| 1. |
Innledning og bakgrunn |
5
|
| 2. |
Ansvarsdeling mellom forvaltningsnivåene for de regionale flyplassene |
6 |
| 2.1 |
Tilskuddsordninger for ikke-statlige flyplasser |
6 |
| 2.2 |
Eierskap til de regionale flyplassene |
7 |
| 2.3 |
Vilkår for statlig tilbud om overtagelse av regionale flyplasser |
8
|
| 3. |
Utøving av statens engasjement i regionale flyruter |
9
|
| 4. |
Kriterier for statens engasjement i regional luftfart |
9
|
| 5. |
Fastlegging av statens engasjement på regionale flyruter og flyplasser |
10 |
| 5.1 |
Nærmere om statens engasjement i regional luftfart |
10 |
| 5.2 |
Vurdering av statens engasjement på utvalgte regionale flyplasser |
11
|
| 6. |
Teknisk/operativ standard på regionale flyplasser |
13
|
| 7. |
Økonomiske og administrative konsekvenser |
15
|
| 8. |
Forslag fra mindretall |
16
|
| 9. |
Komiteens tilråding |
16
|
Til Stortinget.
I meldingen legger Samferdselsdepartementet opp til en gjennomgang av statens fremtidige engasjement i regional luftfart.
Med regional luftfart menes flytrafikk med mindre fly på flyplasser som har forholdsvis lite trafikk.
Et statlig engasjement i regional luftfart betyr at staten tar et ansvar for flyplassene og for å sikre et tilfredsstillende flyrutetilbud i en region.
Dette gjør staten i dag gjennom tilskuddsordninger til flyruter og flyplasser og gjennom kryssubsidiering mellom flyplassene.
Der statlig engasjement er nødvendig for å nå målsettingen om en solidarisk luftfartspolitikk og et godt luftfartsnett i distriktene, vil departementet i fremtiden underlegge ruter eller ruteområder forpliktelse til offentlig tjenesteytelse, jf. St.prp. nr. 69, Innst.S.nr.199 (1992-1993) Om rammevilkåra for luftfartsselskapenes virksomhet. Det følger av dette at departementet også vil tilse at den nødvendige infrastrukturen vil være tilgjengelig for denne type rutebetjening.
I en overgangsperiode frem til Widerøe's Flyveselskaps konsesjon utgår 1. april 1997, vil det foregå flytrafikk på tre rutenett hvor rammebetingelsene for rutedriften er noe forskjellige; dvs. det kommersielle nettet, nettet underlagt forpliktelse til offentlig tjenesteytelse/anbud og tilskuddsnettet.
Etter utløpet av gjeldende enekonsesjoner vil skillet gå mellom de to førstnevnte nettene, dvs. mellom flyruter som drives på kommersielle vilkår og ruter som myndighetene har underlagt forpliktelse til offentlig tjenesteytelse.
Det er en sentral målsetting at den regionale flytrafikken skal kunne innpasses i et helhetlig og effektivt system av flyruter og flyplasser i tiden fremover.
Endringer i rutestruktur og trafikkomfang på den enkelte flyplass og en videre utvikling i omfang og standard når det gjelder andre transportformer gjør det viktig å etablere rammebetingelser som kan sikre den nødvendige fleksibilitet og handlefrihet til å tilpasse standard og kapasitet på den enkelte flyplass til endringer i flyrutene.
Det vil også være viktig å sikre at det over tid skapes en rasjonell arbeidsdeling mellom ulike flyplasser, uavhengig av den historiske oppdelingen mellom stamruteplasser og sekundærruteplasser, og uavhengig av hvilken region flyplassen er lokalisert i. Det er også ønskelig å legge forholdene til rette for en mest mulig rasjonell arbeidsdeling mellom ulike transportformer innen en region.
Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ragnhild Barland, Aud Blattmann, Johan M Nyland, Ola Røtvei, Magnar Sætre og Solveig Torsvik, fra Senterpartiet, Johanne Gaup, Terje Sandkjær og lederen, Magnus Stangeland, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs, Oddvard Nilsen og Leif J. Sevland, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Kristelig Folkeparti, May-Helen Molvær Grimstad, viser til Innst.S.nr.36 (1992-1993) Om norsk luftfartsplan 1993-97 og til B.innst.S.nr.14 (1994-1995), og peker i den forbindelse på viktigheten av sikkerhet og regularitet ved flyplassene.
Komiteen prioriterer i denne sammenheng investeringer og etablering av kompetanse for økt sikkerhet og regularitet som vil bidra til bedre tilbud for brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, ser flyrutenettet på de regionale flyplassene som en del av det nasjonale distriktspolitiske samferdselstilbudet. Flertallet støtter derfor at staten overtar eierskap og drift av disse flyplassene. Flertallet er av den oppfatning at ved en statlig overtakelse vil en sikre en fortsatt solidarisk luftfartspolitikk og et godt transporttilbud til reisende og næringsliv over hele landet.
Flertallet er positive til forslaget om at flyrutene på det regionale nettet underlegges forpliktelse for offentlig tjenesteyting, da dette vil være med på å sikre brukere og næringsliv et tilbud til rimelige priser i framtida. Flertallet er enige i prinsippet om at avgjørelser i samferdselsspørsmål skal tas på lavest mulig politisk nivå, og at det holdes nær kontakt med lokale myndigheter slik at lokale ønsker og prioriteringer omkring flyplassen og rutetilbudet blir tatt rimelig hensyn til. Flertallet vil imidlertid understreke at departementet har et overordna ansvar for infrastrukturen og samordning på tvers av forvaltningsnivåene for å sikre at nasjonale målsettinger i samferdselspolitikken oppfylles.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, ser det som en forutsetning for en samfunnsnyttig og bærekraftig samferdselspolitikk at de ulike transportformenes fortrinn utnyttes på den mest lønnsomme måte.
Flertallet vil peke på at målsettingen om å tilby forbrukere og næringsliv et best mulig tilbud til lavest mulige priser kan bare skje dersom man foretar en rasjonell arbeidsdeling mellom transportformene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til prinsippet om at avgjørelser i samferdselsspørsmål skal tas på lavest mulig politisk nivå. Disse medlemmene slutter seg til dette, og understreker departementets overordnede ansvar for å legge forholdene til rette for rasjonell/kostnadseffektiv infrastruktur og samordning på tvers av forvaltningsnivåene.
Disse medlemmene slutter seg til forslaget om at flyrutene på det regionale rutenettet blir underlagt forpliktelse til offentlig tjenesteyting. Dette vil sikre brukere og næringsliv tilgang på flyruter som er nødvendig for bosetting og et konkurransedyktig næringsliv i distriktene.
