Under behandlingen av denne innstillingen den 13. juni 1996 vedtok Stortinget følgende:

       Komiteens medlem, representanten Stephen Bråthen, vil stille spørsmål ved hvor lenge Norge er tjent med å delta i et subsidiekappløp om skipsbygging. Dette medlem konstaterer at det er flertall for å videreføre dagens støtteordning for skipsbygging inntil OECD-avtalen iverksettes, og vil derfor ikke ta opp forslag om endringer på det nåværende tidspunkt.

       Dette medlem vil i forbindelse med statsbudsjettet for 1997 komme tilbake med konkrete forslag om reduksjoner i skipsverftsstøtten, forutsatt at OECD-avtalen ikke er trådt i kraft til den tid.

9.6 KAP. 953 KINGS BAY KULL COMP. A/S

Post 70 Tilskudd, kan overføres

Utvidelse av flyplassen i Ny-Ålesund

Sammendrag

       Det er redegjort for saken i proposisjonen. Regjeringen går inn for at de nødvendige utbedringsarbeidene ved flyplassen i Ny-Ålesund utføres fullt ut som ett prosjekt sommeren 1996 (juni-august). Prosjektet er kostnadsregnet til ca 10 mill. kroner. De nødvendige midler til å gjennomføre utvidelsen av flyplassen i Ny-Ålesund i 1996 klareres på statsbudsjettet for 1996, ved tilleggsbevilgning av 5 mill. kroner og en tilsagnsfullmakt på 5 mill. kroner for den delen av investeringen som forutsettes bevilget over statsbudsjettet for 1997. På dette grunnlag fremmer Regjeringen forslag om økning av bevilgningen for 1996 under kap. 953 Kings Bay Kull Company A/S, post 70 Tilskudd med 5 mill. kroner, fra 11 mill. kroner til 16 mill. kroner, og en tilsagnsfullmakt på 5 mill. kroner knyttet til samme kapittel og post, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

       Komiteen er gjort kjent med at utvidelsen av flyplassen i Ny-Ålesund vil koste 14,4 mill. kroner mot 10 mill. kroner som forutsatt i proposisjonen, jf. brev av 5. juni 1996 til Stortinget fra nærings- og energiministeren.

       Komiteen fremmer på denne bakgrunn forslag om å utvide tilsagnsfullmakten under kap. 953 post 70 fra 5 mill. kroner, som foreslått i proposisjonen, til 9 mill. kroner:

       Komiteen fremmer følgende forslag:

       Stortinget samtykker i at Nærings- og energidepartementet i 1996 kan gi tilsagn for inntil kr 9.000.000 utover gitt bevilgning under kap. 953, post 70. »

       Komiteen forutsetter at økningen i tilsagnsfullmakten dekkes ved bevilgning over statsbudsjettet for 1997, innenfor Nærings- og energidepartementets totalramme.

9.7 KAP. 954 SULITJELMA BERGVERK A/S

Avvikling

Sammendrag

       Etter at gruvedriften i Sulitjelma ble stanset i 1991 er det bevilget til sammen 32,5 mill. kroner til avviklings- og stengingstiltak over statsbudsjettet i perioden 1992-96, seinest 1 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996. I tråd med det som er forutsatt i St.prp. nr. 1 (1995-1996) baserer Nærings- og energidepartementet seg på at avviklings- og oppryddingsarbeidene i regi av Sulitjelma Bergverk skal avsluttes i 1996 innenfor rammen av foreliggende bevilgning.

       Det legges videre til grunn at selskapet - Sulitjelma Bergverk A/S - kan avvikles i løpet av inneværende år, og at staten har oppfylt sine forpliktelser med hensyn til opprydding etter gruvevirksomheten. Det må imidlertid tas et visst forbehold om at det valgte opplegget for å redusere tungmetallavrenning fra de nedlagte gruvene, dvs. gjenstøping og vannfylling, jf. omtale i Nærings- og energidepartementets budsjettproposisjoner for 1995 og 1996, blir godkjent som tilstrekkelig og endelig løsning. Dette kan ikke avgjøres før vannfyllingen er avsluttet i 1998/99.

