6. Komiteens merknader

Komiteen har merket seg at den kontrakt som opprinnelig ble inngått med Kværner Båtservice (senere Kværner Mandal) forutsatte at Sjøforsvarets forsyningskommando (SFK) skulle motta 9 mineryddingsfartøyer, med opsjon på en til, slik at første fartøy skulle leveres i august 1992 og siste i februar 1996. Komiteen har merket seg at det første fartøy ennå ikke er overtatt. Komiteen finner en slik forskyvning i leveranser på nesten 2 år som svært uheldig, ikke minst med utgangspunkt i de økonomiske konsekvenser en slik utsetting vil medføre.

       Komiteen har under sin behandling av saken mottatt brev fra Riksrevisjonen av 29. april 1994 der det gjøres oppmerksom på at Riksrevisjonen har varslet antegnelser til prosjektet med mineryddingsfartøyene. Brevet er trykt som vedlegg til innstillingen. Komiteen finner det lite tilfredsstillende at det ikke i proposisjonen er tatt med en henvisning til dette forhold.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen har tatt opp en rekke spørsmål knyttet til prosjektet om bl.a. kontraktsinngåelsen og forståelsen av denne kompetansen hos de opprinnelige anbydere, og kvalitetssikringen under arbeidet med fartøyene.

       Komiteen finner ikke grunnlag for å gå inn på dette området, men viser til at mulige reaksjoner fra Riksrevisjonen vil bringe saken inn for Stortinget gjennom Riksrevisjonens dokumenter.

       Komiteen vil allikevel peke på proposisjonen der det heter: « Vurderingen konkluderte med at Vestlandsgruppen var kvalifisert på alle hovedpunkter ». Videre heter det: « Sørlandsgruppen ble kvalifisert under forutsetning av at et nytt verft ble bygget i henhold til foreliggende planer, samt at Moss Rosenberg verft (del av Kværnergruppen) stilte seg økonomisk bak det nye selskapet ». Ingen av morselskapene for disse tilbydere var villige til å stille garanti.

       Komiteen har merket seg at den inngåtte kontrakt er en priskontrakt med prisglidningsbestemmelser. Dersom Sjøforsvaret beordrer endringer i arbeidsomfanget, får leverandøren en kompensasjon for dette. Kontrakten innebærer at leverandøren bærer all risiko for kostnadene, med unntak av prisstigning, lønnsglidning og valuatafluktuasjoner. Komiteen har og merket seg at dette også gjelder dersom fartøyene blir forsinket eller dersom arbeidsomfanget blir mer omfattende enn det som leverandøren har kalkulert med.

       Komiteen har merket seg at manglende kvalitetssikring har vært påpekt gjentatte ganger fra SFK. Videre har komiteen merket seg at den mangelfulle kvalitetssikring har vært en vesentlig årsak til KM's tekniske og økonomiske problemer. Komiteen har i denne sammenheng merket seg at det såvel sommeren 1991 som sommeren 1992 ble innført betalingsstopp fra SFK til KM. Etter anbefaling fra Regjeringsadvokaten ble sistnevnte betalingsstopp senere bragt til opphør.

       Komiteen har merket seg at SFK har fått gjennomført en økonomisk analyse med en tilleggsevaluering der det fremkom at underskuddet i prosjektet ville bli langt større enn antatt, i størrelsesorden 400 mill. kroner.

       Komiteen har videre merket seg at det ble innført ny betalingsstopp 16. februar 1994.

       Komiteen er kjent med at det har vært utarbeidet analyser som innebærer flere opsjoner i forhold til utviklingen av mineryddingsfartøyene. Komiteen er videre kjent med at departementet har vurdert både konkurs ved Kværner Mandal A/S og en overtakelse av Kværner Mandal A/S som alternative løsninger.

       Komiteen finner ut fra en totalvurdering at den beste løsning er å gå inn for prinsippavtalen med de fremlagte hovedpunkter som fremgår av proposisjonens tekst. Komiteen legger til grunn at dette danner grunnlaget for en tilleggsavtale til kontrakten.

       Komiteen forutsetter at en på denne bakgrunn finner løsninger som sikrer Sjøforsvaret fartøyer som har den kvalitet som SFK kan akseptere og at kostnadene i prosjektet inntil terminering ligger innenfor de skisserte rammer.

       Komiteen er innforstått med at nye teknologiske løsninger kan være beheftet med usikkerhet både i tid og økonomi, og vil understreke at prinsippavtalen danner en ramme som gjør det mulig å få programmet ferdig med den kvalitet på fartøyene som konseptet og avtalene har forutsatt.

       Komiteen er kjent med at det fortsatt føres samtaler mellom SFK og KM og at fartøy nr. 1 fortsatt ikke er overtatt. Komiteen vil understreke at en forutsetning for å rå til at FD godkjenner prinsippavtalen mellom SFK, Kværner A/S og KM er at det oppnås enighet mellom SFK og KM om gjennomføring av et test- og verifikasjonsprogram samt ferdigstillelsesgrad på fartøyene ved overtakelse. Komiteen forutsetter videre at det inngås en tilleggsavtale til kontrakten mellom SFK og KM innenfor prinsippavtalens ramme.