Disse medlemmene ønsker variert eierskap av de regionale flyplassene for å stimulere til best mulige driftsformer av flyplassene. Disse medlemmene mener at lokalt eierskap kan være vel så godt egnet som statlig eierskap for god og rasjonell drift der dette er ønsket fra lokale interesser, og kan på bedre måte sikre lokale interesser.
2.1 Tilskuddsordninger for ikke-statlige flyplasser
Staten ivaretar i dag ansvaret for å opprettholde et tilfredsstillende flyrutenett i Norge, i hovedsak gjennom kjøp av flytjenester fra Widerøe's Flyveselskap. Denne ordningen vil fra 1. april 1997 erstattes med en ordning hvor visse ruter eller ruteområder underlegges forpliktelse til offentlig tjenesteytelse.
Dersom ingen flyselskaper vil trafikkere ruten i henhold til forpliktelsen, kan adgangen til ruten begrenses til ett selskap, og om nødvendig kan det utbetales kompensasjon. Retten til å drive slike ruter skal tildeles etter anbud.
Ansvarsdelingen og forholdet mellom forvaltningsnivåer kan ha betydning for i hvilken grad det er mulig i praksis å utforme en rasjonell transportpolitikk. I dag eies og drives de ikke-statlige regionale flyplassene/flyterminalene av kommunene, eventuelt sammen med fylkeskommunen og lokale interesser i området der flyplassen er lokalisert.
Det har vokst frem et uoversiktlig system av offentlige støtteordninger til henholdsvis flyruter og flyplasser. Fylkeskommunen gir i dag et mindre investeringstilskudd til de ikke-statlige flyplassene og i enkelte tilfeller tilskudd til flyplassdrift og flyrutedrift.
Staten gir i dag direkte tilskudd til flyruter og flyplasser gjennom følgende ordninger:
| - |
drifts- og investeringstilskudd til flyplasser, i alt 113 mill. kroner i 1994 |
| - |
tilskudd til flygeinformasjonstjeneste på flyplasser (AFIS-tjeneste), i alt 8 mill. kroner i 1994 |
| - |
øremerkede skjønnsmidler til flyplasser, i alt 3,5 mill. kroner i 1994 |
| - |
tilskudd til flyrutedrift, i alt vel 289 mill. kroner i 1994. |
Gjennom ordningen med drifts- og investeringstilskudd til ikke statlige flyplasser dekker staten i hovedsak investeringene og driften på de regionale flyplassene som inngår i den statlige driftstilskuddsordningen. Staten påtar seg således den økonomiske risikoen ved anlegg, utvidelse og i hovedsak også drift av disse flyplassene, men uten å eie dem.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at det er vokst fram et uoversiktlig system av offentlige støtteordninger til de regionale flyplassene og at staten i hovedsak dekker investeringer og driftskostnader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, er av den oppfatning at det ved statlig overtakelse blir en forenkling av de statlige støtteordningene til de regionale flyplassene.
Flertallet vil peke på at en også vil oppnå bedre samsvar mellom eierskap, økonomisk ansvar og driftsansvar som igjen vil komme brukerne til gode.
Komiteens medlemmer fra Høyre ber departementet legge opp til forenklinger av de offentlige støtteordningene til de regionale lufthavnene, uavhengig av eierskap, for å gjøre det enklere og rimeligere å administrere og dermed komme de reisende til gode.
2.2 Eierskap til de regionale flyplassene
Statens engasjement i regional luftfart vil i hovedsak bli rettet mot regional flytrafikk som har som funksjon å knytte et område opp mot regionale sentra og/eller trafikknutepunkter med forbindelser videre med langdistanseruter, tilpasset det naturlige reisebehov og reisemønstre. Dersom det faktiske transporttilbudet i et område ikke er tilfredsstillende, må det vurderes om det er flytransport som best kan tilfredsstille transportbehovet, om trafikkgrunnlaget er stort nok og om næringslivets behov for rask transport kan forsvare et gitt flytilbud. Dersom staten etter slike vurderinger engasjerer seg i driften av de berørte flyplassene, vil staten også engasjere seg i driften av de berørte flyplassene. Det vil imidlertid være behovet for flyrutedrift som vil være styrende for det statlige engasjementet på flyplassene.
Med bakgrunn i denne type vurderinger avklares i meldingen eventuelt statlig engasjement på konkrete flyruter/flyplasser. Ordningen med AFIS-tilskudd vil bli opprettholdt på de flyplassene som ikke foreslås overført til staten, under forutsetning av at det er rutetrafikk på flyplassen.
I meldingen anbefales det at det hele og fulle ansvaret for følgende 26 regionale flyplasser overføres til staten: Vadsø, Vardø, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Hasvik, Sørkjosen, Stokmarknes, Narvik, Svolvær, Leknes, Røst, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen, Brønnøysund, Rørvik, Namsos, Røros, Ørsta-Volda, Sandane, Florø, Førde, Sogndal og Fagernes.
Komiteens merknader
Komiteen vil understreke at flyplassene inngår som en del av infrastrukturen for hele samferdselssektoren og må ses i sammenheng med denne under den videre utvikling av samferdselspolitikken. Valg av fremtidige løsninger må baseres på hva som tjener kundenes interesser og samfunnsøkonomiske kostnader.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at det er behov for statlig styring av drift og videre utvikling av de regionale flyplassene. Ved en statlig styring sikrer en en overordna samfunnsmessig styring og effektiv bruk av offentlige ressurser.
Flertallet vil understreke at overgangen til deregulert luftfartsmarked krever ordninger som ivaretar det regionale rutetilbudet til beste for befolkning og næringsliv i Distrikts-Norge. Dette synes ivaretatt ved at rutene på det regionale nettet underlegges forpliktelse til offentlig tjenesteyting. Flertallet er av den oppfatning at en samla overdragelse av flyplassene vil gi best effektivitet og økonomisk utbytte, også med tanke på et godt rutetilbud for forbrukerne etter 1. april 1997 da Widerøes Flyveselskaps konsesjon utgår.
Flertallet har merka seg at departementet er pris- og rutegodkjenningsmyndighet for ruter som er underordna forpliktelse til offentlig tjenesteyting og støtter at det i anbudsinnbydelsen angis forpliktelser for minstekrav til kontinuitet, regelmessighet, kapasitet, samt maksimalt takstnivå for flyrutetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til overgangen til et deregulert luftfartsmarked som krever best mulig konkurransevilkår for flytrafikken. Det pekes på nødvendigheten av publikumsrettede og rasjonelle ruteopplegg tilpasset flyselskapenes ulike typer flymateriell og trafikketterspørsel.