Komiteens merknader

       Komiteen tar dette til etterretning.

Post 71 (Ny), Tilskudd til avskrivning av lån, jf. kap. 3954 post 90

Sammendrag

       I forbindelse med hjemfall av A/S Sulitjelma Gruber til staten, ble det i 1983 bevilget et lån til Sulitjelma Bergverk A/S på 15 mill. kroner. Lånet ble gitt for å sette selskapet økonomisk i stand til å videreføre gruvedriften i statlig regi etter hjemfall.

       Lånet ble bevilget over daværende kap. 972 Sulitjelma Bergverk A/S, post 91 Lån, jf. St.prp. nr. 79 (982-93) og Innst.S.nr.278 (1982-1983), og var forutsatt tilbakebetalt over 10 år i halvårige terminer. Tilbakebetalingsperioden ble forlenget med ett år ved at selskapet fikk utsettelse med 1986-terminene. Renteterminene for 1986 - ca 1,5 mill. kroner - ble i den forbindelse lagt til lånet (hovedstolen). 9 mill. kroner av lånet ble tilbakebetalt i driftsperioden. I forbindelse med avviklingen av gruvevirksomheten i 1991 ga Næringsdepartementet selskapet utsettelse med betjeningen av lånet inntil videre. Det er ikke betalt verken avdrag eller renter på lånet etter dette. Det er heller ikke beregnet og tilskrevet renter. Restlånet står dermed med en saldo på kr 7.510.031 i statsregnskapet. Det er på det rene at selskapet ikke har midler til å gjøre opp låneforpliktelsen overfor staten. Heller ikke avviklingen av selskapet antas å innbringe midler av betydning.

       Regjeringen går derfor inn for at restlånet avskrives i Revidert budsjett for 1996 ved at det bevilges et tilskudd på kr 7.510.000 under kap. 954 Sulitjelma Bergverk A/S, ny post 71, Tilskudd til avskrivning av lån. Tilsvarende beløp foreslås bevilget som inntekt under nytt kap. 3954 Sulitjelma Bergverk A/S, post 90, Avskrivning av lån.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag under kap. 954 ny post 71 og kap. 3954 post 90.

9.8 KAP. 990 INDUSTRI- OG FORSYNINGSBEREDSKAP

Sammendrag

       Nærings- og energidepartementet overtok i november 1995 ansvaret for beredskapslagre fra Direktoratet for sivilt beredskap (DSB) med virkning fra 1.1.96. Avtalen om overføring av ansvaret ble imidlertid inngått så sent at en ikke fikk innarbeidet forslag om omdisponering av budsjettmidler mellom Justisdepartementet/Direktoratet for sivilt beredskap og Nærings- og energidepartementet i salderingsproposisjonen for 1996 (St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 10 (1995-1996)) Det ble derfor forutsatt foretatt formell overføring av den aktuelle bevilgningen fra DSBs kap. 481 til kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap, post 11 Varer og tjenester, i forbindelse med revideringen av budsjettet våren 1996.

       For 1996 er det bevilget 3,4 mill. kroner til formålet over kap. 481 Direktoratet for sivilt beredskap, post 71 Beredskapslagring på Justisdepartementets budsjett. For 1. halvår 1996 belaster Nærings- og energidepartementet utgifter til beredskapslagring under dette kapittel og post med inntil 1,3 mill. kroner. Den resterende del av bevilgningen, 2,1 mill. kroner, foreslås i samsvar med forutsetningene overført til kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap, post 11 Varer og tjenester i Revidert budsjett 1996.

       På dette grunnlag foreslås bevilgningen under kap. 990 Industri- og forsyningsberedskap, post 11 Varer og tjenester på statsbudsjettet for 1996 økt med kr 2.100.000 fra kr 3.545.000 til kr 5.645.000. Det foreslås tilsvarende nedsettelse av bevilgningen under kap. 481, post 71 på Justisdepartementets budsjett.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringen forslag om økning av kap. 990 post 11 med 2,1 mill. kroner for 1996. Når det gjelder nedsettelsen av kap. 481 post 71 med 2,05 mill. kroner vises til merknader under pkt. 5.9.

9.9 KAP. 2309 TILFELDIGE UTGIFTER

Samtykke til utbetaling av for mye erlagt produksjonsavgift for Valhall-feltet til Amoco/Noco-gruppen

       Fram til 1. januar 1992, da produksjonsavgiften for gass ble satt til null, påhvilte plikten til å betale produksjonsavgift av gass produsert på Valhall-feltet rettighetshaverne til utvinningstillatelse 006 og 033 (Amoco/Noco-gruppen). I henhold til en avtale fra 2. september 1982 selger Amoco/Noco-gruppen all produsert gass til rettighetshaverne på Ekofiskfeltet (Phillips-gruppen). Avgiftsoppgjøret har vært basert på innholdet i denne avtalen. Gasssalgsavtalen mellom de to rettighetshaverne innebærer bl.a. at Amoco/ Noco-gruppen skal ha refundert produksjonsavgift for den såkalte « deemed-injected »-gassen. Striden oppstod da Phillips-gruppen hevdet at staten ikke hadde hjemmel til å kreve produksjonsavgift for bl.a. « deemed-injected », og derfor nektet å refundere denne avgiften til Amoco/Noco-gruppen fra og med april 1988.

       Phillips-gruppen overtar i henhold til avtalen gassen på Ekofisk, mens Amoco/ Noco-gruppen betaler transportkostnader helt fram til Emden som er ilandføringsstedet for gassen. Den såkalte « deemed-injected »-gassen overtas vederlagsfritt av Phillips-gruppen. Produksjonsavgift på gass fra Valhall ble beregnet på grunnlag av den pris Phillips-gruppen oppnådde ved levering i Emden. Staten har på denne bakgrunn mottatt produksjonsavgift også for den del av gassen som Phillips-gruppen overtar vederlagsfritt, den såkalte « deemed-injected »-gassen. Den pris som Phillips-gruppen oppnår ved videresalg av Valhall-gassen til kontinentet ligger imidlertid noe høyere enn den pris Amoco/Noco-gruppen mottar i henhold til avtalen med Phillips-gruppen. Dette innebærer at Amoco/Noco-gruppen betalte produksjonsavgift også for den høyere verdi som gassen oppnådde i Emden.

       Petroleumsloven § 15 første ledd og petroleumsforskriften § 23 annet ledd er i dette tilfellet de rettslige hjemler for beregning av produksjonsavgiften. Det er etter disse bestemmelser uklart om det var adgang til å beregne produksjonsavgiften på grunnlag av full pris i Emden for hele volumet. En eventuell rettssak vil innebære en stor prosessrisiko og er derfor ikke ønskelig.

       På denne bakgrunn har departementet kommet til at produksjonsavgift fra Valhall-feltet i perioden 1. januar 1988 til 31. desember 1991 kan beregnes ut fra 94 % av Phillips-gruppens videresalgspris i Emden for hele volumet. Dette er bekreftet skriftlig til rettighetshaverne gjennom departementets brev av 26. januar 1995. Departementet har lagt vekt på at produksjonsavgift for gass ble satt til null fra 1. januar 1992, og at løsningen for gass fra Valhall-feltet således ikke vil gi noen fremtidig presedensskapende virkning for andre felt.

       Forliket medfører at staten pr. 1. juli 1996 betaler Amoco/Noco-gruppen et kontant oppgjør på kr 17.228.385. I beløpet er det beregnet renter med 13 % fra 1. januar 1988 til 31. desember 1991 og 10 % fra 1. januar 1992 til 30. november 1993 samt 5,5 % fra 1. desember 1993 fram til 1. juli 1996. Det er i beløpet gjort fradrag på ca 1,6 mill. kroner for statens krav på rente som følge av at to av rettighetshaverne ved ligningen for inntektsårene 1988-1991 har fått fradrag i skatten for et høyere beløp enn hva som skal betales i henhold til forliket. Dersom forliksbeløpet utbetales før eller etter 1. juli 1996, vil beløpet måtte korrigeres i forhold til ovennevnte utregning.

       Saken legges fram for Stortinget med anmodning om godkjennelse av forlik med Amoco/Noco-gruppen om tilbakebetaling av for mye innbetalt produksjonsavgift for gass i perioden 1988-91 produsert fra Valhall-feltet (utvinningstillatelse 006 og 033), jf. forslag til vedtak. Avgiften er inntektsført i statsregnskapet under kap. 5507, post 73. Produksjonsavgift. Det bes videre om Stortingets samtykke til å utgiftsføre kontantoppgjøret på inntil 18 mill. kroner til Amoco/Noco-gruppen på kap. 2309 Tilfeldige utgifter, post 11 Varer og tjenester i statsregnskapet for 1996, jf. forslag til vedtak.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XV.

9.10 KAP. 2420 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 51 Tapsfond for lån innvilget i budsjetterminen

Sammendrag

       SND har i 1996 en innvilgningsramme på 450 mill. kroner til ordningen med landsdekkende risikolån, og en tilknyttet bevilgning på 112,5 mill. kroner til tapsfond (basert på en tapsprosent på 25). På tross av at situasjonen i økonomien og næringslivet generelt er bedre enn på lenge oppstår det problemer i enkeltbedrifter og/eller regioner som er av et slikt omfang at det blir nødvendig med statlige tiltak. Det kan her bl.a. vises til den vanskelige situasjonen i Finnmark. De ordninger som SND forvalter er sentrale i arbeidet med å sikre sysselsettingen i slike situasjoner.

       SND har hatt en betydelig økning i søknader om risikolån og forventer å utnytte rammene fullt ut. For å sette SND i stand til raskt å gripe inn foreslår Regjeringen å øke rammen for landsdekkende risikolån med 100 mill. kroner til 550 mill. kroner. Med en opprettholdt tapsprosent på 25 innebærer dette en økning i det tilhørende tapsfondet med 25 mill. kroner. På dette grunnlag foreslås SNDs bevilgning til tapsfond for ordningen med landsdekkende risikolån for 1996 under kap. 2420, post 51 økt med 25 mill. kroner, fra 112,5 mill. kroner til 137,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om økt bevilgning med 25 mill. kroner for 1996 under kap. 2420, post 51. Flertallet viser for øvrig til B.innst.S.nr.IV (1995-1996) pkt. 3.6.3.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til sine merknader om SND i St.meld. nr. 2 (1995-1996), samt St.prp. nr. 62 (1995-1995) Om A/S Sydvaranger og omstillingen i Sør-Varanger. Disse medlemmer vil presisere at økningen i rammen for landsdekkende risikolån spesielt må konsentreres til omstillingsarbeidet i Sør-Varanger. Allikevel mener disse medlemmer at økningen i landsdekkende risikolån i SND er for stor. Økningen i rammen bør halveres fra 100 mill. kroner til 50 mill. kroner, med påfølgende reduksjon i avsetning til tapsfondet.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Videre har Regjeringen lagt fram følgende forslag til bevilgningsendringer under kap. 2440 og kap. 5440:

       Forslagene til bevilgningsendringer under kap. 2440 og kap. 5440 som framlegges i denne proposisjonen er basert på gjeldende bevilgning og ovennevnte forslag i St.prp. nr. 50 (1995-1996).

Endring av bevilgninger på statsbudsjettet for 1996 under kap. 2440 og kap. 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten:

(i 1.000 kr)

       I gjeldende budsjett for 1996 er anslaget for kap. 2440, underpost 24.1 Driftsinntekter basert på en gjennomsnittlig oljepris på 105 kroner pr fat i 1996. I forslag til revidert budsjett for 1996 legges det til grunn en forutsetning om en gjennomsnittlig oljepris på 115 kroner pr. fat i 1996. Videre er det innarbeidet en liten økning i forventet produksjon. Ovennevnte endringer medfører totalt sett at anslaget for kap. 2440, underpost 24.1 Driftsinntekter, er økt med 5.145 mill. kroner.

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.2 Driftsutgifter, er redusert med 40 mill. kroner. Driftsutgiftene reduseres som følge av kostnadseffektiviseringer, som delvis motvirkes av omgruppering av prosjekter som er vedtatt under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling, jf. post 31 Prosjekter under vurdering.

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.3 Lete og feltutviklingsutgifter, er økt med 200 mill. kroner. Dette skyldes at en forventer noe høyere leteaktivitet for 1996 enn tidligere antatt.

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.4 og kap. 5440, post 30 Avskrivninger, foreslås økt med 1.600 mill. kroner. Det er foretatt en ny beregning av SDØEs avskrivninger som fører til en oppjustering av anslaget for avskrivninger i 1996. SDØEs avskrivninger beregnes etter produksjonsenhetsmetoden. Med virkning fra 1. januar 1995 er basis for beregning av avskrivninger endret fra sannsynlige til sikre reserver som forklarer deler av økningen i avskrivningene. Dessuten øker avskrivningene noe som følge av omgruppering av prosjekter som er vedtatt under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling, jf. post 31 Prosjekter under vurdering.

       Anslaget for kap. 2440, underpost 24.5 og kap. 5440, post 80 Renter, foreslås økt med 255 mill. kroner. Årsaken er økning i forventede investeringer for 1996, omgruppering av prosjekter som er vedtatt under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling, jf. post 31 Prosjekter under vurdering, samt økning av rentesatsen for beregning av kalkulatoriske renter.

       Ovennevnte endringer medfører samlet sett at SDØEs anslåtte driftsoverskudd under kap. 2440, post 24 Driftsresultat, øker med totalt 3.130 mill. kroner, fra et overskudd på 17.400 mill. kroner til et overskudd på 20.530 mill. kroner for 1996.

       Kap. 2440, post 30 Investeringer, foreslås økt med 2.330 mill. kroner i 1996. Dette skyldes forsering av flere prosjekter i utbyggingsfasen samt omgruppering av prosjekter som er vedtatt under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling, jf. post 31 Prosjekter under vurdering.

       Bevilgningen under kap. 2440, post 31 Prosjekter under vurdering, gir et anslag på netto utgifter for de prosjekter som forventes vedtatt i løpet av budsjettåret. I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble denne posten anslått til 3.200 mill. kroner. Samtidig understreket man usikkerheten i anslaget. Pr i dag er forventede netto utgifter for samtlige prosjekter som ventes vedtatt i løpet av 1996 på 4.700 mill. kroner. Økningen skyldes både tidsforskyvning i forhold til tidligere antatt investeringsforløp, samt at en i dag har informasjon om flere prosjekter som ventes vedtatt i løpet av året. Netto utgifter for de prosjekter som er vedtatt eller som er framlagt for Stortinget (St.prp. nr. 50 (1995-1996)) beløper seg samlet til 3.630 mill. kroner. Disse utgiftene omgrupperes fra post 31 Prosjekter under vurdering, til øvrige relevante budsjettposter under kap. 2440. Netto utgifter for prosjekter som forventes vedtatt ut året, er anslått til 1.070 mill. kroner. Det foreslås derfor en bevilgning på 1.070 mill. kroner under denne posten. I tråd med tidligere praksis vil Regjeringen komme tilbake med en samlet orientering om de prosjekter som er vedtatt under fullmakten med forenklet myndighetsbehandling i nysalderingen for 1996.

