Regjeringen ved Kulturdepartementet redegjør i meldingen for sitt syn på avtalen som er forhandlet fram av TV2 og lokal-TV-stasjonene. Det redegjøres også for andre initiativ som er tatt angående samarbeid med lokal-TV-sektoren, og departementet skisserer fem ulike alternativ for programleveranser til lokal-TV-sektoren.
Hovedtrekk i avtalen mellom TV2 og Lokal-TV-stasjonene
| - |
Det skal etableres en ny fjernsynskanal 100 % eiet av TV2. Kanalen skal sendes via satellitt. |
| - |
Kanalen skal etter forutsetningene i avtalen videresendes av bakkesendere til de lokal- TV-stasjonene som deltar i samarbeidsopplegget. Lokal-TV-stasjonene er etter avtalen forpliktet til å sørge for at kanalen får en dekning på minst 70 % |
| - |
Programmene i kanalen vil dels være program som blir sendt fra den sentrale programleverandøren, dels lokale program som bare blir sent ut i de lokale konsesjonsområdene i «vinduet» i satellittkanalen. |
| - |
De lokale fjernsynsselskapene som deltar i samarbeidet kan ensidig fastsette sendetid for inntil to timer lokalt program daglig. |
| - |
Den nye kanalen vil benytte de lokale fjernsynsselskapene som programleverandører, bl.a. gjelder dette nyhets- og sportsprogram. Dessuten vil TV2 kjøpe tekniske tjenester fra lokal-TV-selskapene. Til sammen vil det bli betalt 15 mill. kroner årlig til lokal-TV- selskapene for slike tjenester. |
| - |
TV2 er videre etter avtalen forpliktet til å betale til sammen 45 mill. kroner hvert år i syv år til fordeling mellom de lokale fjernsynsselskapene som til enhver tid har godtatt avtalen. Det er lokal-TV-selskapene selv som skal fordele disse midlene. |
| - |
TV2 skal også etter avtalen kjøpe nyhets- og sportsreportasjer fra lokal-TV-selskapene. Etter avtalen skal dette utgjøre «... et beløp på anslagsvis NOK 15-20 millioner. Da TV2s behov vil variere fra år til år, jf. valgsendinger og andre ressurskrevende evenementer, kan det ikke gis garanti for et eksakt beløp». |
| - |
Det er en forutsetning i avtalen at planene om å etablere en ny fjernsynskanal innenfor NRK-systemet - NRK-2 - blir utsatt i minst to år, slik at denne kanalen tidligst kan begynne med sendinger 1. januar 1998. |
(Avtalen er gjengitt i sin helhet i vedlegg 1 i meldingen.)
Etter departementets opplysninger fra TV2 har 26 av de som har søkt om konsesjon til lokalfjernsyn enten sluttet seg til avtalen, eller positivt gitt uttrykk for at de ønsker å slutte seg til den. 14 av disse har nå konsesjon til å drive lokalfjernsyn.
TV2 har opplyst til departementet at det er satellittkanalen TV+ som skal være den sentrale programkilden i den nye kanalen.
Departementet tolker TV2 slik at TV2 skal overta eierinteressene i TV+. (Jf. brev inntatt i vedlegg 2 i meldingen.)
Andre initiativ til samarbeid med lokal-TV-stasjonene
Norsk Rikskringkasting
Norsk Rikskringkasting opplyser at det er flere nåværende konsesjonærer og søkere som har henvendt seg til NRK med ønske om et samarbeid.
NRK opplyser at de er åpne for et samarbeid med lokal-TV-konsesjonærene. Samarbeidet kan f.eks. innebære at lokale konsesjonærer benytter de bakkesendere som skal etableres for NRK-2 i den tiden NRK-2 ikke sender. Etter de nåværende planene skal NRK-2 ha daglige sendinger i tiden mellom kl. 17.00 og 24.00.
TVNorge
TVNorge har opplyst til departementet at avtalene mellom TVNorge og de lokal-TV- stasjonene det gjelder nå er endret, slik at lokal-TV-stasjonene ikke er forpliktet av avtalen til å videresende TVNorges sendinger. Dette innebærer at videresendingen nå har opphørt. Etter det departementet har fått opplyst, er det nå 11 lokal-TV-selskap som samarbeider med TVNorge.
