Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Dagny Gärtner Hovig, Tom Thoresen og Rita Tveiten, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Jan P. Syse og lederen Petter Thomassen, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll og fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, anser at den foreliggende rapporten imøtekommer Stortingets vedtak av 4. juni 1993:

       Komiteen er innforstått med at rapporten ikke gjennomgår utviklingen av eller kvaliteten til de ca 100 programmene som er utviklet, ei heller den skolefaglige del av IT-satsingen.

       Rapporten tar for seg de mer generelle sidene og fasene ved IT-satsingen, med særlig vekt på organisering og økonomi.

       Komiteen konstaterer at et enstemmig Storting stilte seg bak forslaget om handlingsprogrammet « Datateknologi i skolen », slik det ble lansert i St.meld. nr. 39 (1983-1984). Det gjaldt både forsøksvirksomhet med bruk av edb, læreropplæring om bruk av datateknologi i de enkelte fag, og utvikling og distribusjon av programmer i skoleverket. Slike programmer fantes ikke hos leverandørene i markedet.

       Stortinget ga også sin tilslutning til at det nyopprettede Datasekretariatet skulle plasseres i departementet i forsøksperioden (1984-88).

Organisasjonsmessige forhold

       Komiteen har merket seg at Datasekretariatet helt fra starten i 1984 fikk en organisasjonsform som ikke var vanlig i forvaltningen for øvrig. Manglende stillingsinstrukser og fullmakter for lederen og de øvrige stillingene i sekretariatet resulterte iflg. Riksrevisjonen i at ansvarsforholdene internt i sekretariatet og i forhold til departementet for øvrig syntes uoversiktlige.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at departementet burde ha sørget for en organisasjon som hadde tilstrekkelige og klare linjer til departementets ledelse. Mer sentral styring gjennom klare instrukser og fullmakter kunne helt fra starten sikret bedre oversikt over gjeldende ansvars- og fullmaktsforhold, og vært i samsvar med god forvaltningsskikk, jf. Reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling § 11.

       Komiteen viser til at tilknytningsspørsmålet ved utløpet av forsøksperioden ble forelagt Stortinget i St.prp. nr. 1 (1987-1988) og i St.meld. nr. 37 (1987-1988). Dette var i tråd med Stortingets forutsetning i 1984. Departementets forslag om at Datasekretariatets arbeid skulle videreføres i en egen stiftelse, « Utviklingssenter for datateknologi i opplæringa, DATOPP », fikk imidlertid ikke tilslutning i kirke- og undervisningskomiteen.

       Stortinget bifalt i stedet kirke- og undervisningskomiteens innstilling om å be regjeringen fremme nytt forslag til organisasjonsmodell for datateknologi i undervisningen, herunder en grundig utredning om organisasjonsform, funksjon, oppgaver, økonomi og finansiering (Innst.S.nr.255 (1987-1988)).

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens merknad om at organisasjonsspørsmålet sommeren 1988 kunne vært bedre utredet fra departementets side.

       Problemet med uklare roller, ansvar og styring fortsatte da Koordineringsgruppen for informasjonsteknologi i opplæringen ble etablert ved forsøksperiodens utløp 1. august 1988. Gruppen var forutsett å ivareta det overordnede ansvaret for koordinering og styring, bl.a. budsjettildelingsansvar, av IT-aktiviteten i departementets forskjellige avdelinger, Datasekretariatet og de sakkyndige rådene. Komiteen har merket seg at det lyktes ikke å gi gruppen den autoritet som var nødvendig for å utøve overordnet koordinering.

Ansettelsesforhold

       Komiteen har merket seg den situasjon som oppsto under sekretariatslederens permisjon fra august 1989 til februar 1990, deretter til august 1990 og til mai 1991, og viser til Riksrevisjonens rapport:

       Komiteen finner det lite tilfredsstillende at departementet ikke inngikk skriftlig avtale som regulerte det arbeidet som ble gjort av sekretariatslederen mens han var ansatt andre steder. Sekretariatsledernes arbeidsforhold var ikke regulert ved skriftlig avtale etter februar 1990.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning om at sekretariatslederen hele tiden var lojal ovenfor departementet som oppdragsgiver, men viser til at manglende formelle bindinger og ensidig avhengighetsforhold i et arbeidsforhold medfører risiko for en arbeidsgiver, såvel med hensyn til internkontroll som med hensyn til et prosjekts sårbarhet ved sykdom o.l.