       Den årlige overføringen til Statens petroleumsforsikringsfond skal tilsvare hva Statoil forventer å betale i premie i forsikringsmarkedet justert for forskjeller i andeler. For 1995 ble SDØEs premiebesparelse ved selvforsikring anslått til kr 960.000.000. Endelig premieoversikt for Statoil i 1995 viser at SDØEs reelle premiebesparelse ved selvforsikring for 1995, basert på premiebeløp Statoil faktisk har betalt, er kr 1.076.148.000. Det foreslås derfor at differansen for 1995 på kr 116.148.000 overføres til Statens petroleumsforsikringsfond ved å øke bevilgningen for 1996 med tilsvarende beløp, fra kr 1.100.000.000 til kr 1.216.148.000.

       Ovennevnte endringer medfører samlet sett en økning av SDØEs kontantstrøm med kr 2.993.852.000, fra kr 22.435.000.000 til kr 25.428.852.000. Dette medfører isolert sett en tilsvarende økning av overføringen til Statens petroleumsfond, jf. kap 2800, post 50.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om økning av bevilgningen under kap. 2440 post 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond med kr 116.148.000.

       Komiteen slutter seg videre til forslaget om økning av kap. 5440 post 30 med 1,6 mrd. kroner og økning av post 80 med 255 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg til Regjeringens forslag om nedsettelse av bevilgningen på kap. 2440 post 31 Prosjekter under vurdering med 455 mill. kroner.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og representanten Stephen Bråthen, slutter seg videre til Regjeringens forslag om økning av post 24 med 3.130 mill. kroner til -20.530 mill. kroner og økning av post 30 med 2.330 mill. kroner.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet mener det er nødvendig å redusere oljeutvinningstempoet og sørge for en overføring av ressurser fra oljeindustrien til fastlands-Norge. Disse medlemmer vil derfor stemme imot Regjeringens forslag til økte investeringer på 2.330 mrd. kroner og foreslår også ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i B.innst.S.nr.I og B.innst.S.nr.9 (1995-1996) og fremmer følgende forslag:

       Problemstillinger knyttet til disponeringsløsninger for rørledninger er i liten grad vurdert tidligere. Det kan derfor bli behov for å gjennomføre praktiske forsøk, omfattende datainnsamling og knytte til seg ulike fagmiljøer. Departementet arbeider med en styringsmodell for programmet, som forventes å ha en varighet på om lag tre år. For å kunne behandle problemstillingene tilstrekkelig grundig mener departementet at programmet bør ha en total kostnadsramme på 10 mill. kroner fordelt på tre år. Departementet ser behov for en særskilt bevilgning til dette arbeidet knyttet til kap. 2442 Fjerning av innretninger på norsk kontinentalsokkel. Det antas å bli behov for en startbevilgning på 2 mill. kroner over statsbudsjetter for 1996 og oppfølgende bevilgninger i 1997 og 1998. Bevilgningen foreslås gitt over kap. 2442, ny post 21 Spesielle driftsutgifter. Fordi det her dreier seg om midler til et flerårig program hvor det på forhånd er vanskelig å anslå fordelingen på det enkelte år i programperioden, er det nødvendig at bevilgningen gjøres overførbar.

       På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 2 mill. kroner på statsbudsjettet for 1996 til oppstart av et særskilt utredningsprogram for fjerning av innretninger på sokkelen under kap. 2442, ny post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.13 KAP. 3900 NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTET

Post 02 Ymse inntekter

Sammendrag

       Det vises til forslag under kap. 900, post 21 om bevilgning til dekning av utgiftene til det videre arbeidet i forbindelse med oppfølgingen av regresskravet i Sleipner-saken ved tilsvarende uttak fra Statens petroleumsforsikringsfond. Nærings- og energidepartementets inntektsbevilgning under kap. 3900, post 02 Ymse inntekter foreslås på denne bakgrunn økt med 8,5 mill. kroner, fra 0,8 til 9,3 mill. kroner i 1996.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.1.