TVNorge har gitt uttrykk for at kanalen har som sitt hovedmål å etablere en reklamefinansiert kvalitetskanal for familien med en klar allmenn profil. TVNorge gir også uttrykk for at kanalen er forberedt på et forpliktende samarbeid med lokale TV-selskap, og gir videre uttrykk for at kanalen vil kunne ta på seg plikter som allmennkringkaster.
(Brev fra TVNorge er tatt inn i meldingen som trykt vedlegg 3.)
Norsk Lokal-TV A/S
Selskapet Norsk Lokal-TV A/S mener det bør etableres en ny nettverkskanal basert på et samarbeid med lokal-TV-stasjonene. Selskapet er medeier i åtte av de selskapene som har søkt om tillatelse til å drive lokalfjernsyn i den nye konsesjonsperioden for lokal-TV. Seks av de nåværende lokal-TV-konsesjonærene som er medlemmer av Norske Fjernsynsselskapers Landsforbund har samarbeidsavtaler med selskapet. Norsk Lokal-TV A/S har også lagt fram visse synspunkter på avtalen mellom TV2 og lokal-TV-stasjonene.
(Brev fra Norsk Lokal-TV A/S er tatt inn i denne meldingen som trykt vedlegg 4.)
Departementets vurdering
Prinsipielle utgangspunkt
Departementet viser til St.meld. nr. 24 (1994-1995) der det redegjøres for departementets prinsipielle vurderinger i forhold til TV2, og gir uttrykk for at disse vurderingene fremdeles gjelder.
Ulike alternativ
Etter departementets syn finnes det nå fem ulike alternativ for programleveranser til lokal-TV-sektoren i fremtiden:
| 1. |
Det blir etablert en ny kanal på grunnlag av avtalen mellom TV2 og lokal-TV-sektoren. Dette alternativet kan gjennomføres på to måter; enten ved at den nye kanalen får plikter som allmennkringkaster, eller ved at den nye kanalen ikke blir pålagt slike plikter. |
| 2. |
Det blir etablert en ny kanal på grunnlag av samarbeid mellom lokal-TV-sektoren og en annen eksisterende norsk fjernsynskanal, f.eks. TVNorge. Også i dette alternativet foreligger det to varianter; enten ved at denne kanalen blir pålagt plikter som allmennkringkaster, eller ved at den ikke blir pålagt slike plikter. |
| 3. |
Det blir etablert en ny kanal på grunnlag av en prosedyre med kunngjøring, slik at alle aktuelle miljøer for programleveranser i Norge får anledning til å konkurrere om å være den sentrale programleverandøren. Departementet har utredet denne modellen nærmere i St.meld. nr. 24. |
| 4. |
Det blir ikke etablert noen ny fjernsynskanal, men lokal-TV-stasjonene blir stilt fritt til å samarbeide med hvilket kringkastingsselskap de selv vil. Et slikt alternativ vil innebære at det er den enkelte stasjon som selv - forutsatt at det foreligger en avtale - velger hvilken kanal den vil benytte til det sentrale programteppet. Dersom et slikt alternativ skal gjennomføres, må det etter departementets mening innebygges forutsetninger som gjør at det ikke blir etablert noe nytt monopol. Dette kan f.eks. gjøres ved at det blir stilt som forutsetning at ingen kanal som samarbeider med de lokale stasjonene om utsending skal dekke mer enn 1/3 av det samlete, potensielle seermarkedet i Norge gjennom utsending fra de lokale fjernsynssenderne. |
| 5. |
Det blir ikke etablert noen ny fjernsynskanal i Norge. Programleveranser til lokal-TV- sektoren vil da måtte skje enten i form av kassetter, eller ved opptak av sendinger fra eksisterende kanaler. Utsendingen av slike program vil måtte skje på en slik måte at den ikke er i strid med forbudet mot samtidig og uendret videresending av satellittfjernsyn med reklame. |
I St.meld. nr. 24 (1994-1995) konkluderte departementet med at den eneste modellen som kan sikre rammebetingelsene for lokal-TV innebærer at det blir bygget opp en ny kanal:
|
«Den eneste modell som etter departementets oppfatning kan sikre rammebetingelsene for lokal-TV, bygger på etablering av en ny forpliktet kanal. Skulle et slikt alternativ være aktuelt, måtte det være under den klare forutsetning at kanalen ble pålagt forpliktelser som allmennkringkaster i tillegg til et nærmere definert samarbeid med lokal-TV-konsesjonærene. Et slikt alternativ kunne således også baseres på en eksisterende kanal. |
|
Den betydelige nyetablering private aktører har gjort når det gjelder etablering av satellittkanaler i den senere tid, er et klart indisium på at reklamemarkedet må bedømmes helt annerledes enn da TV2 konsesjonen ble gitt. Departementet henviser imidlertid til det som tidligere er sagt om de politiske føringer som foreligger i forhold til TV2. Det betyr at departementet ikke på egen hånd kan fremme forslag om å etablere en slik modell. » |
Departementets vurderinger gjelder fremdeles, inkludert vurderingen av at departementet ikke på egen hånd kan fremme forslag om å etablere en ny kanal.
