Om den utvidede utenrikskomité bestemmer FO § 13 sjette ledd at forhandlingene skal holdes hemmelige, hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Dessuten kan komitélederen bestemme at også innkallingen til møtet skal være hemmelig. Bestemmelse om offentliggjøring av forhandlingene må treffes av komiteen selv eller av Stortinget. Dersom en sak i den utvidede utenrikskomité blir brakt inn for Stortingets plenum, skal Stortinget i lukket møte avgjøre om behandlingen skal skje for åpne eller lukkede dører, se siste ledd i § 13.
Utenrikskomiteen går i sin uttalelse datert 3. februar 1994 bl.a. inn for at regjeringen etablerer en ordning med kortfattet offentlig informasjon om alle nye forslag fra EU-kommisjonen som også vil bli foreslått tatt inn i EØS-regelverket. Komiteens flertall mener at saksdokumenter og synspunkter ikke generelt må være unndratt offentlighet, unntatt i tilfelle hvor dette er viktig for å ivareta norske forhandlingsinteresser eller av hensyn til andre land.
Presidentskapets flertall, Kolle Grøndahl, Syse, Skaug og Fjærvoll, finner at det er behov for fortrolighet også om forhandlingene i EØS-utvalget, særlig om det som er viktig av hensyn til norske forhandlingsinteresser og informasjon om andre lands holdning. Derfor foreslås tatt inn i FO § 13 a femte ledd en tilsvarende bestemmelse som for den utvidede utenrikskomité, at forhandlingene skal holdes hemmelige hvis intet annet uttrykkelig bestemmes. Flertallet mener likevel at referater fra hemmelige møter i EØS-utvalget må kunne gjøres offentlig etter ett år, med mindre utvalget selv bestemmer noe annet, og foreslår en regel om dette tatt inn i FO.
Flertallet understreker at den foreslåtte bestemmelsen ikke vil begrense regjeringens mulighet for å informere offentlig om EØS-saker (bortsett fra om forhandlingene i EØS-utvalget), og den vil heller ikke løse spørsmål angående offentlighet for saksdokumenter vedrørende EØS. Flertallet viser i denne sammenheng til utenrikskomiteens uttalelse som er omtalt ovenfor, og går ut fra at det alt vesentlige av det skriftlige materialet vil være offentlig, dvs. at det kan tilstilles offentligheten på samme tidspunkt som det tilstilles konsultasjonsorganet, med unntak for det som er viktig for norske forhandlingsposisjoner og det som gir informasjon om andre lands holdning.
Presidentskapets medlemmer Grimstad og Myrvoll viser til at det ikke er riktig å hjemmelfeste at møtene i konsultasjonsorganet skal være hemmelige. Konsultasjonsorganet befatter seg for de fleste sakers del med konklusjoner vedrørende Norges stillingtaken i EFTAs og EØSs organer, i motsetning til de ordinære komiteene, som driver saksforberedelse. Konsultasjonsorganet behandler for det meste innenrikspolitiske saker, slik at en sammenligning med hemmeligholdsreglene for den utvidede utenrikskomité blir haltende.
Disse medlemmer er enig med Presidentskapets flertall i at referat fra møtene i konsultasjonsorganet offentliggjøres. Det er avgjørende viktig for den offentlige debatten om EØS-saker. Disse medlemmer kan likevel ikke støtte forslaget om offentliggjøring etter ett år. Disse medlemmer viser til Dok.nr.8:72 (1995-1996), og kan ikke se noen annen begrunnelse for hemmelighold av referatene enn at offentliggjøring vil kunne skade Norges forhandlingsinteresser foran møtene i EFTAs faste komité og EØS-komiteen, som møtene i konsultasjonsorganet legges i forkant av. Etter at møtene i de nevnte komiteer er avholdt, er således begrunnelsen for hemmeligholdet bortfalt.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag til § 13 a nytt sjette ledd:
« Når konsultasjonsorganet behandler saker som krever hemmelighold ifølge lov eller instruks, skal møtet under behandlingen av disse sakene holdes for lukkede dører. Det samme gjelder når konsultasjonsorganet med flertall beslutter det. Referat fra sakene på møtet er offentlig første arbeidsdag etter at det er gjort vedtak i vedkommende sak i EØS-komiteen. »