Regjeringen tar i St.meld. nr. 33 opp spørsmålet om hvilke virksomheter som skal tilbys medlemskap i Statens Pensjonskasse, hovedtrekk ved medlemskapet og rammevilkårene som Statens Pensjonskasse skal ha.

       Administrasjonsdepartementet mener at virksomheter som endrer status og som ikke lenger er en del av statsforvaltningen, skal kunne tilbys videreført rett til medlemskap dersom de har tilknytning til statsforvaltningen.

       Undervisnings- og forskningssektoren bør etter departementets mening fremdeles kunne tilbys medlemskap.

       Tidligere statsforetak som er organisert som aksjeselskap, men som likevel driver en form for forvaltningsvirksomhet eller har en tilknytning til statlig forvaltning, må kunne vurderes som medlemmer i Statens Pensjonskasse.

       Virksomheter som blir organisert etter særlov eller som stiftelse, vil måtte vurderes enkeltvis.

       Når det gjelder statsforetak mener departementet det vil være naturlig å videreføre medlemskapet, men at heller ikke her bør det være noen selvsagt rett til å fortsette som medlem.

       Departementet gir uttrykk for at når det gjelder beregning av hvor stort arbeidsgivertilskuddet skal være, så bør dette baseres på en aktuariell beregning, dog uten fondsoppbygging. I tillegg mener departementet at Statens Pensjonskasse bør administrere yrkesskadeerstatninger til statstilsatte og bør kunne tilby tilleggsytelser som førtidspensjonsordninger, låneordninger, yrkesskadeforsikring m.m. til virksomheter som er særskilt innlemmet.

       Det opplyses at saken har vært til høring i alle departementene og i hovedsammenslutningene/Norsk Lærarlag, og at de fleste ikke har vesentlige innvendinger mot at arbeidsgiverdelen av innskuddet blir beregnet på aktuariell måte. Det opplyses imidlertid at hovedsammenslutningene/Norsk Lærarlag først og fremst ønsker at dette skal benyttes sammen med en fondsoppbygging.

       I meldingen gis det i kap. 2 en oversikt over oppgavene og målsettingene for Statens Pensjonskasse og det gis en skissering av den videre utvikling. Kap. 3 gir en oversikt over historikken og tar særlig opp kapitaldekningsprinsippet, utligningsprinsippet og beregning av arbeidsgiverdelen. Det redegjøres også for tidligere praksis når det gjelder innlemming av stillinger i Pensjonskassen. Som et vedlegg til meldingen er tatt inn en oversikt over de ikke statlige virksomhetene som i dag er medlemmer i Statens Pensjonskasse og hvem av disse som betaler arbeidsgiverandelen. Kap. 4 omtaler forholdet til andre pensjonsordninger. Når det gjelder nevnte kapitler vises det til stortingsmeldingen.

       Departementet melder at Stortinget på vanlig måte (jf. pensjonslovens § 5) vil bli forelagt spørsmålet om det fremdeles skal være rett til medlemskap i Statens Pensjonskasse for virksomheter som forlater statsforvaltningen, og dessuten om innlemming og utlemming av virksomheter for øvrig. (Departementet kan, i henhold til pensjonslovens § 10, gjøre midlertidige vedtak om dette.)

Om medlemskap

       I de senere år har en rekke statlige virksomheter blitt omorganiserte fra ordinært forvaltningsorgan til fristilte statlige virksomheter som aksjeselskap, statsforetak m.v. Mange av disse er forretningsdrivende virksomheter som må vurdere de ytelsene en annen pensjonsordning kan tilby, opp mot kostnadene i Statens Pensjonskasse.

       Det er departementets mening at Statens Pensjonskasse bør få anledning til å gi fristilte statlige virksomheter som er med i statens pensjonsordning, tilbud om administrasjon av tilleggsytelser på linje med andre offentlige og private pensjonsordninger.

       Tilbud om administrasjon av tilleggsytelser må i utgangspunktet være basert på et forretningsmessig grunnlag, og må ikke føre til merutgifter for Statens Pensjonskasse eller andre pensjonsordninger i staten.

       Medlemsinnskudd og arbeidsgiveravgift til Statens Pensjonskasse er i dag ikke basert på en aktuariell beregning som gir balanse mellom samlede pensjonsforpliktelser og innskudd. I en utredning om dette som er gjort for departementet, har det vist seg at den gjeldende samlede innskuddssatsen på 10 % er høyere enn en slik beregning skulle tilsi for virksomheter som ikke har grupper med særskilte aldersgrenser.

       Departementet opplyser at det i forbindelse med forberedelsene til herværende stortingsmelding er utarbeidet en modell for en fondsoppbygd pensjonsordning. Det er også gjennomført en forsikringsteknisk undersøkelse av to av de virksomhetene som i dag er medlemmer av Statens Pensjonskasse, og det vises her til trykt vedlegg til meldingen (vedlegg 2).

       Det opplyses videre at Statens Pensjonskasse allerede har mistet enkelte virksomheter som medlemmer. For at ikke flere virksomheter skal forlate Statens Pensjonskasse mens saken blir utredet, har departementet, i samråd med Finansdepartementet, foreløpig redusert arbeidsgiverandelen for A/S Vinmonopolet, statsforetak og forskningsvirksomheter til 4,75 %. Det opplyses at dette er i påvente av at Stortinget tar standpunkt til hva slags pensjonsordning man skal tilby disse virksomhetene.

Økonomiske vilkår for medlemskap

       Dersom de fristilte statlige virksomhetene skal finne det interessant å bli værende i Statens Pensjonskasse, krever det at prisen, dvs. samlede innskudd, for pensjonsordningen er fastsatt slik at det finansierer de fremtidige pensjonsrettene som blir opparbeidet.

       I dag har Statens Pensjonskasse en lik innskuddssats for alle virksomheter. Departementet har særlig vurdert to alternativ til den nåværende faste samlede innskuddssatsen:

Aktuariell beregning med fondsoppbygging

       Dette alternativet innebærer at innskuddssatsen blir beregnet for den enkelte gruppe av virksomheter, slik at det er stort nok til å dekke de fremtidige pensjonsrettighetene fullt ut (kapitaldekningssystemet). Innskuddet blir brukt til å bygge opp fond, slik som det har blitt gjort i kommunale og private pensjonsordninger. Fondet, sammen med avkastningen, vil så sikre finansieringen av de fremtidige pensjonsutgiftene.

       Fondsoppbyggingen vil bli gjort bare for fremtidig opptjening av pensjonsrettighetene. Tidligere opptjente rettigheter må fremdeles dekkes gjennom overføringer til Statens Pensjonskasse.

       Departementet uttrykker at dersom man ønsker å innføre en slik ordning, kan man i første omgang ta inn en hjemmel i pensjonsloven som gir Statens Pensjonskasse anledning til å opprette fondsbaserte ordninger. Med Stortingets samtykke kan så departementet legge fram nærmere retningslinjer for de ordninger man her tar sikte på. Stortinget kan så ta stilling til hvilke sektorer som skal kunne tilbys fondsbaserte pensjonsordninger i Statens Pensjonskasse.

       Departementet legger til at det da trolig etter hvert vil melde seg et behov for å vurdere om større deler av Statens Pensjonskasse, eventuelt hele, burde være fondsbasert.

Aktuariell beregning uten fondsoppbygging

       Et alternativ til fondsbasert pensjonsordning vil være å beregne innskuddssatsen på samme måten, men ikke å sette av midler til oppbygging av fond. Innbetalingen av det beregnede samlede innskuddet skjer da til Statskassen. Statsgarantien i pensjonslovens § 1, som sikrer pensjonsrettighetene, må da fremdeles gjelde for de som kommer inn under denne ordningen.

       Renteforutsetningene ved beregning må være realistiske og det må legges inn en viss sikringsmargin for å gi en stabil innskuddssats. Det legges til at det også må utvikles et system som stadig kontrollerer at innskuddssatsen til enhver tid er på et rimelig nivå i forhold til de pensjonsrettighetene som bli opparbeidet.

       Det konkluderes i meldingen med at begge de skisserte alternativ vil ha omtrent de samme virkninger for medlemmene.

       Ut fra en samlet vurdering går departementet inn for alternativet med aktuariell beregning av det samlede innskudd, uten fondsoppbygging.

Konsekvenser ved skifte av pensjonsordning

       Opprettholdelse av medlemskap i Statens Pensjonskasse vil etter departementets mening føre til at arbeidstakerne får kontinuitet i pensjonsforholdene sine. Dersom virksomhetene derimot velger å gå over til en annen pensjonsordning, vil det føre til at opparbeidede rettigheter som arbeidstakerne har, blir stående i Statens Pensjonskasse som framtidige pensjonskrav. I så fall vil foretakene og arbeidstakerne måtte regne med ulike tjenestepensjonsordninger i en periode på bortimot femti år.

       Proposisjonen gir noen eksempler på svekkelser i pensjonsrettighetene som følge av å forlate Statens Pensjonskasse.

       Det legges imidlertid til at det ikke er slik at det for alle medlemmer vil være noe tap å skifte til en annen pensjonsordning. Det nevnes bl.a. at Statens Pensjonskasse har lovfestede avgrensninger når det gjelder de ytelsene som kan tilbys til medlemmene, mens private pensjonsordninger ikke på samme måte er regulerte. Imidlertid er det skatteregler som påvirker private pensjonsordninger.

       Når det gjelder administrative kostnader, opplyses det at Statens Pensjonskasse på en rimelig måte vil kunne administrere pensjonsordningene. Administrasjonsutgiftene pr. i dag er knapt 1 % av utbetalingene årlig. Det opplyses at dersom en virksomhet går ut av Statens Pensjonskasse vil administrasjonskostnadene i Pensjonskassen på kort sikt, dvs. i løpet av 30 år, ikke bli vesentlig lavere for Statens Pensjonskasse.

Økonomiske og administrative konsekvenser

       Den løpende administrasjonen og oppfølgingen av de tiltakene som er omtalt i meldingen, vil kunne kreve økte ressurser til Statens Pensjonskasse. Det opplyses at departementet vil komme tilbake til dette i budsjettsammenheng.

       Det opplyses videre at dersom man velger å gjøre en aktuariell beregning av innskuddene fra den enkelte virksomhet, slik at virksomhetene dekker de faktiske kostnadene ved medlemskap, kan dette føre til en redusert arbeidsgiverdel. Behovet for overføringer for å dekke løpende opptjente pensjonsutgifter vil dermed øke tilsvarende. Kostnadene ved dette vil man komme tilbake til ved de årlige budsjettene. Tilsvarende økonomiske konsekvenser vil også oppstå dersom virksomheter bestemmer seg for å forlate Statens Pensjonskasse.