Vurdering av TV2-avtalen
| - |
Etter avtalen mellom TV2 og lokal-TV-selskapene er det en forutsetning at planene om en ny fjernsynskanal i NRK ikke skal igangsettes før det er gått minst to år. |
Departementet avviser denne forutsetningen, og viser bl.a. til at et flertall i Stortinget har bedt om en utredning om etablering av en avlastningskanal i NRK.
| - |
Etter avtalen skal den nye satellittkanalen eies 100 % av TV2. |
Departementet peker på at det etter vedtatte regler skal være spredning av eierinteressene i norske kringkastingsselskap, slik at ingen kan eie mer enn 1/3 av aksjene.
| - |
Etter avtalen er det lokal-TV-stasjonene som har ansvaret for at den nye kanalen får en dekningsgrad på minst 70 % |
Departementet peker på at begrepet «dekning» ikke er nærmere definert i avtalen.
Departementet peker også på at hver enkelt stasjon som avtalepart vanskelig kan påvirke dekningsgraden og at lokal-TV-stasjonene får store ekstra investeringskostnader som følge av kravet om 70 % dekning. TV2 kan ensidig heve avtalen med lokal-TV-selskapene hvis forutsetningen om 70 % dekning ikke blir oppnådd.
Departementet peker videre på at hvis et samarbeid mellom lokal-TV-sektoren og TV2 blir realisert i samsvar med avtalen, vil det bl.a. få disse konsekvensene:
| - |
TV2 vil styrke sin posisjon i det norske markedet for fjernsynsreklame. |
| - |
Eierne av TV2 vil styrke den dominerende posisjonen de allerede har i det norske markedet. |
| - |
Pluralismen i det norske fjernsynsmarkedet vil bli mindre. |
Departementets konklusjon
På bakgrunn av det ovenstående kan Kulturdepartementet ikke tilrå at det blir etablert en ny fjernsynskanal basert på avtalen mellom TV2 og de lokal-TV-stasjonene som deltar i samarbeidet, fordi dette samlet sett vil ha for mange negative sider.
Departementets vurdering av alternativ
Dersom Stortinget ved behandling av denne meldingen skulle fatte vedtak om at det skal kunne etableres en ny kanal som skal være den eneste kommersielle kanalen som lokal-TV-stasjonene skal kunne inngå avtale med om videresending, ville en etter departementets vurdering samlet sett få det beste resultatet dersom anledningen til å være den sentrale programleverandøren i en slik kanal ble kunngjort. Kanalen måtte etter departementets syn baseres på prinsippene om allmennkringkasting, og således kunne bidra til å styrke det norske allmennkringkastingstilbudet. Det rettslige grunnlaget for kanalen bør fastsettes i lov.
Størrelsen på konsesjonsområdene for lokalfjernsyn ble fastsatt i forskrift på bakgrunn av forhandlinger mellom statens medieforvaltning, statens teleforvaltning og lokal-TV-stasjonene, jf. Innst.S.nr.190 (1994-1995). En teknisk og frekvensmessig modell for spredning av lokalfjernsyn ble lagt til grunn for fastsetting av områdene. Det er en forutsetning at denne modellen blir opprettholdt, uansett hva slags samarbeidsformer om programleveranser som blir valgt.
Også en ordning der lokal-TV-stasjonene blir stilt fritt til å velge hvilket fjernsynsselskap de skal samarbeide med om programleveranser, vil etter departementets vurdering være et aktuelt alternativ. Fordelen med dette alternativet er at det er lokal- TV-stasjonene selv som kan velge samarbeidspartner. Heller ikke dette alternativet kan departementet på egen hånd fremme forslag om, jf. ovenstående.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Forslagene i denne meldingen får ingen økonomiske eller administrative konsekvenser for det offentlige.
Komiteen mener det er viktig at lokalfjernsynet får bedre, mer stabile og forutsigbare rammevilkår. De må ha mulighet til langsiktig planlegging og til å produsere gode programmer med lokal forankring.
Komiteen vil understreke at lokalfjernsyn er et viktig supplement til nasjonale og regionale programtilbud. Her presenteres nyheter, informasjon og kulturaktiviteter fra nærområdene. Dette er med på å skape interesse for det som skjer i lokalsamfunnet og nære omgivelser.
Komiteen viser til at det er kostbart for lokal-TV-selskapene å produsere programstoff. Mange selskaper har store økonomiske problemer. Tillatelsen til å sende reklame, som ble gitt i 1991, har ikke vært tilstrekkelig til å gi lokal-TV-selskapene et trygt økonomisk fundament.
Komiteen vil peke på at dersom lokal-TV skal få økonomisk mulighet til å produsere lokale programmer, er de avhengig av et samarbeid med sentrale programleverandører.
Komiteen viser til Innst.S.nr.190 (1994-1995), der en rekke spørsmål i tilknytning til lokalfjernsyn, ble behandlet. Stortingsflertallet fattet ved behandling av denne saken, følgende vedtak:
|
« Stortinget ber departementet ta initiativ til utvida samarbeid mellom lokalfjernsyn og TV2. » |
Departementet har fulgt opp Stortingets vedtak, og TV2 A/S har nå inngått samarbeidsavtale med en rekke lokal-TV-selskaper.
Komiteen viser til at TV2 A/S gjennom avtalen med lokal-TV legger opp til at lokal- TV skal kunne direkte videresende fjernsynsprogrammer fra den foreslåtte TV2-kanalen. Dette innebærer i realiteten at TV2 A/S selv er med på å sette til side nr 3-5 i vedtektene til kringkastingsloven som omhandler direkte videresending.
Komiteen vil også peke på at dersom bare tilleggskanalen til TV2 A/S skulle få en slik mulighet, vil det kunne gi selskapet en svært dominerende rolle.
Komiteen konstaterer at det er mange aktører som viser interesse for lokalfjernsyn. Av vedleggene til St.meld. nr. 13 går det fram at bl.a. både TV2 A/S (TV+), TVNorge og Norsk Lokal TV A/S har planer om satsing på lokalfjernsyn. På bakgrunn av dette mener komiteen at det ville være uheldig å bare åpne for at en av disse aktørene skulle få anledning til å inngå et nært samarbeid med lokalfjernsyn.
Komiteen mener det er riktig å la lokalfjernsynsselskapene selv velge samarbeidspartner ut ifra de forutsetninger det lokale fjernsynsselskapet mener er riktig.
Komiteen er derfor innstilt på å åpne for direkte uendret videresending av kommersielle satellittkanaler på visse vilkår:
Lokalfjernsyn som ønsker å knytte seg til en sentral programleverandør gjennom direkte videresending må ha en egen lokalfjernsynskonsesjon. De som bare innehar konsesjon for lokalt undervisningsfjernsyn kan ikke inngå avtale om direkte videresending annet enn til undervisningsformål. Videre må det foreligge en formell avtale mellom lokalfjernsynskonsesjonæren og den sentrale programleverandøren. En slik avtale må inneholde både et samarbeid om kjøp/utveksling av programmer og et samarbeid om kompetanseoppbygging. Netto inntekter fra lokal reklame må tilfalle lokalfjernsynsselskapet. Avtalen må knytte seg til forhold som berører de to parter direkte, og ikke utenforliggende forhold.
Komiteen har registrert at TV2 A/S har inngått en avtale med flere lokal-TV-selskap. Komiteen forutsetter at TV+ kan samarbeide med lokal-TV-selskap og videresendes i henhold til de vilkår som er lagt for å åpne for direkte, uendret videresending av kommersielle satellittkanaler.
Komiteen vil understreke at selv om det foregår en direkte videresending må redaktøransvaret være lokalt. Det innebærer at de sentrale programleverandørene som inngår avtale om å bli distribuert på lokalfjernsynsselskapenes sendenett må forplikte seg til å følge norske lover og norske reklameregler. Det er også viktig at lokalfjernsynsselskapenes sendenett ikke fungerer som rene omformere. Derfor må det være en forutsetning for direkte videresending at lokalfjernsynskonsesjonærene har lokale sendinger på hverdager. Disse sendingene må være lokalt produserte program med et reelt lokalt innhold.
Komiteen er kjent med at NRK er åpen for et samarbeid med ideelle organisasjoner og lokal-TV-konsesjonærer på NRK-2-kanalen. Komiteen støtter dette under forutsetning av at sendingene ikke er reklamefinansiert.
Komiteen viser til at TV2 i dag er den eneste riksdekkende, etersendte og reklamefinansierte kanalen i Norge med en dekning på ca 93 %. Ved en oppheving av forbudet mot direkte videresending av reklamefinansierte satellittkanaler over lokalfjernsynenes nett, er det viktig at ingen av disse gis anledning til å nå en tilsvarende dekningsgrad. Komiteen mener det derfor er viktig å finne en balanse mellom hensynet til at flere aktører skal kunne konkurrere på like vilkår om å være sentral programleverandør for lokalfjernsyn og hensynet til at ingen skal nå TV2s posisjon over eter og kabel. På denne bakgrunn mener komiteen at ingen av de potensielle sentrale samarbeidspartnere til lokalfjernsyn bør få en total dekning på riksplan som er høyere enn ca 75 % i startfasen, og ber departementet om å utforme et regelverk som ivaretar denne målsettingen. Forutsetningene for denne begrensningen kan endre seg med økt parabolsalg, utbygging av kabel-TV eller annen teknisk utvikling.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, mener at forskrifter og regelverk om dette bør utformes snarest mulig. Flertallet vil understreke betydningen av at dette gjennomføres raskt av hensyn til den situasjonen som flere lokal-TV-selskap er i.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N. Wetterstad mener det haster med å få utformet et regelverk for samarbeid mellom lokalfjernsynsselskap og sentrale fjernsynsselskap og vil derfor fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utforme et regelverk for samarbeid mellom lokalfjernsynsselskap og sentrale fjernsynsselskap slik at samarbeid kan iverksettes snarest mulig og senest samtidig med oppstart av NRK-2-kanalen. »
Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til merknader fra Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst.S.nr.190 (1994-1995) om TV2 sin enerett til å sende riksdekkende reklamefinansiert fjernsyn fra bakkesender. Det påpekes der at det ikke er uproblematisk å holde fast på dette forbudet både av hensyn til lokal-TV sin økonomi og av hensyn til seerne. Disse medlemmer mente at en i lengden ikke kunne ha en praksis som gjennom lovverket hindrer store seergrupper å ta inn lovlige fjernsynsprogram når de er formidlet på en bestemt måte.
Komiteen sine medlemer frå Høgre viser til det ovanståande og at det heilt sidan handsaminga av TV2-saka i Stortinget var ein uttalt føresetnad at selskapet skulle ha einerett på riksdekkande reklamesendingar på eter. Desse medlemene viser til St.meld. nr. 24 (1994-1995) og brev frå departementet 8. desember 1995 som gir uttrykk for at dersom den planlagte tilleggskanalen for TV2 får einerett til direkte vidareformidling i lokalfjernsyn, vil det krevja at § 3-5 i forskrift til kringkastingslova vert endra. Desse medlemene legg avgjerande vekt på departementets syn, at forskriftsendring er nødvendig for å kunne oppfylle ønsket om at lokalfjernsynsselskapa skal få stå fritt til å inngå avtale med dei selskapa dei sjølve ønskjer.
Forslag fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N. Wetterstad:
Stortinget ber Regjeringen utforme et regelverk for samarbeid mellom lokalfjernsynsselskap og sentrale fjernsynsselskap slik at samarbeid kan iverksettes snarest mulig og senest samtidig med oppstart av NRK-2-kanalen.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
St.meld. nr. 13 (1995-1996) - Lokalfjernsyn - vedlegges protokollen.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 12. desember 1995.
|
| Grethe G Fossum, |
Solveig Sollie, |
Eli Sollied Øveraas, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |