Innholdsfortegnelse

1.

Utviklingen på finansmarkedene

5

2.

Norges Banks virksomhet i 1993

6

3.

Kredittilsynets virksomhet i 1993

9

3.1

Innledning

9

3.2

Generelt om finansinstitusjoner

9

3.2.1

Viktige regelverksendringer som følge av EØS-avtalen

9

3.2.2

Viktige regelverksendringer som følge av tilleggsavtalen til EØS-avtalen

11

3.2.3

Rapportering til EFTAs Overvåkingsorgan - EFTA

11

3.2.4

Blandede konsern

11

3.3

Forretnings- og sparebanker i 1993

12

3.4

Forsikringsselskaper i 1993

13

3.4.1

Skadeforsikring

13

3.4.2

Kredittforsikring

13

3.4.3

Livsforsikring

13

3.4.4

Pensjonskasser og pensjonsfond

14

3.4.5

Fristillingen av UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon

15

3.4.6

Søknader fra selskaper i UNI Storebrand-konsernet våren 1994

16

3.4.7

Oppfølging av vilkår av økonomisk art for fusjonen mellom UNI og Storebrand

16

3.4.8

Klage fra Vital Forsikring AS

18

3.5

Finansieringsforetak

18

3.6

Verdipapirhandel

18

3.7

Eiendomsmegling

19

3.8

Inkassovirksomhet

19

3.9

Låne- og garantiformidlere

19

3.10

Regnskap og revisjon

20

4.

Statens Banksikringsfond

20

4.1

Statens Banksikringsfonds regnskap for 1993

20

4.2

Virksomheten til Statens Banksikringsfond i 1993

20

5.

Statens Bankinvesteringsfond

21

6.

Børsvirksomhet i 1993

21

7.

Verdipapirsentralens virksomhet i 1993

22

8.

Virksomheten til statsbankene og Folketrygdfondet i 1993

23

8.1

Virksomheten til statsbankene i 1993

23

8.2

Virksomheten til Folketrygdfondet i 1993

23

9.

Finansiering av staten i 1993

25

10.

Komiteens tilrådning

27

       Til Stortinget.

1. Utviklingen på finansmarkedene

Sammendrag

       Utviklingen på finansmarkedene i 1993 ble preget av fallet i rentenivået. De langsiktige rentene, målt ved effektiv rente på statsobligasjoner med 5 år gjenstående løpetid, falt med nesten 4 prosentpoeng i løpet av året.

       Rentenivået i pengemarkedet, målt ved effektiv tre-måneders eurorente falt med omlag 5 prosentpoeng. Nedgangen fortsatte inn i 1994 til rentene nådde et bunnpunkt i februar 1994. De langsiktige rentene, målt på samme måte, lå i midten av oktober 1994 mer enn 3 prosentpoeng over sitt laveste nivå i februar 1994. Tre-måneders eurokronerente var på samme tidspunkt mer enn 2 prosentpoeng høyere enn i februar 1994.

       Rentefallet i 1993 ga finansinstitusjonene store kursgevinster på verdipapirer. Dette bidro til en sterk resultatforbedring for alle typer av finansinstitusjoner. For første gang siden 1986 oppnådde alle grupper av finansinstitusjoner positive resultater i 1993.

       For bankene ble også den underliggende inntjening og kostnadsutvikling bedret i 1993. Forretningsbankene som gruppe fikk lavere tap, høyere rentenetto og lavere andre kostnader. Sparebankene som gruppe fikk høyere rentenetto og lavere tap. Ved utgangen av 1993 tilfredsstilte alle bankene utenom Fokus Bank det lovbestemte egenkapitalkravet på 8 %.

       Utviklingen hittil i år tyder på at bankenes driftsresultater før tap vil svekkes i 1994 sammenlignet med 1993, først og fremst på grunn av kurstap på verdipapirer. Kurstapene skyldes for en stor del at rentenivået har økt siden februar. Driftskostnadene er omtrent uendret for sparebankene mens de er noe lavere for forretningsbankene. Forretningsbankenes tap har hatt en betydelig reduksjon hittil i år. I sum ligger forretningsbankenes driftsresultat an til å bli noe bedre enn resultatet i 1993. For sparebankene ligger det an til at driftsresultatet etter tap blir noe svakere enn i 1993. Det vises ellers til omtale av utviklingen i forretnings- og sparebanker i Nasjonalbudsjettet 1995, samt i St.meld. nr. 39 (1993-1994) Om bankkrisen og utviklingen i den norske banknæringen.

       Resultatene og egenkapitaloppbyggingen i bankene er slik at det ikke lenger er grunnlag for å anse banknæringen som en næring i krise. Departementet anser at det med driftsåret 1993 er satt sluttstrek for den norske bankkrisen som hadde sitt utgangspunkt i den sterke utlånsveksten på midten av 1980-tallet.

       Livsforsikringsselskapene fikk svært gode resultater i 1993. Målt som andel av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble driftsresultatet mer enn doblet. Det sterke rentefallet førte imidlertid til mindre marginer mellom avkastningen på livsforsikringsselskapenes eiendeler og den minsteavkastning forsikringstakerne er garantert i kontraktene (grunnlagsrenten). Som følge av rentefallet fikk livselskapene betydelige gevinster på verdipapirer. Disse gevinstene ville i stor grad være et engangsfenomen knyttet til overgangen til et lavere rentenivå. For å øke livsforsikringsselskapenes evne til å møte en situasjon med lavere løpende avkastning på selskapenes plasseringer, ble flere tiltak for å bedre livsforsikringsselskapenes soliditet iverksatt i løpet av 1993.

       Ved forskrift om premier i livsforsikring av 25. november 1993 ble det fastsatt at grunnlagsrenten i nye livsforsikringskontrakter ikke skal settes høyere enn 3 %. Det ble også innført en adgang til å justere grunnlagsrenten i kontraktstiden, dog bare hvert 5. år og i samsvar med vilkår fastsatt av Kredittilsynet. Videre ble det innført en adgang til å foreta tilleggsavsetninger som setter selskapene bedre i stand til å møte svingninger i avkastningene fra ett år til et annet. Reglene for tildeling av overskudd til kundene ble dessuten harmonisert med finansregnskapets prinsipper. Det ble også lagt til grunn at livsforsikringsselskapene innenfor de mulighetene vedtektene gir, ville holde tilbake en vesentlig del av overskuddet for å styrke selskapenes egenkapital.

       Som følge av store kurstap på verdipapirer hittil i år ligger det an til en betydelig svekkelse av livsforsikringsselskapenes driftsresultat fra 1993 til 1994. Dette viser at de soliditetstiltakene som ble iverksatt i 1993 var nødvendige. I 1993 utgjorde tilleggsavsetningene for livsforsikringsselskapene samlet omlag 5,8 mrd. kroner. Dette utgjorde omlag 25 % av den maksimale rammen. Selv om renteøkningen i 1994 bidrar til lavere driftsresultat i år, vil en høyere rente gjøre det enklere for livselskapene å møte sine langsiktige forpliktelser.

       Omsetningen i verdipapirer på Oslo Børs økte med 201 % i 1993 og totalindeksen steg med 65 %. Stigningen fortsatte inn i 1994 til indeksen nådde sitt høyeste nivå noensinne på 688 poeng 4. februar. Indeksken var 18. oktober 1994 på 609 poeng.

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Erik Dalheim, Kjell Terje Fevåg, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen, Reidar Sandal og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A Meland, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Venstre, Lars Sponheim, fra Rød Valgallianse, Erling Folkvord, og representanten Stephen Bråthen, understreker sikringsfondsordningens solidariske prinsipp.

       Komiteen viser til at styret i Den norske Bankforening har tatt opp den konkurransevridende effekt av håndteringen av bankkrisen. Komiteen har merket seg at også de bankene som unngikk krisen fortsatt i mange år vil måtte være med å betale denne regningen gjennom nedbetaling av lån til Statens Banksikringsfond og gjennom en nødvendig økonomisk oppbygging av forretningsbankenes eget sikringsfond. Komiteen vil påpeke at det er ønskelig å motvirke en konkurransevridning som følge av dette. Komiteen legger til grunn at departementet vurderer disse spørsmål nærmere med sikte på å motvirke at statens krisehåndtering på et mer varig grunnlag fører til en konkurransevridning mellom enkeltbanker eller mellom de ulike bankgrupperingene, deriblant sparebankene. Komiteen vil i den forbindelse også vise til den kompetanse bankenes sikringsfond har.

       Komiteen legger til grunn at Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en bredere drøftelse av disse konkurransevridningsspørsmål i forbindelse med stortingsdokument som bl.a. behandler innskytergarantier.

2. Norges Banks virksomhet i 1993

Sammendrag

       Det er i meldingen gitt en oversikt over Norges Banks ressursbruk og effektiviseringstiltak.

       I bankens årsberetning blir det opplyst at mengden av sedler i omløp økte i 1993 med 3.254,4 mill. kroner til 33.770,7 mill. kroner. Økningen var på 10 % fra året før.

       Gjennomsnittet for omløp av mynt i året 1993 er regnet til 2.143,6 mill. kroner. Dette er en økning på 1,6 % fra 1992.

       Den 8. november 1990 undertegnet Norges Bank og LOOC (Lillehammer olympiske organisasjonskomité) en samarbeidsavtale om produksjon, markedsføring og salg av et myntprogram i forbindelse med de XVII olympiske vinterleker. Det er produsert 12 forskjellige mynter i sølv og 4 i gull.

       I forbindelse med Sykkel-VM i 1993 ga Norges Bank ut et minnemyntprogram. I tillegg ble det i 1993 gitt ut en minnemynt for å markere 150-årsdagen for Edvard Griegs fødsel. Salget av minnemyntene til Sykkel-VM ble avsluttet 31. oktober 1994, og salget av minnemynten til Grieg-jubileet vil bli avsluttet 31. desember 1994.

       Det endelige økonomiske resultatet for de tre minnemyntprogrammene foreligger ennå ikke.

       I 1986 ble det etablert et kontaktutvalg for betalingsformidlingen. Kontaktutvalget holdt to møter i 1993, der en blant annet drøftet spørsmål som sikkerheten av bank- og postbankkort mot misbruk, samordning av post- og bankgiro, gebyrutviklingen, elektronisk betalingsformidling, reformer i statens økonomiforvaltning og oppgjørsfunksjonen som Norges Bank har i betalingsformidlingen.

       Norges Bank har de siste årene gitt tre ulike typer lån til bankene: dagslån (D-lån), fastrentelån (F-lån) og lån på spesielle vilkår (S-lån). I tillegg benytter Norges Bank markedsinstrumenter (statssertifikat, banksertifikat og valuta-swapper) til å påvirke rente- og likviditetsforholdene. Bankenes behov for sentralbankfinansiering ble betydelig redusert gjennom 1993, fra om lag 60 mrd. kroner ved inngangen av året til om lag 16 mrd. kroner ved utgangen av året. Gjennomsnittlig sentralbankfinansiering i 1993 var 30,1 mrd. kroner, mot 43,1 mrd. kroner i 1992. I 1993 skjedde det en omlegging av Norges Banks likviditetspolitikk. Prognoser viste at bankene etterhvert ville komme i en permanent innskuddsposisjon overfor sentralbanken. I overgangsfasen ble bankenes D-lånsadgang, redusert samtidig som Norges Bank økte F-lånene til bankene så mye at de kom i marginal innskuddsposisjon i Norges Bank fra sommeren 1993. Dette innebar at folioinnskuddsrenten overtok D-lånsrentens rolle som « gulvrente » i pengemarkedet fra sommeren 1993.

       Ordningen med grunninnskudd ble innført høsten 1991 som ledd i myndighetenes bankkrisetiltak for å styrke bankenes driftsøkonomi og soliditet. Grunninnskuddsordningen ble avviklet ved utgangen av november 1993.

       Norges Bank har ansvaret for forhåndsgodkjennelse av låneopptak i form av obligasjoner og sertifikater etter emisjonsforskriften, jf. § 15 i penge- og kredittloven av 1965. Forhåndsgodkjennelsen skal sikre oversikt og effektivitet i sertifikat- og obligasjonsmarkedet og ivareta skattemessige og statistiske hensyn. Departementet arbeider nå med en gjennomgang av denne forskriften, og vurderer hvorvidt de viktigste hensyn den ivaretar kan dekkes ved andre bestemmelser.

       Norges Bank har i 1993 på ulike måter gitt teknisk hjelp til sentralbankene i en del tidligere sentralstyrte land, i første rekke Latvia, Litauen og Russland. Dette har skjedd ved at ansatte i Norges Bank har reist på kortere opphold til disse landene for å gi råd og annen eksperthjelp på områder som organisering av sentralbankene, utforming og analyse av pengepolitikk og oppbygging av betalingssystem. Arbeidet blir organisert av IMF, som også har dekket reise og lønn under oppholdet. De nordiske sentralbankene har satt av betydelige ressurser for å gi teknisk assistanse til de såkalte transformasjonsøkonomiene.

       Valutabestemmelsene er i dag i første rekke et regelverk for rapportering. Rapportene er viktige for statistikk og kontroll. Etter nedbyggingen av valutareguleringene sommeren 1990, har Norges Banks kontrollvirksomhet rettet seg mot statistisk etterkontroll, samarbeid med skatte- og tollmyndighetene og oppfølging av den finansielle siden av FNs sanksjonsvedtak overfor enkelte land.

       Arbeidet med å sikre rapportering av konti i utlandet har også i 1993 vært prioritert av Norges Bank. Samarbeidet med skatte- og tollmyndighetene er under stadig utvikling. Banken opplyser at ordningen med meldeplikt til tollvesenet ved fysisk inn- og utførsel av sedler og mynt synes å ha blitt bedre kjent.

       Som ledd i Finansdepartementets arbeid med å effektivisere statlig økonomiforvaltning er det under utvikling en ny kontostruktur i Norges Bank. Tilknyttet denne kontostrukturen arbeides det med et EDB-basert verktøy for kontoinformasjon og statlig budsjettoppfølging. Norges Bank har også en tilsynsrolle knyttet til de avtaler som er inngått mellom staten og de finansinstitusjoner som er med i ordningen. Banken skal videre, i samarbeid med Finansdepartementet, arbeide aktivt med å effektivisere statlig betalingsformidling.

       Grunnet utfasing av sedler med lav valør, introduksjon av sorteringsmaskiner og nye forbruksmønstre, er behovet for nye sedler redusert. Sammen med intern effektivisering er resultatet en viss overkapasitet såvel i bemanning som pressekapasitet i Norges Banks Seddeltrykkeri (NBS). Bedriften har derfor arbeidet aktivt med å vinne innpass på eksportmarkedet med sikte på å få utnyttet ledig kapasitet, samt redusere kostnad pr. seddel levert til Norges Bank. Det er lagt til grunn at eksportleveranser baseres på priser som gir positive dekningsbidrag.

       Det er et betydelig marked for sedler i Europa, ikke minst som følge av økningen i antallet nasjonalstater. Etter norsk målestokk gjennomførte NBS ett betydelig oppdrag i 1993. Bedriften har dermed fått et lite feste i markedet, men er fortsatt relativt ukjent som leverandør av verditrykksaker. Mange statseide og alle private seddeltrykkerier i Europa konkurrerer på det samme markedet.

       Dersom NBS' satsing på eksportmarkedet ikke lykkes, vil bedriften måtte tilpasse kapasiteten til å dekke behovet for nye norske sedler.

       Også ved Den Kongelige Mynt arbeides det med sikte på å øke produktiviteten ved å gå inn på nye produktområder på sitt område.

       Samarbeidet Norges Bank hadde med Distriktenes utbyggingsfond (DU) blir videreført med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Norges Bank har også avtaler med de ulike fylkeskommunene om å utføre analyser og andre oppdrag, lik den avtalen banken tidligere hadde med DU sentralt. Som tidligere utgjorde bedriftsanalyser (rapporter) og rutinemessige regnskapsanalyser (årsregnskapsgjennomgang) i 1993 hovedtyngden av det arbeidet Norges Bank utførte. Fra og med 1994 dekker SND og fylkeskommunen fullt ut Norges Banks kostnader for tjenestene banken yter på dette området.

       Norges Bank har hatt ansvaret for plassering og forvaltning av Folketrygdfondets bankinnskudd. Ordningen har vært under nedtrapping i 1993 og avvikles i 1994. Norges Bank blir nå brukt som bankkontakt og til ordinære banktjenester.

       Norges Banks samlede avkastning på valutareserven var 16.837 mill. kroner i 1993 mot 14.295 mill. kroner i 1992. Av avkastningen i 1993 utgjorde valutakursgevinster 6.528 mill. kroner. Valutakursgevinstene, hvor valutaene i reservene i 1993 har styrket seg mot norske kroner.

       Norges Bank avsatte i 1993 til sammen 13.089,6 mill. kroner til kursreguleringsfondet, 1.276,4 mill. kroner til overføringsfondet, og overførte statskassen fra overføringsfondet 9.545,1 mill. kroner.

       Norges Banks årsresultat etter kursreguleringer og ekstraordinære inntekter/kostnader var for 1993 14,4 mrd. kroner, mot 11,3 mrd. kroner året før.

       Norges Banks samlede renteinntekter var for 1993 11,8 mrd. kroner, mot 13,4 mrd. kroner i 1992. Renteinntektene fra innenlandske sektorer var i 1993 på 3,2 mrd. kroner, mot 6,0 mrd. kroner i 1992. Renteinntektene fra utenlandske sektorer i 1993 var 8,6 mrd. kroner, mot 7,4 mrd. kroner året før.

       Norges Banks netto driftskostnader og investeringskostnader var i 1993 på 667,9 mill. kroner, mot 721,4 mill. kroner i 1992. Personalkostnader utgjorde i 1993.428,8 mill. kroner mot 434,1 mill. kroner året før, mens posten « større arbeider og investeringer » var på 129,9 mill. kroner mot 118,9 mill. kroner året før.

       Sparebanken Nord-Norge ba i brev 16. juli 1993 til Sparebankenes sikringsfond om endring av vilkårene i avtalen om refinansiering av banken, slik at vilkårene om forrentning og tilbakebetaling bortfalt. Avtalen ble inngått 6. - 8. oktober 1989 mellom Sparebankenes sikringsfond, Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet. Refinansieringsavtalen gikk blant annet ut på at Sparebankenes sikringsfond skulle betale 500 mill. kroner til Sparebanken Nord-Norges grunnfond, samt overta bankenes ansvarlige lån på til sammen ca 100 mill. kroner. Norges Bank skulle nedskrive sin fordring på banken med 500 mill. kroner. Tilskuddene kunne under visse nærmere spesifiserte forutsetninger forrentes og tilbakebetales av Sparebanken Nord-Norge.

       I brev 7. september 1993 fra Sparebankenes sikringsfond til Norges Bank, Kredittilsynet og Finansdepartementet opplyste fondet at det fant å kunne samtykke i frafallelse av vilkårene. Bakgrunnen for dette var at Sparebankenes sikringsfond eide grunnfondsbevis for 644 mill. kroner i Sparebanken Nord-Norge, og at det etter fondets vurdering ville svekke mulighetene til å selge disse dersom klausulen om tilbakebetaling av grunnfondet ble stående. Forutsetningen for samtykket fra Sparebankenes sikringsfond var at Norges Bank samtykket i at vilkåret om forrentning og tilbakebetaling til Norges Bank falt bort.

       Norges Bank avslo anmodningen om vederlagsfritt å frafalle avtalevilkåret, men ba Sparebankenes sikringsfond om drøftelser for å finne fram til et passende beløp som kompensasjon for å frafalle vilkåret. Norges Bank og Sparebankenes sikringsfond inngikk 26. januar 1994 en avtale om at Norges Bank skal motta en godtgjørelse på 40 mill. kroner for å frafalle vilkåret, hvorav 25 mill. kroner skal betales av Sparebankenes sikringsfond og 15 mill. kroner av Sparebanken Nord-Norge.

       Kredittilsynet har i brev 14. februar 1994 til Finansdepartementet tilrådet departementet å samtykke til å la vilkårene om forrentning og tilbakebetaling bortfalle. Kredittilsynet la vekt på at en fjerning av vilkårene i refinansieringsavtalen vil lette Sparebanken Nord-Norges mulighet til å skaffe ny ansvarlig kapital og dermed vil kunne medvirke til å styrke bankens kapitaldekning.

       Finansdepartementet har ikke tatt endelig stilling til spørsmålet om samtykke. Departementet ba i brev 14. mars 1994 til Norges Bank om en nærmere redegjørelse for det standpunkt Norges Bank har inntatt i saken, sett i relasjon til det som er kommet til uttrykk i Norges Banks rapport 30. november 1989 om Norges Banks medvirkning ved refinansieringen av Sparebanken Nord-Norge. Rapporten er tatt inn som vedlegg til St.meld. nr. 24 (1989-1990). Norges Bank besvarte 15. april 1994 departementets brev. Departementet vurderer nå Norges Banks uttalelse og saken for øvrig. Departementet vil ta stilling til spørsmålet reist i brev 7. september 1993 fra Sparebankenes sikringsfond på dette grunnlag.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil angående avskrivning av fordringer i Sparebanken Nord-Norge, påpeke at staten bør være restriktiv med avskrivninger som i realiteten er gaver til et forretningskapitalistisk næringsliv som sjøl er skyld i sitt uføre.

3. Kredittilsynets virksomhet i 1993

3.1 Innledning

Sammendrag

       Høsten 1989 delegerte Finansdepartementet sin kompetanse til å gi tillatelser, dispensasjoner m.v. etter en rekke av de lover som ligger under departementets forvaltningsansvar til Kredittilsynet. På bakgrunn av senere regelverksendringer og nytt regelverk har departementet foretatt en gjennomgang med sikte på videre delegasjon. Ved brev 24. mars 1994 til Kredittilsynet ble myndigheten etter en rekke bestemmelser delegert til Kredittilsynet.

       Delegasjonsvedtaket 24. mars 1994 og tidligere delegasjonsvedtak følger som trykt vedlegg til stortingsmeldingen.

       Kredittilsynet har i brev 7. november 1994 fremmet forslag til rutiner for rapportering av vedtak truffet etter delegasjon fra Finansdepartementet. Forslaget tar sikte på å sikre departementet innsyn i viktige enkeltsaker og i de forskrifter og retningslinjer som fastsettes for tilsynsenhetene. Videre tar forslaget sikte på å gi departementet nødvendig oversikt over den forvaltningspraksis som følges ved avgjørelse av øvrige saker.

       Det er i meldingen redegjort for Kredittilsynets styre og administrasjon i 1993.

       Kredittilsynet trakk i april 1994 opp en strategiplan for tilsynsarbeidet. Planen har som formål å gi retningslinjer for virksomheten i årene som kommer. Det legges i strategiplanen vekt på at Kredittilsynet skal utøve sin virksomhet på en kostnadseffektiv måte.

       Etatens samlede utgifter for 1993 var 59,2 mill. kroner.

       Kredittilsynets utgifter dekkes etter kredittilsynsloven § 9 av de institusjoner som er under tilsyn ved begynnelsen av budsjettåret og skal fordeles på de ulike institusjonene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Det totale utlikningsbeløpet for 1993 utgjorde 50,9 mill. kroner.

       Granskingsutvalget, som ble opprettet i 1990 for å granske finansinstitusjoner som har hatt soliditetsproblemer, fortsatte sitt arbeid i 1993. Utvalgets innstilling vedrørende Hemnes Sparebank ble avgitt 14. mars 1994 og oversendt ØKOKRIM 8. juli 1994. ØKOKRIM har besluttet å etterforske saken. Det gjenstår etter foreliggende planer arbeid med tre institusjoner i 1994; Den norske Hypotekforening, Kreditkassen og Fokus Bank/Rogalandsbanken. Når det gjelder Fokus Bank/Rogalandsbanken er arbeidet nå sluttført. Kredittilsynet har oversendt to delrapporter til ØKOKRIM om granskningen av Rogalandsbanken. Det antas at arbeidet kan avsluttes med en sluttrapport i løpet av første kvartal 1995.

       Med bakgrunn i forhold knyttet til Kreditkassen ba Kredittilsynet i brev 17. februar 1994 forretningsbankene, Norges Postbank og et større utvalg av sparebanker undersøke i hvilken grad tillitsvalgte og ansatte i bankene har vært eller er deltakere i kommandittselskaper eller ansvarlige selskaper tilrettelagt for salg av banken eller selskaper som inngår i konsernet. Det ble også spurt om banken eller datterselskapene har tilrettelagt ordninger som kan være i strid med skattelovgivningen. Bankene har svart på brevet. Materialet indikerer at det i noen tilfeller foreligger brudd på skattelovgivningen og banklovgivningens habilitetsregler samt bankenes etiske retningslinjer, selv om det i det store flertall av banker ikke er avdekket alvorlige og kritikkverdige forhold. Kredittilsynet har informert Skattedirektoratet om undersøkelsen.

       Saken om ulovlige salg av norske obligasjoner til utenlandske investorer i 1984-85, er omtalt i Kredittmeldingen for 1991 og 1992. Det ble der opplyst at Finansdepartementet hadde bedt Kredittilsynet foreta en vurdering av om eventuelle nye sider ved saken kunne tas opp med påtalemyndigheten og om det ville være grunnlag for å anmode påtalemyndigheten om å revurdere beslutningen fra 1989 om henleggelse av saken. Kredittilsynet har 28. oktober 1994 anmodet påtalemyndigheten (Riksadvokaten) om å gjenoppta etterforskningen blant annet på bakgrunn av opplysninger mottatt fra Riksadvokaten på Guernsey.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.2 Generelt om finansinstitusjoner

3.2.1 Viktige regelverksendringer som følge av EØS-avtalen

Sammendrag

       Flere lover på Finansdepartementets område er endret i forbindelse med gjennomføringen av forpliktelsene etter EØS-avtalen, jf. lover 4. desember 1992 nr. 123 og 20. desember 1993 nr. 140.

       En viktig endring er innføringen av prinsippet om såkalt EØS-lisens. Dette innebærer at en kredittinstitusjon med konsesjon til å drive virksomhet i sitt hjemland, skal kunne tilby finansielle tjenester i andre land innenfor EØS gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet. Ved forskrift 7. juli 1994 ble det gitt nærmere regler om grenseoverskridende tjenesteyting av utenlandske banker og andre kredittinstitusjoner med hovedsete i annen EØS-stat. En utenlandsk kredittinstitusjon kan gis tillatelse til å opprette datterselskap i Norge etter regler som har vært gjeldende fra før EØS-avtalen ble inngått.

       Lovens krav til startkapital ved etablering av nye banker og finansinstitusjoner er øket vesentlig. Gjeldende bestemmelser krever en aksjekapital i norske kroner svarende til 5 mill. ECU, dvs. ca 40 mill. kroner. Det er åpnet for at mindre, lokale institusjoner og institusjoner som tilbyr et begrenset tjenestespekter, i særlige tilfeller, kan tillates å ha en startkapital på minimum 1 mill. ECU, svarende til ca 8 mill. kroner. Kredittilsynet har ved rundskriv nr. 41/94 gitt retningslinjer for minste startkapital for nye finansinstitusjoner.

       Med hjemmel i finansieringsvirksomhetsloven § 2-9 fastsatte departementet 13. april 1994 forskrift om krav til den ansvarlige kapital for etablerte kredittinstitusjoner. Inntil kravet på ca 40 mill. kroner er oppnådd, skal kredittinstitusjonen til enhver tid ha en ansvarlig kapital som minst svarer til det høyeste beløp som er oppnådd etter 2. mai 1992.

       Nye regler for å bekjempe hvitvasking av penger gjennom finansinstitusjoner er gitt i finansieringsvirksomhetsloven § 2-17, jf. forskrift om legitimasjonskontroll og tiltak mot hvitvasking av penger 7. februar 1994 nr. 118.

       I medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 12-6 og § 12-7 har Finansdepartementet fastsatt forskrift 28. desember 1993 nr. 1256 med nærmere regler om konsesjon m.m. for forsikringsforetak fra annen EØS-stat som har etablert filial i Norge.

       Ved forskrift 7. juli 1994 fastsatte Finansdepartementet nærmere regler om forsikringstjenesteytelser i direkte skadeforsikringsvirksomhet og direkte livsforsikringsvirksomhet.

       Verdipapirfondloven er endret slik at investeringsforetak med hovedsete i annen EØS-stat kan tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Ved forskrift 30. juni 1994 fastsatte Finansdepartementet nærmere regler for utenlandske investeringsforetaks adgang til å tilby verdipapirfondsandeler i Norge. Andre viktige endringer i verdipapirfondloven gjelder bestemmelser om investeringsalternativer og investeringsgrenser for midler innskutt i verdipapirfond og om forvaltningsselskapenes informasjonsplikt. For hvert verdipapirfond som forvaltningsselskapet forvalter, skal det påse at det utarbeides et prospekt. 28. juli 1994 fastsatte departementet forskrift om opplysninger i prospekt for verdipapirfond.

       Ved forskrift 27. september 1994 fastsatte Finansdepartementet regler for utenlandske investeringsforetak som driver fondsmegling med hovedsete i annen stat innenfor EØS-området. Forskriften gjelder der slike foretak ønsker å drive fondsmegling i Norge knyttet til norske verdipapirer gjennom grenseoverskridende virksomhet.

       Finansdepartementet har lagt til grunn at ligningslovens regler om oppgaveplikt vil gjelde også for utenlandske finansinstitusjoner for så vidt de har norske kunder.

       For øvrig er de tidligere krav om norsk statsborgerskap og bosted i Norge for stiftere og tillitsmenn i finansinstitusjoner og forvaltningsselskap for verdipapirfond endret og tilpasset aksjelovens regler.

       Verdipapirsentralloven § 3-1, jf. forskrift 27. januar 1994 nr. 90 , bestemmer nå at foretak fra andre EØS-stater, på nærmere vilkår, kan være kontoførere i VPS.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmers stortingsgrupper stemte imot EØS-avtalen. Disse medlemmer må ta til etterretning at Stortinget, med kvalifisert flertall, likevel vedtok at Norge skulle slutte seg til EØS-avtalen. Disse medlemmer har derfor ingen merknader til at de forpliktelser Norge har påtatt seg etter EØS-avtalen er gjennomført som foran beskrevet.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse arbeider for at Norge skal gå ut av EØS-avtalen. Avtalen binder opp norsk politikk på en måte som ikke tjener interessene til vanlige folk i Norge. EØS-reglene for banker og kredittinstitusjoner som Norge er pålagt å følge, er et eksempel på dette.

3.2.2 Viktige regelverksendringer som følge av tilleggsavtalen til EØS-avtalen

Sammendrag

       Ved lov 24. juni 1994 nr. 28 ble forsikringsvirksomhetsloven endret. Endringene følger i det vesentlige av rettsakter til tilleggsavtalen til EØS-avtalen. Lovendringen trådte i kraft 1. juli 1994.

       Lovendringene er forutsatt utfylt ved forskrifter. Følgende utkast til nye og endrede forskrifter er sendt på høring eller er til behandling i departementet:

-	Forskrift om forbrukerkreditt

-	Forskrift om meldeplikt for forsikringstekniske beregningsgrunnlag m.v.

-	Forskrift om premier og forsikringstekniske avsetninger i livsforsikring

-	Forskrift om kapitalforvaltning

-	Forskrift om generell forsikringsmegling

-	Forskrift om kontroll med kredittinstitusjoners store enkelt-engasjementer

-	Forskrift om EØS-selskapers virksomhet her i landet, grenseoverskridende virksomhet og virksomhet gjennom etablert filial/etablert forretningssted her i landet, basert på regler i avdeling IV i tredje livdirektiv og tredje skadedirektiv

-	Forskrift om norske forsikringsselskapers virksomhet i andre EØS-land basert på retten til å etablere filial og/eller drive grenseoverskridende virksomhet basert på regler i avdeling IV i tredje livdirektiv og tredje skadedirektiv

-	Forskrift om overdragelse av forsikringsbestand i henhold til forsikringsvirksomhetsloven § 36 og § 12-1 (tredje liv- og skadedirektiv)

-	Forskrift om minstekrav til oppfyllelse av solvensmargin i livsforsikring (første livdirektiv)

-	Forskrift om minstekrav til oppfyllelse av solvensmargin i skadeforsikring (første skadedirektiv)

-	Forskrift om forsikringsbransjer og klasser.

       Det er i pkt. 3.4.3 i meldingen gitt en samlet oversikt over lov- og forskriftsendringer og nye forskrifter på Finansdepartementets forvaltningsområde som følge av EØS-avtalen og tilleggsavtalen til EØS-avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader foran under pkt. 3.2.1.

3.2.3 Rapportering til EFTAs Overvåkingsorgan - EFTA Surveillance Authority (ESA) - om gjennomføring av EØS-avtalens rettsakter om finansielle tjenester i norsk regelverk

Sammendrag

       I henhold til EØS-avtalens art. 108 er det opprettet et uavhengig overvåkingsorgan - EFTA Surveillance Authority (ESA). Organets primære oppgave er overvåking for å sikre at EFTA-statene overholder traktatforpliktelsene. ESA har vesentlig de samme kontrolloppgaver som EU-kommisjonen.

       ESA har i brev 27. september 1994 meddelt departementet at overvåkingsorganet ikke har mottatt noen klager på den norske regelverktilpasningen på området for finansielle tjenester.

       Det er i meldingen under pkt. 3.4.5 gitt en oversikt over filialetableringer og grenseoverskridende virksomhet i henhold til EØS-avtalen pr. 31. oktober 1994.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til sine respektive merknader under pkt. 3.2.1 foran.

3.2.4 Blandede konsern

Sammendrag

       Reglene i finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 og kapittel 2a som åpner for at bank og forsikring kan drives innen samme konsern trådte i kraft 20. desember 1991. I 1993 fikk Sparebanken NOR tillatelse til å eie Alfa Livsforsikring AS, Gjensidige Gruppen tillatelse til å erverve Inter Nordisk Bank AS som Gjensidige Bank AS, Kreditkassen tillatelse til å opprette et holdingselskap som overtok Norske Liv, og Irish Life Assurance plc. tillatelse til å etablere holdingselskapet David Holding AS som kan eie David Livsforsikringsselskap AS og David Bank AS. 7. mai 1994 ble det kunngjort at Davidkonsernet var solgt fra Irish Life Assurance plc. til en gruppe på 18 norske sparebanker. Blant de nye eierne er SR-Bank, Sparebanken Vest, Sparebanken Midt-Norge og Sparebanken Nord-Norge. Kredittilsynet la til grunn at konsesjon ikke var påkrevet, idet ingen av de nye eierne skulle eie mer enn 10 % av aksjene i selskapet. David Bank AS er pr. 1. oktober 1994 ikke etablert.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti gikk imot lovendringene som åpnet adgang til å opprette finanskonserner, jf. Innst.O.nr.8 (1991-1992).

3.3 Forretnings- og sparebanker i 1993

Sammendrag

       Staten har gjennom Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond en stor eierposisjon i norsk bankvesen. Staten er majoritetseier i de tre største forretningsbankene: Den norske Bank, Kreditkassen og Fokus Bank. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4 og 5 i meldingen.

       Ved utgangen av 1993 var det registrert 152 norskeide forretnings- og sparebanker, mot 153 ved utgangen av 1992. Det var registrert 5 utenlandskeide norske forretningsbanker ved utgangen av 1993 mot 7 i 1992.

       I 1993 søkte fire stiftergrupper om konsesjon for etablering av nye banker. Det ble gitt konsesjon til to nye banker; Enebakk Sparebank og David Bank. Konsesjonene er foreløpig ikke tatt i bruk. Videre fikk to kredittforetak, Norgeskreditt og Vestenfjelske bykreditt, bankkonsesjon i 1993.

       Bankenes avgift til de to private sikringsfondene ble hevet fra 0,375 promille av forvaltningskapitalen i 1992 til 1 promille i 1993. Det skal utlignes full avgift (1,5 promille) i 1994, jf. omtale i Nasjonalbudsjettet 1994.

       Økte netto renteinntekter, ekstraordinært høye kursgevinster og en betydelig reduksjon i tap på utlån og garantier, ga til sammen en sterk økning i både forretnings- og sparebankenes resultater i 1993. Driftsresultat etter tap i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital var for forretningsbankene i 1993 på 0,4 % og for sparebankene på 2,0 %. Tilsvarende tall for 1992 var henholdsvis -1,3 % og -0,3 %.

       Forretningsbankenes tap i 1993 var på 5,7 mrd. kroner. Til sammenligning kom tapene i 1992 opp i 8,6 mrd. kroner. Tapene utgjorde 1,9 % av samlede utlån mot 2,8 % i 1992. Sparebankenes tap i 1993 var på 2,7 mrd. kroner mot 3,9 mrd. kroner året før. I 1993 utgjorde dette 1,3 % av samlede utlån, mot 1,9 % i 1992.

       I løpet av 1993 bokførte forretnings- og sparebankene samlede verdipapirgevinster på 3.295 mill. kroner, mot -440 mill. kroner i 1992.

       Forretningsbankenes utlån ble redusert fra 302 mrd. kroner ved utgangen av 1992, til 294 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Sparebankenes utlån økte i samme periode fra 203 mrd. kroner til 213 mrd. kroner. Forretningsbankene fikk reduserte innskudd fra kunder. Ved utgangen av 1993 hadde forretningsbankene innskudd fra kunder for 220 mrd. kroner, en reduksjon på 12 mrd. kroner fra året før. I sparebankene økte disse innskuddene i samme periode med 7 mrd. kroner fra 189 mrd. kroner til 196 mrd. kroner.

       Ved utgangen av 1993 tilfredsstilte alle bankene utenom Fokus Bank det lovbestemte egenkapitalkravet på 8 %.

       Kredittilsynets arbeid på bank- og finansområdet har i 1993 vært mindre preget av institusjoner i krise enn det som var tilfellet for årene i 1988-1992. Kontrollen med soliditeten i bankene kan nå i større grad følges opp gjennom de kvartalsvise regnskapene og andre former for dokumentbasert tilsyn. Det ble arbeidet videre med å heve kvaliteten på bankenes løpende rapportering.

       1. april 1993 søkte Oslobanken Statens Banksikringsfond om en kapitaltilførsel, da banken hadde grunn til å tro at regnskapet ved utgangen av 1. kvartal 1993 ville vise en kapitaldekning under lovens minstekrav. Fondet fant etter omstendighetene ikke å kunne innvilge søknaden, men uttrykte vilje til å medvirke til en løsning for banken basert på fusjon med en annen bank. Den 12. mai 1993 avsluttet Oslobankens eksternrevisor sin revidering av Oslobankens regnskap pr. 31. mars 1993. Revisjonen viste at banken hadde en negativ egenkapital på om lag 15 mill. kroner. Hele aksjekapitalen var dermed tapt. Den 13. mai 1993 søkte banken om kapitaltilførsel fra Statens Banksikringsfond. Samme dag inngikk Statens Banksikringsfond en avtale med banken om tilførsel av 83 mill. kroner i aksjekapital under forutsetning av at bankens aksjekapital ble nedskrevet til null. En annen forutsetning for avtalen var at Forretningsbankenes sikringfond stilte garanti overfor bankens kreditorer. 28. mai 1993 avga Forretningsbankens sikringsfond slik garanti. For det tilfelle at utbetalinger under garantien overstiger 750 mill. kroner har Statens Banksikringsfond, etter særskilt avtale, forpliktet seg til å dekke tap begrenset oppad til 250 mill. kroner. Deler av bankens portefølje er nå overdratt til Handelsbanken AS. Banken er ikke underlagt offentlig administrasjon etter forretningsbankloven, men det gjennomføres en styrt avvikling av banken.

       Norion Bank ble satt under offentlig administrasjon 30. oktober 1989 og er fortsatt under offentlig administrasjon. Administrasjonsordningen har vært basert på at banken skal avvikles, og har hatt karakter av bobehandling. Norion Bank AS under offentlig administrasjons virksomhet i 1993 har i det vesentlige bestått i oppfølging og innkreving av utestående lån. Innbetalinger for utestående engasjementer var i 1993 12 mill. kroner. Pr. 1. januar 1994 var utestående lån om lag 60 mill. kroner. Det er foreløpig uvisst når administrasjonsstyret kan avslutte sitt arbeid. Spørsmålet om administrasjonsstyrets videre arbeid vil løpende bli vurdert i styret og Kredittilsynet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener at staten bør ta sikte på å hente tilbake bankkrisas kostnader. Deler av statens inntjening i bankene må styres tilbake til husholdningene i form av refinansieringslån. På denne måten kan staten gi en håndsrekning til ofrene for en mislykket kredittpraksis på 80-tallet.

3.4 Forsikringsselskaper i 1993

3.4.1 Skadeforsikring

Sammendrag

       I 1993 dekket de 5 største skadeforsikringsselskapene om lag 85 % av markedet for skadeforsikring målt etter premieinnbetalinger.

       Erfaringene med de utfyllende regler fra 1992 om forsikringstekniske avsetninger i skadeforsikring har reist enkelte spørsmål. Det ble derfor i oktober 1993 nedsatt et teknisk beregningsutvalg for avsetningsmetoder med medlemmer fra Norges Forsikringsforbund, skadeforsikringsselskapene og Kredittilsynet. Utvalget skal bidra til løsning av problemene og samtidig sikre at det samlede regelverk blir fleksibelt og dynamisk.

       I 1993 var driftsresultatet i skadeforsikring 2,1 mrd. kroner, mot 600 mill. kroner året før, 1 mrd. kroner i 1991 og 1,5 mrd. kroner i 1990. Det gode driftsresultatet i 1993 skyldes i hovedsak høye finansinntekter. Erstatningsnivået var fortsatt høyt i 1993. Kostnadsnivået ble noe redusert.

       Samlet kapitaldekning for skadeselskapene var ved utgangen av 1993 om lag 30 % av beregningsgrunnlaget. Dette er tilnærmet lik fjorårets dekningsprosent.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4.2 Kredittforsikring

Sammendrag

       Det var 7 kredittforsikringsselskaper i Norge i 1993, samme antall som året før. Driftsresultatet var i 1993.117 % av opptjente premier for egen regning, mot 62 % året før.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4.3 Livsforsikring

Sammendrag

       Det var ved utgangen av 1993 10 norske livsforsikringsselskaper.

       Driftsresultatet i prosent av gjennomsnittlig forvaltningskapital i livsforsikringsnæringen under ett, styrket seg fra 2,58 % i 1992 til 6,74 % i 1993. Det bedrede driftsresultatet skyldes først og fremst kursoppgangen på selskapenes verdipapirbeholdning. Finansinntektene ble neste doblet; fra 12,5 mrd. kroner i 1992 til 23,6 mrd. kroner i 1993. I tillegg kommer betydelige urealiserte kursgevinster. Premieinntektene og driftskostnadene var omtrent uendrede fra 1992.

       Salget av nye forsikringer gikk noe ned i 1993.

       Kapitaldekningen for livsforsikringsselskapene var ved utgangen av 1993 i gjennomsnitt på om lag 11 %.

       I løpet av 1993 ble det iverksatt flere tiltak med sikte på å bedre soliditeten i norske livsforsikringsselskaper. Hovedtrekkene i tiltakene er omtalt nærmere i meldingen.

       Totale tilleggsavsetninger for alle livselskapene var i 1993 på om lag 5,8 mrd. kroner. Kredittilsynet anslår dette til å være om lag 25 % av maksimalrammen. Tilbakeholdt overskudd for egenkapitaloppbygging var for livselskapene som gruppe på om lag 1,2 mrd. kroner. Dette utgjør om lag 16 % av samlet driftsresultat når dette er korrigert for tilleggsavsetningene. Selskapene betalte til sammen 672 mill. kroner i utbytte og konsernbidrag, tilsvarende 16 % av egenkapitalen i aksjeselskapene ved utgangen av året.

       Verdifallet på verdipapirmarkedet i 1994 betyr at det kan bli relativt svake resultater for livsforsikringsselskapene i år. I denne situasjonen har tilleggsavsetningene og de øvrige tiltak fra 1993 vist sin store betydning ved å sikre forsikringstakerne den avtalte avkastning i polisene, samtidig som selskapene kan fortsette en allsidig investeringsvirksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4.4 Pensjonskasser og pensjonsfond

Sammendrag

       Finansdepartementet vedtok i 1993 en forskrift om forsikringsvirksomhetslovens anvendelse på pensjonskasser og pensjonsfond. Forskriften trådte i kraft 1. juli 1993 og fastsetter blant annet at reglene om kapitaldekning og kapitalforvaltning i stor utstrekning skal være de samme for pensjonskasser som for forsikringsselskaper. Enkelte bestemmelser om kapitalforvaltningen er også gjort gjeldende for pensjonsfond.

       Dette betyr at den ansvarlige kapital skal utgjøre minst 8 % av risikovektet forvaltningskapital pr. 31. desember 1997 og senere. Etter en opptrappingsplan skal andelen utgjøre minst 5,75 % pr. 31. desember 1994 og 6,75 % pr. 31. desember 1995 og 7,5 % pr. 31. desember 1996. For pensjonskasser er det dessuten fastsatt et minstekrav til ansvarlig kapital på 5 mill. kroner, dog slik at for pensjonskasser opprettet før forskriftens ikrafttreden er minstekravet satt til 2,5 mill. kroner innen 31. desember 1994 og 5 mill. kroner innen 31. desember 1996.

       Etter kredittilsynsloven § 1 nr. 14 fører Kredittilsynet tilsyn med pensjonskasser og pensjonsfond. I 1993 ble det ført tilsyn med 129 private pensjonskasser og pensjonsfond. I 1993 ble det ført tilsyn med 129 private pensjonskasser (132 i 1992) og 145 pensjonsfond (180 i 1992). Det finnes for tiden 33 kommunale pensjonskasser og fond, og i tillegg er det 22 private understøttelsesfond.

       Ved opprettelse av nye pensjonskasser må vedtektene godkjennes av Kredittilsynet. I 1993 ble det godkjent opprettet 5 nye pensjonskasser, 5 kasser ble likvidert og 3 slått sammen til 1. 25 pensjonsfond og 3 understøttelsesfond ble avviklet i løpet av 1993.

       Alle pensjonskasser og pensjonsfond må hvert år sende inn regnskap til godkjenning i Kredittilsynet. Det er som oftest plasseringen av pensjonskassenes midler som påtales av Kredittilsynet. Det ble gjennomført 9 inspeksjoner i pensjonskasser i 1993, mens det ikke ble gjennomført noen året før. Med utgangspunkt i funn som ble gjort, har Kredittilsynet varslet en markert økt innsats med 15-20 inspeksjoner i pensjonskassene i løpet av 1994. Det er særlig påkrevet å iaktta hvordan styrefunksjonen utøves og hvordan kapitalforvaltningen er organisert og kontrollert. Departementet er enig i Kredittilsynets vektlegging av disse tilsynsoppgavene.

       Kommuner og fylkeskommuner tilsluttet KLP hadde i årene 1990-1993 relativt lave netto pensjonsinnbetalinger; om lag 3,8 % målt i forhold til pensjonsgrunnlaget. Det regnes med at medlemmene i KLP vil få økt sine netto pensjonsinnbetalinger med 70 % fra 1993-1995. Dette skyldes ifølge KLP blant annet lavere rente, endringer i reglene for opptjening av tilleggspensjon, samt økt uførehyppighet og økende tendens til at pensjon tas ut før fylte 67 år. Det er grunn til å tro at de samme forhold vil gjøre seg gjeldende også for kommuner og fylkeskommuner med egne pensjonskasser. Flere av de kommunale pensjonskassene har i tillegg tildels betydelig underdekning i de forsikringstekniske forpliktelsene, noe som særlig skyldes for lav premieinnbetaling tidligere. Dersom en pensjonskasse har underdekning kreves det at det umiddelbart legges fram for Kredittilsynet en plan for hvordan økonomisk balanse kan oppnås. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1995.

       De nye kravene til egenkapital i pensjonskasser vil også kunne utløse behov for økte innbetalinger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til B.innst.S.nr.II (1994-1995) og det vedtak som Stortinget gjorde i forbindelse med forskriftene om pensjonskasser. Flertallet har merket seg at det har oppstått en viss tvil om tolkningen av vedtaket. Flertallet vil i den forbindelse vise til følgende klare uttalelse i flertallets merknader i samme innstilling:

« Flertallet vil foreslå at kravet om minste garantikapital på 5 mill. kroner erstattes med et minstekrav på 200.000 kroner. Som en ekstra kapitalsikring av de mindre pensjonskassene vil flertallet likevel foreslå at kravet til ansvarlig kapital for kasser med en forvaltningskapital som er lavere enn 10 mill. kroner settes til 10 % av vektet balanse. »

       Flertallet vil i samsvar med dette fremme følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen endre forskriftene om pensjonskasser slik at kapitaldekningskravet settes til minst 200.000 kroner og minst 8 % av vektet balanse, dog minst 10 % for pensjonskasser med lavere forvaltningskapital enn 10 mill. kroner. »

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot flertallets forslag og viser til følgende merknad i B.innst.S.nr.II (1994-1995):

« Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at pensjonskasser må ha tilstrekkelige midler for å kunne oppfylle sine pensjonsforpliktelser. Pensjonskasser er pålagt å foreta særskilte forsikringstekniske avsetninger som sikkerhet for dekning av disse forpliktelsene. I tillegg stilles det krav om ansvarlig kapital. Den ansvarlige kapitalen skal utgjøre minst 8 % av forvaltningskapitalen og skal i tillegg være på minst 5 mill. kroner etter en overgangsperiode. Disse medlemmer peker på at det må være regelverkets hovedhensikt å sikre de forsikredes interesser. Målet må være å finne en balanse mellom å minimere den risiko og maksimere den avkastning som ligger i forvaltningen av midlene. Et for lavt nivå på den ansvarlige kapital, og dermed på den totale portefølje, vil slik sett redusere pensjonskassens muligheter til å ivareta de forsikredes interesser.

Disse medlemmer viser til at den ansvarlige kapital, ved siden av å være en sikkerhet for tap, skal tjene som sikkerhet mot ekstraordinære tap i forsikringsvirksomheten dersom det ikke er tilstrekkelige midler i pensjonskassens sikkerhetsfond.

Disse medlemmer viser til at Kredittilsynet bemerker at erfaringene med stedlig tilsyn tilsier at det er en klar fordel med en viss størrelse på forvaltningskapitalen for å kunne oppnå en akseptabel standard knyttet til forhold av avgjørende betydning for en pensjonskasses solvens, herunder hensynet til sikkerhet, risikospredning, avkastning og likviditet ved forvaltningen av pensjonskassens midler.

Disse medlemmer viser til at pensjonskasser etter forskrift av 19. februar 1993 i hovedsak likebehandles med livsforsikringsselskaper, med det unntak at kravene til ansvarlig kapital er noe lempeligere for pensjonskassene. Disse medlemmer mener at en ut fra konkurransemessige forhold må søke å likebehandle pensjonskasser og livsforsikringsselskaper. En lempning av kapitalkravene for private pensjonskasser vil medføre en ytterligere konkurransevridning. Redusert reell konkurranse for pensjonskassen fra alternative tilbydere av slike tjenester kan medføre et dårligere tilbud og økte kostnader for forsikringstakerne.

Disse medlemmer har merket seg at det etter Kredittilsynets vurdering er vanskelig for mindre pensjonskasser å rekruttere kvalifiserte personer til styreverv og til utøvelsen av administrative funksjoner på ulike nivåer. Kredittilsynets erfaringer tyder videre på at internkontrollen ofte er svakere i mindre pensjonskasser, spesielt hva angår kapitalforvaltning.

Disse medlemmer ser det ikke som noe isolert mål å opprettholde et stort antall mindre pensjonskasser. Hovedmålsetting for dette forsikringsmarkedet må være en tilfredsstillende konkurranse, også på lokalt nivå, som samtidig ivaretar hensyn til kundenes sikkerhet. Kravet til ansvarlig kapital slik det er nedfelt i forskriftene og til tilpasningsordninger til gjeldende regelverk som gjelder, vil i stor utstrekning være innen rekkevidde for mange av de pensjonskasser som i dag ikke tilfredsstiller kravet om minimum 5 mill. kroner i ansvarlig kapital.

Disse medlemmer viser til proposisjonen hvor det av Kredittilsynets uttalelser fremgår at det kan anbefales en mer lempelig overgangsordning for oppnåelse av kravet til ansvarlig kapital. Disse medlemmer har merket seg at departementet legger opp til å fastsette nye forskrifter i samsvar med Kredittilsynets tilrådning på dette punkt innen årsskiftet. Disse medlemmer slutter seg til dette prinsippet.

Disse medlemmer ber Regjeringen utarbeide en redegjørelse for forholdet om kapitalkravene for pensjonskassene og premiefondsmidlene og forelegge denne for Stortinget. »

       Komiteen har for øvrig ingen merknader.

3.4.5 Fristillingen av UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon

Sammendrag

       Finansdepartementet satte UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon den 25. august 1992. For å stabilisere og beskytte verdiene i konsernet ble så godt som samtlige aktiva i UNI Storebrand AS under en offentlig administrasjon overdratt til et nytt heleiet datterselskap, UNI Storebrand Nye AS. Selskapets forpliktelser ble i all hovedsak ikke overdratt til det nye datterselskapet. Det vises til nærmere omtale av dette i Nasjonalbudsjettet 1993 og St.meld. nr. 45 (1992-1993).

       I løpet av sommeren 1993 ble UNI Storebrand-konsernet rekapitalisert.

       Løsningen innebar at de eksterne kreditorer fikk fullt oppgjør for sine krav, inklusive vanlig rente i administrasjonsperioden. Salget av Skandia-aksjene innbrakte UNI Storebrand Nye AS i underkant av 1,8 mrd. kroner. Etter rekapitaliseringen hadde morselskapene og datterselskapene alle en kapitaldekning som lå over det lovbestemte minstekrav.

       UNI Storebrand AS under offentlig administrasjon ble etter vedtak fattet av Finansdepartementet 8. juli 1993 satt i fri virksomhet med virkning fra 13. juli 1993.

       I St.meld. nr. 17 (1993-1994) (Kredittmeldingen 1991 og 1992) er det gjort nærmere rede for fristillingsløsningen og enkelte trekk ved utviklingen fram mot fristillingen.

       I et vedlegg til Kredittilsynets årsmelding for 1993 oppsummeres hovedtrekkene i utviklingen som førte frem til vedtaket om å sette UNI Storebrand under offentlig administrasjon. I vedlegget vurderes blant annet også løsningsmodellen, myndighetenes beredskap og den offentlige administrasjonen.

       Administrasjonsstyret avga 17. desember 1993 sin sluttrapport. I denne rapporten pekes det på at gjennomføringen av administrasjonsordningen og rekapitaliseringen som førte frem til fristillingen av selskapet var komplisert.

       Administrasjonsstyret har i sin rapport pekt på en del erfaringer og problemstillinger som bør gjennomgås nærmere, for eksempel Administrasjonsstyrets kompetanse i henhold til aksjeloven, finansieringsvirksomhetsloven og dekningsloven, samt en rekke andre spørsmål i relasjon til de forskjellige lovområder som kom til anvendelse. Kredittilsynet varsler at det vil komme tilbake til departementet med en del av disse spørsmålene blant annet i forbindelse med utredningen fra Banklovkommisjonen.

       Departementet har ikke noe å bemerke til Kredittilsynets og Administrasjonsstyrets vurdering av de modellene som ble anvendt for å håndtere krisen i UNI Storebrand. Departementet avventer eventuelle forslag om regelverksendringer fra Kredittilsynet.

       I forbindelse med administrasjonsvedtaket ga Norges Bank, etter samråd med Finansdepartementet, tilsagn om nødvendig likviditetstilførsel til det nye morselskapet. Likviditeten ble ikke utsatt for press under administrasjonsperioden. Det ble aldri behov for å trekke på likviditetsgarantien.

       Kredittilsynets arbeid med forsikringsnæringen i første halvår 1993 var sterkt preget av den offentlige administrasjonen av UNI Storebrand. Et stort antall medarbeidere var engasjert i prosessen. Kredittilsynet antar at saken i alt har krevd 5-6 årsverk.

       Etter fristillingen hadde UNI Storebrand-konsernet en positiv resultatutvikling. Resultatutviklingen var i 1993 sterkt preget av rentenedgangen og realiserte kursgevinster på verdipapirer.

       UNI Storebrand-konsernet hadde et driftsresultat før fordeling til livkundene på 5.968 mill. kroner i 1993. Etter fordeling av overskuddet i livs- og pensjonsforsikring til livkundene fremkommer et konsernoverskudd på 1.397 mill. kroner. De tilsvarende tallene for 1993 var henholdsvis -1.738 mill. kroner og -3.382 mill. kroner.

       Konsernet hadde ved utgangen av 1993 en egenkapital på 2.428 mill. kroner, og en kapitaldekning på 8,7 %. Konsernet hadde en kortsiktig gjeld på om lag 3,7 mrd. kroner og en langsiktig gjeld på om lag 2,9 mrd. kroner. Konsernets nettogjeld var på om lag 1,9 mrd. kroner. UNI Storebrand AS, som er konsernets morselskap, hadde samlet en gjeld på om lag 3,5 mrd. kroner, hvorav om lag 1,3 mrd. kroner var konsernintern gjeld. Morselskapet hadde en egenkapital på 2,6 mrd. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4.6 Søknader fra selskaper i UNI Storebrand-konsernet våren 1994

Sammendrag

       Det er i meldingen redegjort for overdragelse av Christiania Re Corporation fra UNI Storebrand International Insurance AS til UNI Storebrand AS, tillatelse til at UNI Storebrand Livsforsikring AS og UNI Storebrand Skadeforsikring AS kunne gi morselskapet konsernbidrag for regnskapsåret 1993 og UNI Storebrand International Insurance AS - dispensasjon fra minstekrav til forsikringstekniske avsetninger.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil understreke at det er grunn til å være ytterst varsom med konsernbidrag fra livselskaper. Livselskapene forvalter kundenes livskvalitet i livskriser. Gevinst skal fortrinnsvis tilbakeføres som bonus til kundene. Å tappe et livselskap i form av konsernbidrag er derfor å forsterke en uønsket utvikling i dårligere tider.

3.4.7 Oppfølging av vilkår av økonomisk art for fusjonen mellom UNI og Storebrand

Sammendrag

       25. januar 1991 ga Finansdepartementet tillatelse til fusjon mellom UNI Forsikring AS og Storebrand AS. Det ble stilt vilkår blant annet om kostnadsreduksjoner i samsvar med de forutsetninger som fremgikk av søknaden, dvs. 10 % reduksjon innen utgangen av 1992, om forbud mot kryssubsidiering innen konsernet og om at selskapet skal opprettholde et landsomfattende distribusjonsnett. Selskapet kan ikke føre prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier. Det ble også stilt vilkår om at selskapet innenfor rammen av aksje- og andelsplasseringer investerer størstedelen av midlene i norske aksjer, og i rimelig utstrekning bidrar med egenkapital til selskaper i distriktene. Ved brev av 3. juli 1992 til UNI Storebrand AS ba Finansdepartementet om en redegjørelse for selskapets oppfølging av vilkårene.

       UNI Storebrand oversendte departementet en redegjørelse om oppfølging av vilkårene ved brev 29. september 1992, supplert ved brev 26. april 1993. Redegjørelsen ble sendt Kredittilsynet til uttalelse. Kredittilsynet påpekte seks transaksjoner innen konsernet som etter deres vurdering innebar kryssubsidiering, hovedsakelig i form av manglende renteberegning ved konserninterne lån og manglende provisjonsberegning ved avgitte garantier. Kredittilsynet fant det uklart om vilkåret om egenkapitalbidrag til selskaper i distriktene var oppfylt. For øvrig anså Kredittilsynet vilkårene i fusjonstillatelsen for oppfylt.

       Finansdepartementet sluttet seg til Kredittilsynets vurdering om kryssubsidiering i de ovenfor angitte tilfellene. Departementet har i brev 27. oktober 1994 påpekt disse forholdene overfor selskapet, og har bedt Kredittilsynet følge opp saken. Fra departementets brev 27. oktober 1994 hitsettes:

« 1. Vilkåret om kostnadsreduksjoner

UNI Storebrand har bedt om departementets godkjennelse av at nærmere angitte driftskostnader av ekstraordinær art, i alt 286 mill. kroner i 1990 og 293 mill. kroner i 1992, holdes utenfor ved beregningen av kostnadsreduksjonene. Kredittilsynet har, etter å ha innhentet en vurdering fra selskapets revisor, tilrådd godkjennelse av at kostnadene holdes utenfor med unntak av 15,6 mill. kroner i 1992 i fusjonskostnader vedrørende Belvedere Corporation. Kredittilsynet begrunner dette med at det årlig pågår omorganiseringer i et så stort konsern, og at fusjonen må anses som en del av ordinær virksomhet. Etter Kredittilsynets beregninger er kostnadsreduksjonen derfor på 10,1 prosent, og ikke 10,5 prosent som angitt av UNI Storebrand.

Departementet anser ut fra en samlet vurdering at vilkåret om kostnadsreduksjoner kan anses for oppfylt. Ved denne vurderingen har departementet tatt i betraktning problemene ved å skille ut de kostnadsreduksjoner som kan henføres til fusjonen. En observert kostnadsreduksjon i en periode hvor en fusjon er gjennomført er således ikke nødvendigvis et nettoresultat av selve fusjonen, da det må antas at betydelige kostnadstilpasninger vil ha funnet sted i hvert av de to selskapene også dersom de ikke var blitt fusjonert.

2. Forbudet mot kryssubsidiering

Generelt vil departementet understreke behovet for å ha rutiner som innebærer reell prising av interntransaksjoner og systemer som forhindrer, og om nødvendig avdekker kryssubsidiering. I brev av 26. april 1993 har selskapet redegjort for hovedprinsipper for internprising og retningslinjer for konsernmellomværende. Alle interne salg i konsernet i 1991 og 1992 er omtalt, og i vedlegg er samtlige avtaler innen konsernet i samme periode angitt.

Det vises til vedlagt kopi av brev til Kredittilsynet, der departementet ber Kredittilsynet følge opp spørsmålet om kryssubsidiering i et antall nærmere angitte tilfeller.

3. Opprettholdelse av et landsomfattende distribusjonsnett og forbud mot prisdiskriminering ut fra geografiske kriterier

Det er opplyst at UNI Storebrand Livsforsikring har de samme premietariffer uavhengig av geografiske kriterier. UNI Storebrand Skadeforsikring oppgis å bygge sin prisfastsetting på prinsippet om at høyere risiko tilsier høyere premier, hvilket i følge selskapet tilsier at bykommuner generelt prises høyere enn landkommuner. Selskapet legger imidlertid til grunn at dette ikke kan betegnes som geografisk prisdiskriminering ut fra at det foretas en risikovurdering og at prisdifferensieringen ikke baseres på rene geografiske kriterier. Det oppgis at antall kontorsteder er redusert med nær 4 prosent fra utgangen av 1990 til 1992, i en periode hvor kostnadene opplyses å ha blitt redusert med vel 10 prosent. Kredittilsynets vurdering er dermed at dette punkt i konsesjonsvilkårene er oppfylt Departementet har ikke merknader til dette.

4. Krav om at selskapet innenfor rammen for plasseringer i aksjer etter forsikringsvirksomhetsloven § 7-4 skal investere størstedelen av midlene i norske aksjer og i rimelig utstrekning bidra med egenkapital i distriktene

Kredittilsynet viser til at UNI Storebrand i hele perioden siden fusjonen har hatt over 50 prosent i norske aksjer, og anser vilkåret som oppfylt. Pr. utgangen av 2. kvartal 1994 var andelen på 86,12 prosent.

For så vidt gjelder vilkåret om i rimelig utstrekning å bidra med egenkapital i distriktene ses dette vilkåret i sammenheng med kapitalforvaltningsforskriftens krav til forvaltning. UNI Storebrand oppgir at de i 1991 og 1992 vurderte nær 100 prosjekter, men at kvaliteten på prosjektene ofte ikke har tilfredsstilt de bedriftsøkonomiske krav til lønnsomhet som stilles av hensyn til en forsvarlig forvaltning av forsikringstakernes midler, jf. kapitalforvaltningsforskriften.

Departementet legger til grunn at selskapet framover fører en praksis, i samsvar med hva selskapene opplyste forut for fusjonen, hvor prosjekter fra distriktene vurderes særskilt med sikte på egenkapitalmedvirkning. Det bes om en redegjørelse innen 31. mars 1995, hvor det redegjøres for de rutiner som er etablert for å sikre dette og for utviklingen i aksjeinnehavet. Departementet tar sikte på å sluttvurdere spørsmålet om oppfølgingen av vilkåret vedrørende aksjeinnehav når dette brevet foreligger.

Departementet vil videre be Kredittilsynet foreta en vurdering av behovet for videre særskilt oppfølging av at vilkårene stilt ved fusjonstillatelsen overholdes. »

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.4.8 Klage fra Vital Forsikring AS

Sammendrag

       I medhold av forsikringsvirksomhetsloven § 3-7, ga Kredittilsynet 14. mars 1994 Vital Forsikring AS tillatelse til å utstede fondsobligasjoner for inntil USD 50 mill. kroner. Lånet ble godkjent som kjernekapital med blant annet det vilkår at renteutbetalinger på fondsobligasjonene skulle beregnes med utgangspunkt i hovedstolens pålydende. Dersom obligasjonslånet ble nedskrevet, skulle renteutbetalingene beregnes med utgangspunkt i det nedskrevne beløp.

       Vital Forsikring AS påklaget 25. mars 1994 dette vilkåret. Klageren anførte at en annen norsk finansinstitusjon tidligere hadde fått tillatelse til å utstede fondsobligasjoner uten at tilsvarende vilkår var blitt stilt, at fondsobligasjoner benyttes i betydelig utstrekning internasjonalt og at det ikke var kjent for selskapet at slike vilkår hadde blitt stillet for slike instrumenter. Klageren viste videre til at selskapets rådgiver mente at vilkåret ville gjøre det vanskelig å selge obligasjonene uten å øke renten vesentlig.

       Kredittilsynet opprettholdt vilkåret etter sin behandling av klagen.

       13. mai 1994 stadfestet Finansdepartementet Kredittilsynets vedtak 14. mars 1994 om angjeldende vilkår. Finansdepartementet sluttet seg i hovedsak til Kredittilsynets begrunnelse for å opprettholde vilkåret.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.5 Finansieringsforetak

Sammendrag

       Også finansieringsforetakene er blitt hardt rammet av krisen på finansmarkedet. Finansieringsselskapene har vært preget av nedbygging ved at virksomheten i økende grad er blitt tatt opp i banker som tidligere drev finansieringsvirksomheten gjennom datterselskaper.

       Kredittilsynet opplyser at det av ressursmessige hensyn bare er foretatt stedlige inspeksjoner i finansieringsselskaper som inngår i bank- eller forsikringskonsern. Blant kredittforetakene er det bare foretatt stedlig tilsyn i et par selskaper som ikke inngår i et finanskonsern.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.6 Verdipapirhandel

Sammendrag

       Det ble foretatt stedlig tilsyn i alle de 27 fondsmeglerforetakene i 1993.

       Verdipapirfondene, som forvaltes av forvaltningsselskaper, doblet sin forvaltningskapital i 1993. Ved utgangen av året var forvaltningskapitalen i fondene ca 30 mrd. kroner.

       Det ble foretatt 13 stedlige tilsyn i forvaltningsselskapene i 1993.

       Ved forskrift 17. august 1993 nr. 808 ble verdipapirfond gitt anledning til å delta i opsjons- og terminmarkedet, jf. forskrift 19. februar 1993 nr. 117 og Kredittilsynets rundskriv 28/93. På bakgrunn av at Kredittilsynet mot slutten av året registrerte en økt omsetning av ad hoc opsjoner (opsjoner som ikke er børsnotert), vil Kredittilsynet kartlegge hvilke konsekvenser dette har for fondsmeglerforetakene, samt vurdere hvordan dette markedet eventuelt bør reguleres.

       Høsten 1992 fikk departementet oversendt fra Kredittilsynet et utkast til rammeavtale for lån av verdipapirer for market-makere i opsjoner og terminer. Kredittilsynet ba departementet om å vurdere om låneordningen kunne etableres innenfor gjeldende regelverk. Verdipapirlån i henhold til avtalen skulle utelukkende kunne benyttes som et element i sikring av market-makers kursrisiko.

       Under forutsetning av at hensyn til sikkerhet, soliditet og tilsyn er tilstrekkelig ivaretatt, har departementet kommet til at etablering av en låneordning for market-makere i opsjoner, ikke vil være i strid med lovens krav til god meglerskikk. Departementet har forutsatt at market-maker ikke kan selge utlånsaksjer før bindende låneavtale er inngått, slik at market-maker disponerer verdipapirene. Departementet har lagt til grunn at market-maker i kraft av bindende låneavtale, kan anses for å ha den rådighet over verdipapirene som kreves etter verdipapirhandelloven § 52.

       Ved brev 18. november 1993 ba departementet Kredittilsynet om blant annet å vurdere avtaleutkastet i forhold til verdipapirhandellovens egenhandelsbestemmlser, jf. verdipapirhandelloven § 20 med tilhørende forskrift. Det ble også bedt om presisering av flere punkter i avtaleutkastet.

       Ved brev 4. januar 1994 oversendte Kredittilsynet et bearbeidet utkast til rammeavtale basert på departementets merknader. Ved brev 30. juni 1994 ba departementet Kredittilsynet formidle departementets forutsetninger for etablering av en låneordning som foreslått i form av rundskriv til berørte aktører.

       Norsk Opsjonssentral (NOS) har søkt Finansdepartementet om samtykke til å opprette et datterselskap for å foreta clearing av kraftfutures i samarbeid med Statnett Marked. Finansdepartementet har ikke funnet å kunne ta stilling til anmodningen før de sentrale spørsmål knyttet til reguleringen av et kraftderivatmarked er nærmere vurdert. Disse spørsmålene er nå til vurdering i Nærings- og energidepartementet samt Kredittilsynet.

       I påvente av en nærmere vurdering av reguleringen av et kraftderivatmarked, har Finansdepartementet gitt uttrykk for at det ikke har innsigelser mot at NOS selger konsulenttjenester til Statnett Marked. Statnett Marked vil selv forestå selve clearingsfunksjonen.

       Ved kongelig resolusjon 31. januar 1994, ble det oppnevnt et lovutvalg ledet av advokat Anders Chr. Stray Ryssdal som skal vurdere verdipapirhandelloven med sikte på modernisering, samordning og revisjon.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlem fra Rød Valgallianse vil understreke at opsjonshandelen er en uting. Opsjoner omsatt som rene papirrettigheter mellom handlende uten annet enn papirinteresser i de berørte selskapene, bidrar til å fjerne realverdier fra selskapene og er til skade både for selskapene og de ansatte.

3.7 Eiendomsmegling

Sammendrag

       Det var en klar tendens til stigning i boligprisene i 1993. Sammen med eiendomsmeglerlovens regler om fri prisfastsettelse på meglertjenester, har dette ført til en bedret inntjening for eiendomsmeglerforetakene. Andelen av foretak med negativ egenkapital sank i løpet av året fra 15 % til 7 %. Kredittilsynet vektlegger likevel foretakenes soliditet i tilsynsarbeidet.

       Det var på samme tid ca 900 advokater som stillet garanti for eiendomsmeglervirksomhet. Det var i 1993 en viss økning i antallet foretak som driver eiendomsmegling.

       Det er foretatt 45 stedlige tilsyn i 1993, og mye av Kredittilsynets ressurser innen dette området har gått med til å undersøke saker vedrørende ulovlig megling.

       Ved lov 24. juni 1994 nr. 28 ble eiendomsmeglerloven § 1-1 endret. Endringen innebærer at enhver som driver inn- og utleievirksomhet med det formål å formidle feste- eller leiekontrakt til fast eiendom skal regnes som mellommann i eiendomsmeglerlovens forstand. Videre innebærer endringen at formidling av hytter, rom og lignende til fritidsformål ikke omfattes av loven.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.8 Inkassovirksomhet

Sammendrag

       Det var i 1993 en viss økning i andelen av fordringer til inkasso som ble innkassert. Samtidig var det en fortsatt økning i antallet innleverte inkassooppdrag sammenlignet med foregående år.

       I 1993 ble det gjennomført 36 stedlige tilsyn i inkassoforetak. Det ble lagt vekt på behandlingen av innkasserte midler, foretakenes soliditet og saksbehandling overfor skyldnerne. En inkassobevilling ble inndratt i perioden.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.9 Låne- og garantiformidlere

Sammendrag

       Etter § 4-1 i lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal enhver som driver låneformidling, melde fra om virksomheten til Kredittilsynet. Forretningsbanker, sparebanker og finansieringsforetak er unntatt fra denne meldeplikten. Etter forskrifter fastsatt av Finansdepartementet 14. september 1990, skal registrerte låne- og garantiformidlere stille sikkerhet for virksomheten for 25 mill. kroner.

       Ved utgangen av 1993 var det i alt 13 foretak som drev låneformidlingsvirksomhet. Av disse var 5 foretak rene låneformidlingsforetak, mens 8 var fondsmeglerforetak som også drev låneformidlingsvirksomhet. Kredittilsynet gjennomførte stedlig tilsyn i 3 låneformidlingsforetak i 1993.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

3.10 Regnskap og revisjon

Sammendrag

       I 1993 har regelverksarbeidet vært preget av gjennomføringen av EØS-avtalen og av en samlet gjennomgåelse av regnskapsreglene for finansinstitusjonene.

       I 1993 ble det behandlet 65 saker om revisorers yrkesutøvelse: 10 revisorer ble fratatt sin bevilling, eller frivillig å melde seg ut av revisorregisteret i forbindelse med kontroll. Det ble reagert med streng irettesettelse overfor 12 revisorer, og med ordinær irettesettelse eller kritikk overfor 21 revisorer. I 22 saker fant Kredittilsynet ikke grunn til å reagere.

       Ved kongelig resolusjon 4. november 1993 ble det oppnevnt nytt revisorråd.

       Regnskapslovutvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 16. mars 1990 for å vurdere regnskapslovgivningen. Utvalget la frem en delutredning i NOU 1993:2 , om differensierte krav til årsoppgjør, konsernoppgjør og revisjonsplikt. Utvalget tar sikte på å legge frem sin endelige utredning i løpet av høsten 1994.

       Det ble ved kongelig resolusjon 28. januar 1994 nedsatt et lovutvalg til å gjennomgå sider ved revisjonslovgivningen.

       I henhold til mandatet skal utvalget avgi rapport til Finansdepartementet innen 15. februar 1995.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4. Statens Banksikringsfond

4.1 Statens Banksikringsfonds regnskap for 1993

Sammendrag

       Statens Banksikringsfond hadde i 1993 et overskudd på 1.595,5 mill. kroner. Fondets inntekter var 1.688,7 mill. kroner. Av dette utgjorde 1.368 mill. kroner oppskrivning av fondets aksjebeholdning. Inntektene besto for øvrig av renter på utlån til Forretningsbankenes sikringsfond, Sparebankenes sikringsfond og Kreditkassen, innskudd i Norges Bank og kontolån til staten. Fondets kostnader var 93,2 mill. kroner. Nedskriving av fondets aksjer i Oslobanken utgjorde 88,33 mill. kroner.

       Statens Banksikringsfond hadde pr. 31. desember 1993 en forvaltningskapital på 9.615 mill. kroner. Utlån til Forretningsbankenes sikringsfond utgjorde 1.144,1 mill. kroner og utlån til Sparebankenes sikringsfond utgjorde 254,8 mill. kroner inkludert påløpne renter.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

4.2 Virksomheten til Statens Banksikringsfond i 1993

Sammendrag

       Statens Banksikringsfond fattet tre vedtak om kapitaltilførsel i 1993. Fokus Bank ble tilført i alt 220 mill. kroner. Fondet tegnet dessuten ny aksjekapital for 88 mill. kroner i Oslo-banken.

       Den positive utviklingen i bankenes resultater i 1993 medførte at Statens Banksikringsfonds oppgaver i vesentlig grad endret karakter fra krisehåndtering til forvaltning av fondets eierinteresser. I brev til Finansdepartementet 11. mai 1993 ga fondet en vurdering av mulighetene for økt privat kapitaldeltakelse i støttebankene. Brevet er tatt inn i Revidert nasjonalbudsjett 1993 (St.meld. nr. 2 (1992-1993)) s. 86-87. Regjeringen gikk i Revidert nasjonalbudsjett 1993 inn for at de statlige fondene kunne igangsette en viss omsetning av aksjene i Kreditkassen i løpet av høsten 1993, for derigjennom å danne grunnlag for prising av en senere emisjon. Etter Regjeringens syn burde en ta sikte på en utvidelse av aksjekapitalen i Kreditkassen, med deltakelse av private investorer, i løpet av 1994. Både i Kreditkassen og i Den norske Bank kom imidlertid resultatforbedringene raskere enn først antatt. På denne bakgrunn uttalte finansministeren i finanstalen 13. oktober 1993 at departementet ikke ville reise innvendinger mot igangsettelse av større aksjeemisjoner både i Kreditkassen og Den norske Bank. I Kreditkassen ble en aksjeemisjon og delvis salg av fondets aksjer i banken på i alt 1.775,5 mill. kroner. Det vises til nærmere omtale nedenfor i pkt. 4.4.5.

       Statens Banksikringsfond har mottatt kvartalsvise rapporter om bankenes drift og stilling fra de bankene som har fått støtte fra fondet. Oppfølgingen av støttebankene består i å vurdere mottatte planer og budsjetter, gjennomgang av bankens rapportering og drøftelser med bankenes administrasjon og ledelse.

       Det gis i meldingen en omtale av de banker som i 1993 mottok støtte fra fondet (pkt. 4.4.2 og 4.4.3). Det gis også en omtale av de banker som tidligere har mottatt støtte fra fondet og fondets oppfølging av disse (pkt. 4.4.4 - 4.4.7).

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

5. Statens Bankinvesteringsfond

Sammendrag

       Departementet forbereder et høringsnotat med forslag til enkelte endringer i lov om Statens Bankinvesteringsfond. Hovedhensikten med endringene er å bringe formålsparagrafen for Statens Bankinvesteringsfond i samsvar med de oppgaver som nå tillegges fondet. Det vises til St.meld. nr. 39 (1993-1994) « Bankkrisen og utviklingen i den norske banknæringen », der departementet har foreslått satt som mål å tilrettelegge fondet slik at det gjennom det statlige medeierskap best mulig kan ivareta oppgaven med å sikre et stabilt eierskap i de største forretningsbankene i samsvar med de forutsetninger som er gitt.

       Statens Bankinvesteringsfond hadde i 1993 et driftsresultat på 289,1 mill. kroner, mot 101 mill. kroner i 1992. Driftsinntektene var på 305,2 mill. kroner. Gevinst ved salg av aksjer og tegningsretter utgjorde 12,6 mill. kroner. Fondets ansvarlige lån i Sparebankene NOR, Vest og Møre ble i 1992 nedskrevet med 203,8 mill. kroner. Nedskrivingen ble i 1993 tilbakeført til anskaffelseskost med 203,8 mill. kroner. Driftsinntektene for øvrig besto hovedsakelig av renter av kontolån og ansvarlige lån. Driftskostnadene i 1993 var på 16,1 mill. kroner. Tap på aksjer og ansvarlige lån utgjør her 13,7 mill. kroner.

       Årsoverskuddet er avsatt som utbytte til staten.

       Statens Bankinvesteringsfond har i 1993 ikke gitt tilsagn om å yte ansvarlig kapital. Den positive resultatutviklingen som bankene har kunnet vise til i 1993, har gjort bankene i stand til å dekke kapitalbehovet ved egen inntjening og har bidratt til at tilgangen på risikokapital fra andre kilder har økt.

       Fondet hadde ved utgangen av 1993 plassert i alt 4.273 mill. kroner i forretnings- og sparebanker, fordelt på aksjekapital, grunnfondsbevis og ansvarlige lån.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

6. Børsvirksomhet i 1993

Sammendrag

       Driftsresultatet for Oslo Børs var i 1993 et underskudd på ca 2,2 mill. kroner, mot et overskudd på ca 4,9 mill. kroner i 1992. De totale driftsinntekter ble redusert fra 62,2 mill. kroner i 1992 til 58,8 mill. kroner i 1993. Nedgangen i resultatet skyldtes først og fremst reduksjon av inntekter i form av avgifter samt at diverse, inntekter, blant annet overtredelsesgebyr, ble redusert.

       Driftskostnadene økte fra ca 57,4 mill. kroner i 1992 til ca 61 mill. kroner i 1993. Finansresultatet var i 1993 9,2 mill. kroner mot 10,6 mill. kroner i 1992. Resultat før disposisjon for 1993 var på ca 7 mill. kroner mot 15,4 mill. kroner i 1992.

       Børsens egenkapital var ved utgangen av 1993 på 114,2 mill. kroner. Børsstyret har gjennomgått Børsens egenkapitalbehov og har i samråd med Børsrådet lagt til grunn at egenkapitalen over tid kan bygges ned til ca 80 mill. 1993-kroner. Dette er lagt til grunn for de avgiftsreduksjoner som Børsrådet har basert 1994-budsjettet på og som er grunnlaget for Finansdepartementets endring 28. januar 1994 av børsforskriftens § 7 om avgifter. Kursnoteringsavgiften ble redusert med 12 % i 1992 og ytterligere 2,5 % i 1993. For 1994 har Børsrådet vedtatt en omlegging av beregningsgrunnlaget for kursnoteringsavgiften som også ble gjennomført ved endringen av børsforskriftens § 7 om avgifter. Totalt sett utgjør denne omleggingen en avgiftsreduksjon på ca 16 % for 1994. I den nye avgiftsstrukturen er det lagt avgjørende vekt på å redusere noteringsavgiftene for små og mellomstore bedrifter.

       I 1993 ble til sammen omsatt verdipapirer for 1.934 mrd. kroner. Dette innebærer en økning på 201 %, fra 643 mrd. kroner i 1992. Obligasjonsomsetningen økte til 1.584 mrd. kroner, en økning på 216 % fra 501,5 mrd. kroner i 1992. Aksjeomsetningen økte med 97 % fra 63,2 mrd. kroner til 124 mrd. kroner i 1993. Omsetningen av grunnfondsbevis utgjorde 1 mrd. kroner, som er en femtendobling i forhold til 1992. I derivatmarkedet falt omsetningen med 16 % til 1,3 millioner kontrakter.

       Markedsverdien av norske børsnoterte selskaper steg i 1993 med 83 mrd. kroner til 206 mrd. kroner ved utgangen av året. Totalindeksen steg gjennom 1993 med 65 %, og kursstigningen har fortsatt inn i 1994.

       Samlet egenkapitaltilførsel til selskaper notert på Oslo Børs var i 1993 12,5 mrd. kroner, en økning på 5,8 mrd. kroner fra 1992. Norsk næringsliv og offentlig sektor hentet gjennom børsnotering av nye og utvidelse av eksisterende obligasjonslån til sammen inn kapital for brutto 116,1 mrd. kroner. Nettoøkningen i børsnoterte obligasjonslån utgjorde 46,1 mill. kroner.

       Børsstyret besluttet i oktober 1993 å frigi inntil 50 mill. kroner til kjøp av nytt handelssystem. Oslo Børs mottok tilbud fra 14 potensielle leverandører. 15. september 1994 inngikk Oslo børs avtale med det britiske programvarehuset Logica UK Ltd. om utvikling og implementering av nytt handelssystem. Kontrakten er på ca 50 mill. kroner. Utviklingen av systemet er planlagt å ta to år, med oppstart av handel 1. september 1996.

       Børsklagenemnda behandlet og avgjorde 3 klager i 1993. Det vises til nærmere omtale i meldingen.

       Oslo Børs har i 1993 avgitt flere høringsuttalelser om forhold av betydning for verdipapirmarkedenes funksjon, herunder om tilpasning av regelverket som følge av EØS-forpliktelser. Ny børsforskrift ble fastsatt av Finansdepartementet 17. januar 1994 med ikrafttreden 1. februar 1994. I forskriften er kravene til opptak av verdipapirer på Oslo Børs og informasjonskravene ved blant annet offentlige emisjoner i børsnoterte verdipapirer utformet på bakgrunn av direktiver som følger av EØS-avtalen. Forskriften er etter en endring i verdipapirhandelloven justert slik at det fremgår at børsmedlemskap kan søkes av norske fondsmeglerforetak, kredittinstitusjoner med hovedsete i EØS-stat og annet foretak med hovedsete i EØS-stat dersom disse er gitt adgang til å drive fondsmeglervirksomhet i Norge. Andre foretak kan søke om børsmedlemskap som market-makere eller for bestemte verdipapirer. Det ble videre tatt inn en bestemmelse om at det i prospekt for aksjer skal opplyses om opsjonsavtaler for ledende ansatte. Det ble samtidig med børsforskriften fastsatt forskrifter om emisjonsprospekter og forskrift om plikt til å utarbeide tegningsinnbydelser og om innholdet i tegningsinnbydelser for visse verdipapir.

       I januar 1994 oppnevnte Regjeringen et verdipapirhandellovutvalg, som skal gå gjennom regelverket for verdipapirmarkedet og foreslå nødvendige endringer, blant annet som følge av EØS-avtalen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

7. Verdipapirsentralens virksomhet i 1993

Sammendrag

       Verdipapirsentralens resultatregnskap for 1993 viser samlede driftsinntekter på 109,6 mill. kroner. Til sammenligning var de samlede driftsinntekter i 1992.104,1 mill. kroner. Inntektsøkningen skyldes en sterk økning i antall transaksjoner. Samlede driftskostnader var i 1993 93,8 mill. kroner.

       Det ble i 1993 ikke foretatt avsetning til VPS' erstatningsfond. Det ble ikke foretatt utbetalinger fra fondet i løpet av året, og fondet utgjorde i 1993 som i tidligere år 10 mill. kroner.

       Finanskostnadene for 1993 var 4,1 mill. kroner. Årsresultatet var på 11,7 mill. kroner og er i forhold til 1992, forbedret med 12,8 mill. kroner. Årsresultatet har dannet grunnlag for en gjennomsnittlig prisreduksjon på 10 % for 1994.

       Den høye aktiviteten i verdipapirmarkedet i 1993 førte til at transaksjonsvolumet i VPS økte med ca 40 % i forhold til 1992. I siste halvår var det spesielt høy aktivitet knyttet til emisjoner.

       Ved utgangen av året var 215 aksjeselskaper registrert i VPS. Av disse var 131 norske børsnoterte selskaper. Det var til samme tid registrert 1.102 obligasjonslån, 175 sertifikatlån, grunnfondsbevis i 7 sparebanker og 34 verdipapirfond. Det var en nedgang i antall verdipapirkonti fra 574.898 i 1992 til 510.052 i 1993.

       Markedsverdien for de registrerte aksjene var ved utgangen av 1993 til sammen 220,7 mrd. kroner. For obligasjonslån var markedsverdien på samme tidspunkt 340,6 mrd. kroner og for sertifikater 71,8 mrd. kroner.

       I samråd med Oslo Børs har VPS utarbeidet en ny rutine for kjøp og salg av mindre verdipapirposter gjennom banker. Rutinen ble satt i drift fra april 1993 etter at Finansdepartementet hadde vurdert om ordningen kunne gjennomføres innenfor rammen av gjeldende bestemmelser i verdipapirhandelloven. Sparebanken NOR/SPN Fonds har tatt i bruk dette systemet under betegnelsen « Diskhandel ».

       VPS har i 1993 utarbeidet en strategiplan for perioden 1994-1998. I planen vektlegges videreutvikling av driften av rettighetsregistrene samt VPS' virksomhet sett i forhold til den internasjonale utviklingen i verdipapirmarkedet.

       Ved lov av 4. desember 1992 nr. 123 ble det vedtatt en endring av verdipapirsentralloven § 3-1. Endringen åpner for at foretak med hovedsete i en annen stat som omfattes av EØS, etter nærmere fastsatte bestemmelser kan være kontofører i VPS. Med hjemmel i verdipapirsentralloven § 3-1 fastsatte Finansdepartementet 27. januar 1994 forskrift om utenlandsk foretaks adgang til å være kontofører i VPS. Departementet har også vedtatt en mindre endring i forskrift 22. mai 1986 om registrering i Verdipapirsentralen.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8. Virksomheten til statsbankene og Folketrygdfondet i 1993

8.1 Virksomheten til statsbankene i 1993

Sammendrag

       Det er i meldingen gitt omtale av hovedlinjene i virksomheten til statsbankene og Postgiro i 1993. Det er lagt vekt på omtalen av statsbankenes utlånsrenter og rammene for innvilgninger av nye lån samt endringer i disse over året. For en nærmere omtale av virksomheten i den enkelte statsbank, viser en til særskilte stortingsmeldinger.

       I Nasjonalbudsjettet for 1993 (St.meld. nr. 1 (1992-1993)) ble rammen for innvilgninger av lån til statsbankene i 1993 satt til i alt 27.881 mill kroner. Rammen ble i Revidert nasjonalbudsjett 1993 redusert med 34 mill. kroner til 27.847 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

8.2 Virksomheten til Folketrygdfondet i 1993

Sammendrag

       Folketrygdfondets administrasjon er som omtalt i tidligere kredittmeldinger styrket i perioden fra 1991. Bemanningen er økt fra samlet om lag 4 årsverk ved inngangen til 1991 til om lag 13 årsverk ved utgangen av 1993. Styrkingen av bemanningen har først og fremst bakgrunn i oppbygging av kompetanse og kapasitet til forvaltningsfunksjonene for aksjer, overtakelse av oppgjørs- og regnskapsfunksjoner fra Norges Bank, samt styrket kapasitet på obligasjons- og analysesiden.

       Fondets administrasjon ble i august 1992 delt henholdsvis i en investeringsavdeling, som står for den løpende porteføljeforvaltningen samt økonomisk analysevirksomhet, samt en økonomi- og administrasjonsavdeling, som står for regnskaps- og oppgjørsfunksjoner samt kontoradministrative oppgaver. Fondets samlede administrasjonsutgifter, inklusive husleie, lønn, styrehonorarer m.v. utgjorde 11 mill. kroner i 1993.

       For å styrke evnen til å rekruttere og beholde de kvalifiserte medarbeidere, er Fondets stillings- og lønnsfullmakter blitt utvidet. Fondets styre er således gitt fullmakt til å opprette, inndra og omgjøre stillinger på grunnlag av årlig godkjent bemanningsplan. Videre er styret fra 1994 gitt fullmakt til å ta Hovedtariffavtalens lønnstabeller i bruk fullt ut når dette vurderes som nødvendig.

       Folketrygdfondet økte i 1993 sin forvaltningskapital med 14,9 mrd. kroner til 81,9 mrd. kroner. Forvaltningskapitalen økte med 6,1 mrd. kroner i 1992.

       Stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater (inkl. kontolån til statskassen knyttet til underliggende statslån) er Folketrygdfondets hovedplasseringsform. Ved utgangen av 1993 var om lag 45,5 mrd. kroner plassert i denne kategorien papirer (regnet etter bokført verdi), eller 64,0 % av Fondets samlede plasseringer. Tilsvarende tall ved utgangen av 1993 var henholdsvis 43,1 mrd. kroner, eller 67,6 % av de samlede plasseringer. Reduksjonen av andelen plassert i stats- og statsgaranterte obligasjoner og sertifikater skyldes at den fastsatte årsrammen for plasseringer i private og kommunale papirer (jf. omtale ovenfor) har gitt rom for at en relativt betydelig del av Fondets plasseringsøkning i 1993 har kunnet skje i aksjer og private og kommunale obligasjoner. Andelen av totalporteføljen plassert i stats- og statsgaranterte papirer er gradvis redusert noe de siste årene, bl.a. på bakgrunn av Folketrygdfondets adgang til å plassere i aksjer fra 1991. Andelen plassert i stats- og statsgaranterte papirer var således ved utgangen av 1990 nær 70 %.

       Fondets beholdning av private og kommunale obligasjoner og sertifikater økte fra om lag 13,9 mrd. kroner ved utgangen av 1993 til 17,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Dette tilsvarte henholdsvis 21,8 og 25,0 % av de samlede plasseringer.

       Folketrygdfondets bankinnskudd (inklusive innestående på foliokonto i Norges Bank) er redusert de siste årene. Bankinnskuddene ble redusert fra 3,4 mrd. kroner ved utgangen av 1992, til 1,7 mrd. kroner ved utgangen av 1993. Av innskuddene ved utgangen av 1993 utgjorde knapt 1,3 mrd. kroner innskudd i forretnings- og sparebanker, svarende til 1,8 % av Fondets samlede plasseringer.

       Folketrygdfondet har fra juni 1991 hatt adgang til å plassere i egenkapitalinstrumenter i form av børsnoterte aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner (jf. St.prp. nr. 69, Innst.S.nr.228 (1990-1991)). Potensialet for egenkapitalplasseringer med den gjeldende maksimalrammen på 15 % av forvaltningskapitalen var ved utgangen av 1993 om lag 11 mrd. kroner. Fondets aksjeplasseringer var på samme tidspunkt på i alt 5,9 mrd. kroner (bokført verdi), fordelt på i alt 39 selskaper. Inklusive plasseringer i konvertible obligasjoner på knapt 0,3 mrd. kroner, utgjorde Fondets samlede egenkapitalplasseringer pr. 31. desember 1993 i underkant av 6,2 mrd. kroner. Dette tilsvarte 8,4 % av Fondets samlede plasseringer. Plasseringene i egenkapitalinstrumenter ble i løpet av 1993 økt med 2,9 mrd. kroner. Markedsverdien av Fondets samlede egenkapitalplasseringer i form av aksjer, grunnfondsbevis og konvertible obligasjoner var ved utgangen av 1993 på 7,7 mrd. kroner (dvs. en urealisert kursgevinst på om lag 1,5 mrd. kroner).

       Folketrygdfondet tok høsten 1993 opp forslag om utvidelse av plasseringsadgangen til innenfor visse rammer også å omfatte ikke-børsnoterte aksjer og ansvarlige lån utstedt av norske selskaper, samt utenlandske aksjer og obligasjoner. Forslaget er omtalt i Revidert nasjonalbudsjett 1994 (pkt. 2.6.3). Det er der konkludert med at det ikke bør foretas endringer av de plasseringsregler som er fastsatt for Folketrygdfondet. Det er bl.a. vist til at hovedplasseringsformen for Folketrygdfondet i årene framover bør være ulike former for statspapirer, samt at det bør vinnes mer erfaring med de egenkapitalinstrumenter som Fondet fra juni 1991 har hatt adgang til å plassere i, før eventuelle nye plasseringsalternativer blir vurdert. Det vises til nærmere omtale i Revidert nasjonalbudsjett 1994. Et flertall i Stortingets finanskomité, alle unntatt representantene fra Høyre og representanten Stephen Bråthen, sluttet seg i B.innst.S.nr.IV til at det ikke bør foretas endringer i reglene for hvilke papirer Folketrygdfondet kan investere i.

       Regjeringen fremmet i Nasjonalbudsjettet 1995 forslag om å utvide folketrygdfondets ramme for aksjeplasseringer fra 15 til 20 % av forvaltningskapitalen. Det vises til nærmere omtale i Nasjonalbudsjettet 1995 samt til utkast til vedtak i Gul bok 1995.

       Folketrygdfondets ordinære driftsresultat var i 1993 på 14.885 mill. kroner. Dette svarer til en nominell avkastning på 22,3 % regnet på basis av Fondets kapital ved inngangen til året, mot en avkastning på 10,1 % i 1992. Avkastningen på Fondets plasseringer i renteinstrumenter (obligasjoner, sertifikater og bankinnskudd) var i 1993 på 19,8 % (beregnet i forhold til gjennomsnittlig investert kapital), mens avkastningen på aksjer var 66,3 %.

       Samlede renteinntekter i 1993 beløp seg til 6.541 mill. kroner, mens mottatt aksjeutbytte var på 86 mill. kroner.

       Fondet hadde i 1993 en realisert kursgevinst på aksjer og obligasjoner på samlet 668 mill. kroner.

       Avkastningen på aksjer vil måtte forventes å variere fra år til år, bl.a. som følge av at den vil avhenge av forventninger om resultatnivå i selskapene. På denne bakgrunn vil resultatene av Folketrygdfondets plasseringer i aksjer måtte vurderes med utgangspunkt i en noe lengre tidsperiode enn de 2-3 år som har gått fra de første aksjeplasseringer ble foretatt i august 1991 og fram til utgangen av 1993. Sett over denne perioden var imidlertid avkastningen av Fondets aksjeportefølje noe høyere enn stigningen i totalindeksen ved Oslo Børs over perioden. For 1993 isolert sett tilsvarte avkastningen som omtalt om lag stigningen i totalindeksen ved Oslo Børs i løpet av året.

       Det vil som omtalt være Folketrygdfondets oppgave å maksimere verdien av den formue som forvaltes, innenfor de rammer som plasseringsreglene fastsatt av Stortinget og evt. nærmere regler fastsatt av Finansdepartementet til enhver tid setter. Den avkastning som Fondet oppnår på sin formue må følgelig vurderes i lys av de fastsatte regler og de rammer disse setter for Fondets plasseringsvirksomhet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, har ingen merknader.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at disse medlemmer i forbindelse med B.innst.S.nr.I (1994-1995) gikk imot at Folketrygdfondet skulle ha mulighet til å øke plassering av forvaltningskapitalen fra 15 til 20 % i børsnoterte aksjer i norske selskaper. Disse medlemmer viser til meldingen der det framgår at Folketrygdfondet pr. 31. desember 1993 hadde plassert 8,4 % av forvaltningskapitalen i egenkapitalinstrumenter. Disse medlemmer mener at dette viser at hensynet til en sikker forvaltning av Folketrygdfondets midler ikke er forenlig med at Stortingets vedtatte ramme på inntil 20 % plasseringsmulighet i børsnoterte aksjer i norske selskaper utnyttes.

9. Finansiering av staten i 1993

Sammendrag

       Statens likvide stilling var i 1993 god. Likviditeten ble noe økt gjennom året fordi Statens langsiktige og kortsiktige opplåning var større enn brutto finansieringsbehov.

       Tabellen nedenfor viser faktorene bak statens lånebehov og hvordan dette er blitt dekket.

Tabell 9.1 Statens lånebehov og dekning av dette. Mill. kroner

	1992	1993
Underskudd før lånetransaksjoner	34.866	43.873
Utlån til statsbankene, andre utlån,
aksjetegning m.m. netto	12.255	(2.846)
Gjeldsavdrag på faste innenlandske og
utenlandske statslån	8.568	25.727
Brutto finansieringsbehov	55.689	66.754
Dette ble dekket på følgende måte:
Opptak av faste lån (inkl. grunnkjøpslån) innenlands	18.548	53.815
Opptak av utenlandslån	25.152	16.746
Opptak av kortsiktige lån, netto	(1.913)	29.639
Nedgang (økning) i statens kontantbeholdning	19.021	(41.859)
Nedgang (økning) i beholdninger hos regnskapsførerne i
staten, overkurs/underkurs på statsobligasjonslån,
endringer i forskuddsbetalinger, depositokonti m.m.
korrigert for omvurderinger, herunder omvurderinger i
forbindelse med omdanning av selskap til statsforetak	(5.119)	8.413

       I 1993 ble det tatt opp faste innenlandske obligasjonslån på til sammen 42.000 mill. kroner (pålydende beløp). Av disse var 34.000 mill. kroner utvidelser i eksisterende lån. Dessuten plasserte Folketrygdfondet og Postbanken netto langsiktige kontolån til statskassen på 11.800 mill. kroner (pålydende beløp). De nye faste statslånene som er lagt ut etter 1990, er hovedsakelig solgt ved auksjon. Ved disse auksjonene får alle med aksepterte bud tildelt obligasjoner til lik kurs, nemlig den høyeste kursen som gir klarering mellom tilbud og etterspørsel (hollandsk auksjon). Den effektive renten på disse lånene blir derfor bestemt i markedet.

       Det ble ikke tatt opp premieobligasjonslån eller spareobligasjonslån i perioden. Staten utstedte grunnkjøpsobligasjoner for om lag 15 mill. kroner i 1993.

       Ved sitt vedtak 11. desember 1992 ga Stortinget Finansdepartementet fullmakt til å ta opp nye statslån i utlandet til et beløp tilsvarende 40.000 mill. kroner, regnet etter valutakursene 30. september 1992. I 1993 ble det under denne fullmakten tatt opp lån på 15.381 mill. kroner, regnet etter valutakursen på datoen for fullmakten. Regnet etter valutakursene for 30. september 1992 var den utenlandske statsgjelden 60.158 mill. kroner ved utgangen av 1993. Regner en etter valutakursene ved utgangen av 1992 og 1993 gikk gjelden opp fra utgangen av 1992 til utgangen av 1993 med 17.335 mill. kroner. En har da tatt hensyn til de valutabytteavtalene som er gjort. Den valutamessige sammensetningen finner en i tabellen nedenfor.

       Regnet på grunnlag av kursene 31. desember 1993 hadde staten en urealisert tap på utenlandslånene på 8.051 mill. kroner siden opptakstidspunktet. På de lånene som staten har tatt opp siden 1986, og som er tilbakebetalt pr. 31. desember 1993, har staten realisert en kursgevinst på 179 mill. kroner.

       I samsvar med omtalen i lånefullmaktsproposisjonen for 1994, jf. St.prp. nr. 18 (1993-1994), er Norges Bank og Finansdepartementet i ferd med å samordne forvaltningen av statens utenlandsgjeld og Norges Banks valutareserver med sikte på å redusere den samlede valutakursrisikoen. Ved utgangen av 1994 vil en del av Norges Banks valutareserver, svarende til størrelsen på statens gjeld, være plassert med en sammensetning som om lag svarer til eksponeringen på statens gjeld (« immuniseringsporteføljen »). Rente- og valutarisikoen ved statens utenlandsgjeld vil dermed langt langt på vei bli nøytralisert gjennom Norges Banks plasseringer. Denne sikringen vil kunne bli noe redusert dersom det skulle bli aktuelt å bruke større deler av Norges Banks valutareserver til intervensjoner. Regnskapsmessig er samordningen tenkt gjennomført fra 1. januar 1995 ved at staten oppretter en valutainnskuddskonto i Norges Bank. Valutainnskuddskontoen vil bli etablert ved at et beløp svarende til statens utenlandsgjeld blir ompostert mellom kontoer under statens konsernkonto i Norges Bank.

Tabell 9.2 Statens utenlandsgjeld pr. 31. desember 1993 (valutakurser pr. 31.12.93)

	Motverdi i
Valuta	mill. kr.	Pst.
US Dollar (USD)	17.045	24,19
Japanske yen (JPY)	12.049	17,10
Tyske mark (DEM)	27.978	39,71
Sveitsiske franc (CHF)	5.946	8,44
Ecu (XEU)	4.197	5,96
Pund Sterling (GBP)	556	0,79
Belgiske franc (BEL)	1.561	2,22
Nederlandske gylden (NGL)	667	0,95
Franske franc (FRF)	443	0,63
Svenske kroner (SEK)	4	0,01
Sum	70.446	100,00

Kilde: Finansdepartementet.

       Av statens gjeld ved utgangen av 1993 var ca 47 % knyttet til utviklingen i interbankrenten; for den resterende delen er renten fast over løpetiden på gjelden.

       Tabellen nedenfor viser utviklingen for statsgjelden og statens fordringer. Den innenlandske statsgjelden gikk opp med om lag 79 mrd. kroner i 1993, og den utenlandske statsgjelden gikk opp med om lag 18 mrd. kroner. Statens kontantbeholdning ble om lag 42 mrd. kroner større i 1993, mens statens lån til statsbankene ble redusert med om lag 4 mrd. kroner i 1993.

Tabell 9.3 Utviklingen i statsgjelden 1989-1993. Mill. kroner¹

	1989	1990	1991	1992	1993
Faste lån (inkl. spareobligasjoner,
grunnkjøpsobligasjoner og langsiktig
kontolån)	93.229	81.568	78.601	91.221	122.655
Kontolån	38.204	38.779	42.779	36.472	52.467
Statskasseveksler	451	451	1	1	1
Innestående fondsmiddel	2.130	2.797	3.857	2.658	2.623
Statssertifikat	27.723	28.231	31.206	36.798	50.478
Innenlandsk statsgjeld i alt	161.737	151.826	156.444	167.150	228.224
Utenlandsk statsgjeld2	16.939	15.915	25.439	52.550	70.781
Statsgjeld i alt	178.676	167.741	181.883	219.700	299.005
Statens fordringer3	251.082	244.421	234.014	252.103	296.005
Herav:
Kontantbeholdning	113.169	99.631	77.799	58.778	100.637
Utlån til statsbankene	131.825	139.690	150.788	161.244	157.454

1	Ved utgangen av året.

2	Ekskl. valutabytteavtaler.

3	Ekskl. aksjer og innskudd, forskudd og mellomregnskap med ordinære regnskapsførere og andre.

Kilde: Finansdepartementet.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

10. Komiteens tilrådning

     Komiteen viser til meldingen og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

       St.meld. nr. 13 (1994-1995) - Kredittmeldingen 1993 - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 2. februar 1995.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen,	Tore Nordtun,	Per-Kristian Foss,
leder.	ordfører.	sekretær.