Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Ot.prp. nr. 72 (1989-1990) , der det fremgår at forutsetningene er at samfunnstjeneste ikke skal benyttes som reaksjonsform ved alvorlige forbrytelser. I proposisjonen heter det bl.a.:
|
« Samfunnstjeneste bør imidlertid også kunne benyttes i saker utenom tradisjonelle formuesforbrytelser. Hensynet til den alminnelige lovlydighet tilsier imidlertid at sedelighetskriminalitet ikke bør avgjøres ved samfunnstjeneste. I tråd med rettspraksis under prøveperioden med samfunnstjeneste bør saker som omfatter flere voldshandlinger, gjentakelsestilfeller, uprovosert eller grov vold (gruppevold, rasistisk motivert vold, familievold, vold mot eldre, barnemishandling) behandles strengt og straffes med ubetinget fengselsstraff. (...) Alvorlig narkotikakriminalitet bør også i sin alminnelighet falle utenfor anvendelsesområdet. I en del tilfeller vil det likevel kunne være aktuelt å idømme samfunnstjeneste selv ved forholdsvis alvorlige narkotikaovertredelser. Det er ikke meningen å innskrenke den rettspraksis som foreligger. » |
Flertallet vil understreke at kriminalomsorg i frihet spiller en viktig kriminalitetsforebyggende rolle, og at etaten bør gjøre det også i fremtiden. Det er viktig å vurdere hvert enkelt tilfelle for seg, og ta utgangspunkt i den enkelte overtreders forutsetninger for å gjennomføre samfunnstjeneste slik at den totale samfunnsmessige gevinsten blir størst mulig. Det er nødvendig å tilpasse samfunnets straffereaksjoner i størst mulig grad til den enkelte overtreder og i forhold til den straffbare handlingen. Men det er viktig at denne type straff ikke kommer i konflikt med folks rettsfølelse.
Flertallet er enig med forslagsstiller i at en må være tilbakeholdende med å idømme personer samfunnstjeneste i de tilfeller der overtrederen er en fare for sine omgivelser. Det er også viktig at en i fremtiden fortsatt vurderer alvorlighetsgraden av overtredelsen før samfunnstjeneste idømmes.
Flertallet mener det er viktig å opprettholde den praksis vi har i Norge, hvor domstolene står fritt til å utmåle straff innen de rammer som er lagt av Stortinget. Flertallet ber Regjeringen følge nøye med utviklingen av rettspraksis på området. Flertallet er åpen for å vurdere en innstramming hvis det utvikler seg en praksis hvor samfunnstjeneste idømmes for alvorligere og omfattende lovbrudd, men ønsker foreløpig å avvente den bebudede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen, der det ventelig vil bli mulighet til en bred drøfting av samfunnstjeneste. Hvis utviklingen går i retning av at samfunnstjeneste brukes som reaksjon i saker det ikke bør idømmes, ber flertallet departementet ta initiativ til å fremme forslag som presiserer lovgivningen.
Komiteens medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet ser positivt på ordningen med samfunnstjeneste som straffereaksjon, og mener at samfunnstjeneste kan være et nyttig alternativ for mange typer lovbrudd.
Forutsetningen for at en slik dom skal være hensiktsmessig, må være at samfunnstjenesten også representerer en følbar straff. Dessuten må ikke slik tjeneste, annet enn i helt spesielle unntakstilfelle, idømmes for volds- og narkotikaforbrytelser. For sedelighetsforbrytelser bør det aldri gis dom på samfunnstjeneste, og heller ikke for alvorlige voldsforbrytelser eller alvorlige narkotikaforbrytelser. Etter gjeldende forutsetninger for anvendelse av dom på samfunnstjeneste kan det i dag unntaksvis gis slik dom for alvorlige volds- og narkotikaforbrytelser, en unntaksmulighet som er blitt benyttet i flere tilfelle.
Disse medlemmer finner denne unntaksmuligheten uheldig og mener at det i disse tilfelle ikke er riktig å bytte ut en dom som ellers ville ha gått ut på ubetinget fengsel med en dom på samfunnstjeneste. Disse medlemmer ønsker at Regjeringen legger frem forslag om innstramminger i de tilfelle dom på samfunnstjeneste kan anvendes.
Videre mener disse medlemmer at det må overveies å øke antallet timer samfunnstjeneste i forhold til den fengselsstraff det sammenlignes med. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til merknadene om dette i Innst.S.nr.72.
Disse medlemmer er overrasket over at spørsmålene om når dom på samfunnstjeneste kan anvendes og hvorvidt samfunnstjeneste skal bli mer belastende ved at timetallet økes, er spørsmål som aktes drøftet i den varslede stortingsmeldingen om kriminalomsorgen.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om innstramninger i ordningen med samfunnstjeneste. »
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til Innst.O.nr.22 (1990-1991) der en samla komité understreket ønsket om å utvide bruken av samfunnstjeneste. Utgangspunktet den gang var at lovbrudd som ville ført til fengsel i mer enn ett år, ikke skulle straffes med samfunnstjeneste. Komiteen uttalte likevel at « de hadde ingen merknad til at ein går utover denne grensa dersom særlege grunnar tilseier det ».
Dette medlem vil også vise til Innst.S.nr.192 (1991-1992) der Stortinget på nytt understreket viktigheten av samfunnstjeneste og der en samlet komité uttalte at de var « tilfreds med at antall samfunnstjenestedommer er økende og regner med at denne tendensen vil fortsette ».
Dette medlem ser i den forbindelse fram til den bebudede meldingen om kriminalomsorgen der en samla gjennomgang av både omfang, resultater og eventuelt utvidelse i bruk av samfunnstjenestedommer hører naturlig hjemme.
Dette medlem kan ikke se at det er fremkommet eksempler på idømmelse av samfunnstjeneste i strid med Stortingets intensjon av et slikt omfang at dette tilsier en innstramning i dagens ordning med samfunnstjeneste, slik Dok.nr.8:15 reiser forslag om.
Dette medlem vil likevel understreke viktigheten av at idømmelse av samfunnstjeneste skjer innenfor de rammer som er gitt av Stortinget.
På denne bakgrunn vil dette medlem, i likhet med komiteens flertall, avvise forslaget i Dok.nr.8:15.