Utvikling av programvare

       Komiteen viser til at evalueringsrapporter (fra OECD og stiftelsen IMTEC) tyder på at utviklingsarbeidet skjedde med stor bredde og på et faglig høyt nivå i hele forsøksperioden.

       Data-, kommunikasjons- og teleundervisningsprosjektet Pegasus, senere Winix, var ifølge evalueringsrapportene og fagmiljøene vellykket med store potensielle muligheter. Prosjektet ble spesielt nevnt i St.meld. nr. 32 (1987-1988) og senere i St.prp. nr. 1 (1989-1990) som et prosjekt i god gjenge. Fra høsten 1989 ble stadig mer av innsatsen i Datasekretariatet konsentrert om Winix-programmene. I november 1989 ble det inngått avtale med det svenske selskapet Teli AB om salg og markedsføring på lisens av Winix-produktene.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at grunnlaget for departementets kommersielle satsing på Winix-produktene ikke er dokumentert, og heller ikke at det forelå noen vurdering av de konsekvenser den kommersielle satsingen ville få for handlingsprogrammet i sin helhet.

       Komiteen viser til at kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i ettertid, i Innst.S.nr.220 (1989-1990) , sier at den forretningsmessige del av virksomheten må videreføres, slik at:

       I premissene ble det også advart mot en for ensidig satsing på spisskompetanse som eksportmulighet.

Utviklingskontraktene

       Datasekretariatet inngikk en rekke utviklingskontrakter med private firma og enkelte høgskoler. Det fremgår at bare én person hadde den fulle oversikt over disse.

       Komiteen er enig med Riksrevisjonen som hevder at sakens omfang og kompleksitet burde foranlediget sterkere kontroll fra departementets side.

       Mange av de kontraktene som løp etter 1. februar 1991 ble ikke fornyet eller sagt opp fra departementets side. I endel tilfeller der det forelå skriftlige avtaler, ble omfanget av oppdrag utvidet med muntlige avtaler. Dette har resultert i endel utbetalinger uten skriftlig avtale.

       Komiteen viser til at dette er i strid med Regelverk for statens anskaffelsesvirksomhet.

Organisering av forretningsvirksomheten

       Komiteen viser til at departementet i St.meld. nr. 42 (1989-1990) foreslo å organisere deler av IT-prosjektet i et statlig aksjeselskap. Dette som følge av Winix-prosjektets kommersielle potensiale, og av at omfanget av produktutvikling og den forretningsmessige delen var i ferd med å bli betydelig. Det tilsa en mer egnet organisasjonsform. På dette tidspunkt var avtalen om salg og markedsføring av Winix-produktene med det svenske selskapet Teli AB inngått.

       Etter at Stortinget gikk imot opprettelsen av et statlig aksjeselskap ( Innst.S.nr.220 (1989-1990) ), ble både Datasekretariatet og Koordineringsgruppen formelt nedlagt og oppgavene overført til hhv. FoU-sekretariatet i Avdeling for videregående opplæring, og til de sakkyndige råd.

       Komiteen viser til kirke- og undervisningskomiteens premisser, som innebar at departementet skulle videreføre den forretningsmessige del av virksomheten under nærmere angitte forutsetninger. Avdelingen for videregående opplæring overtok dermed ansvaret for Winix-programvaren. Samtidig ble bemanningen redusert, noe som førte til at den administrative kapasiteten på IT-området ble for liten.

       Det synes klart at departementet etter omorganiseringen 1. august 1990 ikke hadde tilstrekkelige ressurser til å ivareta de betydelige oppgavene i forbindelse med videreføring av den forretningsmessige virksomheten som kirke- og undervisningskomiteen hadde forutsatt.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens bemerkning om at det kan stilles spørsmål om departementet på dette stadium burde ha gjennomført en fullstendig evaluering av IT-satsingen og gjort opp status.

       Komiteen vil allikevel peke på at departementet i St.prp. nr. 1 (1990-1991) varsler at det vil komme tilbake til organisatoriske spørsmål, og at en ekstern konsulent ble engasjert til å utrede etablering av videre salgsvirksomhet og organisering av kommersialiseringen.

       I januar 1991 ble avtalen med det svenske selskapet Teli AB brutt. Det ble deretter i januar inngått avtale med det amerikanske salgs- og markedsføringsselskapet Compute Able International Inc., senere kalt Winix America (WAM) om salg og distribusjon av Winix-programvare. Avtalens verdi var anslått til ca 100 mill. kroner, jf. Riksrevisjonens rapport. Den prosjektansvarlige sto på vegne av departementet for forhandlinger og inngåelse av avtalen. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at det normalt ikke tilligger en stilling på dette nivå i et departement å forhandle frem avtaler i det omfang det her var snakk om.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har også registrert at departementet ved flere anledninger (jf. s. 23, 28, 29 og 30 i Dok.nr.1:04 (1993-1994)) selv deltok på varierende nivå i de forhandlinger statsaksjeselskapet Winix A/S hadde med det amerikanske selskapet WAM. Det fremgår også av dokumentene at departementet var kjent med hva forhandlingene gikk ut på og hva målsettingen med forhandlingene var. Etter flertallets oppfatning illustrerer dette at arbeidsdelingen mellom departementet og aksjeselskapet var meget uklar.

       Komiteen viser til at rapporten fra den eksterne konsulenten, levert i februar 1991, konkluderte med at programvarene som var utviklet hadde et betydelig salgspotensial og eksportmuligheter, og at dette best kunne ivaretas gjennom en kommersiell organisasjon. På bakgrunn av dette, og av premissene i Innst.S.nr.220 (1989-1990) om at den forretningsmessige virksomheten måtte videreføres, og en eventuell overføring av rettigheter måtte skje til selvfinansierende selskaper, ble et utvalg, det såkalte Høibakk-utvalget, nedsatt for å vurdere strategien for den videre kommersialiseringen. Utvalget konkluderte også med at Winix-produktene hadde stort potensial, og foreslo hvordan dette burde følges opp videre, inkludert en del vurderinger som burde gjøres underveis.

       Som et alternativ til opprettelse av et eget selskap, ble det under de interne drøftelser om fremtidig organisering også vurdert salg av alle rettighetene til Winix-programmene. Både det amerikanske selskapet og et annet selskap var interessert.

       Komiteens flertall, alle unntatt Arbeiderpartiet, viser til at det var den prosjektansvarlige i IT-gruppen som 25. september 1991 foreslo slikt salg. Ekspedisjonssjefen for avdeling for videregående opplæring gikk imot forslaget med bakgrunn i Høibakk-utvalgets anbefalinger (jf. Dok.nr.1:04 (1993-1994), s. 45,1. spalte).

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens bemerkning om at det ikke forelå noen beregninger som grunnlag for vurdering av hvilket av de to alternativene som økonomisk sett var mest gunstig.

       Komiteen konstaterer at departementet, på grunnlag av de analyser og vurderinger som var foretatt, i stedet for salg av rettighetene, foreslo opprettelse av et statlig aksjeselskap til å forestå den videre oppfølgning. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekning av at det ikke er dokumentert noen kostnadsberegninger i forbindelse med forberedelsene til etableringen av det statlige aksjeselskapet.

       Komiteen viser til at spørsmål om det økonomiske grunnlaget for selskapet ble reist i debatten om B.innst.S.nr.II (1991-1992) og at alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, gikk inn for å opprette selskapet.

       Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets merknad i B.innst.S.nr.II (1991-1992) side 59 hvor det fremgår at Fremskrittspartiet tilrådde salg av Winix-prosjektet på det åpne marked til profesjonelle selskaper i bransjen som var istand til å videreutvikle og markedsføre programvaren til skoleverket. Dette medlem viser også til at dette medlem så tidlig som 2. juni 1988 fremmet følgende forslag: « Stortinget ber Regjeringen basere den fremtidige modell for datateknologi i opplæringen på kjøp av tjenester fra private. » Dette medlem vil påpeke at hadde stortingsflertallet og Regjeringen fulgt Fremskrittspartiets holdning ville skandalen med Winix og Winix A/S vært unngått.

Økonomistyringen

       Komiteen har merket seg at Datasekretariatet helt fra oppstarten selv sto for føring av anvisningsregnskapet, og at dette ikke var vanlig i forvaltningen for øvrig.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser til at Riksrevisjonen ikke hadde merknader til dette så lenge ordningen fungerte tilfredsstillende og på betryggende måte (jf. Dok.nr.1:04, s. 40).

       Komiteen har merket seg de uoversiktlige budsjettforholdene i tilknytning til Datasekretariatet i 1990. Uklarhet omkring budsjett-rammen, sen budsjettildeling og manglende avklaring fra departementet av budsjettfordelingen gjorde det vanskelig å ha god økonomistyring.

       Komiteen finner det uheldig og i strid med Reglementet for departementenes organisasjon og saksbehandling at det ikke var klare forhold omkring sekretariatets budsjett og fullmakter.

       Den sene budsjettildelingen fra Koordineringsgruppen og den manglende avklaringen med hensyn til retningslinjer for bruk av budsjettmidlene mellom den permitterte sekretariatslederen og den fungerende lederen medførte at det våren 1990 ble brukt mer penger enn det var grunnlag for ut fra budsjettet.

       Komiteen viser til at Datasekretariat og Koordineringsgruppen ble oppløst den 1. august 1990. Økonomifunksjonen ble overført til Økonomikontoret i Administrasjonsavdelingen. De IT-ansvarlige skulle ikke lenger føre eget anvisningsregnskap. Gjennomgangen av statsregnskapet for 1990 viste at departementets anvisningsregnskap for IT-prosjektet var ufullstendig og delvis feil. Det er hevdet at departementets sentrale anvisningssystem, i motsetning til Datasekretariatets system, ikke tilfredsstilte behovene for prosjektstyring.

       Komiteen anser det lite tilfredsstillende at departementet ikke sørget for en betryggende overordnet styring av prosjektet i forbindelse med omorganiseringen.

       Komiteen viser til at det sommeren 1990 ble vurdert om inntekter fra programvaresalg kunne settes av til vedlikehold og til videreutvikling og nyutvikling av programvare.

       Komiteen har merket seg at man i departementet la til grunn at det forelå merinntektsfullmakt for året 1991, og at utgifter ble belastet, uten at det var budsjettmessig dekning. At det skjedde under henvisning til forventede, kontraktsbundne inntekter, rokker ikke ved det faktum at dette var et brudd på Reglementet for økonomiforvaltning. Det forelå imidlertid ingen merinntektsfullmakt fra Finansdepartementet, og anvisningene skulle derfor vært stanset når det ikke ikke lenger var budsjettdekning.

       Komiteen har også merket seg Riksrevisjonens påpekning av at kalkylene for det beregnede økte inntektsanslag for 1991 synes basert på mangelfullt grunnlag i forhold til gjeldende reglement, særlig siden det på forhånd var stor usikkerhet knyttet til inntektspotensialet.

Winix A/S

       Komiteen viser til at forslag om opprettelse av et statlig aksjeselskap ble fremmet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 13 (1991-1992). Begrunnelsen var at departementet så behov for en organisasjon som hadde kommersiell kompetanse og dokumenterbar kontroll over kompetanse og rettigheter til produkter. Det må antas at det var forutsatt at dette skulle være i orden ved selskapets opprettelse, og en betingelse for å kunne realisere markedspotensialet. Det var i tråd med anbefalinger fra Fondsfinans AS som var engasjert for å danne et konsortium, at selskapet burde overta alle rettigheter og plikter.

       Komiteen har merket seg Riksrevisjonens påpekninger av mangelfulle økonomiske beregninger og administrative konsekvensanalyser før selskapsdannelsen. Komiteen viser til at alle partier unntatt Fremskrittspartiet støttet opprettelsen.

       Komiteen viser til at aksjeselskapet ble stiftet 28. januar 1992, uten at produktrettighetene var overført som forutsatt i proposisjonen, jf. Riksrevisjonens merknader.

       Komiteen konstaterer at det gikk over 7 måneder før overføringen skjedde.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at dette var meget uheldig, da produktrettighetene skulle være selve grunnfundamentet for selskapet. Flertallet har videre merket seg at det ble begått flere feil ved opprettelsen av aksjeselskapet.

       Komiteen viser til at det ikke ble foretatt noen klar avgrensning mellom departementet og selskapet om ansvaret for utviklingskostnader knyttet til prosjektet.

       Den manglende avgrensing mellom departementet og selskapet kompliserte situasjonen økonomisk og forretningsmessig, og må antas å ha hatt betydning for de problemer Winix AS kom opp i. En avklaring var nødvendig for å få til en avtale om overføring av rettighetene.

       Komiteen viser også til problemene omkring oppfølgningen av avtalen med det amerikanske WAM. Winix A/S fikk, på grunn av manglende programdokumentasjon, problemer med å oppfylle sin del av avtalen våren 1992. På den andre siden var det amerikanske selskapet ikke i stand til å betale royalty, å skaffe bankgaranti eller å foreta tilbakebetaling til Winix A/S som avtalt.

       Selskapets aktiva besto ved opprettelsen bare av aksjekapitalen på 5 mill. kroner. Komiteen har merket seg Riksrevisjonens spørsmål om hvorvidt dette kan sies å stå i forhold til aktiviteten med videreutvikling som var forutsatt ved dannelsen av selskapet.

       På den annen side lå det etter komiteens mening et ansvar på selskapet om å tilpasse aktiviteten til de avsatte midler, jf. Riksrevisjonens rapport, særlig når vesentlige forutsetninger for selskapsdannelsen ikke var til stede.

       Komiteen konstaterer at hele aksjekapitalen var oppbrukt innen juli, og at det lå ubetalte regninger for et tilsvarende beløp. I tillegg presenterte departementet regning for i alt 13 mill. kroner for kostnader som departementet hadde dekket og som var henførbare til Winix-programmene. Komiteen har merket seg, jf. Riksrevisjonens rapport, at det frem mot det første styremøtet i juli manglet oversikt over de forpliktelser som selskapet eventuelt skulle overta fra departementet. Winix A/S hevdet i brev av 11. august 1992 at det var uklarheter om fordeling av utviklingskostnadene og at selskapet hadde båret kostnader for utvikling av et produkt som de ikke hadde fått eierrettighetene til.

       Etter flertallets mening, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, viser dette at det ikke har vært nødvendig styring og oppfølging ved opprettelsen av selskapet.

       Komiteen viser til at den manglende økonomiske avgrensningen mellom departementet og selskapet i det hele tatt skapte store problemer. Det er dokumentert at departementet ved flere anledninger etterlyste informasjon fra selskapet som grunnlag for å etablere skillet, men ikke fikk det. Begge parter må bære ansvar, men etter komiteens mening lå det overordnede ansvar for å rydde opp i situasjonen på departementet.

       Komiteen vil allikevel understreke at det ifølge aksjeloven ligger klare plikter og ansvar på styret uavhengig av uklare ytre rammer, og at disse ikke ble oppfylt på en tilstrekkelig måte.

       Komiteen viser til at den uavklarte rollen til den registrerte lederen var uheldig, og har merket seg at det ikke er noe som tyder på at hverken styret eller departementet forsøkte å avklare situasjonen før i juni, til tross for at vedkommende selv ba om å få en slik avklaring.

       Komiteen viser til at det ifølge aksjeloven tilligger styret å ansette daglig leder, og at dette ikke ble gjort på forskriftsmessig måte. Komiteen mener likevel at også departementet må ta ansvar siden en tjenestemann var involvert.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, mener at dette burde eieren ha sett og grepet inn for å rydde opp i. Flertallet viser til det kritikkverdige i den uavklarte rollen til den registrerte lederen.

       Komiteen viser til at departementets politiske ledelse, da de ble gjort kjent med de alvorlige problemene omkring selskapet, satte i gang en omfattende intern gjennomgang av hele sakskomplekset. Stortinget ble deretter, i september, informert om utvikling og status gjennom St.prp. nr. 125 (1991-1992). I proposisjonen ble det forutsatt at saken skulle følges opp videre med en uavhengig gjennomgang av alle sider av departementets programvareprosjekter de siste år, med spesiell vekt på Winix. Dette ble utført av et revisjonsfirma, hvis rapport på alle vesentlige punkter bekreftet departementets fremstilling i St.prp. nr. 125 (1991-1992), jf. Riksrevisjonens rapport.

       Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet viser til at Riksrevisjonen har lagt betydelig vekt på å klarlegge omstendighetene omkring etableringen og driften av statsaksjeselskapet Winix A/S. Disse medlemmer har funnet såvidt mange spesielle omstendigheter omkring denne selskapsdannelsen og selve driften at man har funnet det nødvendig med en nærmere systematisk og kritisk gjennomgang av en rekke forhold ved Winix A/S. Det kan med basis i Riksrevisjonens rapport etter komiteens oppfatning ikke herske noen tvil om at såvel departementet som styret i Winix A/S har opptrådt sterkt klanderverdig i denne saken i strid med en rekke bestemmelser i aksjeloven, i strid med reglene om god forvaltningsskikk og andre bestemmelser for offentlig ressursbruk.

       Disse medlemmer har funnet det riktig å legge vekt på følgende forhold: