Til Stortinget.
Forslagsstillarane viser i dokumentet til at Statkraft vart omorganisert for vel 2 år sidan, og at Stortinget då valde statsføretaksmodellen framfor aksjeselskapsmodellen, fordi ein ynskte å ha ei politisk styring av selskapet.
Vidare vert det vist til at Statkraft i dag er inne i ein ny omorganiseringsprosess. Det vert m.a. gjort framlegg om ein reduksjon i talet på regionseiningar og at dei tilsette ved dei noverande funksjonane i regionane skal reduserast med om lag 110 personar. Forslaga vil m.a. føre til nedlegging av arbeidsplassar og endringar i inntektene for dei kommunane det gjeld.
Følgjende forslag vert fremja, dagsett 2. mai 1994:
« Stortinget ber Regjeringa sikre at ei mogleg omorganisering i Statkraft ivaretek målsettinga om å halda oppe ein desentralisert organisasjon med høgast mogleg sysselsetting i distrikta. I denne samanhengen bør det vurderast om funksjonar som i dag er i Oslo kan flyttast ut til distrikta, som kompensasjon for mogleg tap av arbeidsplassar. »
Komiteen, medlemene Breimo, Fevåg, Frøiland, Gaundal, Gjul og Hegna frå Arbeidarpartiet, leiaren, Enoksen og Giil frå Senterpartiet, Fatland og Finstad frå Høgre, Chaffey frå Sosialistisk Venstreparti, Frafjord Johnson frå Kristeleg Folkeparti og medlemet Hillgaar, viser til at omorganisering av Statkraft frå statleg forvaltningsbedrift til to statsforetak - Statkraft SF og Statnett SF - vart vedteke i Stortinget i november 1991.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti, viser i denne samanheng til Innst.S.nr.28 (1991-1992) og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet sine merknader:
|
« -- vil understreka at et omorganisert Statkraft SF må få rammer som setter bedriften i stand til å bli en konkurransedyktig aktør i markedet. Samtidig vil foretaket fortsatt ha en sentral rolle som tilrettelegger i utviklingen av kraftmarkedet. Flertallet er innforstått med at foretaket derfor må bli gitt anledning til å arbeide etter langsiktige strategier. Dette innebærer at staten samtidig må gi avkall på å bruke Statkraft SF til å løse oppgaver etter hvert som slike fortløpende dukker opp. Flertallet har merket seg at Regjeringen legger vekt på at Statkrafts styre og daglige ledelse får ansvar og forretningsfullmakt i samsvar med det som er vanlig i næringslivet -- » |
Når det gjeld personalforhold viser fleirtalet til det som står vidare i innstillinga:
|
« Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, har merket seg Regjeringens vurdering av personalforhold ved omorganiseringen av Statkraft og opprettelsen av statsforetakene Statkraft SF og Statnett SF. Ved omdanning fra forvaltningsbedrift til statsforetak vil den enkelte arbeidstakers ansettelsesforhold løpe uavbrutt videre. Det er så opp til ledelsen i foretakene å vurdere behovet for bemanning i forhold til de oppgaver som skal løses. »
|
Komiteen viser til at Statkraft no er inne i ein prosess der foretaket vurderer organisasjonen, der målet er å utvikla ein organisasjon som er tilpassa dei krav som blir stilt til Statkraft som ein effektiv produksjonsbedrift.
Komiteen viser til at i dag har Statkraft 4 regionadministrasjonar som ligg i Dalen - region Øst-Norge, Sauda - region Vest-Norge, Korgen - region Midt-Norge og Narvik - region Nord-Norge. På styremøte i april i år ga styret administrasjonen naudsynte fullmakter til å etablera den hovudstrukturen som det vart gjort framlegg om, og som førte til at foretaket skal delast inn i 3 regioner mot før 4. Dei nye regionadministrasjonane vil no liggja i Sauda for Sør-Norge, Gaupne for Midt-Norge og Narvik for Nord-Norge. Denne omorganiseringa skal etter styret sitt vedtak innebere ei desentralisering av myndighet og etablering av meir presise ansvarstilhøve i organisasjonen. Dette skal føra til at einskilde funksjonar som tidlegare vart teken ivare av hovudkontoret no blir flytta ut i regionane. Slik sett vil tilpassinga av organisasjonen føra til auka grad av desentralisering enn tilfellet er i dag.
Komiteen viser til svaret frå departementet, datert 2. juni 1994 (vedlegg 1), som seier at foretaket har eit stort effektiviseringspotensiale og skal gjennomføra generell effektivisering av verksemda. Statkraft vurderer at det er naudsynt med ei nedbemanning på inntil 135 årsverk sentralt og i distrikta i høve til budsjettet for 1994. Dette for å tilfredsstilla kravet til rasjonell og effektiv drift. Komiteen viser vidare til at styret har sagt at nedbemanninga skal gjennomførast ved friviljug ordning så langt mulig, og har pålagt administrasjonen å vurdera alle aktuelle friviljuge løysingar.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre og medlemet Hillgaar, viser til lov om Statsforetak som slår fast at styret har ansvar for ein tilfredsstillande organisering av foretaket. Den omorganiseringa som no skjer er derfor ei oppfølging av styret sitt ansvar. Fleirtalet vil understreka at styret er sett til å forvalta store verdiar på vegne av staten. Dersom departementet no skulle gripa inn ovafor styret sitt vedtak om organisering av foretaket, vil ein i realiteten ta frå styret det ansvaret dei er tillagt i høve til statsforetaksloven. Dette vil og skapa uklare ansvarstilhøve mellom leiinga i selskapet og departementet som eigar.
Fleirtalet forutset at verksemder som er eigd av staten skal vera blant dei beste til å informera berørte parter i samband med omorganisering, og at dette skjer på eit tidleg tidspunkt. Kommunar og tilsette skal ikkje lesa i media om kva som skal skje med Statkraft, men vera dei første som blir informert og eventuelt blir tekne med i prosessen.
Fleirtalet viser til departementet sitt svar og meiner at styret i Statkraft ivaretek målsetjinga som er tillagt dei ved den omorganiseringa som vart gjort i 1991.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil peke på at Statkraft er avhengig av et godt samarbeid med kommunene ute i distriktene, og at det derfor er viktig å sikre et best mulig grunnlag for dette. Disse medlemmer viser til at av en vedtatt reduksjon i bemanningen på 135 personer er 110 årsverk i distriktene og 25 sentralt. I tillegg til at dette vil føre til færre arbeidsplasser i de berørte kommuner, vil det bl.a. også kunne føre til endringer i inntektene. Disse medlemmer vil understreke at av de funksjonene som i dag ligger til den sentrale staben, er det flere som kan flyttes ut i distriktene, og viser for øvrig til brev til energi- og miljøkomiteen fra Nærings- og energidepartementet, datert 7. juni 1994 (vedlegg 2).
Disse medlemmer vil understreke at Statkraft, med den type verdier de forvalter og den type oppgaver de ivaretar, må vektlegge både samfunnsøkonomiske og bedriftsøkonomiske hensyn.
Disse medlemmer viser til at dersom departementet ønsker å påvirke innholdet i beslutningene som angår Statkraft, kan det avholdes foretaksmøte hvor departementet kan vedta de instrukser til foretaksledelsen som departementet måtte ønske. Departementet kan også omgjøre beslutninger som allerede er truffet. Lovverket i Statkraft er altså ikke til hinder for at foretaksledelsen kan forelegge også andre saker enn de som de er forpliktet til å forelegge etter § 23 annet ledd første punktum.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sikre at en eventuell omorganisering i Statkraft ivaretar målsettingen om å beholde en desentralisert organisasjon med høyest mulig sysselsetting i distriktene. I den forbindelse bør det vurderes om funksjoner som i dag er i Oslo/Akershus kan flyttes ut i distriktene, som kompensasjon for eventuelle tap av arbeidsplasser. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og medlemmet Hillgaar vil vise til merknader og forslag i Innst.S.nr.28 (1991-1992) - bl.a. forslag om å organisere Statkraft etter aksjeselskapsmodellen. Disse medlemmer vil i den forbindelse også vise til at det foreliggende Dok.nr.8-forslag er en god illustrasjon på at aksjeselskapsformen i større grad enn statsforetaksmodellen ville sikret den forretningsmessige frihet som Statkraft må ha for å kunne møte de utfordringer som innføring av konkurranse i kraftmarkedet representerer.
Framlegg frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristeleg Folkeparti:
Stortinget ber Regjeringen sikre at en eventuell omorganisering i Statkraft ivaretar målsettingen om å beholde en desentralisert organisasjon med høyest mulig sysselsetting i distriktene. I den forbindelse bør det vurderes om funksjoner som i dag er i Oslo/Akershus kan flyttes ut i distriktene, som kompensasjon for eventuelle tap av arbeidsplasser.
Komiteen har elles ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjere slikt
vedtak:
Dok.nr.8:49 (1993-1994) - om forslag frå stortingsrepresentantane Odd Roger Enoksen, Terje Riis Johansen, Børre Rønningen, Paul Chaffey, Solveig Sollie og Dag Jostein Fjærvoll om at Regjeringa må sikre at omorganiseringsprosessen i Statkraft ivaretek ein desentralisert struktur i selskapet - vert avvist.
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 13. juni 1994.
|
| Ragnhild Queseth Haarstad, |
Ranveig Frøiland, |
Paul Chaffey, |
| leiar. |
ordførar. |
sekretær. |
Komiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet, v/statsråden, datert 2. juni 1994:
« Ad Dok.nr.8:49 (1993-1994)
Forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Terje Riis Johansen, Børre Rønningen, Paul Chaffey, Solveig Sollie og Dag Jostein Fjærvoll om at Regjeringen må sikre at omorganiseringsprosessen i Statkraft ivaretar en desentralisert struktur i selskapet.
Forslag:
|
« Stortinget ber Regjeringen sikre at en eventuell omorganisering i Statkraft ivaretar målsettingen om å beholde en desentralisert organisasjon med høyest mulig sysselsetting i distriktene. I den forbindelse bør det vurderes om funksjoner som i dag er i Oslo kan flyttes ut til distriktene som kompensasjon for eventuelt tap av arbeidsplasser. »
|
Svar:
Statkraft er for tiden inne i en prosess der foretakets ledelse vurderer organiseringen av virksomheten i samarbeid med representanter for arbeidstakerorganisasjonene. Målet er å utvikle en organisasjon som er tilpasset de krav som stilles til Statkraft som en effektiv produksjonsbedrift.
På et styremøte 26. april 1994 ga styret administrasjonen nødvendig fullmakt til å etablere den foreslåtte hovedstrukturen med tilhørende ressursdimensjonering. Foretaket skal inndeles i 3 regioner mot dagens 4. Regionadministrasjonene har til nå ligget i Dalen (Region Øst-Norge), Sauda (Region Vest-Norge), Korgen (Region Midt-Norge) og Narvik (Region Nord-Norge). De nye regionadministrasjonene vil ligge i Sauda (Region Sør-Norge), Gaupne (Region Midt-Norge) og Narvik (Region Nord-Norge). Omorganiseringen innebærer en desentralisering av myndighet og etablering av mer presise ansvarsforhold i organisasjonen. Dette gjøres blant annet ved at de enkelte hovedenhetene etableres som egne resultatområder. Enkelte funksjoner som tidligere ble ivaretatt av hovedkontoret vil som en følge av dette bli flyttet ut i regionene. I denne forstand vil tilpasningen av organisasjonen medføre økt grad av desentralisering enn tilfellet er i dag.
Statkraft har som mål å være blant de mest kostnadseffektive kraftprodusenter i Norge. En produktivitetsanalyse der Statkraft lå på 16. plass blant 17 produsenter. Foretaket har således et stort effektiviseringspotensiale, og skal gjennomføre en generell effektivisering av virksomheten. Foretakets vurdering er at det er nødvendig med en nedbemanning på inntil 135 årsverk sentralt og i distriktene i forhold til budsjett for 1994, for å tilfredsstille kravet til rasjonell og effektiv drift. Nedbemanningen er forutsatt gjennomført innen 31. desember 1995. Styret har sagt at nedbemanningen skal gjennomføres med frivillige ordninger så langt mulig, og påla administrasjonen å vurdere alle aktuelle frivillige løsninger.
De ansattes representanter fremmet sin uenighet gjennom protokolltilførsel i referatet fra styremøtet 26. april 1994. De kunne akseptere at det var en viss form for overtallighet i foretaket, men kunne ikke akseptere oppsigelser. Videre ville de ha fristen for gjennomføring av nedbemanning utsatt fra 31. desember 1995 til 31. desember 1997. De ønsket å beholde nåværende 4 regioner inntil konsekvensvurderinger av virkningen for de ansatte og bedriftens inntektsmuligheter er lagt frem.
Statsforetaksformen gir større mulighet til å utvikle forretningsmessighet og økonomisk effektivitet ved at den løpende virksomheten styres av organisasjonen selv. Samtidig er det konstitusjonelle og politiske ansvaret knyttet til den overordnede myndighet, og ikke til den daglige virksomheten. Statsforetaksformen legger opp til et klart skille mellom eier og foretaksledelse. Prinsippene for styring av foretaket er ellers fastlagt i stortingsdokumentene om omorganisering av Statkraft, og i stiftelsesdokumentet med vedtekter for foretaket.
I St.prp. nr. 100 (1990-1991) om omorganiseringen av Statkraft, la Regjeringen vekt på at Statkraft må bli gitt anledning til å arbeide etter langsiktige strategier. Styret for foretaket er gitt ansvaret for at foretaket drives mest mulig regningssvarende innenfor de rammer som blir fastlagt, og styret og daglig ledelse er gitt ansvar og forretningsfullmakt i samsvar med det som er vanlig i næringslivet.
Statsforetaksloven slår fast at styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering av foretaket. Den prosessen foretaket nå gjennomfører er derfor en oppfølging av styrets ansvar innenfor styrets myndighetsområde. Styret er satt til å forvalte store verdier på vegne av staten og de politiske myndigheter, og det er derfor essensielt at styret sørger for en mest mulig effektiv og hensiktsmessig organisering av foretaket.
I henhold til stortingsbehandlingen av omorganiseringen av Statkraft, jf. St.prp. nr. 100 (1990-1991), ville tilpasning av organisasjonen til oppgavenes omfang måtte gjennomføres uavhengig av selskapsformen. Personalforholdene i de nye statsforetakene ble særlig omtalt i proposisjonen. Komiteens flertall fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet uttalte i Innst.S.nr.28 (1991-1992) at de hadde merket seg Regjeringens vurdering av personalforhold ved etableringen av foretakene. Det ble videre påpekt at
|
« ... Det blir så opp til ledelsen i foretakene å vurdere behovet for bemanning i forhold til de oppgaver som skal løses. » |
Statsforetaksloven gjør det mulig å pålegge Statkraft sektorpolitiske oppgaver, herunder oppgaver knyttet til forvaltningen av statens kraftkontrakter med kraftintensiv industri. Departementets eiermyndighet skal i henhold til statsforetaksloven kun utøves gjennom foretaksmøtet. I prinsippet kan foretaksmøtet treffe vedtak og gi retningslinjer og instruksjoner om alle saker som vedrører Statkraft. Regjeringen la imidlertid i proposisjonen om omorganiseringen vekt på å trekke et klart skille mellom den sektorpolitiske virksomheten og Statkrafts forretningsmessige oppgaver. Regjeringen legger vekt på at instruksjon av foretaket i hovedsak skal begrenses til forhold som vedrører oppfølging av departementets sektorpolitiske ansvar.
En omorganisering og effektivisering av Statkraft vil nødvendigvis medføre konsekvenser for de lokalsamfunn der Statkraft har sin virksomhet. For noen lokalsamfunn vil dette være positivt, for andre vil det ha negative følger. Eksempelvis vil Gaupne bli tillagt den nye regionadministrasjonen for Midt-Norge. Dette er blant annet et resultat av de konsesjonsbetingelser som ble lagt til grunn ved utbygging av Jostedalen.
Dersom departementet skulle gripe inn overfor styrets vedtak om organiseringen av foretaket, vil man i realiteten frata styret det ansvar for organiseringen av virksomheten det er tillagt gjennom statsforetaksloven. Dette vil skape uklare ansvarsforhold mellom selskapets ledelse og departementet som eier, noe som er uheldig for å kunne ha en effektiv drift av foretaket.
Fra enkelte hold har det blitt hevdet at en av hensiktene ved omorganiseringen er ønsket om å å redusere Statkrafts skatteutbetalinger. Jeg har ingen indikasjoner på at Statkraft har hatt skattemessige konsekvenser i tankene i forbindelse med omorganiseringen, og kan heller ikke se at strukturendringen kan ha innvirkning på dette. Det foreligger ingen planer om å omdanne regioner eller stasjonsgrupper til egne aksjeselskap, for på denne måten å kunne benytte seg av regler for konsernbeskatning. Bemanningsreduksjonen vil kunne ha innvirkning på personskatten, men ikke på eiendoms-, inntekts- eller formuesskatten.
Statkraft SF avholdt 12. april et møte der de orienterte ordførerne fra Narvik, Hemnes, Sunndal, Luster, Sauda, Nore og Uvdal, samt en delegasjon fra Meløy og representanter fra sekretariatet i Landssamanslutning for Vassdragskommunar. Tilsvarende informasjon ble gitt til representanter for Tokke, Vinje og Tinn kommuner i et møte i Dalen 18. april.
Jeg legger vekt på at statlige virksomheter skal være blant de beste når det gjelder informasjon til berørte parter ved gjennomføring av omfattende organisasjonsendringer. Jeg har derfor tatt kontakt med foretaket, og forsikret meg om at det videre arbeid med omorganiseringene skjer i kontakt med de berørte kommuner. »
Komiteen har mottatt følgende brev fra Nærings- og energidepartementet, v/statsråden,datert 7. juni 1994:
« Ad. Dok.nr.8:49 (1993-1994)
Det vises til telefaks fra Energi- og miljøkomiteen den 6. juni d.å. med følgende tilleggsspørsmål til forslaget fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Terje Riis Johansen, Børre Rønningen, Paul Chaffey, Solveig Sollie og Dag Jostein Fjærvoll om Regjeringen må sikre at omorganiseringsprosessen i Statkraft ivaretar en desentralisert struktur i selskapet:
Hvor mange arbeidsplasser har Statkraft i Oslo?
Hvilke funksjoner har disse arbeidsplassene?
Svar:
Statkraft SF og de to datterselskapene Statkraft Anlegg AS og Statkraft Engineering AS har pr. i dag følgende antall ansatte ved hovedkontoret i Bærum:
|
Statkraft Engineering AS |
80
|
Totalt har Statkraft SF omlag 800 ansatte. Totalt antall ansatte i Statkraft Engineering AS og Statkraft AS er pr. i dag henholdsvis 86 og i underkant av 200. De fleste av de ansatte i Statkraft Engineering AS er lokalisert ved hovedkontoret i Bærum. I Statkraft Anlegg AS er kun ledelsen i selskapet og sentrale stabsfunksjoner lokalisert ved hovedkontoret.
De ansatte ved hovedkontoret i morselskapet Statkraft SF er tilknyttet følgende funksjoner:
| Sentrale stabsfunksjoner |
44 |
| Sentral produksjonsvirksomhet |
29 |
| Markedsfunksjoner |
40 |
| Servicesenter og støttefunksjoner |
62 |
| |
175
|
| De sentrale stabene har blant annet ansvaret for organisasjons- og personalutvikling, konsernøkonomi, juridiske spørsmål og arbeidet med kvalitetssikring. Den sentrale produksjonsvirksomheten omfatter blant annet produksjonskoordinering og sentrale byggherre- og vedlikeholdsfunksjoner. Markedsfunksjonene inkluderer blant annet vanndisponering, analyse samt krafthandel innenlands og med utlandet. Servicesenter og støttefunksjoner omfatter blant annet foretakets informasjonssystemer, regnskap og lønn, grafisk/hustrykkeri og eiendomsforvaltning. » |