|
II. |
Nærmere opplysninger om utnevnelsen i stillingen som direktør for nytt rikshospital, og om komiteens behandling av saken |
5
|
|
III. |
Komiteens merknader |
13 |
|
Generelt om Stortingets kontroll med utnevnelser |
13 |
|
Kompetanse for utnevnelsen, fellesstyrets rolle |
14 |
|
Departementets behandling av saken |
14
|
Forslag fra mindretall 22
Komiteens tilrådning 22
Vedlegg 23
Til Stortinget.
I statsråd den 6. mai 1994 ble P.F.L beskikket som direktør ved nytt rikshospital for en periode på 6 år.
Kontroll- og konstitusjonskomiteen skal ifølge Stortingets forretningsorden § 12 nr. 8 bokstav a gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om:
|
« Statsrådets protokoller m.v., jf. Grunnloven § 75 bokstav f, herunder regjeringens meldinger om embetsutnevnelser og om utvalg, styrer og råd. » |
I henhold til dette og til komiteens initiativrett, jf. femte ledd i § 12 nr. 8, besluttet komiteen 7. juni 1994 å ta opp utnevnelsen av direktør for nytt rikshospital som egen sak, på bakgrunn av opplysninger som var fremkommet i media vedrørende utnevnelsen. På komitémøte dagen etter ble Dag Jostein Fjærvoll valgt som saksordfører.
Etter at komiteen besluttet å ta utnevnelsen av direktør for nytt rikshospital opp som egen sak, sendte komiteen den 9. juni 1994 følgende brev til statsministeren:
|
« Vedr. utnevnelse av ny direktør for Rikshospitalet |
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget ber med dette om å få oversendt saken vedrørende embetsutnevnelsen av P.F.L som ny direktør ved Rikshospitalet. |
|
I den forbindelse vises det til Stortingets forretningsorden § 12 nummer 8 punkt a, hvor det fremgår at Regjeringens meldinger om embetsutnevnelser skal behandles av vår komité. |
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber derfor om at alle sakens dokumenter og protokoll blir oversendt komiteen snarest mulig. » |
Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Werner Christie skrev følgende i brev 17. juni 1994 til komiteen:
|
« Vedrørende utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Det vises til komiteens brev av 9. juni 1994 til statsministeren vedrørende utnevnelsen av P.F.L som direktør for nytt rikshospital. Brevet er av Statsministerens kontor oversendt Sosial- og helsedepartementet til besvarelse. |
|
Vedlagt oversendes sakens dokumenter. Regjeringsnotat og interne arbeidsdokumenter er i samsvar med fast konstitusjonell praksis ikke vedlagt. |
|
Når det gjelder ansettelsesprosessen vil jeg bemerke følgende:
|
|
Organiseringen av arbeidet med ansettelse av direktør for nytt rikshospital har tatt utgangspunkt i de overordnede retningslinjer som ble trukket opp i Stortingets behandling av Statsbudsjettet for 1994. I B.innst.S.nr.11 (1993-1994) uttalte sosialkomiteen (jf. vedlegg 2): |
|
« Komiteen vil påpeke at omstillingsarbeidet mot et nytt rikshospital krever en organisatorisk sammenslåing som må være på plass i god tid før sykehusbygget står klart i 1997-98. Komiteen gir derfor sin tilslutning til forslaget om å etablere en ny enhetlig fellesadministrasjon for nytt rikshospital, men dette må iverksettes så snart det er praktisk mulig. » |
|
Departementet fulgte opp Stortingets henstilling i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994) (s. 74-75) (jf. vedlegg 3). I B.innst.S.nr.11 (1993-1994) sluttet komiteen seg til departementets forslag. På s. 93-94 i B.innst.S.nr.II uttaler komiteen (jf. vedlegg 4): |
|
« Departementet vil understreke at lederstillingene ved det nye rikshospitalet vil innebære nye funksjoner og større utfordringer på ledersiden. Det vil derfor oppstå vesentlige endringer i lederstillingenes innhold sammenlignet med eksisterende lederstillinger. Dette tilsier at de lederstillingene som nå foreslås opprettet må lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. Departementet vil foreslå at det opprettes følgende stillinger i statsbudsjettet for 1994: |
| - |
1 stilling for direktør |
| - |
1 stilling for ass. direktør |
| - |
1 stilling for sjefssykepleier |
|
... Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av 3 nye stillinger under kap. 730, jf. forslag til vedtak IX. Komiteen er enig i at nevnte stillinger må lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. » |
|
Straks etter at budsjettforslaget for 1994 var endelig vedtatt av Stortinget, gikk departementet i gang med ansettelsessaken. For å bistå departementet ble det besluttet å benytte konsulentfirma. Følgende fire firma ble den 26. januar 1994 kontaktet av departementet med forespørsel om å komme med forslag til opplegg og pristilbud: |
| - |
Norsk Assessment Center |
|
Det ble så den 27. januar gjennomført samtaler mellom departementet og firmaene for å gjennomgå konsulentoppdraget. Fra departementet deltok ekspedisjonssjef S og byråsjef J i alle møtene. Under henvisning til Stortingets forutsetning om « åpen konkurranse » ble konsulentoppdraget presisert slik at det skulle gjennomføres en grundig og reell søkerprosess basert på den kravspesifikasjon som senere ble formulert i kunngjøringsteksten. Utover dette ble det ikke gitt føringer på konsulentoppdraget. Ut fra en samlet vurdering av pris og kvalitet, og i samråd med leder for fellesstyret Tor Eepedal, ble Delphi Consulting a/s tildelt konsulentoppraget (jf. vedlegg 5). Muntlig avtale om dette ble inngått 1. februar 1994.
|
|
2. Nærmere om ansettelsesprosessen |
|
Stillingen som direktør ble kunngjort i dagspressen den 10. februar 1994 (jf. vedlegg 6). Kunngjøringsteksten ble utformet av konsulentfirmaet i samråd med departement og styreleder. Det ble gjennomført et aktivt søk i regi av konsulenten for å finne gode søkere. Firmaet gjennomførte innledende samtaler med mulige kandidater og deretter mer konkrete intervju og tester av de som fremstod som aktuelle kandidater. I sluttfasen av konsulentarbeidet ble det i regi av konsulenten foretatt avsluttende intervju den 21. og 22. mars med « finalekandidatene ». Her deltok i tillegg til konsulentfirmaet ekspedisjonssjef S fra departementet, samt styrets leder Tor Espedal og styrets nestleder Inger Louise Valle. |
|
Konsulentfirmaet avgav så sin rapport til departementet den 25. mars 1994: |
|
Om P.F.L konkluderer rapporten: |
|
« P.F.L har en bred og relevant bakgrunn. Hans kompetanse passer godt til stillingens kravspesifikasjon. Han anses som en meget god kandidat til stillingen. » |
|
Om O.A.H konkluderer rapporten: |
|
« O.A.H anses som kandidat til stillingen som direktør ved nytt rikshospital. » |
|
Konsulentrapporten inneholder for øvrig en oppstilling av søkernes sterke og svake sider, samt resultat av tester. Ut fra personvernhensyn både når det gjelder de to kandidatene og øvrige søkere, vedlegges ikke rapporten.
|
|
2.1 Behandlingen i Fellesstyret |
|
I tråd med instruksen for fellesstyret for nytt rikshospital ble saken lagt frem for uttalelse. Som det fremgår av § 3 i instruksen (jf. vedlegg 8), som gjelder fra 7. januar 1994, er departementet ansettende myndighet i slike saker. Denne ansvarsfordelingen mellom departement og styre ble presisert av helseministeren i møte den 25. mars 1994 mellom departementet og styret. |
|
Ansettelsessaken ble behandlet i to styremøter den 19. og 28. april. Styrets vedtak ble sendt departementet pr. telefax den 29. april 1994 (jf. vedlegg 9). Helseministeren fikk umiddelbart kopi av telefaxen. |
|
I tillegg mottok departementet den 4. mai 1994 et brev fra styremedlem Eckhoff (jf. vedlegg 10), hvor han utdypet enkelte sider ved ansettelsessaken. Helseministeren fikk 5. mai før forberedende statsråd en muntlig redegjørelse for innholdet i Eckhoffs brev.
|
|
2.2 Den politiske behandlingen av ansettelsen |
|
6. mai 1994 ble det fremmet kongelig resolusjon om beskikkelse av P.F.L som direktør ved nytt rikshospital (jf. vedlegg 11). I den kongelige resolusjonen, som i slike saker gjøres forholdsvis kortfattede, uttales bl.a. følgende: |
|
« Fellesstyret for nytt rikshospital har i samsvar med sin instruks avgitt uttalelse til departementet. » |
|
Helseministeren har både informert regjeringen om ansettelsessaken og om at 6 av styrets 7 tilstedeværende medlemmer gikk inn for O.A.H som nr 1 og P.F.L som nr 2. Han informerte videre om at styret fant begge kandidater kvalifisert til stillingen.
|
|
2.3 Departementets vurderinger ved valg av kandidat |
|
Departementet har i sin selvstendige vurdering av søkerne tatt utgangspunkt i de forutsetninger og krav til lederskap som bl.a. var formulert i kunngjøringsteksten. I vurderingen av de to kvalifiserte kandidatene gikk departementet inn for P.F.L ut fra en vektlegging av følgende hensyn: |
| - |
evne til å lede en ny, stor sammensatt virksomhet som består av 3 sykehus |
| - |
lederegenskaper når det gjelder arbeidet med planlegging og utvikling av et samlet, nytt sykehus |
| - |
erfaring fra omstillingsarbeid i offentlig og privat sektor |
| - |
evne til å delegere og oppnå resultater gjennom andre. |
|
Spørsmålet om budsjettstyring har ikke vært fremme som et selvstendig kriterium.
|
Kunngjøringsteksten lød slik:
|
Rikshospitalet, Statens Senter for Ortopedi og Oslo Sanitetsforenings Revmatismesykehus blir slått sammen til Nytt Rikshospital. Disse sykehusene har i dag 3.100 ansatte og et årlig budsjett på 1.400 millioner kroner. Sykehusene vil bli samlet i et nybygget Rikshospital på Gaustad i Oslo. Byggearbeidet begynner med det første. Innflytting skal skje i 1997/98. Sammenslåingen til en organisasjonsmessig enhet begynner i 1994 og de tre sykehusene skal nå ha felles ledelse.
|
|
- Øverste leder for Nytt Rikshospital |
|
Etableringen av Nytt Rikshospital innebærer en betydelig utfordring. I nasjonal sammenheng vil utformingen av Nytt Rikshospital være en skapende og banebrytende oppgave som vil få betydning for helsetjenesten i Norge. |
|
I tillegg til ledelse av den løpende samlete virksomhet, innebærer stillingen krevende utfordringer i å lede utviklingen mot et nytt samlet sykehus. Dette innebærer utvikling av et nytt konsept for sykehusdrift, integrasjon av tidligere enheter til et nytt fellesskap, samt å fremskaffe det virksomhetsmessige underlag for planleggingen av byggeprosjektet. |
|
Fra januar 1994 er det av Sosial- og helsedepartementet oppnevnt et Fellesstyre for Nytt Rikshospital. Direktøren rapporterer til Fellesstyret. |
|
De krevende utfordringer stillingen byr på forutsetter at søkere må ha solid administrativ bakgrunn og ledererfaring. Det kreves høyere utdanning. Direktøren tilsettes på åremål (6 år), med mulighet til forlengelse. Lønn etter avtale. |
|
Nærmere opplysninger om stillingen fås ved henvendelse til styreformann T.E, tlf. ... (j)/ ... (p), ekspedisjonssjef i Sosial- og helsedepartementet, S, tlf. ..., eller P/A, Delphi Consulting A/S, tlf. ... |
|
Skriftlig søknad merket 21232 sendes Delphi Consulting A/S, Riddervolds gt. 4, 0256 OSLO. Søknadsfrist 07.03.94. Enhver henvendelse behandles konfidensielt, om ønskelig også overfor vår oppdragsgiver. »
|
Fra den utvidete søkerlisten gjengis opplysningene om O.A.H og P.F.L:
|
- Utdanning: |
- Juridikum UiO, 1970 |
|
- Befalskole Hærens Sanitet 1962 |
|
- Studentfag O Treider 1961 |
|
- Erfaring. |
- Adm.dir. Rikshospitalet 90-dd |
|
- Leder planl.sekr. Nytt Rikshospital 89-90 |
|
- Direktør Diakonhjemmet, 78-79 |
|
- Utredn. leder Nordisk M.råd, 1978 |
|
- Konst. rektor Diakonhjemmets sosialhøysk. 74-77 |
|
- Utvalgssekretær primær helse-/sos.-tj Oslo Komm. 1973 |
|
- Lektor Diakonhjemmets sosialhøysk. 70-72
|
|
- Utdanning: |
- Med. emb. eks., UiO, 1972 |
|
- Erfaring. |
- Adm.dir. Aker Sykehus, 91-dd |
|
- Dir. EB Signal AS, 90-91 |
|
- Daglig leder EB Telecom, 1989 |
|
- Personalsjef EB Telecom, 88-89 |
|
- Bedriftsoverlege A/S NEBB, 81-86 |
|
- Privatprakt. lege, Asker, 75-81 |
|
- Avdelingslege HMKG, 74-75. »
|
Instruksen for fellesstyret for nytt rikshospital er trykt som vedlegg 1 til denne innstilling.
