Vedlegg 1: Brev til energi- og miljøkomiteen fra Nærings- og energidepartementet v/statsråden, datert 8. desember 1995.

Spørsmål angående St.meld. nr. 11 (1995-1996) om organiseringen av krafthandelen med Sverige

       Jeg viser til energi- og miljøkomiteens spørsmål av 6. desember d.å. vedrørende St.meld. nr. 11 (1995-1996) Om organiseringen av krafthandelen med Sverige. Jeg har følgende svar til komiteens spørsmål:

Spørsmål 1:

       Er det noe i EØS/EU-regelverket som på sikt vil kunne komme i konflikt med dagens regime for omsetning av kraft mellom Norge og Sverige?

Svar:

       EØS-regelverket er ikke i konflikt med den måten krafthandelen med Sverige er organisert på. Siden 1992 er det i EUs organer drøftet ulike direktivforslag om felles regler for det interne kraftmarkedet. Situasjonen er ikke avklart med hensyn til hva som blir endelig vedtatt i Rådet. EU-kommisjonen har som mål gradvis å utvikle kraftmarkedet. Rådet har i sin behandling av direktivet lagt opp til at rammen for et felles kraftmarked skal være fleksibel for å ta hensyn til subsidiaritetsprinsippet og ulik organisering av kraftforsyningen i landene. Den organisering en vil få i både Norge og Sverige med regulert tredjepartsadgang er ikke i konflikt med direktivutkastet. Det er i tråd med intensjonene i EØS-avtalen å legge til rette for en effektiv handel både internt i og mellom landene.

Spørsmål 2:

       Vil en framtidig felles børs gjøre det mulig å nekte salg av kraft til andre enn norske og svenske kraftkjøpere? Hvordan kan/skal man eventuelt kunne begrunne at Sydkraft skal kunne kjøpe kraft produsert i Norge, mens PreussenElektra (som eier Sydkraft) ikke skal kunne gjøre det?

Svar:

       Muligheten for kjøp og salg av kraft på handelsplassen vil ikke være begrenset til norske og svenske aktører. I denne forbindelse viser jeg til St.meld. nr. 11 (1995-1996):

       « Aktører som har tilgang til markedene i Norge og Sverige, herunder danske, finske og russiske aktører, vil kunne handle på Statnett Markeds handelsplass enten direkte på lik linje med norske og svenske aktører eller innenfor rammene av eventuelle langsiktige avtaler selskapene inngår. Aktører fra disse landene kan handle etter samme regelverk på Statnett Marked som norske og svenske aktører. »

       Mulighet for kjøp og salg av kraft på handelsplassen uavhengig av handelsplassens eierskap og de endringer som er foreslått for Statnett Marked i St.meld. nr. 11 (1995-1996). Muligheten for kjøp og salg av kraft fra både dagens og en norsk-svensk handelsplass er et spørsmål om fysisk tilknytning og nettadgang til det norske og svenske kraftmarkedet. Dette gjelder også for for eksempel PreussenElektra.

       Som omtalt i meldingen vil imidlertid krav til deltakelse på handelsplassen bli vurdert basert på de erfaringer som gjøres for å sikre en effektiv prissetting og fungerende handelsplass.

Spørsmål 3:

       Vil det være mulig å nekte en kraftkjøper å videreselge kraft til f.eks. Tyskland? Hvordan kan man eventuelt begrunne et statsmonopol på import og eksport av kraft ut av Norge/Sverige, men ikke mellom Norge og Sverige?

Svar:

       Tilknytningen mellom Norge og kontinentet er dels via Sverige og dels direkte gjennom kabler til Danmark og senere også til Tyskland og Nederland. Det er ikke mulig å nekte en kraftkjøper i Sverige eller Danmark å videreselge kraft til for eksempel Tyskland. For å hindre et slikt videresalg måtte man i realiteten nekte disse landene å handle med andre land enn Norge. Aktører i Danmark og Sverige som har fysisk nettadgang til både Norge og Tyskland kan, som i dag, utveksle kraft med begge disse landene. En effektiv krafthandel skal nettopp medvirke til at kraften flyter i henhold til prissignalene mellom de land som har overføringsforbindelser. I meldingen har jeg forutsatt at utviklingen av regelverk i Norge og Sverige følger en utvikling som er forenlig med en balansert kraftutveksling mellom landene. Dette berører blant annet rammene for utenlandshandel med kraft som må være slik at det ikke hindrer en effektiv kraftflyt.

       Innførsel og utførsel av kraft krever konsesjon etter energiloven § 4-2. Konsesjonsordningen innebærer ikke et statsmonopol som står for krafthandelen med utlandet. Konsesjonsordningen for utenlandshandelen med kraft er videreført både mot Sverige og andre land. Det vises til St.meld. nr. 11 (1995-1996):

       « Statnett SF har konsesjon for tilrettelegging av kortsiktig kraftutveksling med utlandet. Samtlige aktører kan delta i den kortsiktige kraftutvekslingen på Statnett Marked. Det vil være en separat konsesjonsbehandling for eventuelle langsiktige kraftutvekslingsavtaler knyttet til kabelforbindelser. Ordningen med konsesjonsbehandling legger forholdene til rette for å sikre effektiv kraftutveksling mellom Norge og utlandet på en måte som ivaretar allmenne samfunnsinteresser som energiforsyningssikkerhet, miljø og fornuftig ressursforvaltning. Konsesjonsbehandlingen vil også sikre at langsiktige planleggingshensyn ivaretas. »