Disse medlemmene ser ikke statlig overtagelse av regionale flyplasser som et politisk mål. Disse medlemmene forutsetter ved evt. statlig overtagelse at det foreligger klare mål for rasjonell drift og økonomiske resultater ved lufthavnene, og vil understreke at flyplasser med sammenlignbare funksjoner og trafikkvolum bør ha mest mulig like rammevilkår.
Disse medlemmene vil peke på at det foreligger en klar mulighet for kostnadsinnsparinger ved å samordne driften mellom ulike regionale flyplasser.
Under komiteens befaring til en rekke regionale flyplasser i tiden 6. - 10. mars 1995 kom det fram fra flere lokale flyplasseiere tvil om at den rasjonelle og smidige arbeidsfordeling mellom lufthavnene og kommunale og andre lokale serviceytere vil kunne videreføres og utvikles ved statlig eierskap av de regionale lufthavnene.
Disse medlemmene vil beholde det lokale eierskap der dette er fordelaktig for samfunnet. Dette vil falle samfunnsøkonomisk rimeligere der gunstige samarbeidsvilkår med lokale interesser er etablert og videreutvikles. Disse medlemmene vil peke på at et variert eierskap vil synliggjøre forskjellene mellom veldrevne og dårlig drevne flyplasser, og at ulike eierformer vil kunne skape en konkurransementalitet. Disse medlemmene mener dette er en klar fordel for forbrukerne.
Disse medlemmene finner at forhandlinger om statlig eierskap for enkelte av de aktuelle 26 flyplasser bør kunne foretas der det er klare økonomiske rasjonaliseringsfordeler knyttet til statlig overtagelse.
Komiteen forutsetter at forhold som angår de ansatte knytta til de regionale lufthavnene blir drøfta med de ansattes organisasjoner.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti ser det som en fordel at det, bortsett fra der hvor lokale forhold tilsier at det inngås samarbeid med kommune om enkelte oppgaver, søkes oppnådd at oppgavene ligge under en oppdragsgiver, og at de ansatte har samme arbeidsgiver, Luftfartsverket.
2.3 Vilkår for statlig tilbud om overtagelse av regionale flyplasser
Overtagelsen foreslås gjennomført ved at departementet vil gi den enkelte flyplasseier tilbud om statlig overtagelse.
24 av disse flyplassene inngår i dag i den statlige driftstilskuddsordningen. I tillegg foreslås flyplassene Vardø og Hasvik etter nærmere vurderinger i meldingen, inkludert i statens engasjement.
Ved statlig overtagelse av de nevnte flyplassene er det mulig å oppnå en mer oversiktlig og ensartet ordning for utøvelse av statens engasjement i luftfartsvirksomheten. Dette legger grunnlaget for en mer effektiv bruk av offentlige ressurser og styrker en overordnet samfunnsmessig styring av luftfarten. Overtagelse vil kunne finne sted fra og med driftsåret 1996 forutsatt at avtalemessige forhold kan avklares innen den tid.
De regionale flyplassene som overføres til staten, bør innpasses i Luftfartsverkets øvrige drift på en måte som er forenlig med den organisasjon og de overordnede rammevilkår som gjelder for Luftfartsverket som forvaltningsbedrift. Dette tilsier at de regionale flyplassene organisatorisk og driftsmessig bør knyttes opp til Luftfartsverkets regionale enheter. Det vil være en viktig oppgave for Luftfartsverket i tiden fremover å effektivisere driften av de regionale flyplassene, bl.a. gjennom å utnytte og samordne ressurser som finnes tilgjengelig lokalt. Videre bør det på linje med statens flyplasser i dag holdes nær kontakt med lokale myndigheter slik at lokale ønsker og prioriteringer omkring flyplassen blir tatt tilbørlig hensyn til. De regionale flyplassene bør videre underlegges de samme økonomiske rammebetingelsene som gjelder statens flyplasser for øvrig. På denne måten vil prioriteringer omkring drift og videre utvikling av alle statens flyplasser skje innenfor en felles økonomisk ramme og kan således samordnes i forhold til flyplassenes trafikale rolle og transportomfang.
Komiteens merknader
Komiteen forutsetter at nåværende eiere av de regionale flyplassene får kompensasjon for investeringer i anlegg og utstyr som det ikke er gitt statlig støtte til.
Komiteen forutsetter videre at staten overtar ansvaret for betaling av kostnader og avgifter tilknyttet flyplassenes virksomhet og anlegg fra overtagelsestidspunktet.
Komiteen vil peke på at der det er hensiktsmessig, bør det kunne inngås samarbeid med kommunene når det gjelder brannberedskap, snørydding m.v.
Komiteen har merket seg at meldingen legger opp til at staten også i fremtiden vil ha hovedansvaret for å sikre et tilfredsstillende flyrutetilbud i alle deler av landet. Komiteen slutter seg til dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, vil peke på at statlig overtakelse av de regionale lufthavnene er en oppfølging av dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil peke på at statlig overtagelse av de regionale lufthavnene ikke er noen forutsetning for å sikre flyrutetilbudet. Disse medlemmene viser til sine merknader under pkt. 2.2 i innstillingen.
Av meldingen kan ikke disse medlemmene se det er sannsynliggjort at statlig eierskap er en betingelse for mer rasjonell og kostnadseffektiv drift. Disse medlemmene finner at det snarere er en risiko for at statlig eierskap kan vanskeliggjøre muligheten for rasjonelle, lokale løsninger på driftssiden.
I kap. 4 i meldingen orienterer og omtaler Samferdselsdepartementet generelt om markedsadgang, innmeldingsfrister m.v. på innenriksruter, nærmere om ansvarsordningen og konkurransevilkår.
Av St.prp. nr. 69, jf Innst.S.nr.199 (1992-1993) går det frem at luftfartsselskaper lisensiert i Norge fra 1. april 1994 har fri adgang til å fly norske innenriksruter. Unntatt herfra er ruter der det er gitt enerett etter overgangsordningene i gjeldende regelverk, dvs. i hovedsak for Widerøes tilskuddsberettigede rutenett, Coast Airs rutetrafikk på Leirin og Lufttransports helikopterrute på Værøy.
Gjennom den deregulering og internasjonalisering som følger av de nye rammevilkårene for luftfartsselskapenes virksomhet, kan deler av den regionale flytrafikken drives med om lag samme standard som i dag på kommersielle vilkår, uten inngripen fra staten. For å sikre et flyrutetilbud som ikke dekkes tilfredsstillende på kommersielle vilkår, vil offentlige myndigheter underlegge ruter forpliktelser til offentlig tjenesteytelse.
De overordnede rammer for bruken av forpliktelse til offentlig tjenesteytelse er nærmere omtalt i St.prp. nr. 69 (1992-1993). I henhold til disse kan forpliktelse til offentlig tjenesteytelse pålegges ruteflyginger til en lufthavn som betjener en randsone eller en utviklingsregion, eller på en svakt trafikkert rute til en regional lufthavn, dersom ruten anses vital for den økonomiske utviklingen i regionen.
Dersom ingen selskaper vil fly i samsvar med forpliktelsen, kan adgangen til ruten begrenses til ett selskap. Retten til å drive slike ruter skal da tildeles etter anbud.
Maksimal kontraktsperiode for anbud i luftfarten er 3 år.
Flyrutetilbudet i fremtiden bør etter Samferdselsdepartementets syn tilpasses det naturlige reisebehov og reisemønster, og ikke nødvendigvis ha eksakt den samme rutestrukturen som før dereguleringen.
Departementet vil som generell regel ikke knytte forpliktelse til offentlig tjenesteytelse til en bestemt flytype.
Takstene bør generelt gjenspeile kostnadene ved flyrutedriften. Takstnivået vil dermed kunne avhenge av f.eks. rutestrukturen og den standard flyruten gir de reisende. Departementet legger vekt på at det skal stimuleres til konkurranse om anbudene.
Departementet ser det som sentralt å sikre like konkurransevilkår blant selskapene både på det kommersielle nettet og på anbudsnettet.
I anbudsforskriften er det satt som krav at selskaper som uten konkurranse mottar tilskudd for drift av flyruter, regnskapsmessig skal skille anbudsvirksomhet fra slik tilskuddsvirksomhet.
Departementet vil også gjennom tilskuddsforhandlingene med Widerøe søke å unngå at det ved hjelp av offentlige midler legges til rette for overkapasitet i tilskuddsvirksomheten som kan benyttes i kommersiell virksomhet.
Departementet vil peke på at kryssubsidiering mellom ulike virksomheter ikke må forveksles med å utnytte kostnadsfordeler i form av stordrifts- og samdriftsfordeler, som anses både legitimt og samfunnsøkonomisk ønskelig.
Komiteens merknader
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at luftfartsavgiftene i Norge fortsatt er blant de høyeste i Europa, og utgjør en større andel av flyselskapenes driftskostnader enn i andre land.
Disse medlemmene vil be departementet evaluere Luftfartsverkets organisasjonsmodell og drift med henblikk på å oppnå lavere luftfartsavgifter. Disse medlemmene viser i den anledning til nødvendigheten av et konkurransedyktig norsk næringsliv.
I kap. 5 i meldingen kommer Samferdselsdepartementet nærmere inn på den regionale luftfartens funksjon, transporttilbud og rasjonelt omfang av flytransport.
Departementets forslag til kriterier for et statlig engasjement i regional luftfart tar sikte på å opprettholde et tjenlig regionalt luftfartsnett. Statens ansvar for å tilrettelegge den regionale luftfarten vil bli fastlagt gjennom disse kriteriene. Oppgaven fremover blir å anvende disse kriteriene på flyruter og flyplasser.
Hovedmålet med statens engasjement i regional luftfart vil være å sikre en rask og effektiv forbindelse som knytter distriktene og de sentrale delene av landet nærmere sammen.
Dersom flyrutenes funksjon og det totale faktiske transporttilbudet i et område skulle tilsi et statlig engasjement, må det vurderes om det er flytransport som best kan tilfredsstille transportbehovet, og om trafikkgrunnlaget er stort nok og næringslivets behov for rask transport kan forsvare et gitt flytilbud.
Ut fra hensynet til et mest mulig rasjonelt transporttilbud og effektiv bruk av offentlige ressurser, er det en målsetting å unngå at flere transportformer mottar offentlig tilskudd knyttet til å dekke det samme transportbehovet (omfang, anløpssteder etc.), uavhengig av hvilket forvaltningsnivå som står ansvarlig for å subsidiere de ulike transportformene.
I de tilfeller det vil være riktig å satse på flytransport fremfor andre transportformer i et område må det etter gjeldende regelverk i fremtiden fastsettes krav til ruteføringen med hensyn til kontinuitet, regelmessighet, kapasitet og prisfastsettelse for hvert område. Videre må den teknisk/operative standarden på flyplassene vurderes i forhold til det flymateriell som kan benyttes og det trafikkomfanget som skapes.
For å få til et mest mulig rasjonelt system av ruter og plasser, er det viktig å vurdere det totale tilskuddsbehovet og om det kan være rasjonelt å samle den flytrafikk som i dag går over flere flyplasser, på én plass. Forutsetningen for å samle trafikken må være at flyplassene dekker tilnærmet det samme transportbehovet innenfor et område. I en vurdering av å samle trafikken bør det således tas hensyn til kostnadsbesparelser når det gjelder flyplassinvesteringer og -drift, effektene på flyrutetilbudet, tilgjengeligheten til flyplassen der trafikken samles, samlet reisetid og passasjergrunnlag.
Komiteens merknader
Komiteen vil peke på at hovedformålet ved statens engasjement i den regionale luftfarten er å knytte distriktene nærmere sammen med de sentrale delene av landet ved effektive forbindelser.
Komiteen legger vekt på at luftfarten må ses i sammenheng med andre transportformer, og at det legges til rette for å utnytte ulike transporttilbud.
Komiteen vil vise til at når det gjelder flyplasstrukturen, må eventuelle endringer forelegges Stortinget til behandling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil peke på at der det i dag er flere flyplasser innenfor et begrenset geografisk område, bør departementet vurdere å samle flytrafikken på en plass, evt. etablere en ny flyplass til erstatning for flere andre.
Komiteens medlem fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti anser denne meldingas hensikt som å legge rammebetingelsene for regional luftfart i et lengre perspektiv.
Disse medlemmene ser det derfor som uaktuelt å endre flyplasstrukturen i nær framtid.
5.1 Nærmere om statens engasjement i regional luftfart
Gjennom sitt engasjement i regional luftfart vil staten sikre befolkning og næringsliv et tilfredsstillende flyrutetilbud. Om nødvendig vil Samferdselsdepartementet benytte regelverkets bestemmelser om forpliktelse til offentlig tjenesteytelse for å sikre et tilfredsstillende flyrutetilbud fra det tidspunktet flyselskapenes konsesjoner/tillatelser opphører.
For de deler av regional luftfart som etter en slik vurdering ikke vil inngå i statens engasjement, vil det være opp til kommunale eller fylkeskommunale myndigheter å eventuelt sikre flytilbudet og i samsvar med gjeldende anbudsregelverk.
Ordningen med statlig tilskudd til flygeinformasjonstjeneste (AFIS) på flyplasser som har rutetrafikk vil opprettholdes som i dag.
Departementet vil med meldingen avklare forutsetningene for statlig engasjement på enkelte flyruter og flyplasser. Det gjelder flyplassene Vardø, Båtsfjord og Hasvik som i dag trafikkeres som en integrert del av Widerøes tilskuddsberettigede virksomhet.
Fremtidig løsning for en flyplass i Båtsfjord, herunder det nødvendige investeringsomfanget, må avklares før det tas stilling til om Båtsfjord skal inkluderes i statens engasjement. Denne flyplassen, samt flyplassene i Hasvik og Vardø står utenfor driftstilskuddsordningen til ikke-statlige flyplasser, men mottar tilskudd til flygeinformasjonstjeneste (AFIS-tilskudd) og skjønnsmidler fra staten.
Værøys transportsituasjon tilsier at departementet går inn for at staten fortsatt skal ivareta et ansvar for transporttilbudet til øya. Statlige tilskudd til midlertidig ruteløsning på Værøy tildeles gjennom inntektssystemet til fylkeskommunene. Det gis også statlige tilskudd til refusjon av kommunens utgifter til helikopterlandingsplassen. Permanent transportløsning for Værøy vil bli avklart innen kontrakten for den midlertidige helikopterruten utløper sommeren 1996.
Det finnes også flyruter som over flere år har operert innenfor liberale adgangsbestemmelser og uten statlig støtte til flyrutedriften, og hvor statens engasjement bør avklares nå. Dette gjelder flyruter til Ørland, Dagali, Stord, Skien og Sandefjord.
Ørland lufthavn anbefales ikke inkludert i statens engasjement i regional luftfart. Det begrensede driftstilskuddet Ørland har mottatt de senere år vil således falle bort.
Dagali lufthavn anbefales ikke inkludert i statens engasjement.
For Stord lufthavn blir det ikke nå tatt endelig stilling til eventuelt statlig engasjement. Før det tas endelig stilling til om flyruter og flyplassen på Stord skal inkluderes i statens engasjement, vil departementet avvente utviklingen for Trekantsambandet, som vil bedre den generelle transportstandarden i området og gi Bømlo og Stord fastlandstilknytning og bedre forbindelse til Haugesund lufthavn.
Skien lufthavn anbefales ikke inkludert i statens engasjement. Det anbefales utbetalt et statlig driftstilskudd til Skien lufthavn inntil 10 år, eller til jernbanetunnelen Larvik-Porsgrunn er bygget.
På Sandefjord lufthavn anbefales ikke statlig engasjement i rutedriften eller økt statlig engasjement i forbindelse med investeringer og drift som etter gjeldende konsesjon er ansvaret til Sandefjord lufthavn AS.
Departementet har ikke funnet grunnlag for et statlig engasjement i rutedriften på flyplasser som ikke har rutetrafikk i dag, som f.eks. Notodden, Lista m.fl. På denne bakgrunn omtales ikke denne type flyplasser nærmere i meldingen.
Som nevnt i St.meld. nr. 47 (1991-1992) Norsk luftfartsplan 1993-97, jf Innst.S.nr.36 (1992-1993), finner departementet det med unntak av hovedflyplass for Oslo-området ikke aktuelt å investere i nye statlige flyplasser eller gi tilskudd til anlegg av nye ikke-statlige flyplasser i planperioden 1993-97.
Aktuelle nye flyplasser vil bli vurdert ut fra Stortingets drøftinger av foreliggende melding, herunder kriteriene for et statlig engasjement i regional luftfart.
Ny småflyplass for allmennflytrafikk utenfor rute til erstatning for Fornebu blir vurdert i sammenheng med utbyggingen av ny hovedflyplass for Oslo-området på Gardermoen.
Departementet vil for øvrig ikke utelukke muligheten for å planlegge for investering i nye regionale flyplasser dersom disse kan komme som erstatning for flere eksisterende flyplasser og dermed gi innsparinger når det gjelder totale investeringer, drift av flyplasser og flyruter samt samlet reisetid for passasjerene.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at departementet arbeider med samfunnsøkonomiske analyser av eventuelle nye flyplasser i Kautokeino i Finnmark og Tolstadåsen i Oppland. Komiteen ber om en nærmere orientering om utredningsarbeidet på en egnet måte.
Komiteens medlemmer fra Høyre forutsetter at eventuell overføring av eierskap til staten vil skje etter forhandlinger der enighet om statlig overtagelse oppnås. Forutsetningene for statlig eierskap av regionale lufthavner må være mer rasjonell og kostnadseffektiv drift.
Disse medlemmene forutsetter videre at der lokalt eierskap videreføres skal flytrafikken kunne opprettholdes etter samfunnsøkonomiske retningslinjer med statlig støtte til drift og investeringer, og viser i den forbindelse til merknader under pkt. 4 i innstillingen.
5.2 Vurderinger av statens engasjement på utvalgte regionale flyplasser
Komiteens merknader
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter statlig overtakelse av de flyplassene som er nevnt i meldingen, og viser til de ulike partienes merknader og forslag for de andre flyplassene som ikke foreslås overtatt av staten.
Båtsfjord flyplass
Komiteen er kjent med at Båtsfjord har et dårlig kommunikasjonstilbud og at tilgjengeligheten vinterstid er usikker. Komiteen viser også til NHOs rapport om verdiskaping i Båtsfjord og legger stor vekt på fiskerinæringens behov for gode kommunikasjoner.
Komiteen forutsetter at det skal være flyplass i Båtsfjord, og ber departementet foreta nærmere utredninger for å avklare fremtidig løsning for en flyplass.
Komiteen vil understreke at Båtsfjord får beholde dagens støtteordninger til spørsmålet om statlig overtakelse er avgjort eller evt. til ny flyplass er bygd.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, forutsetter at staten medvirker til at det fortsatt blir flyplass i Båtsfjord.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti går inn for at Båtsfjord lufthavn overtas av staten og bygges ut til kortbanestatus for bruk av fly av typen Dash-8.
Disse medlemmene vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber om at Båtsfjord flyplass tas med i statens forhandlinger om overtakelse av de regionale flyplassene fra og med driftsåret 1996. »
Værøy helikopterlandingsplass
Komiteen slutter seg til at staten fortsatt skal ivareta ansvaret for transporttilbudet til Værøy, og har merket seg at permanent transportløsning for Værøy vil bli avklart innen utløpet for den midlertidige kontrakten 31. juli 1996.
Komiteen viser til at dagens midlertidige landingsplass er drevet på dispensasjon og at det raskest mulig må etableres en permanent landingsplass med den nødvendige instrumentering/belysning.
Ørland lufthavn
Komiteen er kjent med at flere flyselskaper, bl. Widerøes, tidligere har hatt konsesjon for rutedrift Ørlandet-Værnes, men at det av ulike årsaker ikke har lykkes å få til et varig rutetilbud på denne strekningen.
Komiteen mener at dersom rutedrifta Ørlandet-Værnes gjenopptas, må statlig engasjement bli vurdert på nytt.
Dagali lufthavn
Komiteen viser til at trafikkgrunnlaget ved Dagali lufthavn ikke er tilstrekkelig for å knytte flyrutene på Dagali til statens engasjement i regional luftfart. Komiteen peker på de gode transportalternativer som veg- og jernbaneforbindelser gir til fylkessenter, Vestlandet og til Oslo.
Komiteen ber departementet vurdere et eventuelt luftfartssamarbeid mellom Geilo/Gol-området og Fagernes.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, viser til turismens betydning for næringsliv og sysselsetting i regionen rundt Dagali lufthavn.
Flertallet går inn for en statlig støtte på 1,5 mill. kroner pr. år i tre år for å støtte opp om det lokale engasjement for å markedsføre og utvikle chartertrafikken knytta til turisme. Flertallet forutsetter at dette blir fulgt opp med bevilgningsforslag i de årlige budsjettene.
Flertallet setter fram følgende forslag:
« I
Stortinget ber Regjeringen om at det foreslås bevilget statlig støtte på 1,5 mill. kroner pr. år i tre år til Dagali lufthavn til markedsføring og utvikling av chartertrafikken knytta til turisme. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti er kjent med at eierne av Dagali lufthavn mener at departementet ga positive signaler til utbygging av lufthavnen, og at eierne tolket dette dithen at staten ville kunne gi økonomisk støtte til lufthavnen. Disse medlemmene anbefaler at disse forhold avklares mellom lufthavnens eiere og departementet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet går inn for at statlig overtakelse av Dagali vurderes på nytt dersom samordning mellom rutene på Dagali og Leirin oppnås, og dette fører til økning av trafikk på Dagali.
Stord lufthavn, Sørstokken
Komiteen viser til flyplassens strategiske betydning for Stord-samfunnets næringsliv og sysselsetting.
Komiteen viser til at lufthavna har dårlig ekspedisjonsbygning, og ber om at det blir stilt 1,0 mill. kroner til disposisjon for Stord kommune til opprusting av bygningen. Komiten forutsetter at dette blir fulgt opp med bevilgningsforslag i budsjettsammenheng.
Komiteen setter fram følgende forslag:
« II
Stortinget ber Regjeringen om at det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner i statlig støtte til Stord kommune til opprusting av terminalbygningen på Stord lufthavn, Sørstokken. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til at det i meldinga ikke er tatt stilling til om staten skal overta Stord lufthavn, og at spørsmålet er utsatt til avgjørelsen om Trekantsambandet er tatt. Flertallet viser til at Stord lufthavn i alle tilfelle må være i drift til år 2000/2001.
Flertallet er gjort kjent med at nye satser for landings- og passasjeravgifter for de flytyper som trafikkerer Stord lufthavn vil svekke lufthavnens inntekter vesentlig i 1995 og fremover. Flertallet anbefaler at departementet og Stord lufthavn finner frem til løsninger på dette spørsmålet slik at en sikrer fortsatt drift inntil avgjørelse om lufthavnens fremtid blir tatt.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti går inn for at Stord lufthavn, Sørstokken overføres til staten og inngår som en del av det statlige kortbanenettet.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti mener at lokalsamfunnet er bedre tjent med å integreres i et offentlig flyrutenett, enn med å investere i Trekantsambandet som er omstrid lokalt og som har en rekke miljømessige negative sider.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil fremme følgende forslag:
« Stortinget ber om at Stord lufthavn, Sørstokken, tas med i statens forhandlinger om overtakelse av de regionale flyplassene fra og med driftsåret 1996. »
Notodden lufthavn
Komiteen viser til at komiteen har fått opplyst at Notodden kommune er i forhandlinger med flyselskapet Teddy Air om rutedrift på Notodden flyplass.
Komiteen ber om at AFIS-tilskuddet opprettholdes til forhandlinger er avsluttet, inntil 1/2 år.
Skien lufthavn, Geiteryggen
Komiteen mener at jernbanetunnelen Larvik-Porsgrunn må ferdigstilles så snart som mulig.
Komiteen går inn for at Skien lufthavn, Geiteryggen, gis et årlig driftstilskudd på 1,0 mill. kroner i inntil 10 år, eller inntil jernbanetunnel Larvik-Porsgrunn er bygget.
Komiteen setter fram følgende forslag:
« III
Stortinget ber Regjeringen om at det til Skien lufthavn, Geiteryggen, foreslås bevilget 1,0 mill. kroner i årlig driftstilskudd i inntil 10 år, eller inntil jernbanetunnel Larvik-Porsgrunn er bygget. »
Komiteen viser til inntektsreduksjoner pga avgiftsreduksjoner for de fly som trafikkerer Skien lufthavn. Komiteen ber departementet finne en løsning på dette spørsmålet.
Sandefjord Lufthavn
Komiteen har merket seg at trafikketterspørselen dokumenterer at ikke minst næringslivet har behov for flyplass i området, og finner ikke grunn til å trekke flyplassenes fremtidige funksjon i tvil.
Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at Sandefjord lufthavn har det største passasjertallet blant de regionale lufthavnene i landet.
Flertallet viser videre til St.meld. nr. 47 (1991-1992), jf Innst.S.nr.36 (1992-1993), og har merket seg at etableringen av hovedflyplassen for Oslo-området på Gardermoen vil bidra til at trafikken på Torp på sikt kan bli av en slik størrelsesorden at den er berettiger til økt statlig engasjement.
Flertallet finner det rimelig at Forsvaret og Sandefjord lufthavn fordeler drift og vedlikehold, og finner derfor at staten bør bidra med den vesentligste andelen til bygging av et nytt kontrolltårn ved flyplassen.
Komiteens medlem frå Kristeleg Folkeparti meiner at det seinare kan vere aktuelt at staten tek over Sandefjord lufthavn, Torp. Dette medlemet ber departementet kome tilbake med vurdering av dette når ein ser utviklinga i flytrafikken på Torp etter at Oslo lufthavn, Fornebu er lagt ned.
Samferdselsdepartementet anbefaler i meldingen at det blir foretatt en oppgradering av den teknisk/operative standarden på de regionale flyplassene som foreslås overført til staten.
Gevinstene knyttet til en ny teknisk/operativ standard består i en kombinasjon av flysikkerhet, økt lastekapasitet, regularitet, og at forholdene kan legges til rette for at flere flytyper kan trafikkere flyplassene i fremtiden.
Departementet tilrår i samsvar med forslag fra Luftfartsverket at det etableres ny teknisk/operativ standard, med 1.000 m rullebane og tilhørende lysanlegg og vindmåler på flyplassene:
Vadsø, Honningsvåg, Hammerfest, Stokmarknes, Leknes, Mo i Rana, Sandnessjøen, Mosjøen, Brønnøysund, Namsos, Ørsta/Volda, Florø, Førde og Sogndal.
Sandnessjøen og Brønnøysund har allerede vel 1.000 m rullebane.
Elektronisk glidebane vil bli vurdert installert der dette er teknisk mulig, såfremt ikke utviklingen innen satellittnavigasjon gjør det ønskelig å velge dette system.
Vindmåler og lysanlegg anbefales installert på flyplassene: Berlevåg, Mehamn, Sørkjosen, Narvik, Svolvær, Røst, Rørvik og Sandane.
Begrensede naturgitte utviklingsmuligheter og lavt trafikkomfang gjør at Luftfartsverket ikke anbefaler at rullebanene på disse flyplassene forlenges.
Flyplassen i Vardø har allerede vel 1.000 m lang rullebane. Det anbefales etablert belysning og vindmålere på flyplassen.
På flyplassen i Hasvik anbefales installasjon av navigasjonsutstyr og utbedring av ekspedisjonsbygg og tårn.
Det kan være nødvendig å foreta visse utbedringer av banesystemene på Båtsfjord og Hasvik for at disse skal kunne trafikkeres av Dash-8. Utgiftene for slike tiltak må i første omgang dekkes av flyplasseier.
Røros har elektronisk glidebane og vel 1.700 m lang rullebane. Det anbefales installert belysning og vindmålere på flyplassen.
Fagernes lufthavn har om lag 2.000 m lang rullebane. Det anbefales installert vindmålere på flyplassen.
I løpet av få år vil det kunne avgjøres om satellittnavigasjon kan prioriteres som presisjonsinnflygingshjelpemiddel for fly. Kvaliteten på et slikt system vil kunne bli bedre enn det som kan oppnås ved bruk av dagens bakkebaserte navigasjonshjelpemidler, eventuelt også på de flyplasser som ikke egner seg for installasjon av elektronisk glidebane. For øvrig vil både investerings- og driftskostnadene være betydelig lavere ved satellittnavigasjon enn ved elektronisk glidebane. Det er derfor naturlig at den endelige beslutning om valg av utstyr/standard for presisjonsinnflygingshjelpemidler på de regionale flyplassene utsettes inntil bruken av slikt utstyr blir nærmere avklart.
Nødvendige investeringskostnader for å oppgradere den teknisk/operative standarden på de regionale flyplassene som foreslås overført til staten er av Luftfartsverket foreløpig anslått til om lag 125 mill. kroner (1994-kroner). Kostnadene ved eventuell elektronisk glidebane er da ikke inkludert for noen av flyplassene.
Det vil være viktig å utnytte den flyplasskapasiteten som allerede finnes mest mulig effektivt. Før det settes i gang større arbeider med å oppgradere den teknisk/operative standarden i en region vil det i aktuelle tilfeller vurderes om det i stedet for å utbedre standarden på to eller flere flyplasser, kan være mer rasjonelt å utbedre bare en plass, eventuelt å bygge en helt ny flyplass med oppgradert teknisk/operativ standard til erstatning for andre. Som eksempel kan det pekes på flyplassene Ørsta/Volda og Sandane. Det er komplisert og kostnadskrevende å oppgradere spesielt Sandane til ny teknisk/operativ standard. Dersom det blir bygget ny veg gjennom Kviven mellom Hornindal og Fyrde/Volda bør det vurderes å bygge en ny flyplass i Markane i Stryn til erstatning for de to eksisterende flyplassene.
Investeringspolitikken overfor de regionale flyplassene med ny teknisk/operativ standard vil bli vurdert som ledd i et helhetlig statlig flyplassnett i forbindelse med kommende langtidsplan 1998-2001. Departementet vil i den endelige prioriteringen av tiltak legge vekt på sikkerhetsmessige aspekter. Dessuten vil regularitet og fremtidig transportstandard ha betydning.
Installasjon av vindmåler og forbedring av visse typer belysning på enkelte flyplasser kan betraktes som rene sikkerhetsmessige forbedringer som bør prioriteres. Totalkostnaden for slike tiltak på de regionale flyplassene som foreslår overført til staten, er anslått til om lag 15 mill. kroner. Tidspunkt for gjennomføring av tiltak vil departementet komme tilbake til i budsjettmessig sammenheng.
Komiteens merknader
Komiteen vil understreke at investeringer i sikkerheten ved de regionale lufthavnene skal gis høyeste prioritet. Sikkerheten ivaretas av de krav som staten ved Luftfartsverket til enhver tid setter.
Komiteen vil peke på at mer enhetlige sikkerhetsprosedyrer vil bidra til økt sikkerhet og bedre regularitet.
Komiteen slutter opp om at banesystemer og innflygingsprosedyrer etableres for å få dette mest mulig i henhold til ICAOs krav og anbefalinger og ønske om å forbedre og forenkle start- og landingsprosedyrer ved å installere navigasjonshjelpemidler som tilleggsutstyr i kombinasjon med endrede prosedyrer og forlengede rullebaner.
Komiteen viser til departementets beskrivelse av behovet for ny teknisk/operativ standard hvorigjennom oppnås bedre flysikkerhet, bedre regularitet, større lasteevne og muligheter for at flere flytyper kan trafikkere flyplassene i fremtiden.
Komiteen viser videre til meldingens investeringsplaner for teknisk-operativ standard. Komiteen slutter seg til disse planene.
Komiteen har merket seg at det av meldingen går fram at utviklingen innen satellittnavigasjon har gått raskt de siste årene, og at denne utviklingen antas å ville fortsette. Det vises også i meldingen til at EU har tatt initiativ til et europeisk bidrag til utvikling av et satellittbasert navigasjonssystem for sivilt bruk.
Komiteen viser til Luftfartsverkets uttalelse om at man i løpet av de nærmeste 2 - 3 årene sannsynligvis vil kunne se om utvikling av satellittnavigasjon tilsier fortsatt utbygging av glidebaner eller ikke. Komiteen er enig i at utviklingen innen satellittnavigasjon følges nøye og har merket seg at Luftfartsverket vil godkjenne satellittnavigasjon i Norge når systemet er internasjonalt godkjent gjennom ICAO.
Komiteen viser til de betydelige kostnadsbesparelser som bruk av satellittnavigasjon vil kunne medføre, og slutter seg av den grunn til at beslutning om valg av utstyr/standard for presisjonsflygingshjelpemidler utsettes inntil bruken av satellittnavigasjon blir avklart.
Komiteen vil be departementet komme tilbake til spørsmålet om presisjonsflygingsutstyr/standard senest ved utgangen av inneværende stortingsperiode.
Komiteen har merket seg at oppgradering av den teknisk/operative standarden som angitt i meldingen på kategori 1 flyplassene foreløpig er anslått til ca 160 mill. kroner og ca 10 mill. kroner for kategori 2 flyplassene, gitt i 1994-kroner.
Komiteen vil be departementet vurdere de forhold som er tatt opp av flyselskaper og flygerorganisasjonene vedrørende utrustning på de regionale lufthavnene. Komiteen vil bl.a. nevne problemer med innflygingshjelpemidler på Sogndal, etablering av kontrollerte luftrom over Helgeland og over Troms/Hammerfest, avbrutt inn- og utflyging ved Mosjøen, samt innflygingshjelpemiddel ved Båtsfjord.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener at godt vintervedlikehold er viktig for sikkerhet og regularitet.
Disse medlemmene mener det bør gjennomføres pilotprosjekter med tanke på isfrie rullebaner gjennom oppvarming basert på sjøvann. Isete og glatte rullebaner legger vektbegrensninger, samt begrensninger vedr. sidevind. Oppvarmede rullebaner vil også ha positiv miljøeffekt.
Disse medlemmene viser til reasfaltering av Framneslia (Narvik) og at det kan gjennomføres et pilotprosjekt knytta til det teknologiske miljø i Narvik. For at utredning av et pilotprosjekt ikke skal utsette reasfaltering, bør varmerør legges i rullebanen ved reasfaltering i år.
Disse medlemmene viser til at innfasinga av Dash-8 tilsier av sikkerhets- og regularitetsmessige grunner forlengelse av rullebanene til 1000 meter.
Disse medlemmene går inn for at rullebanene på de regionale flyplassene i kategori 2 bygges ut til 1000 meter, der hvor det er topografisk mulig innenfor en realistisk økonomisk ramme.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ser ikke i dag grunnlag for forlengelse av rullebaner på regionale flyplasser ut over 1000 meter i statlig regi.
Samferdselsdepartementet har med foreliggende melding ikke forutsatt noen endret prioritering av tiltak innenfor de økonomiske planrammer som ble fastsatt i forbindelse med St.meld. nr. 47 (1991-1992) Norsk Luftfartsplan 1993-97.
Spørsmålet om økonomisk oppgjør mellom staten og flyplasseierne i forbindelse med at staten overtar ikke-statlige flyplasser, må avklares gjennom forhandlinger.
Ved overtagelse av de regionale flyplassene fra og med driftsåret 1996 vil departementet for årene 1996 og 1997 kjøpe tjenester fra Luftfartsverket ved å overføre midler tilsvarende de beløp som uten overtagelse ville blitt bevilget over kap. 1311 Tilskudd til ikke-statlige flyplasser. Det statlige AFIS-tilskuddet til flyplasser som har rutetrafikk og som ikke overføres til staten, vil også dekkes over dette kapitlet. Ved overtagelse av flyplassene i Vardø og Hasvik fra og med 1996 må Luftfartsverkets budsjett styrkes mot at overføringene til disse plassene over Kommunaldepartementets budsjett bortfaller.
Det foreslåtte driftstilskudd til Skien lufthavn, Geiteryggen, på 1/3 av driftsunderskuddet opp til 0,5 mill. kroner pr. år inntil 10 år, vil komme til utbetaling første gang i 1996 og utbetales i tillegg til lufthavnens AFIS-tilskudd.
Investeringspolitikken overfor de regionale flyplassene med ny teknisk/operativ standard vil bli vurdert som ledd i et helhetlig statlig flyplassnett i forbindelse med kommende langtidsplan.
Forslaget om at ansvaret for de regionale flyplassene skal overføres til staten vil på sikt kunne skape effektiviseringsgevinster.
Komiteens merknader
Komiteen har merket seg at det statlige AFIS-tilskuddet til flyplasser som har rutetrafikk og som ikke overføres til staten, fortsatt vil bli dekket av staten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter en samlet statlig overtaking av de regionale flyplassene fra og med driftsåret 1996, forutsatt at avtalemessige forhold kan avklares innen den tid.
Flertallet har forståelse for at de økonomiske konsekvensene av statlig overtaking av de regionale flyplassene ikke vil bli klarlagt før forhandlingene er avsluttet. Flertallet ber om å få en oversikt over det økonomiske resultatet så snart forhandlingene er avsluttet.
Flertallet er av den oppfatning at statlig overtaking av de regionale flyplassene og rutetilbudet på sikt vil føre til bedre effektivitet og lønnsomhet, samt et bedre rutetilbud til et prisnivå som er til beste for både befolkning og næringsliv i Distrikts-Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at departementet i meldingen ikke har foretatt endringer av Luftfartsverkets inntektsnivå eller prioriteringer på tjenesteområdene som fastlagt i perioden 1993-97. Disse medlemmene viser til sine merknader under pkt. 2 i innstillingen, hva gjelder eierskap til de regionale lufthavnene, og forutsetter at lokalt eierskap kan opprettholdes der dette er et ønske fra eierne og økonomiske forhold tilsier det, og at overføringer til lufthavner under lokalt eierskap der staten er engasjert i luftfarten videreføres.
Disse medlemmene forutsetter at investeringspolitikken overfor de regionale flyplassene med ny teknisk/operativ standard vil bli vurdert som ledd i et helhetlig flyplassnett, med variert eierskap, i forbindelse med kommende langtidsplan.
Forslag fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber om at Båtsfjord flyplass tas med i statens forhandlinger om overtakelse av de regionale flyplassene fra og med driftsåret 1996.
Forslag 2
Stortinget ber om at Stord lufthavn, Sørstokken, tas med i statens forhandlinger om overtakelse av de regionale flyplassene fra og med driftsåret 1996.
Komiteen har ellers ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Stortinget ber Regjeringen om at det foreslås bevilget statlig støtte på 1,5 mill. kroner pr. år i tre år til Dagali lufthavn til markedsføring og utvikling av chartertrafikken knytta til turisme.
II.
Stortinget ber Regjeringen om at det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner i statlig støtte til Stord kommune til opprusting av terminalbygningen på Stord lufthavn, Sørstokken.
III.
Stortinget ber Regjeringen om at det til Skien lufthavn, Geiteryggen, foreslås bevilget 1,0 mill. kroner i årlig driftstilskudd i inntil 10 år, eller inntil jernbanetunnel Larvik-Porsgrunn er bygget.
IV.
St.meld. nr. 15 (1994-1995) - Om statens engasjement i regional luftfart - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i samferdselskomiteen, den 6. april 1995.
|
| Magnus Stangeland, |
Ole Johs Brunæs, |
Solveig Torsvik, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |