som styremedlem ble derfor ikke tatt opp. Finansråden hadde også en telefonsamtale med adm.dir. Lenth i CBK. Heller ikke i denne samtalen fremkom det opplysninger utover det som Skattedirektoratet ga. Lenth opplyste ikke om forhold knyttet til habilitetsspørsmål, og spørsmål om dette ble heller ikke reist av finansråden. » |
Dette medlem viser videre til svar av 11. februar på spørsmål 5 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor det heter:
|
« Før utnevnelsen tok departementet opp med Torstein Moland hans deltagelse i Interessentselskapet IS Airbus. De opplysninger han ga på det tidspunktet er likelydende med de opplysninger som framkom i brev av 23. februar 1994 til Finansdepartementet, som det er vist til svar til Erling Folkvord i spørretimen 26. januar 1994. Det forelå ikke opplysninger i departementet om Molands deltagelse på de aktuelle styremøter henholdsvis 16. og 30. oktober 1991. » |
Dette medlem viser til at finansministeren i sine svar bekrefter at departementet på utnevnelsestidspunktet ikke har hatt den oversikt over søkerens disposisjoner som ville være påkrevet for å vurdere søkerens dømmekraft og personlige og faglige integritet.
Dette medlem viser videre til at det tidlig etter utnevningen ble kjent at Moland deltok på styremøter i Kreditkassen, hvor verdien på Østlandske Stenexports andeler i KS Airbus A320 ble skrevet ned. Dette medlem viser til forretningsbanklovens § 17, som omhandler habilitetsregler hvor det bl.a. heter:
|
« Medlem av styre, avdelingsstyre, kontrollkomite, representantskap, eller distriktsråd, banksjef eller bestyrer av avdeling eller filial må ikke ta del i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som han selv eller noen han er gift med eller så nær i slekt- eller svogerskap med som søskenbarn, har personlig eller økonomisk særinteresse i. » |
Dette medlem viser til at lovformuleringen er entydig og klar. Det må derfor stilles spørsmål ved finansministerens vurdering om ikke å anse Molands deltakelse på de aktuelle styremøter i Kreditkassen for brudd med loven. Dette medlem viser i den forbindelse til at finansministeren ikke har besvart gjentatte skriftlige spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti om han anser det for mulig eller tjenlig at sentralbanksjefen har brutt lovens habilitetsbestemmelser. Sosialistisk Venstreparti stilte i brev 15. februar følgende spørsmål til statsråden:
|
« 1. Jeg viser til departementets svar på spørsmål 4 fra Sosialistisk Venstreparti. Mener departementet at Molands deltakelse i styremøter i Christiania Bank og Kreditkasse 16. og 30. oktober 1991 er i strid med forretningsbanklovens § 17? |
|
2. Jeg viser til forrige spørsmål. Dersom departementet på utnevnelsestidspunktet var kjent med eventuelle brudd på forretningsbanklovens § 17 fra en aktuell kandidat, ville dette påvirket departementets vurdering av søkeren? » |
Statsråden svarte følgende:
|
« 1. Det endelige resultatet av de pågående undersøkelser jeg har redegjort for tidligere, foreligger ikke. Jeg avventer som kjent resultatet av disse. |
|
2. Det vises til svar på spørsmål 1. For øvrig vises det mer generelt til de krav departementet har ansett det naturlig å stille til søkere til den aktuelle stilling, og som det tidligere er redegjort for. » |
Dette medlem viser videre til at Kredittilsynet i sin rapport av 18. april 1994 konkluderer med at Moland var inhabil da han deltok på styremøtet 30. oktober 1991.
Dette medlem mener det må stilles svært strenge krav til dømmekraft ved utnevnelser til offentlige embeter og særlig til embeter som innebærer innflytelse over fellesskapets verdier og normer. Dette medlem viser til Kredittilsynets konklusjon på spørsmålet om habilitet, og mener det må være riktig å slutte at Moland ikke viste god dømmekraft ved sin deltakelse på de aktuelle styremøtene i Kreditkassen. Dette medlem viser til at finansministeren i svar av 11. februar 1994 på spørsmål fra Sosialistisk Venstreparti opplyste at finansministeren ikke var kjent med Molands deltakelse på de aktuelle styremøtene i Kreditkassen, til tross for at Finansdepartementet visste at Moland satt i styret i Kreditkassen og at Kreditkassen gjennom datterselskapet Østlandske Stenexport var under gransking i Skattedirektoratet. På denne bakgrunn må dette medlem konkludere at heller ikke statsråden har vist god dømmekraft ved å innstille en søker som både i kraft av styreverv og personlige skattemotiverte disposisjoner var innblandet i en skatteunndragelsessak, uten på forhånd å forsikre seg om at all rimelig tvil var avklart. Dette medlem mener finansministerens manglende kjennskap til Molands styredeltakelse viser at man ikke kan forvente tilfredsstillende oversikt ved kun et døgns gransking. Dette medlem understreker at utnevnelsen gjaldt en av de mest sentrale stillinger innen offentlig økonomi og politikk og at et slikt embete krever fullstendig tillit til personen.
Privatperson og konsernsjef
Dette medlem viser til at søkeren Torstein Moland ikke bare var involvert i KS Airbus A320 som privatperson, men også i egenskap av konsernsjef for Norske Skog-konsernet. Som konsernets øverste leder sto Moland ansvarlig overfor styret og myndighetene for konsernets disposisjoner. Norske Skog har i pressemelding av 2. februar 1994 gjort klart at det var knyttet gjenkjøpsavtaler til konsernets andeler i KS Airbus A320, men at disse andelene var kjøpt på forhånd. Dette medlem viser til at konsernledelsen har det formelle, juridiske og, ikke minst, moralske ansvar for disposisjoner konsernet foretar. Dette medlem understreker at dette ansvar må gjelde generelt, og at kun handlinger som foretas i strid med ledelsens uttrykte vilje kan frita ledelsen for ansvar.
Opplysningsplikt og ubesvarte spørsmål
Dette medlem viser til at kontroll- og konstitusjonskomiteen samlet og partivis har bedt statsråden besvare spørsmål vedrørende utnevnelsen av Torstein Moland til ny sentralbanksjef. Flere av disse spørsmål er, til tross for gjentagelser, ikke besvart. Dette gjelder bl.a. henvendelsen om å få utlevert styreprotokollen fra styremøtene i Kreditkassen 16. og 30. oktober 1991. Sosialistisk Venstreparti ba i brev av 15. februar om å få utlevert disses styreprotokoll med vedlegg fra styremøtet 16. oktober 1991. Statsråden svarte 28. februar 1994:
|
« Christiania Bank og Kreditkasses styreprotokoll med vedlegg er undergitt taushetsplikt i henhold til forvaltningsloven. |
|
Finansdepartementet finner på denne bakgrunn for sin del ikke å kunne oversende styreprotokoll fra styremøte 16. oktober 1991. Christiania Bank og Kreditkasse vil, om banken ønsker det, eventuelt kunne frigi dette materialet. » |
I brev av 23. mars 1994 stilte Sosialistisk Venstreparti følgende oppfølgingsspørsmål:
|
« Vil statsråden oppheve taushetsplikten for styreprotokollen fra styremøte 16. oktober 1991 i Christiania Bank og Kreditkasse, evt. de deler av styreprotokollen som berører engasjementet i KS Airbus A320? |
|
Hvis ikke, bes om en vurdering av forholdet mellom hensynet til meroffentlighet og forvaltningslovens taushetsplikts-bestemmelse og om forholdet mellom Stortingets behandling av en sak og Regjeringens opplysningsplikt. » |
Statsråden svarte i brev av 29. mars 1994:
|
« Det vises til svar på spørsmål 3 i brev av 28. februar 1994. » |
Dette medlem viser til svar på spørsmål 3 i brev av 28. februar 1994, som er gjengitt over. Dette svaret berører ikke forholdet mellom hensynet til meroffentlighet eller Regjeringens opplysningsplikt.
Dette medlem viser til det første brevet fra komiteen med spørsmål til statsråden, datert 1. februar 1994. I dette brevet ble det stilt konkrete spørsmål fra de enkelte fraksjoner. Statsråden valgte 8. februar ikke å besvare spørsmålene enkeltvis med begrunnelsen:
|
« Spørsmålene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet omhandler til dels sammenfallende problemstillinger. Jeg anser det derfor hensiktsmessig å gi en gjennomgang av Finansdepartementets og Statsrådets utnevnelse av sentralbanksjef, fremfor å besvare spørsmålene enkeltvis. » |
Dette medlem vil ikke avvise at spørsmålene like godt kunne vært besvart ved en samlet fremstilling som ved svar på de enkelte spørsmålene. Dette medlem må imidlertid konstatere at fremstillingen ikke besvarer flere av de konkrete spørsmålene. Dette medlem viser i den forbindelse til spørsmål 6 fra Sosialistisk Venstreparti, hvor Sosialistisk Venstreparti ber om statsrådens vurdering av om Wiker-utvalgets mandat dekket de relevante problemstillingene som gjelder Molands befatning med KS Airbus A320. Dette medlem viser til at spørsmålet først ble besvart 11. februar 1994, etter at komiteen ikke ville godta den samlede fremstilling som fullgode svar.
Dette medlem viser videre til at spørsmål 7 fra Sosialistisk Venstreparti av 23. mars 1994, ikke kan anses for besvart. Spørsmålet lyder:
|
« Hvordan vurderer statsråden tillit til og skikkethet hos en person som er ilagt straffeskatt med 30 % eller mer i forbindelse med embedsutnevninger? » |
I sitt svar av 29. mars viste statsråden til at han avventet resultatet av pågående undersøkelser og til svar av 28. februar 1994 på spørsmål 24 fra Høyre. I dette svaret til Høyre redegjør statsråden for vilkårene for å ilegge straffeskatt, men gir ingen vurdering av tillit eller skikkethet.
Dette medlem må trekke den konklusjon at statsråden ikke kan sies å ha besvart alle spørsmål utfyllende og at dette medlem vurderer Regjeringens opplysningsplikt annerledes enn statsråden synes å gjøre.
Dette medlem vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:
« Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelsen av ny sentralbanksjef. »
Kristelig Folkeparti
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at komiteens merknader og innledende flertallsmerknader i hovedsak dekker Kristelig Folkepartis synspunkter, og retter med det kritikk mot finansministerens saksbehandling og Regjeringens handlemåte.
Dette medlem har verken behandlet Torstein Molands eller andre enkeltpersoner eller institusjoners forhold til ulike selskapsdannelser i tilknytning til Airbus-saken, men vurdert Finansdepartementet og Regjeringens opptreden og handlemåte i forbindelse med utnevnelsen av ny sentralbanksjef.
Dette medlem har for øvrig merket seg at finansministeren har gitt uttrykk for i sitt svar til komiteen at man vil avvente resultatet av de undersøkelser som er igangsatt rundt Airbus-saken og den nye sentralbanksjefen, før det trekkes eventuelle konklusjoner med bakgrunn i de påstander som er satt fram etter utnevnelsen av ny sentralbanksjef i statsråd den 6. august 1993.
Dette medlem tar på dette punkt, og på nåværende tidspunkt, finansministerens vurdering til etterretning.
Fremskrittspartiet
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader om parti- og kameraderiutnevnelser i Innst.S.nr.75 (1993-1994) og vurderer utnevnelsen av Torstein Moland som en klar parti- og kameraderiutnevnelse.
Hele forhistorien og karriereutviklingen til Torstein Moland tyder på at det eksisterte en « forståelse » mellom statsminister Gro Harlem Brundtland, finansminister Sigbjørn Johnsen, finansråd Arne Øien m.fl. om at den fremtredende AP-politiker Torstein Moland var « påsatt » som ny sentralbanksjef.
Utnevnelsen av Moland til sentralbanksjef skjedde den 5. august 1993.
Utlysningen av stillingen foregikk 23.-24. juni med søknadsfrist den 30. juli. Den siste søknaden ble innlevert siste dag, altså den 30. juli.
Finansministeren har opplyst at ingen sammenlignende vurdering av de tre habile og godt kvalifiserte søkere ble påbegynt før fristens utløp den 30. juli 1993. Det betyr at arbeidet med å finne hvem av tre meget godt kvalifiserte søkere startet mandag 2. august. Tirsdag 3. august forelå det som påstås å være et grundig arbeid i Økonomiavdelingen i Finansdepartementet og saken kom til finansråden og finansministerens bord. Det ble ikke foretatt noen grundige eller systematiske intervjuer med de tre om deres synspunkter på penge- og kredittpolitiske spørsmål eller valutapolitiske spørsmål. Det ble ikke gjennomført noen tester eller prøver når det gjaldt å etablere kvalifikasjoner som lederegenskaper eller lederkunnskaper m.m. Det ble ikke vurdert å benytte et konsulentfirma i lederutnevning som hjelp i den vanskelige avveining mellom de tre godt kvalifiserte søkere. Det ble ikke satt opp noen systematisk oversikt over de tre personers kvalifikasjoner, embedseksamener, relevant yrkeserfaring m.m. som et slags « bevisdokument » over hvilken rekkefølge deres kvalifikasjoner for stillingen medførte.
Når det av finansministeren er opplyst at de tre kvalifiserte søkere var Torstein Moland (Økonomisk rådgiver Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1982, sekretariatleder Arbeiderpartiets stortingsgruppe 1983-86, statssekretær hos statsminister Gro Harlem Brundtland 1986-89), R (Adm.dir. i Den Norske Bankforening 1980-89 og 1990, statssekretær Finansdepartementet 1989-90 (Syse-regjeringen)) og M (Økonomisk rådgiver nå og tidligere ekspedisjonssjef, avdelingsdirektør, underdirektør m.m. i Finansdepartementet fra 1970 - samt arbeid for OECD flere år), så kan det bare være en forklaring på at finansminister Sigbjørn Johnsen kunne bestemme seg på tre dager, nemlig at han hadde bestemt seg lenge før han kjente navnene på alle søkerne. Finansminister Sigbjørn Johnsen ville ha sin nære partikollega og lojale og nære medarbeider av Gro Harlem Brundtland gjennom 7 år som ny sentralbanksjef.
Denne formodning ble styrket betraktelig etter at finansministeren i nesten tre timer besvarte spørsmål i kontrollkomiteen. Hastverket og den mangelfulle saksbehandling ble da helt klar. Onsdag 4. august 1993 kom det stort oppslag i Dagens Næringsliv om at Moland hadde deltatt som kommandittist i et kommandittselskap som var under undersøkelse av skattemyndighetene for ulovlige gjenkjøpsavtaler. Noen telefoner onsdag 4. august om ettermiddagen og muligens om morgenen torsdag 5. august og såkalt « boring » med spørsmål til Moland i telefonsamtale i samme tidsrom anså finansministeren for å være nok undersøkelse og i forberedende statsråd kl. 12.00 torsdag 5. august ble Moland innstilt til utnevnelse.
Utnevnelsen var til en stilling som ikke skulle tiltres før 1. januar 1994, altså omtrent 5 måneder senere, samt en stilling med stor avhengighet av troverdighet og tillit til den utnevnte person.
Et slikt hastverk og slikt mangelfullt arbeid med å finne den best kvalifiserte av søkerne når det gjelder en så viktig samfunnsstilling som sentralbanksjef er uakseptabel og beviser kameraderiutnevnelsen. Det kan vanskelig ses hvorledes slik mangelfull saksbehandling og slikt mangel på skjønn som finansministeren her har utvist kan aksepteres av Stortinget. Finansministeren burde visst at påstander om partiutnevnelse kunne komme og burde derfor ha sørget for en objektiv, grundig og nøytral vurdering av de tre søkeres kvalifikasjoner og relevante personlige egenskaper og privatøkonomiske forhold som stillingen som sentralbanksjef krevde.
Den eneste logiske årsak til finansministerens hastverk og unnlatelse av en grundig vurdering av de tre søkere og av påstandene om mulig « skattesnusk » fra Molands side er at finansministeren ønsket å gjennomføre utnevnelsen før det kom forhold for en dag som kunne forpurre den på forhånd klarerte plan om utnevne partikamerat Moland til sentralbanksjef. Dette medlem har ikke fått seg forelagt noen annen naturlig og logisk forklaring for disse åpenbare mangler i finansministerens saksbehandling.
Dette medlem vil for øvrig basert på de tilgjengelige opplysninger om de tre søkere relativt klart rangere disse slik basert på utdannelse og relevant yrkeserfaring:
Fremskrittspartiets stortingsgruppe anser det derfor som en plikt overfor Stortingets oppgave om å kontrollere og påse at det skjer en forsvarlig saksbehandling og et forsvarlig skjønn ved embetsutnevnelser å fremme følgende forslag:
« Stortinget beklager finansminister Johnsens saksbehandling og handlemåte ved utnevnelse av ny sentralbanksjef. »