Brev datert 29. april 1994 fra fellesstyret for nytt rikshospital til departementet lyder slik:
|
« Styret for NRH har drøftet ansettelse av direktør for NRH og avgir nedenfor sin uttalelse. |
|
Styret for NRH drøftet i møte 19.4.94 ansettelse av direktør for NRH. |
|
Ledelse av NRH vil for perioden frem mot innflytting i 1998 være en meget omfattende og krevende oppgave. Ved siden av løpende krevende drift av 3 sykehus, skal alle sider ved et samlet NRH planlegges for innflytting og idriftsettelse. Etter innflytting og etablering i NRH, må det forventes at ledelsesoppgaven vil være enklere særlig når virksomheten er i løpende drift. |
|
De to kandidatene har noe forskjellig bakgrunn og synes også i noen grad å ha sin fremste styrke på noe ulike områder. Styret vurderer det derfor som sterkt ønskelig om begge kandidatene kunne bli tilgjengelige for NRH, men med en som ansvarlig daglig leder i forhold til styret. |
|
Styreleder anmodes om å ta kontakt med ledelsen i departementet for å avklare en praktisk løsning som muliggjør ansettelse av begge kandidater. |
|
Styret for NRH drøftet pånytt saken i møte 28.4.94 og styreleder rapporterte innledningsvis at det ikke var funnet en slik praktisk løsning av ansettelsessaken. |
|
Styret besluttet deretter å ta stilling til hvilket råd det ville gi departementet. |
|
Styrets flertall bestående av medlemmene Valle, Vaglum, Swärd, Helliesen, Lilleaasen og Eckhoff anbefalte O.A.H som kandidat nr 1 og P.F.L som kandidat nr 2. |
|
Styrets mindretall bestående av Espedal besluttet å anbefale departementet pånytt å forsøke å finne en praktisk løsning som muliggjør ansettelse av begge kandidater i henhold til styrets anbefaling av 19.4.94. |
|
Styret anbefalte enstemmig at ansettelsen av ny administrerende direktør følges opp av en umiddelbar styrking av den sentrale ledelse ved NRH ved bl.a. ansettelse av stilling på nivå viseadministrerende direktør. |
|
Styrets medlemmer Holen og Svindland var ikke tilstede. »
|
Styremedlem Anders Eckhoff (som var forhindret fra å være til stede under komiteens møte med fellesstyret) skrev følgende i brev datert 4. mai 1994 til departementet:
|
« Ansettelse av administrerende direktør for nytt Rikshospital |
|
Departementet skal i særskilt ekspedisjon fra styreleder ha mottatt styrets uttalelse hva angår ansettelse av administrerende direktør for NRH. |
|
Det kan være grunn til å anta at departementet vurderer en annen prioritering av kandidatene til administrerende direktør for NRH enn den styrets klare flertall har gått inn for. Jeg finner det derfor for egen del riktig å understreke betydningen av og begrunnelsen for mitt votum i saken. |
|
Det er viktig å understreke at styret anser spørsmålet om ansettelse - og mulig oppsigelse - av administrerende direktør som en særlig viktig beslutning. Styret i NRH har da også i det styremøtet hvor styreinstruksen ble behandlet, enstemmig uttalt at styret burde ha direkte rett til å ansette og si opp administrerende direktør for NRH. Styret har også behandlet saken meget grundig og hatt en rekke innspill i saken, noe som også indikerer hvilken vekt styret legger på beslutningen. For egen del kan jeg tilføye, med erfaring fra andre styrer, at beslutningen om å ansette og si opp administrerende direktør gjennomgående anses som styrets viktigste beslutning fordi beslutningen utgjør det viktigste grunnlag for å utøve reell styring. |
|
Jeg vil også understreke at styrets flertall består av samtlige tilstedeværende ansatterepresentanter, ledende representant for det medisinske miljø, ledende representant for universitetet og tre mer « uavhengige » representanter, hvorav jeg selv regner meg som en. |
|
For egen del er den viktigste begrunnelsen for mitt votum i saken følgende: |
| - |
Med to kandidater som er formelt noenlunde likt kvalifiserte anser jeg det som uheldig å skifte på det nåværende tidspunkt. Et skifte vil måtte bety tap av momentum i en meget vanskelig fremdriftsperiode. |
| - |
Det har vært tungt og vanskelig for en administrerende direktør på det nåværende RH å etablere nødvendig autoritet og tillit. Et skifte uten at det er særskilte grunner vil gi et galt signal til de krefter som naturlig « bekjemper » den administrative leder. |
| - |
Såvel styrets votum i saken som andre innspill indikerer at O.A.H har tillit og støtte i kretser som er viktige for NRHs drift og fremgang. Det er naturlig å bygge videre på et slikt gunstig utgangspunkt. |
|
I den utstrekning departementet skulle bygge en beslutning på andre fakta, opplysninger eller vurderinger enn de som har vært gjort kjent for styret, går jeg ut fra at styret vil bli orientert. |
|
Jeg har tillatt meg å rette denne direkte henvendelse til Dem fordi en desavuering av styrets flertall fra departementets side i denne sak vil oppfattes som særlig vanskelig. Styreleder og nestleder er orientert på forhånd om innholdet i denne henvendelse. De øvrige styremedlemmer mottar kopi av dette brev. »
|
Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i brev av 24. juni 1994 følgende på komiteens brev av 20. s.m.:
|
« Vedrørende utnevnelsen av direktør for nytt Rikshospital |
|
Det vises til kontroll- og konstitusjonskomiteens brev av 20. juni 1994. |
|
Jeg har følgende svar på de spørsmål komiteen stiller.
|
|
1. « Ble noen søkere utelatt som aktuelle allerede ved engasjement av konsulentbyrå (jf. mediaoppslag)? » |
|
Det vises til min redegjørelse av 17. juni 1994, side 2. Det ble ikke gitt føringer på konsulentoppdraget utover de forutsetninger Stortinget har trukket opp.
|
|
2. « Hvilken kontakt var det mellom styremedlem Anders Eckhoff og departementet som utløste hans brev til departementet? » |
|
Som det fremgår av punkt 2.1 i redegjørelsen av 17.06.94, hadde jeg et møte med fellesstyret for nytt rikshospital 25.03.94 om bl.a. ansvarsfordelingen mellom departement og styre i tilsettingssaker. Etter dette var det ingen kontakt mellom departementet og styremedlem Anders Eckhoff før departementet mottok Eckhoffs brev av 04.05.94 pr. telefax. Jeg ble orientert om brevet av fungerende departementsråd 05.05.94. Departementsråd Eldrid Nordbø tok kontakt med Eckhoffs kontor ved hjemkomst fra tjenestereise 6. mai, men pga. Eckhoffs fravær fant telefonsamtalen med ham sted mandag 9. mai.
|
|
3. « Hvordan ble Regjeringen orientert om styrets innstilling/vedtak? Ble Regjeringen gjort kjent også med styremedlem Anders Eckhoffs brev? » |
|
Jeg informerte regjeringen i regjeringskonferanse både om ansettelsessaken - herunder de prinsipielle spørsmål som Anders Eckhoff tar opp i sitt brev - og om at 6 av styrets 7 tilstedeværende medlemmer gikk inn for O.A.H som nr 1 og P.F.L som nr 2. Jeg informerte videre om at styret fant begge kandidater kvalifisert til stillingen.
|
|
4. « Ble konsulentrapporten vedrørende de aktuelle kandidater forelagt styret før styret avga sin innstilling i saken? » |
|
Styrets leder har opplyst at rapporten ble forelagt styret før styrets uttalelse i saken ble avgitt.
|
|
5. « Når ble O.A.H orientert om at han ikke var aktuell til direktørstillingen/ikke ville bli utnevnt, og av hvem ble han orientert? » |
|
O.A.H ble fredag den 6. mai 1994 om formiddagen i tråd med vanlig praksis i slike saker orientert av ekspedisjonssjef S om at han i statsråd ikke ville bli foreslått beskikket som direktør ved nytt rikshospital. Samme dag ble P.F.L beskikket som direktør. »
|
Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i et annet brev av 24. juni 1994 følgende på brev av 21. s.m. fra Høyres fraksjonsleder i komiteen:
|
« Angående utnevnelse av direktør ved nytt Rikshospital |
|
Det vises til brev av 21. juni 1994. |
|
Jeg har følgende svar på de to spørsmål som stilles i brevet: |
|
1. « Tilbudsforespørselen fra departementet om bistand i ansettelsesprosessen og tilbudene fra rådgivningsfirmaene som ble anmodet om slikt tilbud, bedes oversendt. » |
|
Som det fremgår av s. 2 i min redegjørelse av 17. juni 1994, ble det den 27. januar gjennomført samtaler mellom departementet og fire konsulentfirmaer. Innkalling til møtet skjedde telefonisk den 26. januar. Forut for møtet ble følgende dokumenter sendt pr. telefax til firmaene: |
| - |
St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (1993-1994), side 74-75 |
| - |
Instruks for fellesstyret |
| - |
Oppnevningsbrev til medlemmene av fellesstyret |
|
I tillegg ble det under selve møtet delt ut generalplan for nytt rikshospital. |
|
Det ble satt av en time pr. konsulentfirma hvor følgende tema ble gjennomgått: |
| - |
presentasjon av firmaet |
| - |
konkretisering av oppdraget |
|
Samtalene ga departementet et godt grunnlag for å vurdere oppleggene fra det enkelte firma. I tillegg ga alle firmaene muntlige prisantydninger i møtet. Det ble imidlertid avtalt at i den grad firmaene ønsket en utdyping av sine tilbud utover det som hadde blitt konkretisert i samtalene, var det anledning til å komme tilbake i form av brev til departementet. Tre av firmaene fulgte opp dette, jf. vedlegg. |
|
Ut fra en samlet vurdering av pris og kvalitet, og i samråd med leder av fellesstyret Tor Espedal, ble Delphi Consulting A/S tildelt konsulentoppdraget, jf. vedlegg nr. 5 i oversendelsen av 17. juni 1994.
|
|
2. « Kan styreprotokollen vedrørende denne ansettelsessaken fremlegges og likeledes sakspapirene som lå til grunn for behandlingen? » |
|
Styreprotokollen vedrørende ansettelsessaken utgjøres av den uttalelse fra styret som fulgte som vedlegg nr. 9 til redegjørelsen av 17. juni 1994. Til grunn for behandlingen forelå samtlige søknader og konsulentrapporten, jf. svar på spørsmål 4 fra komiteen i mitt brev av i dag til komiteen. Som fremholdt i min redegjørelse av 17. juni 1994, finner jeg det av personvernhensyn ikke riktig at konsulentrapporten fremlegges. Det samme gjelder søknadene. »
|
Komiteen skrev 27. juni 1994 bl.a. følgende til konsulentfirma Paul Johnsen og Partnere A/S:
|
« Vedrørende utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har tatt til behandling ovennevnte sak. |
|
I forbindelse med engasjement av konsulentfirma for å bistå departementet med å finne best egnede kandidater til stillingen ble også Deres firma kontaktet. |
|
Etter opplysninger i media, bl.a. Verdens Gang, oppfattet Deres firma det slik at det ble lagt føringer på utvelgelsesprosedyren som skulle utelukke O.A.H som aktuell kandidat til stillingen. |
|
Er dette korrekt oppfattet fra medias side, og er det en føring som det er grunn til å tro også ble gjort overfor de øvrige konsulentfirma etter Deres vurdering? |
|
Kom den eventuelle føringen som et resultat av spørsmål fra Deres side eller som innspill fra departementets side? »
|
Paul Johnsen & Partnere A/S svarte komiteen bl.a. følgende i brev av 28. juni 1994:
|
« Vedrørende utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital. |
|
Ref. Deres Fax av 27. juni -94. |
| 1. |
Det er riktig at jeg, som representant for ett av flere anbefalte konsulentfirmaer, ble kontaktet for evt. å bistå departementet med å finne den best egnede kandidat til denne stillingen. |
| 2. |
Det var et resultat av min egen analyse, gjennom mine spørsmålstillinger, og ikke gjennom aktive innspill fra den potensielle oppdragsgiver, at jeg kom til den konklusjon at O.A.H ikke var aktuell kandidat. Jeg vurderte informasjonen som sikker. |
| 3. |
Mitt skriftlige tilbud, ble sendt samme dag som jeg hadde hatt samtalen, den 27. januar d.å. I dette fremhevet jeg saklighetsspørsmålet, etikkspørsmålet og spørsmålet om beredskap i forhold til evt. etterprøving av kandidatrangering. Jeg fremhevet også kravet til presise kriterier for den endelige utvelgelse, fordi jeg ikke fant disse godt nok presisert i den informasjon som forelå. Jeg fant disse presiseringer nødvendig for å unngå begrensninger i min frihet til å anbefale den mest egnede kandidat på et helt fritt grunnlag, etter en gjennomsiktlig og objektiv rekrutteringsprosess - uansett hva oppdragsgiver måtte mene på forhånd. Hvis jeg skulle ha fått oppdraget ville jeg dermed ha skaffet meg legitimitet for helt uavhengige anbefalinger. Det opplevde jeg et behov for å fremheve. |
| 4. |
Jeg ville normalt ikke ha besvart slike spørsmål som de jeg fikk fra pressen. Jeg ble oppsporet pr. telefon av grunner jeg ikke selv kjenner til. Når jeg nå engang ble spurt, og saken hadde fått en såvidt offisiell karakter, fant jeg det umulig å svare annerledes enn hva som sant var etter min egen vurdering. |
| 5. |
Jeg har ikke grunnlag for å vurdere hva andre konsulentfirmaer måtte ha fått av forhåndsinformasjon vedr. oppdraget. Det jeg har uttalt meg om må stå for min egen regning. »
|
Brev 28. juni 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie er trykt som vedlegg 2 til innstillingen.
Brev 30. juni 1994 fra statsråd Christie til Høyres fraksjonleder i komiteen lyder slik:
|
« Angående utnevnelse av direktør ved nytt Rikshospital |
|
Det vises til oversendelse av 28. juni 1994 mottatt pr. telefax. |
|
Jeg har følgende svar på de tre delspørsmålene som stilles i brevet: |
|
Som det fremgår av mitt brev til deg av 24. juni 1994 ble det den 27. januar 1994 gjennomført intervju med de aktuelle konsulentfirmaene. Det ble satt av en time pr. firma hvor følgende tema ble gjennomgått: |
| - |
presentasjon av firmaet |
| - |
konkretisering av oppdraget |
|
Firmaene brukte denne timen noe ulikt, slik at enkelte brukte mye av tiden på presentasjon av eget firma og tilsvarende mindre på konkretisering av konsulentoppdraget. Det ble derfor gitt en generell adgang for alle firmaene til å komme skriftlig tilbake med en utdyping av sine tilbud dersom de så behov for dette. To av firmaene benyttet seg av denne adgangen til skriftlig å presisere sin forståelse av oppdraget og å konkretisere metode og gjennomføringsmåte. Det tredje firmaet kom skriftlig tilbake og nedjusterte sitt muntlige pristilbud av 27. januar fra 150 til 130.000 kroner. |
|
Intervjuene samt de tilleggsopplysningene som fremkom i brev, gav departementet et godt grunnlag for valg av konsulentfirma. |
|
Ved utpeking av konsulentfirma la departementet vekt på pris og kvalitet. I forhold til kvalitetskriteriet ble det spesielt lagt vekt på følgende hensyn (tilfeldig rekkefølge): |
| - |
erfaring og referanser fra tidligere konsulentoppdrag spesielt for andre departement |
| - |
personell og ressursinnsats som ville bli stilt til disposisjon for oppdraget |
| - |
den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på |
|
Ut fra samlet vurdering av pris og kvalitet ble Delphi Consulting A/S tildelt konsulentoppdraget. |
|
Det fjerde firmaet, ISCO GROUP, fremsto i aller høyeste grad som interessert i oppdraget. Firmaet gav også et meget solid inntrykk under intervjuet, men deres prisforlangende på minimum 200.000 kroner, gjorde at firmaet ikke nådde opp i konkurransen. |
|
For ytterligere beskrivelse av arbeidet med valg av konsulentfirmaet vedlegges kopi av anbudsprotokoll. »
|
Brev 1. august 1994 fra Høyres fraksjonsleder i komiteen til statsråd Christie er trykt som vedlegg 3 til innstillingen.
Brev 16. august 1994 fra statsråd Christie til Høyres fraksjonsleder i komiteen lyder slik:
|
« Angående utnevnelse av direktør ved nytt Rikshospital |
|
Det vises til Deres brev av 1. august 1994.
|
|
Spørsmålene 1-4 i brev gjelder de kriterier departementet vektla spesielt ved valg av direktør for nytt rikshospital og besvares derfor samlet nedenfor: |
|
Som det fremgår av mitt brev til Kontrollkomiteen av 17. juni 1994 ble det fra departementets side lagt særlig vekt på følgende kriterier ved valg av direktør for nytt rikshospital: |
|
1) evne til å kunne lede en ny, stor og sammensatt virksomhet som består av rikshospitalet, de ortopediske sykehusene, revmatismesykehuset, samt lede arbeidet med å etablere et nytt rikshospital på Gaustad. |
|
2) erfaring fra omstillingsarbeid i offentlig og privat sektor |
|
3) evnen til å kunne delegere og oppnå resultater gjennom andre. |
|
Ved valg av leder for nytt rikshospital stod man følgelig overfor lederoppgaver som var betydelig større, mer komplekse og krevende enn f.eks. det å lede det « gamle » rikshospitalet. |
|
Min formulering i brevet av 17. juni om at (sitat) « spørsmålet om budsjettstyring ikke har vært fremme som et selvstendig kriterium », må forstås ut fra påstander som ble fremsatt i pressen om at spørsmålet om budsjettstyring hadde vært det avgjørende kriterium ved valg av direktør. |
|
For meg som statsråd foreligger det et klart ansvar å se til at det av Stortinget vedtatte budsjett etterleves. Det er også en selvsagt oppgave for direktøren ved nytt rikshospital å sikre etterlevelse og overholdelse av fastsatt budsjett. |
|
Departementet har også gjennomført tiltak for å forbedre styringen av departementets underliggende virksomheter bl.a. med vekt på forbedret budsjettstyring. Det er opprettet en egen seksjon for etatsstyring i departementet og det er utarbeidet egne retningslinjer for etatsstyring. Disse vedlegges til orientering.
|
|
Spørsmålene 5-8 gjelder prosessen omkring valg av konsulentfirma og besvares derfor samlet: |
|
Jeg viser her til mitt brev av 30. juni 1994, hvor det redegjøres for prosessen ved valg av konsulentfirma og hvor jeg konkluderer med at dette (sitat) « gav departementet et godt grunnlag for valg av konsulentfirma. » Organiseringen av dette arbeidet fulgte det ordinære regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet, jf. kap. IV Kjøp etter forhandling. |
|
Såvel beslutningen om hvilke firmaer som skulle inviteres til å delta i tilbudsrunden, samt endelig valg av konsulentfirma, skjedde i samråd med styreleder. Som det fremgår av pkt. 10 i anbudsprotokollen ble det utarbeidet et internt notat i departementet som grunnlag for valg av firma. I et møte mellom departementet og styreleder den 28. januar kl. 15.00 ble Espedal grundig informert om grunnlaget for departementets vurderinger. Styreleder hadde ingen merknader til departementets forslag om å gi Delphi Consulting A/S konsulentoppdraget. »
|
Komiteen skrev 27. juni 1994 bl.a. følgende til O.A.H:
|
« Vedrørende utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har tatt til behandling ovennevnte sak. |
|
I denne saken har De som person stått sentralt, og ifølge oppslag i media har De funnet både saksbehandling og behandlingen av Dem personlig beklagelig. |
|
Måten De ble informert om at andre ville bli foretrukket til stillingen, og den uttalte begrunnelse for dette har vært viet stor oppmerksomhet i media. |
|
Er de opplysninger som media på disse punkt har brakt fram i overensstemmelse med Deres vurdering av saken, og således i overensstemmelse med de faktiske forhold? »
|
O.A.H svarte følgende på dette i brev 6. august 1994 til komiteen:
|
« Det vises til brev av 27. juni 1994 fra saksordfører om ovennevnte sak. Jeg vil på denne måten bekrefte også skriftlig at de temaer som det er referert til i brevet etter mitt skjønn er behandlet i media på en måte som i det vesentlige dekker de faktiske forhold. »
|
Komiteen hadde den 18. august 1994 først møte med statsråd Werner Christie, departementsråd Eldrid Nordbø og ekspedisjonssjef S i Sosial- og helsedepartementet. Senere på dagen hadde komiteen møte med Fellesstyret for nytt rikshospital. Statsråd Christie var til stede også i dette møtet. Til slutt hadde komiteen den 18. august møte med konsulentfirmaet Paul Johnsen og Partnere A/S.
19. august 1994 hadde komiteen møte med søker O.A.H.
30. august 1994 hadde komiteen møte med konsulentfirmaet Delphi Consulting A/S som ble tildelt konsulentoppdraget av departementet i saken. Komiteen hadde også denne dagen møter med de to konsulentfirmaene Isco Group International A/S og Poc Amrop International A.S. De to sistnevnte konsulentfirmaene var i likhet med konsulentfirmaet Paul Johnsen Partnere A/S tilbydere når det gjaldt konsulentoppdrag fra Sosial- og helsedepartementet i saken.
Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i brev av 30. august 1994 følgende på brev 19. s.m. fra komiteen:
|
« Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Jeg viser til komiteens brev av 19. august 1994. |
|
I brevet tar komiteen opp følgende anmodning til departementet (sitat): |
|
« Kontroll- og konstitusjonskomiteen i Stortinget har i møtet i dag, 19. august, besluttet å anmode Helseministeren om å få utlånt konsulentrapporten i nevnte sak for håndtering på samme måte som regjeringsprotokollene. (Oppbevart i låst arkivskap og lest i komitérommet av medlemmene enkeltvis). |
|
Konsulentrapporten vil bli returnert departementet straks komitémedlemmene har gjennomgått rapporten. » |
|
I forhold til denne problemstillingen vil jeg vise til mitt brev av 17. juni 1994 til komiteen, hvor departementet understrekte (sitat): |
|
« Konsulentrapporten inneholder for øvrig en oppstilling av søkernes sterke og svake sider, samt resultat av tester. Ut fra personvernhensyn, både når det gjelder de to kandidatene og øvrige søkere, vedlegges ikke rapporten. » |
|
Bakgrunnen for dette standpunkt var således at rapporten inneholder taushetspliktbelagte opplysninger. Når komiteen nå har anmodet om å få rapporten, legger jeg til grunn at komiteen nøye har vurdert de foreliggende personvernhensyn og de prinsipielle spørsmål som utlevering av rapporten reiser. |
|
Konsulentrapporten overleveres komiteen, i det jeg forutsetter at den vil bli behandlet slik at personvernhensyn blir ivaretatt. »
|
Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie svarte i brev av 5. september 1994 følgende på brev av 22. august 1994 fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen:
|
« Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Jeg viser til Deres brev av 22. august 1994.
|
|
1. Det bes opplyst hvilke offentlige etater departementet kontaktet for å få referanser for konsulentfirmaet som ble benyttet ved tilsetting av direktør for det nye rikshospitalet. Navn og stilling på den som ble kontaktet, samt tidsangivelse for kontakten bes opplyst. |
|
Vedlagt følger kopi av dokument som Delphi Cosulting A/S overleverte departementet i forbindelse med intervjuet den 27. januar. En viser spesielt til oppstillingen over referanser på s. 2. |
|
Departementets hovedkontaktperson i forbindelse med valg av konsulentfirma har vært spesialrådgiver A.B i Statskonsult (ref. pkt. 4 i tidligere oversendte anbudsprotokoll). I tillegg til dette har departementet konferert med enkeltreferanser.
|
|
Det bes om oversendelse av bevilgningsbrevet for Rikshospitalet for budsjettåret 1994, administrasjonens saksfremstilling for behandlingen av bevilgningsbrevet i styret og styrets resulterende brev til departementet. |
|
Vedlagt følger kopi av departementets tildelingsbrev av 8. februar 1994 til Fellesstyret. Tildelingsbrevet reflekterer de ressursrammer, resultatkrav/plantall og prioriteringer som var lagt til grunn i St.prp. nr. 1 (1993-1994) og som Stortinget sluttet seg til. Departementets budsjettforslag var ved fremleggelsestidspunktet basert på den siste foreliggende dokumentasjon om forholdet mellom ressursrammer og aktivitetsnivå. |
|
Når det gjelder administrasjonens saksframlegg for Fellesstyret behandles ikke disse i departementet. Henstilling om utlevering av slike dokumenter må rettes til Fellesstyret. |
|
Vedlagt følger også kopi av Fellesstyrets brev av 4. og 18. mars til departementet. Som det fremgår på s. 1 i styrets brev av 18. mars forutsatte styret en dialog med departementet om denne saken. Dette resulterte i at departementet i St.prp. nr. 46 (1993-1994), fremmet tilleggsbevilgningsforslag på 46,5 mill. kroner. Stortinget sluttet seg senere til dette forslaget. »
|
Komiteen skrev 6. september 1994 følgende til Sosial- og helsedepartementet v/statsråd Christie:
|
« Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Kontroll- og konstitusjonskomiteen har i møte 6. september d.å. blitt enige om å be departementet klargjøre siste setning første side i sitt brev av 5. september 1994 til Fremskrittspartiets fraksjon med kopi til komiteen. |
|
Er denne setningen slik å forstå at det er de referanser som er angitt på Delphi Consultings vedlagte liste som er kontaktet, og hvem var de aktuelle personer som ble kontaktet? |
|
Tidsangivelsen for kontakten er ikke hovedsaken, selv om det også er ønskelig med en slik opplysning. |
|
Ut fra komiteens arbeid er det ønskelig å motta svar i løpet av torsdag 8. september. »
|
Statsråd Christie svarte følgende i brev av 8. september 1994:
|
« Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Jeg viser til kontrollkomiteens brev av 6. september 1994. |
|
Hovedreferansen for departementets vurdering av konsulentfirmaene var spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Enkeltreferanser utover dette var uformelle kontakter som ledd i departementets interne saksbehandling. »
|
Brev 9. september 1994 fra Fremskrittspartiets fraksjon i komiteen til statsråd Christie er trykt som vedlegg 4 til innstillingen. Sosial- og helsedepartementet v/statsråden svarte 23. september 1994 følgende på brevet fra Fremskrittspartiets fraksjon:
|
« Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital |
|
Jeg viser til Deres brev av 9. september 1994. |
|
Jeg viser til departementets brev av 8. september hvor det fremgår at departementets hovedreferanse var A.B, Statskonsult. Enkeltreferanser utover dette var uformelle kontakter som ledd i departementets interne saksbehandling. » |
Kontroll- og konstitusjonskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Håward Osflaten og Ove Lemicka, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, lederen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til bestemmelsene i Stortingets forretningsorden hvor det bl.a. heter i § 12 pkt. 8 om kontroll- og konstitusjonskomiteen:
|
« Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stortinget om: a. statsrådets protokoller m.v., jf. Grunnlovens § 75 bokstav f, herunder regjeringens meldinger om embetsutnevnelser og om utvalg, styrer og råd,... » |
Videre heter det bl.a.:
|
« Komiteen kan dessuten foreta de undersøkelser i forvaltningen som den anser nødvendig for Stortingets kontroll med forvaltningen. » |
Komiteen framlegger med hjemmel i dette og med bakgrunn i den omfattende offentlige debatt denne utnevnelsen har vært gjenstand for, innstilling om utnevnelse av direktør for nytt rikshospital våren 1994.
Komiteens oppgave i denne saken er å avklare om det har skjedd klanderverdig og urimelig sakshåndtering, basert på de opplysninger som er mulig å framskaffe.
Komiteen har gjennom møter og høringer med departementets ledelse, Rikshospitalets styre, de berørte konsulentfirma samt søkeren O.A.H søkt både å klarlegge og kartlegge ansettelsesprosedyren rundt direktør for Nytt Rikshospital. Sentralt i undersøkelsene har stått påstander om utelukkelse av aktuelle kandidater allerede ved antagelsen av konsulentfirma til å bistå departement og styre i utvelgelsen.
Komiteen har hatt tilgang til de dokumenter man har bedt om fra departementets side. Konsulentrapporten har vært behandlet på samme måte som de regjeringsprotokoller komiteen gjennomgår hvert år.
Når det gjelder de spørsmål komiteen har reist overfor Sosial- og helsedepartementet og de svar kontroll- og konstitusjonskomiteen har mottatt, er det ulike syn i komiteen både på form og innhold i disse.
Generelt om Stortingets kontroll med utnevnelser
Komiteen viser generelt til at det er felles holdninger til det norske embetsverkets faglige uavhengighet og integritet, jf. bl.a. Grunnlovens bestemmelser om embetsmenns rettsstilling. Komiteen legger videre til grunn at kriteriene for utnevnelse/ansettelse av såvel embetsmenn som andre som det tilligger regjeringen eller den enkelte statsråd å tilsette, i størst mulig grad må være formell kompetanse, faglig dyktighet, personlige egenskaper og andre forutsetninger for å virke i stillingen. Komiteen viser i denne sammenheng til at det i valget mellom flere kvalifiserte søkere etter slike kriterier, ofte vil kunne være ulikt saklig skjønn om hvilken kandidat som bør foretrekkes.
Komiteen viser videre til at det konstitusjonelle og parlamentariske ansvar i slike saker står sentralt, og at Stortinget bare kjenner statsråd/regjering som eventuell ansvarlig.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets medlemmer, mener at dette imidlertid ikke utelukker at embetsverkets håndtering av en sak har betydning også for Stortingets vurderinger, selv om Stortinget kun kan gjøre konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar gjeldende overfor den enkelte statsråd eller regjeringen som kollegium og ikke overfor den enkelte embetsmann.
Arbeiderpartiets medlemmer av komiteen legger til grunn at det for forvaltningen er statsrådene og regjeringen som alene er konstitusjonelt ansvarlige overfor Stortinget. Disse medlemmer antar at det samme må legges til grunn for ytre etater og institusjoner så langt det gjelder oppfyllelsen av norsk lov eller Stortingets vedtak.
Kompetanse for utnevnelsen, fellesstyrets rolle
Komiteen viser til at Instruks for fellesstyret for nytt rikshospital ble vedtatt ved kgl. res. av 7. januar 1994. Her heter det bl.a. i § 3 (Fellesstyrets oppgaver):
|
« Sosial- og helsedepartementet tilsetter direktør etter uttalelse fra fellesstyret. » |
Komiteen er kjent med at det opprinnelig var et ønske i Fellesstyret om å ha tilsettingsmyndighet også for direktøren, med begrunnelse om hvor viktig det var for selve styringsfunksjonen i det nye rikshospitalet. Ansvarsfordelingen mellom departementet og styret, slik den er fastlagt ved kgl.res. ble presisert av helseministeren i møte den 25. mars 1994 mellom departementet og styret.
Så langt komiteen har brakt i erfaring har styrets behandling av saken vært grundig.
Komiteen har også merket seg at Fellesstyret for nytt rikshospital hadde tilgang til den aktuelle konsulentrapporten da det utformet sin uttalelse til departementet om tilsetting av direktør ved nytt rikshospital. Fellesstyret gav med 6 av 7 stemmer sin støtte til O.A.H som nummer 1 og P.F.L som nummer 2, mens styrets leder ønsket en delt løsning. Fellesstyret har således funnet begge kvalifisert og aktuelle for stillingen, men med O.A.H som klar favoritt. Etter de opplysninger komiteen muntlig har fått, satte departementet seg ikke mot å vurdere en delt løsning, mens dette ble avvist av en av de aktuelle kandidater på generelt grunnlag, bl.a. på grunn av uklare ansvarsforhold.
Komiteen konstaterer at departementet kom til et annet resultat enn Fellesstyret med bakgrunn i den samme konsulentrapport og med Fellesstyrets klare uttalelse som bakgrunnsmateriale.
Komiteen vil understreke at det er statsrådens/regjeringens rett og plikt å utnevne direktør ved nytt rikshospital etter de retningslinjer som Regjeringen selv har fastsatt.
Arbeiderpartiets medlemmer av komiteen mener at det forhold at departementet kom til et annet resultat enn fellesstyret, ikke i seg selv sier noe negativt om behandlingen verken i styret eller i departementet. Det dreier seg for dette forholds vedkommende om et saklig begrunnet ulikt skjønn overfor to kvalifiserte søkere. Disse medlemmer tar dette ulike skjønn mellom styrets flertall og departementet som tilsettende instans til etterretning.
Departementets behandling av saken
Komiteen har registrert en klar uenighet mellom departement og søker O.A.H om hvilken tilbakemelding han fikk 6. mai og innholdet av denne. Initiativet til dette møtet var tatt fra departementets side, og til stede i møtet var søkeren O.A.H og ekspedisjonssjef S. Etter søkerens oppfatning bygde tilbakemeldingen i all hovedsak på en begrunnelse av hvorfor han ikke var foretrukket til den nye stillingen, bl.a. basert på søkerens budsjettmessige framstillingsmåte som departementet fant problemskapende.
Departementets forståelse av møtet var at dette var en ordinær varsling uten noen dramatikk, og departementet går således ikke god for det refererte innholdet i samtalene.
Komiteen må i denne sammenheng konstatere at påstand står mot påstand.
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets medlemmer, viser til at komiteen bl.a. gjennom media har fått seg presentert påstander om utelukkelse av O.A.H som skulle bygge på uenighet mellom fagdepartement og sittende direktør ved det nåværende rikshospital om budsjettoppsett, budsjettklargjøring, budsjettkonsekvenser, budsjettansvar og budsjettforståelse. En klargjøring av det eventuelle grunnlag for en slik påstand har stått sentralt i komiteens arbeid.
Flertallet viser til at komiteens undersøkelser har avdekket til dels store sprik i oppfatning mellom departement og de ulike konsulentbyrå i spørsmålet om hva som ble sagt og signalisert i det første og innledende møte hvor departementet møtte konsulentbyråene enkeltvis.
Flertallet vil understreke at det ikke må bli slik at et konsulentbyrå eller rådgivningsfirma indirekte brukes til å løse andre oppgaver enn den de er engasjert for eller innbudt til å løse, og således indirekte eller direkte presses til å gjennomføre andre oppgaver enn engasjementet går ut på i den enkelte sak. Dessuten bør eksisterende praktisering av antagelse av konsulent- og rådgivningsbyrå gjennomgås på nytt, særlig med henblikk på etisk ansvar og spilleregler både i forhold til oppdragsgiver, søkere, intervjuobjekt, taushetsplikt i forhold til andre søkere/intervjuobjekt, oppsøking av potensielle kandidater, utelukkelse av slike, forutinntatthet fra oppdragsgivers/konsulentbyrås side etc.
Flertallet vil understreke at det i tilfelle ikke er betryggende personalpolitikk dersom en offentlig etat eller et departement bruker åpen stillingsutlysning og tilsetting for å løse interne konflikter, uten at vedkommende søker er varslet om at hun/han ikke er ønsket i stillingen.
Flertallet forutsetter at om slike problemstillinger skulle oppstå, må de løses ad tjenestevei på vanlig måte.
Flertallet har i sine møter med de involverte konsulentbyrå fått klare utsagn fra to av byråene om at signaler ble gitt i det forberedende møte om at O.A.H ikke var spesielt aktuell for stillingen som direktør for nytt rikshospital.
Flertallet konstaterer at tilbakemeldingen eller signalene fra departementet om hvordan man skulle forholde seg dersom sittende direktør ved Rikshospitalet søkte stillingen, kom som et resultat avhengig av om det enkelte konsulentbyrå reiste spørsmålet. De konsulentbyrå som ikke eksplisitt reiste spørsmålet, fikk ikke slike signaler eller slik forståelse etter egne utsagn.
Departementet har på sin side understreket at dets utsagn var at den sittende direktør ved Rikshospitalet O.A.H ikke hadde rettskrav på stillingen, da den var utlyst i åpen konkurranse med Stortingets tilslutning. I de aktuelle forberedende møter med konsulentbyråene deltok fra departementets side ekspedisjonssjef S og byråsjef J.
Flertallet må konstatere at i denne saken står påstand mot påstand når det gjelder hva som er sagt og signalisert i ulike møter.
Punktvis oppsummert legger komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, vekt på følgende uheldige forhold i utnevnelsesprosessen:
| 1. |
Det har fremkommet signaler om at ansettelsesprosessen var slik tilrettelagt at direktør O.A.H skulle utelukkes fra ansettelse. To av de involverte konsulentfirmaer har bekreftet at slike signaler ble gitt fra departementets side. |
| 2. |
Det er positivt at konsulentbedrifter anvendes i slike ansettelsesprosesser. Men det er selvsagt viktig at det ved utvelgelsen av bedriftene ikke knyttes usaklige eller begrensende betingelser til oppdraget. Det må jo nettopp være meningen med å innhente utenforstående ekspertise i saker som dette, at de som blir tildelt oppdraget får anvende sin ekspertise fullt ut uten begrensende betingelser. |
|
I dette tilfelle har to av de forespurte bedrifter gitt utvetydig uttrykk for at bestemte føringer ble søkt lagt på oppdraget fra departementets side. |
| 3. |
Det skaper undring når departementet la slik vekt på « den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på » at man ikke valgte et av de to konsulentfirmaer som grundig og skriftlig har konkretisert sitt oppdrag og arbeidsmetoder, men det firma som intet skriftlig har fremført om dette før departementet gjorde sitt valg. Firmaet fremmet sitt prisforlangende i brev datert senere enn de øvrige to. |
|
I møte med komiteen, og også senere skriftlig, opplyste departementets ledelse at spesialrådgiver A.B i Statskonsult hadde vært hovedkontaktperson i forbindelse med valg av konsulentfirma, og at departementet dessuten hadde konferert med andre enkeltreferanser. At fire navngitt konsulentfirma ble anbefalt fra Statskonsults side, må antas å bygge på tidligere erfaring og tilfredsstillende referanser. Departementet har selvsagt full rett til å velge det firma som man selv mener dekker oppdraget best. Men det interessante her er departementets opplysning om at man konfererte med enkeltreferanser, og således etterlot det inntrykk at man hadde fått bestemte anbefalinger om hvilket firma som burde velges. På direkte spørsmål i komiteen om hvilke referanser det var tale om, bad man om mulighet til å sjekke nærmere i papirene i departementet før spørsmålet kunne besvares. Til tross for flere skriftlige henvendelser til departementet har det ikke lyktes å få noe svar på spørsmålet utover at « enkeltreferanser utover dette (altså A.B; flertallets tilføyelse) var uformelle kontakter som ledd i departementets interne saksbehandling ». Departementet har således etterlatt et inntrykk av konferering med enkeltreferanser det åpenbart ikke finnes saklig dekning for. |
| 4. |
Det er på det rene at det er departementet som etter gjeldende instruks har ansettelsesmyndigheten når det gjelder ansettelse av ny direktør, mens Fellesstyret har uttalerett. |
|
Fellesstyret synes å ha arbeidet grundig med ansettelsessaken og kommet fram til en utvetydig anbefaling av direktør O.A.H ved Rikshospitalet. At statsråden og senere Statsrådet etter så grundig arbeid og konsultasjoner fra styrets side likevel utnevner en annen, skaper behov for en saklig og god begrunnelse for ikke å fremstå som bemerkelsesverdig. Slike saklige grunner er ikke blitt fremført med noen overbevisning. |
| 5. |
En rekke utsagn og hendelser i denne saken blir påstand mot påstand. Det er likevel bemerkelsesverdig at departementet i denne ansettelsesprosessen har stelt seg slik at man må bestride to kosulentfirmaers klare utsagn om at bestemte føringer ble gitt fra departementets side, at man må bestride O.A.Hs utsagn om hvorfor han ble utelukket, at man desavuerer et klart råd fra Fellesstyret, og endelig at man gir komiteen opplysninger som man senere har problemer med eller ikke er i stand til å bekrefte riktigheten av.
|
Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiets medlemmer, finner at departementets håndtering av saken gir grunnlag for kritikk, men ikke i den grad at konstitusjonelt eller parlamentarisk ansvar gjøres gjeldende.
Arbeiderpartiets medlemmer i komiteen viser til at det i valget mellom ulike kvalifiserte søkere til offentlige stillinger ofte kan være ulikt skjønn om hvem som bør tilsettes. En konstitusjonell kontroll med utnevnelser kan ikke i første rekke ta utgangspunkt i et slikt saklig begrunnet ulikt skjønn. Disse medlemmer mener at det vil være særlig uheldig om Stortinget ble noen alminnelig ankeinstans, eller på annen måte grep aktivt inn i tilsettinger der konstitusjonelt ansvar kan gjøres gjeldende fra Stortingets side overfor regjeringen. Disse medlemmer ser bruk av konsulentbyråer som et nyttig supplement i arbeidet med å finne fram til, og vurdere, ulike kandidater til offentlige stillinger, men vil understreke at det konstitusjonelle ansvaret i alle tilfeller ligger hos regjeringen eller ansvarlig statsråd.
Disse medlemmer viser til at det skulle tilsettes ny direktør for nytt rikshospital. Dette tilsa at det måtte være åpen konkurranse om stillingen. Begge disse forhold er trygt forankret i Stortingets behandling. I finanskomiteens B.innst.S.nr.II (1993-1994) het det bl.a.:
|
« Departementet vil understreke at lederstillingene ved det nye rikshospitalet vil innebære nye funksjoner og større utfordringer på ledersiden. Det vil derfor oppstå vesentlige endringer i lederstillingenes innhold sammenlignet med eksisterende lederstillinger. Dette tilsier at lederstillingene som nå foreslås opprettet må lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. |
|
Komiteen slutter seg til forslaget om opprettelse av 3 nye stillinger under kap. 730, jf. forslag til vedtak IX. Komiteen er enig i at nevnte stillinger må lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. » |
Disse medlemmer mener derfor at også Stortinget la til grunn at ingen skulle ha særlige fortrinn til stillingene, f.eks. på bakgrunn av at de satt i tilsvarende stillinger i det « gamle » rikshospitalet.
Disse medlemmer viser til at det i den offentlige debatt omkring departementes utnevnelse har framkommet påstander på særlig to områder:
| 1. |
Departementet skal ha søkt å unngå O.A.H som direktør for det nye rikshospitalet fordi han skal ha uttalt seg frittalende om bl.a. konsekvenser for rikshospitalet av budsjettet. |
| 2. |
Som følge av dette skal departementet ved utvelgelse av det byrå som skulle bistå i utnevnelsen og/eller i bemerkninger til dette ha søkt å ekskludere O.A.H fra stillingen. Det har dessuten vært stilt spørsmålstegn ved statsrådens informasjon overfor Regjeringen, bl.a. om styrets holdning. |
Disse medlemmer vil for dette sistes vedkommende vise til at regjeringen etter de opplysninger komiteen har mottatt, synes å ha vært tilfredsstillende orientert. Disse medlemmer vil dessuten på prinsipielt grunnlag være tilbakeholden med å ha oppfatninger om regjeringens interne arbeidsrutiner, f.eks. i forbindelse med regjeringkonferanser o.l.
Når det gjelder påstand nr. 1, vil disse medlemmer anføre at de ikke har noe belegg for å kunne fastslå at slike holdninger skulle ha vært til stede i departementet. Disse medlemmer må derfor bygge sin oppfatning om dette på om det ble foretatt noe utilbørlig i ansettelsesprosedyren, eller om noen søker ble forbigått på en usaklig måte. På bakgrunn av de forklaringene komiteen har mottatt, synes etter disse medlemmers oppfatning følgende fastslått: To av firmaene, hvorav det ene fikk oppdraget, oppfattet ikke at det ble gitt særlige føringer om at noen kandidat var « uønsket ».
To av firmaene fikk inntrykk av at O.A.H var mindre aktuell som søker. Dette inntrykket var ikke basert på aktive initiativ fra departementets side, men på firmaenes oppfatning av svar på forespørsler og generelt inntrykk av samtalene. De som deltok fra departementets side mener ikke å ha gitt særskilte føringer, ut over Stortingets forutsetning om at det skulle foregå « en åpen konkurranse ».
Disse medlemmer kan ut fra dette ikke trekke andre sikre konklusjoner enn at det har vært en ulik forståelse av den reelle situasjonen mellom departementet og to av firmaene på den ene side og to av firmaene på den andre.
Disse medlemmer kan derfor heller ikke trekke noen konklusjon om at noen har uttalt seg uriktig til komiteen. Mulige forklaringer som kulturelle ulikheter, uheldige formuleringer, interessekonflikter eller annet vil i alle tilfeller bli for spekulative til at disse medlemmer kan legge avgjørende vekt på dem. Disse medlemmer vil understreke det uheldige i at disse uklarhetene er oppstått både i den offentlige debatt og under komiteens høringer.
Uavhengig av dette er det disse medlemmers inntrykk at det valgte firma løste oppgaven på en profesjonell og høyt kvalifisert måte. Disse medlemmer har ingen holdepunkter for å anta noe annet enn at alle de fire firmaene ville kunnet løse oppgaven på en måte som tilfredsstilte en faglig og etisk forsvarlig framgangsmåte. Disse medlemmer har derfor heller ikke grunnlag for kritikk av den skjønnsmessige utvelgelse departementet gjorde av firma til å bistå ved tilsettingsprosessen.
Disse medlemmer har i sin gjennomgang av denne saken ikke funnet belegg for at det ved ansettelse av direktør til nytt rikshospital er foregått noe som skulle tilsi konstitusjonell kritikk eller beføyninger mot noen. Stortingets forutsetninger om en åpen konkurranse synes ivaretatt, og verken saksbehandlingsfeil eller usaklig forbigåelse er påvist.
Disse medlemmer vil understreke at de har avgrenset sin gjennomgang til konstitusjonelt ansvar og betryggende saksbehandling så langt det lar seg kontrollere. Disse medlemmer har således ikke utøvd noe selvstendig skjønn i forhold til ulike kandidater.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til at det ved den offentlige debatt omkring departementets utnevnelse er fremkommet påstander på særlig to områder:
| 1. |
Departementet skal ha søkt å unngå O.A.H som direktør for det nye rikshospitalet fordi han skal ha uttalt seg frittalende om bl.a. konsekvenser for Rikshospitalet av budsjettet, på en måte som skal ha vært politisk ubekvem for statsråden. |
| 2. |
Som følge av dette skal departementet ha planlagt og gjennomført en prosedyre og fremgangsmåte ved ansettelse av direktør som gjorde det mulig for departementet å sikre at direktør O.A.H ikke fikk stillingen. |
Dette medlem mener at det gjennom komiteens behandling av denne saken er godtgjort at begge påstander medfører riktighet. Når en rekke vedtak, hendelser, handlinger og uttalelser sees i sammenheng er det nesten umulig å komme til en annen konklusjon.
Grunnlaget
Grunnlaget for gjennomføring av nevnte formål ble lagt av departementet høsten 1993. Opptakten kom basert på en uttalelse fra sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1993-1994), således:
|
« Komiteen vil påpeke at omstillingsarbeidet mot et nytt rikshospital krever en organisatorisk sammenslåing som må være på plass i god tid før sykehusbygget står klart i 1997-98. Komiteen gir derfor sin tilslutning til forslaget om å etablere en ny enhetlig fellesadministrasjon for nytt rikshospital, men dette må iverksettes så snart det er praktisk mulig. » |
Med utgangspunkt i dette foreslo Regjeringen i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 at det skulle opprettes en stilling for direktør, en stilling for assisterende direktør og en stilling for sjefssykepleier i statsbudsjettet for 1994. For å forberede grunnen til å skyve direktør O.A.H ut fra den øverste stillingen for Nye Rikshospitalet, skrev departementet i salderingsproposisjonen følgende om disse stillingene:
|
« Departementet vil understreke at lederstillingene ved det nye rikshospitalet vil innebære nye funksjoner og større utfordringer på ledersiden. Det vil derfor oppstå vesentlige endringer i lederstillingenes innhold sammenlignet med eksisterende lederstillinger. Dette tilsier at de lederstillingene som nå foreslås opprettet må lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. » |
Understrekningen av nye rikshospitalet, nye funksjoner, større utfordringer på ledersiden, vesentlige endringer i lederstillingenes innhold sammenlignet med eksisterende lederstillinger og besettelse etter åpen konkurranse innebærer klare signaler om at den sittende ledelse ved Rikshospitalet ikke ble ansett å tjene departementets politiske interesser.
Salderingsproposisjonen ble som normalt ikke behandlet av Stortingets sosialkomité som kjente forholdene på Rikshospitalet, men av finanskomiteen som allikevel kun sluttet seg til forslaget om opprettelsen av de tre stillinger, og at de skulle lyses ut og besettes etter åpen konkurranse. De øvrige bemerkninger fra departementets side ble ikke kommentert, men er allikevel av flere senere søkt fremstilt som om at Stortinget hadde sluttet seg til departementets synspunkter.
Tilsettingsretten
På tross av et klart ønske fra fellesstyret for Nytt Rikshospital om at styret skulle få tilsettingsretten, ble dette avvist av departementet. Dette må være en klar indikasjon på departementets hensikter om å fjerne den sittende direktør fordi hans virksomhet var politisk ubehagelig for den sittende statsråd. Den viktigste funksjon for et styre er normalt ansettelsen av øverste administrative leder, og når denne tilsettes av annen instans og eventuelt imot styrets ønske, vil det kunne skape uklare ansvarsforhold og styringsproblemer for et styre. Styret burde etter dette medlems oppfatning hatt tilsettingsretten og derved ansvaret for ansettelse av direktøren.
Valg av konsulentbyrå
Dette medlem viser til at det ikke er ukjent at en arbeidsgiver som vil bli kvitt eller ikke ønsker en spesiell person ansatt til en stilling, søker å benytte et konsulentbyrå til å påta seg ansvaret, da et slikt kan være meget ubehagelig. Helse- og sosialdepartementet valgte å benytte et byrå i forbindelse med utvelgelsen av ny direktør for Nytt Rikshospital. Fire byråer ble etter anbefaling av Statskonsult invitert til å gi tilbud om arbeidsoppdraget. Samtaler om oppdragets art ble gjennomført med de fire byråer av ekspedisjonssjef S og byråsjef J. Under disse samtaler oppfattet to av byråene klare signaler om at O.A.H ikke var en aktuell kandidat for stillingen. Den ene av disse byråer ble ikke anmodet om å fremsette noe skriftlig tilbud og anså det i møtet klart at det var uaktuelt at de ville få oppdraget. Det andre byrået fremla et omfattende skriftlig gjennomarbeidet tilbud hvor etiske forutsetninger for arbeidet sterkt ble understreket. Departementet tildelte oppdraget til et byrå som ikke hadde utarbeidet noe skriftlig tilbud og heller ikke hadde oppfattet noen signaler vedrørende O.A.Hs posisjon.
I komiteens møte med departementet, oppga ekspedisjonssjef S etter eget initiativ at valg av byrå også var foretatt basert på flere referanser fra andre offentlige etater som hadde benyttet byrået. På spørsmålet om hvilke referanser det ble henvist til, kunne ekspedisjonssjef S eller andre fra departementet ikke fremskaffe navn i komiteens høring, men lovet dette senere. Da departementet ble anmodet om disse referanser fra dette medlem, deretter av samlet komité og igjen av dette medlem, nektet departementet å svare på tross av at statsråden overfor komiteen i møte ga tillatelse til ekspedisjonssjef S å besvare spørsmålet og lovet svar senere når S på stedet ikke kunne « huske » referansene.
Dette medlem kan bare komme til den konklusjon basert på omstendighetene under komitéhøringen (kroppsspråket) og det manglende svar fra departementet, at påstanden om at det var innhentet referanser ikke er i samsvar med de faktiske forhold. Den oppførsel som ble vist i komiteens høring og departementets mange handlemåter, svekker selvsagt departementets troverdighet rent generelt i denne saken.
Når også det valgte konsulentbyrået konkluderte med at en annen kandidat var å foretrekke fremfor O.A.H, vokser selvsagt mistanken om urent spill.
Grunnlaget for ønsket om å fjerne O.A.H
Det må også vurderes om det eksisterer noe reelt beviselig grunnlag for departementets ønske om å unngå O.A.H som direktør for det Nye Rikshospitalet fordi han skal ha uttalt seg frittalende om bl.a. konsekvenser for Rikshospitalets budsjett på en måte som skal ha vært politisk ubekvem for statsråden.
En klar underbygging av dette forefinnes i forbindelse med behandlingen av Rikshospitalets budsjett for 1994. Budsjettet ble meddelt fellesstyret for Nytt Rikshospital i brev av 8. februar 1994. Basert på det arbeidet administrasjonen ved Rikshospitalet under ledelse av direktør O.A.H utarbeidet om konsekvensene av dette budsjett, skrev styreleder Tor Espedal på vegne av fellesstyret følgende brev til departementet av 4. mars 1994:
|
« Fellesstyret viser til departementets tildelingsbrev av 8. februar 1994, og styret har nå hatt sin første behandling av Rikshospitalets budsjett for 1994. Med utgangspunkt i de forutsetninger og den prioritering som er omtalt i tildelingsbrevet med hensyn til aktivitet, ventelister, kostnadsrammer og inntekter, er det ikke mulig å møte de krav som stilles i brevet. Styreleder vil derfor anmode om et snarlig møte med departementet for å drøfte disse problemstillingene. På møtet er det ønskelig at noen av de øvrige styrerepresentantene samt sykehusets ledelse også deltar. » |
Dette ble fulgt opp med et nytt brev fra fellesstyret til departementet av 18. mars 1994, hvor departementets budsjett for Rikshospitalet regelrett plukkes i småbiter. Følgende kan refereres fra brevet:
|
« I tilstillingsbrevet angir departementet krav til aktivitetsmål og ressursrammer i sammenheng. Denne måte har også vært grunnlaget for institusjonens arbeid med drifts- og kostnadsanalyser de siste årene. I arbeidet med budsjett 1994 har derfor fellesstyret fokusert på spørsmålet om det er en realistisk sammenheng mellom aktivitetsmål og ressursrammer som grunnlag for styring av driften ved Rikshospitalet i 1994, som styret kan ta ansvar for. Som meddelt i brev av 4. mars kan ikke fellesstyret se at det under gjeldende forhold er realistisk å gjennomføre den angitte virksomhet med tilstilte midler. » |
|
« Ser man aktiviteten som det er lagt opp til i tilstillingsbrevet opp mot utgiftsbudsjett og inntektskrav, innebærer tilstillingsbrevet at det må innspares og effektiviseres for 50 mill. kroner pluss inndekning av utgifter til bygging av isolater på 7 mill. kroner. I tillegg kommer i henhold til ovenstående utgiftene for å innfri ventelistegarantiene for nyre- og levertransplantasjon på 26 mill. kroner og balansen for funksjonstilskudd til epilepsikirurgi. Dette representerer vel 4 mill. kroner. Hertil kommer at det vil være behov for en minstereserve på 5 mill. kroner. Samlet beløper dette seg til vel 92 mill. kroner. » |
Blant de forskjellige alternative fremgangsmåter for å makte dette, skisserer styret flere alternativer hvorav en større omlegging skisseres slik:
|
« For å oppnå den ønskede størrelse på dette beløpet, kan en for eksempel nevne at dette representerer helårsvirkningen av en nedleggelse av anestesiavdelingen, øre-nese-hals avdelingen og hudavdelingen. Dette representerer 285 stillingshjemler. Virkemidler av denne type vil innebære meget kompliserte konsekvenser i forhold til Rikshospitalets funksjoner og oppgaver på kort og lang sikt. » |
Brevets konklusjon er en anmodning om et møte mellom departementet og fellesstyret for å finne den mest hensiktsmessige løsning på problematikken.
Etter at dette møtet ble avholdt måtte departementet bite i det sure eplet og fremme forslag til Stortinget om en tilleggsbevilgning til Rikshospitalet på 44 mill. kroner i St.prp. nr. 46.
Det må ansees klart at departementets ledelse ikke kunne tåle den politiske belastning det ville være å gjennomføre budsjettet med f.eks. nedleggelse av anestesiavdelingen, øre-nese-hals-avdelingen og hudavdelingen på Rikshospitalet. Grunnlaget for påstanden om at administrasjonen ved Rikshospitalet gjorde livet ubekvemt for de ansvarlige i departementet må ansees å være bevist. Samtidig har også ledelsen ved Rikshospitalet sørget for å avdekke den manglende kompetanse i departementet.
Skjønnsvurdering ved valg av ny direktør
Dette medlem aksepterer at det kan være et skjønnsspørsmål om hvilken av flere kandidater til en stilling som ansees å være den best kvalifiserte. Det er slått fast at både direktør O.A.H og den nytilsatte direktør på Rikshospitalet begge ble ansett å være kvalifisert for stillingen av alle de som har vært involvert i prosessen. Valget sto derfor mellom to kvalifiserte kandidater. Det må allikevel i en slik prosess være mulig å begrunne valget av en kandidat fremfor en annen kandidat dersom den kandidat som ikke velges klart kan dokumentere bedre forutsetninger for å utføre arbeidet på en god måte fremfor den andre. Dette er tilfellet i den foreliggende sak, idet fordelene med tilsetting av O.A.H fremfor den departementet valgte er åpenbare:
| 1. |
O.A.H var allerede godt i gang med ledelsen av Rikshospitalet og prosjektet Nye Rikshospitalet. Det var således ikke behov for noen innføringsprosess i problematikken slik en ny toppleder trengte. |
| 2. |
Fellesstyret som har det overordnede ansvar for Nytt Rikshospital anbefalte tilsetting av O.A.H med 6 stemmer mens 1 person, styrelederen, ønsket en såkalt delt stilling. O.A.H hadde altså styrets fulle tillit og støtte, noe som taler for at det ikke ville oppstå samarbeidsproblemer mellom direktør og styre. Samarbeidet var allerede vel etablert. |
| 3. |
O.A.H hadde stor støtte fra de ansatte på Rikshospitalet, bl.a. vist ved at de ansattes representanter i styret støttet hans kandidatur. Et godt forhold mellom leder og ansatte i en stor bedrift er særdeles viktig. |
På spørsmål fra undertegnede til departementet om hvilke kvalifikasjoner ved den valgte kandidat som oppveiet disse fordeler ved O.A.H, ble det kun gjentatt til det kjedsommelige at « valget av ny direktør bygget på en helhetsvurdering basert på et skjønn ». Intet forsøk ble gjort på å påpeke kvalifikasjoner hos den valgte kandidat som oppveide de dokumenterbare og identifiserte fordeler ved O.A.H.
Regjeringens grunnlag og hastverk ved ansettelsen
Dette medlem vil vise til at fellesstyret for Nytt Rikshospital behandlet spørsmålet om ny direktør meget grundig og var gjort kjent med konsulentrapporten, og derved alle fakta vedrørende de to kandidater. I brev av 29. april 1994 fra fellesstyret til departementsråd Eldrid Nordbø ble det opplyst at styret hadde drøftet saken i møte 28. april, altså dagen før, og innstilte på O.A.H.
Departementet hadde sannsynligvis på sin side planlagt å gjennomføre sin opprinnelige plan om å unngå O.A.H som direktør for Nytt Rikshospital, og var innstilt på å tilsette den konkurrerende kandidat. For Regjeringen, som nettopp på dette tidspunkt var sterkt utsatt rent politisk i personalspørsmål som følge av Stortingets behandling av tilsetting av ny sentralbanksjef som endte med mistillitsforslag mot Regjeringen fra alle partier bortsett fra Kristelig Folkeparti og Arbeiderpartiet, burde det være av betydelig interesse å bli gjort kjent med at departementet hadde til hensikt å ansette ny direktør for Rikshospitalet stikk i strid med klare utsagn fra fellesstyret og ansatte på Rikshospitalet. Allikevel ble ikke synspunktene fra fellesstyret oppgitt i teksten til den kongelige resolusjon.
To dager før saken ble avgjort av Kongen i Statsråd, nemlig den 4. mai, kom det ytterligere advarsler til departementet i form av et brev fra et av styremedlemmene i Rikshospitalet, nemlig ansvarlig partner Anders Eckhoff i advokatfirmaet Bugge, Arentz-Hansen & Rasmussen. Styremedlem Eckhoffs brev er pånotert at det ble mottatt 6. mai på tross av at det ble faxet til departementet 4. mai. Departementet fant altså synspunktene fra styremedlem Eckhoff ikke viktige nok til eventuelt å utsette saken en uke for ytterligere avklaring og samtaler, på tross av at en av hovedanklagene mot Regjeringen i Moland-saken nettopp bygget på et helt unødvendig hastverksarbeid.
Synspunktene til styremedlem Eckhoff går rett inn i kjernen av problematikken og det meste av brevet refereres derfor:
|
« Det kan være grunn til å anta at departementet vurderer en annen prioritering av kandidatene til administrerende direktør for NRH enn den styrets klare flertall har gått inn for. Jeg finner det derfor for egen del riktig å understreke betydningen av og begrunnelsen for mitt votum i saken. |
|
Det er viktig å understreke at styret anser spørsmålet om ansettelse - og mulig oppsigelse - av administrerende direktør som en særlig viktig beslutning. Styret i NRH har da også i det styremøtet hvor styreinstruksen ble behandlet, enstemmig uttalt at styret burde ha direkte rett til å ansette og si opp administrerende direktør for NRH. Styret har også behandlet saken meget grundig og hatt en rekke innspill i saken, noe som også indikerer hvilken vekt styret legger på beslutningen. For egen del kan jeg tilføye, med erfaring fra andre styrer, at beslutningen om å ansette og si opp administrerende direktør gjennomgående anses som styrets viktigste beslutning fordi beslutningen utgjør det viktigste grunnlag for å utøve reell styring. |
|
Jeg vil også understreke at styrets flertall består av samtlige tilstedeværende ansatterepresentanter, ledende representant for det medisinske miljø, ledende representant for universitetet og tre mer « uavhengige » representanter, hvorav jeg selv regner meg som en. |
|
For egen del er den viktigste begrunnelse for mitt votum i saken det følgende: |
| - |
Med to kandidater som er formelt noenlunde likt kvalifisert anser jeg det som uheldig å skifte på det nåværende tidspunkt. Et skifte vil måtte bety tap av momentum i en meget vanskelig fremdriftsperiode. |
| - |
Det har vært tungt og vanskelig for en administrerende direktør på det nåværende RH å etablere nødvendig autoritet og tillit. Et skifte uten at det er særskilte grunner vil gi et galt signal til de krefter som naturlig « bekjemper » den administrative leder. |
| - |
Såvel styrets votum i saken som andre innspill indikerer at O.A.H har tillit og støtte i kretser som er viktige for NRHs drift og fremgang. Det er naturlig å bygge videre på et slikt gunstig utgangspunkt. |
|
I den utstrekning departementet skulle bygge en beslutning på andre fakta, opplysninger eller vurderinger enn de som har vært gjort kjent for styret, går jeg ut fra at styret vil bli orientert. |
|
Jeg har tillatt meg å rette denne direkte henvendelse til Dem fordi en desavuering av styrets flertall fra departementets side i denne sak vil oppfattes som særlig vanskelig. Styreleder og nestleder er orientert på forhånd om innholdet i denne henvendelse. De øvrige styremedlemmer mottar kopi av dette brev. » |
Dette medlem finner det oppsiktsvekkende at departementet ikke sørget for at statsråden og regjeringen ble kjent med innholdet i denne henvendelse fra et meget anerkjent medlem fra styret for Nye Rikshospitalet. Det må også påpekes at departementets tilsidesettelse/underkjennelse av styrets oppfatninger i spørsmålet om direktør i realiteten inneholder en mistillit til det sittende styret og en undergraving av et styres autoritet vis-à-vis direktøren. Når så departementet i tillegg ikke kan begrunne sitt valg av ny direktør, er den eneste naturlige forklaring at departementet ville bli kvitt en meget kompetent direktør som avslørte departementets manglende kompetanse.
Ekspedisjonssjef S's orienteringsmøte med direktør O.A.H
Dette medlem viser til at fredag den 6. mai om morgenen ba ekspedisjonssjef S om et møte med direktør O.A.H for å orientere ham om at en annen kandidat ville bli utnevnt som direktør ved Nytt Rikshospital i Statsråd samme dag. Direktør O.A.H har opplyst til komiteen at begrunnelsen for at han ikke fikk stillingen som ekspedisjonssjef S på departements vegne ga, var hans fremstillingsmåte av budsjettet for Rikshospitalet, som departementet fant meget problemskapende, og at statsråden ikke kunne ta det politiske ansvar for virkningene av det budsjett departementet hadde fastlagt for Rikshospitalet. Denne fremstilling hevder departementet ikke medfører riktighet.
Dette medlem velger å feste lit til O.A.Hs fremstilling av møtet, bl.a. fordi han relativt raskt etter møtet orienterte overlegene på Rikshospitalet om at det ville bli utnevnt ny direktør og han oppga også den begrunnelse som var fremført fra ekspedisjonssjefs S's side. I et større møte med de ansattes representanter på følgende mandag, ble samme begrunnelse fra departementets side, referert. Dette medlem kan vanskelig se at direktør O.A.H ville dikte opp en begrunnelse overfor alle sine nærmeste medarbeidere på Rikshospitalet og overfor de ansatte.
Dette medlem vil også påpeke at dersom komiteen hadde avholdt åpne høringer med de berørte, ville også allmennheten få et reelt grunnlag for å vurdere hvem som snakket sant og som var troverdig, og hvem som ikke var det. Dette medlem vil komme tilbake med konkrete forslag til Stortinget om åpne høringer som arbeidsform.
Konklusjon
Dette medlem finner det klart at de fremsatte påstander om at departementet skal ha søkt å unngå O.A.H som direktør for det Nye Rikshospitalet fordi han skal ha uttalt seg frittalende om bl.a. konsekvenser for Rikshospitalets budsjett, på en måte som skal ha vært politisk ubekvemt for statsråden, samsvarer med de faktiske forhold. Direktør O.A.H er etter dette medlems oppfatning derved forbigått på en usaklig måte ved tilsettingen av direktør for Nytt Rikshospital.
Når det forholder seg slik, er det dette medlems oppfatning at direktør O.A.H bør ytes en kompensasjon for tap av stilling og for tort og svie.
Dette medlem tar derfor opp følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen gi direktør O.A.H en passende kompensasjon for den usaklige forbigåelse ved ansettelse av administrerende direktør for Nytt Rikshospital og for de ubehageligheter departementets handlemåte har medført for ham. »
Forslag fra Fremskrittspartiet:
Stortinget ber Regjeringen gi direktør O.A.H en passende kompensasjon for den usaklige forbigåelse ved ansettelse av administrerende direktør for Nytt Rikshospital og for de ubehageligheter departementets handlemåte har medført for ham.
Komiteen viser til ovenstående merknader og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
Statsrådets protokoll vedrørende utnevnelsen av direktør ved nytt rikshospital - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 5. oktober 1994.
|
| Petter Thomassen, |
Dag Jostein Fjærvoll, |
Kjellbjørg Lunde, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Vedtatt ved kgl.res nr. 36 av 7. januar 1994.
§ 1 Fellesstyrets overordnede mål.
Fellesstyret er øverste styringsorgan under Sosial- og helsedepartementet for nytt rikshospital og skal utøve ansvar og myndighet i samsvar med fullmakter gitt av departementet.
Fellesstyret har ansvar å utvikle den overordnede strategi for virksomheten ved nytt rikshospital og for den daglige driften. Det skal utrede planer for drift og fatte virksomhetsmessige avgjørelser. Fellesstyret skal tilpasse fellesfunksjoner, råd og utvalg til en organisasjon.
§ 2 Oppnevning av fellesstyret.
Fellesstyret skal bestå av 10 medlemmer.
Fellesstyret oppnevnes av Kongen for en periode på 2 år. Ved første oppnevning av styret, oppnevnes leder og 4 medlemmer for 2 år. De 5 andre oppnevnes for 1 år.
Tre medlemmer oppnevnes etter forslag fra de ansattes organisasjoner.
Ett medlem oppnevnes fra Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo.
Kongen utpeker leder og nestleder.
Medlemmene kan gjøre tjeneste til ny oppnevning har funnet sted selv om funksjonstiden er utløpt.
§ 3 Fellesstyrets oppgaver.
Fellesstyret er ansvarlig for at virksomheten blir drevet i samsvar med gjeldende lover, forskrifter, vedtatte planer og overordnede helsepolitiske mål. Virksomheten skal styres ut fra en helhetlig vurdering av tjenestenes volum og kvalitet, økonomisk og personellmessig hensyn. Fellesstyret skal påse at virksomheten har en hensiktsmessig organisasjonsstruktur for oppgaveløsning og måloppnåelse.
Strategi og drift
Fellesstyret skal påse at det utvikles langsiktige strategier og planer for driften med utgangspunkt i overordnede helsepolitiske retningslinjer, resultatkrav og gitte ressursrammer.
Fellesstyret skal ta initiativ til at det ut fra virksomhetens langsiktige strategi hvert år utarbeides en virksomhetsplan hvor det redegjøres for hva virksomheten skal oppnå kommende år i form av resultatmål.
Fellesstyret skal sørge for at det hvert år blir utarbeidet forslag til årsbudsjett, driftsmål og resultatkrav for virksomheten. Det skal behandle budsjettforslaget og sørge for prioritering av forslagene i overensstemmelse med planer og retningslinjer for drift og utbygging av virksomheten.
Fellesstyret skal sørge for at vedtatt budsjett holdes og at resultatkrav innfris.
Fellesstyret skal disponere legater, fonds og gaver fra frivillige bidragsytere i samsvar med giverens forutsetninger.
I beslutninger som antas å være av vesentlig betydning for virksomhetens formål eller som i vesentlig grad vil endre dens karakter, skal fellesstyret før det fatter vedtak, legge saken skriftlig fram for departementet.
Fellesstyret skal informere departementet regelmessig om oppnådde driftsmål og avgi årsmelding med redegjørelse for resultatene av virksomheten, herunder sørge for at det settes opp regnskap.
Personalområdet
Fellesstyret skal innenfor rammen av statens personalpolitiske retningslinjer, lover og forskrifter, ha det overordnede personalansvar.
Det skal sørge for at personalsituasjonen og arbeidsordninger blir løpende vurdert med sikte på hensiktsmessig bemanning og effektiv utnyttelse. Fellesstyret skal behandle saker vedr. lønns- og arbeidsvilkår for personalet i overensstemmelse med de bestemmelser som gjelder for statens embets- og tjenestemenn.
Sosial- og helsedepartementet tilsetter direktør etter uttalelse fra fellesstyret. Fellesstyret fastsetter tilsettingsinstans for øvrige stillinger.
§ 4 Delegasjon.
Fellesstyret kan gi styreleder og direktør for fellesadministrasjonen fullmakt til å avgjøre saker som ellers er lagt til styret.
§ 5 Fellesstyrets arbeidsform.
Fellesstyret bør holde møte minst en gang i måneden og ellers dersom lederen, to medlemmer eller departementet krever det. Det er beslutningsdyktig når minst 6 medlemmer er tilstede. Beslutning treffes ved simpelt flertall. Ved stemmelikhet gjør lederens stemme utslaget.
Direktør for fellesadministrasjonen eller den han bemyndiger skal delta i styremøtene med talerett.
Sosial- og helsedepartementet kan etter samråd med styreleder møte som observatør i særskilte saker.
Dagsorden og saksdokumenter skal som hovedregel sendes medlemmene i rimelig tid før møtene.
Medlemmene skal gjøre seg kjent med bestemmelsene om taushetsplikt og undertegne taushetserklæring i styreprotokollen, jf. sykehuslovens § 16. Dokumenter som inneholder opplysninger undergitt lovbestemt taushetsplikt skal de enkelte medlemmer ikke oppbevare.
§ 6 Godtgjørelse.
Sosial- og helsedepartementet fastsetter godtgjørelse for fellesstyrets medlemmer.
§ 7 Endringer i instruksen.
Sosial- og helsedepartementet kan endre denne instruks. Forslag til endringer forelegges det sittende styret før de vedtas.
§ 8 Ikrafttreden.
Denne instruks trer i kraft 7. januar 1994.
Ang. utnevnelse av direktør ved Rikshospitalet
Det vises til brev av 24. juni d.å. fra departementet hvor kopi av brev fra tre rådgivningsbedrifter oversendes.
To av bedriftene (Paul Johnsen og Partnere A/S og Poc Amrop International A.S) redegjør utførlig for sin oppfatning av oppdragets art og omfang bl.a. med referanse til møte avholdt i departementet. Det tredje firmaet opplyser i sitt brev som er datert etter de øvrige, kun kort om den pris som kreves for å utføre oppdraget. Det var dette firmaet (Delphi Consulting A/S) som fikk oppdraget.
| 1. |
Innebærer dette at de to bedrifter som har beskrevet oppdraget utførlig, har misforstått oppgaven? |
| 2. |
Hva la departementet vekt på ved valg av rådgivningsfirma? |
| 3. |
Har departementet noen oppfatning av hvorfor det fjerde firma som var inne i prosessen på et tidlig stadium, ikke var interessert i oppdraget da det skulle utføres? |
Ang. utnevnelse av direktør ved Rikshospitalet
Det vises til tidligere korrespondanse i saken.
I brev til komiteen av 17. juni 1994 nevner De avslutningsvis de hensyn man la vekt på ved ansettelsen, med følgende tilføyelse:
« Spørsmålet om budsjettstyring har ikke vært fremme som et selvstendig kriterium. »
| 1. |
Innebærer dette at departementet ikke anser dette spørsmål som viktig ved ansettelse av ny direktør ved Rikshospitalet? |
| 2. |
Hvis direktøren ikke skal være involvert i budsjettstyringen og ikke trenger dokumentere evne til slik styring, hvem har da departementet tenkt å overlate ansvaret til for et driftsbudsjett (i dag) på 1.400 mill. kroner? |
| 3. |
Hva er begrunnelsen for at man ikke har vektlagt dette spørsmålet ved besettelsen av toppstillingen i en institusjon hvor ressursbruken må forventes å bli meget betydelig og styringen av budsjettene følgelig må antas å bli meget viktig? |
| 4. |
Er det noen spesiell grunn til at departementet gjør spesielt oppmerksom på at det man ikke har lagt vekt på er spørsmålet om budsjettstyring? |
I Deres brev av 30. juni 1994 til Høyres fraksjonsleder i komiteen opplyses det med hensyn til valg av konsulentfirma som skulle bidra i ansettelsesprosessen at man la vekt på pris og kvalitet. Videre heter det:
«I forhold til kvalitetskriteriet ble det spesielt lagt vekt på følgende hensyn (tilfeldig rekkefølge):
| - |
erfaring og referanse fra tidligere konsulentoppdrag spesielt fra andre departement |
| - |
personell og ressursinnsats som ville bli stilt til disposisjon for oppdraget |
| - |
den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på.» |
Siden alle de berørte konsulentfirmaene ble anbefalt av Statskonsult må det antas at tidligere erfaring og referanser var tilfredsstillende og at de følgelig også selv kunne vurdere hvilke ressurser som trengtes for oppdraget.
Man blir da stående igjen med at
«den faglige konkretiseringen av måten å gjennomføre oppdraget på»
blir det nokså avgjørende kriterium for valg av konsulentfirma.
De to bedriftene som har fremlagt slik omfattende skriftlig, faglig konkretisering, ble ikke tildelt oppdraget. Det firma som ikke foretok slik skriftlig, faglig konkretisering fikk oppdraget.
| 5. |
Mener departementet at dette er en tilfredsstillende utvelgelsesprosess? |
| 6. |
Med hvilken begrunnelse ble en slik fremgangsmåte valgt? |
| 7. |
Har den spesielle fremgangsmåten noe å gjøre med at departementet ønsket størst mulig fleksibilitet i utførelsen av oppdraget som muliggjorde et resultat av prosessen i tråd med departementets egne preferanser? |
Det fremgår av Deres brev av 17. juni 1994 til komiteen at valget av konsulentfirma ble foretatt i samråd med lederen for fellesstyret Tor Espedal.
| 8. |
Når styrelederen ikke deltok i møtene med konsulentfirmaene og når det ikke forelå noen skriftlig faglig konkretisering av oppdraget fra det valgte konsulentfirma, hva var da styrelederens grunnlag for valget? |
Vedr. utnevnelse av direktør for nytt Rikshospital
Det vises til helseministerens brev til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 8.9.94 som er svar på kontrollkomiteens brev av 6. september 1994.
Det kan ikke sees at helseministerens svarbrev overhodet er svar på det spørsmål komiteen stilte i sitt brev av 6. september 1994. Det kan derfor være på sin plass med en kortfattet gjennomgang av den problemstilling som er årsak til spørsmålet til helseministeren.
Det er påstått overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité at i forbindelse med utlysning av stillingen av direktør for nytt rikshospital bestemte Helsedepartementet at den daværende direktør i det gamle rikshospitalet, O.A.H, ikke skulle ansettes i den nye stillingen, og det er hevdet at årsaken til dette var at direktør O.A.H hadde ansvaret for at Helsedepartementet ble stilt i et meget negativt lys i forbindelse med manglende grundighet og kompetanse ved utarbeidelsen av økonomiske ressurser til Rikshospitalet. Videre at direktør O.A.H ville synliggjøre konsekvensene for pasienter av manglende ressurstilgang til Rikshospitalet og plassere ansvaret der det hører hjemme, nemlig hos helseministeren. Han var således en sterk, selvstendig og også klarttalende direktør som departementet ønsket å kvitte seg med, er det hevdet overfor komiteen.
Komiteens arbeid vedrørende kontrollen med utnevnelsen av ny direktør har derfor et slags utgangspunkt i å vurdere berettigelsen og mulig sannhetsgehalt i disse meget graverende påstander.
I denne forbindelse har komiteen gjennomført flere høringer, bl.a. med departementet hvor helseministeren selv deltok.
Gjennom disse høringer er det klart at det er sterkt sprikende synspunkter og oppfatninger av det arbeid som er utført i departementet vedrørende utnevnelsen av ny direktør.
Komiteen står derfor overfor et arbeid med å søke å etablere hvilke forklaringer som er reelle for de faktiske forhold og de faktiske hendelser som har funnet sted. I denne sammenheng blir det nødvendig å vurdere troverdigheten av fremførte påstander fra berørte parter inkludert departementet.
I forbindelse med bruk av et konsulentbyrå som samarbeidspartner i forbindelse med utnevnelse av direktør til det nye Rikshospitalet, opplyste departementet i høringen med komiteen at man hadde invitert 4 konsulentbyråer basert på en anbefaling fra spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Departementet gjennomførte forberedende samtaler med de 4 byråer hver for seg. To av byråene har overfor komiteen klargjort at de oppfattet det slik at departementet på forhånd hadde bestemt at O.A.H ikke var aktuelle som direktør for det nye Rikshospitalet og at når innvendinger mot en slik forhåndsfastsettelse fremkom, følte de at de automatisk hadde satt seg utenfor muligheten for å få oppdraget som samarbeidspartner for departementet. Selve utvelgelsen av byrå er derfor et vesentlig moment i spørsmålet om departementet hadde inntatt en forhåndsavgjørelse av at O.A.H ikke skulle få stillingen.
I komiteens høring med departementet, stilte undertegnede et konkret spørsmål om hvorfor det byrå som fikk oppdraget ble valgt. Det ble da bl.a. opplyst at det var basert på de møter som var gjennomført, samt anbefalingen fra spesialrådgiver A.B i Statskonsult. Departementet opplyste også på eget initiativ at departementet i tillegg hadde innhentet referanser fra andre etater i den offentlige forvaltning som tidligere hadde benyttet det valgte byrå. Som kontroll på denne opplysning stilte undertegnede spørsmål om hvilke offentlige etater man hadde innhentet referanseuttalelser fra og navnene på de personer som ble kontaktet i disse etater. Dette spørsmålet kunne departementet ikke besvare under høringen. Omstendighetene og departementets reaksjoner på dette spørsmål kunne gi inntrykk av at påstanden om slik innhenting av referanser fra andre, ikke bygget på faktiske forhold. Departementet opplyste imidlertid at man trengte tid til å se i notater for å kunne oppgi etatsnavn og personnavn på de referanser departementet begrunnet sitt byråvalg med. For å kontrollere troverdigheten av departementets opplysning om innhentede referanser som opplyst i høringsmøtet ba undertegnede om disse opplysninger i brev til departementet av 22.8.94.
Dette brev ble besvart av departementet i brev av 5.9.94, men det konkrete spørsmål om etat og navn og stilling på de benyttede referanser ble ikke besvart. Da dette skapte stor usikkerhet om troverdigheten i departementets forklaring om valg av byrå skrev komiteen enda en gang brev med spørsmål om disse opplysninger 6.9.94.
I sitt siste svarbrev av 8.9.94 nekter helseministeren å besvare komiteens spørsmål og viser til at « enkeltreferanser utover dette var uformelle kontakter som ledd i departementets interne saksbehandling ».
Det er derfor nå grunn til å minne om at det er departementet selv som på eget initiativ overfor Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har opplyst bruk av referanser som delvis grunn for sitt valg av konsulentbyrå. For å teste troverdigheten til departementet har undertegnede og komiteen skriftlig 2 ganger bedt om dokumentasjon for påstandene. Når helseministeren nå i 4de runde nekter å besvare et enkelt kontrollspørsmål kan jeg bare trekke den konklusjon at departementets troverdighet i hele saken om ny direktør ved Rikshospitalet er på et lavmål på det nåværende tidspunkt.
Jeg ber for femte gang helseministeren besvare undertegnedes og komiteens spørsmål om hvem de påståtte referanser er da det nå i realiteten dreier seg om departementets troverdighet i svar gitt Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i denne saken.