9.14 KAP. 3939 KONSESJONSAVGIFTSFONDET

Post 01 Overføring fra fondet

Sammendrag

       Det vises til omtale av programmet under kap. 920, post 70 vedrørende iverksettelsen av et nytt grunnleggende energiforskningsprogram med bevilgning på 3 mill. kroner for 1996. Utgiftene til programmet foreslås dekket ved uttak av midler fra KA-fondet. Det foreslås derfor å øke overføringen fra fondet med 3 mill. kroner i 1996, ved at inntektsbevilgningen under kap. 3939, post 01 økes fra 93 mill. kroner til 96 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.3.

9.15 KAP. 3954 (Nye) SULITJELMA BERGVERK A/S

Post 90 Avskrivning av lån

Sammendrag

       I forbindelse med at det foreslås en utgiftsbevilgning på kr 7.510.000 som tilskudd til avskrivning av gjenstående på et statlig lån til selskapet under kap. 954, ny post 71, foreslås en tilsvarende inntektsbevilgning under nytt kap. 3954, Sulitjelma Bergverk A/S, post 90, Avskrivning av lån.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til merknader under pkt. 9.6.

9.16 KAP. 5320 STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

Post 50 Tilbakeføring av utviklingstilskudd

Sammendrag

       Bevilgningen til SNDs utviklingstilskudd overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, post 50 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttet del av bevilgning for ett år skal tilbakeføres til statskassa det påfølgende året når årsregnskapet foreligger.

       Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1996. Den faktiske tilbakeføringen - på grunnlag av SNDs regnskap for 1995 - ble kr 9.578.699, dvs. kr 4.578.699 høyere enn budsjettert.

       På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 50 med kr 4.579.000, fra kr 5.000.000 til kr 9.579.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Post 51 Tilbakeføring fra tapsfond

Sammendrag

       Bevilgningen til tapsfond for SNDs landsdekkende låne- og garantiordninger overføres i budsjetterminen til en særskilt opprettet fondskonto i Norges Bank. Samtidig med at midler overføres til fondskontoen, belastes SNDs utgiftskapittel 2420, postene 51 og 52 i statsregnskapet. Opplegget er basert på at ubenyttede og annullerte tilsagn skal tilbakeføres til statskassa hvert år når årsregnskapet foreligger. Endelig oppgjør for tidligere årganger av tapsfond overføres i samme operasjon.

       Det er budsjettert med en tilbakeføring på 5 mill. kroner i 1996. Den faktiske tilbakeføringen i 1996 ble kr 7.707.391, dvs. kr 12.707.391 høyere enn budsjettert. Av tilbakeføringen refererer ca 16,3 mill. kroner seg til endelig oppgjør på 1992-årgangen av ordinære lån fra Industrifondet.

       På denne bakgrunn fremmes forslag om å øke inntektsbevilgningen under kap. 5320, post 51 med kr 12.707.000, fra kr 5.000.000 til kr 17.707.000.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.17 KAP. 5656 AKSJER I ANDRE SELSKAPER UNDER NÆRINGS- OG ENERGIDEPARTEMENTETS FORVALTNING

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       I St.prp. nr. 1 er det samlet ført opp 550 mill. kroner i aksjeutbytte fra selskaper, eks. Statoil, hvor statens aksjeposter er under Nærings- og energidepartementets forvaltning. Etter de opplysninger Nærings- og energidepartementet har fått fra de aktuelle selskapene kan det samlede utbytteanslaget for regnskapsåret 1995, med utbetaling i 1996 økes til ca 950 mill. kroner. Det meste av økningen skyldes høyere utbytte fra Norsk Hydro A.S (økes fra ca 500 til ca 700 mill. kroner) og ekstraordinært utbytte (190 mill. kroner) fra Norsk Jern Holding A/S i forbindelse med salg av selskapets aksjepost i Fundia A/S til finske Rautarúúki.

       På dette grunnlag foreslås inntektsbevilgningen under kap. 5656 Aksjer i andre selskaper under Nærings- og energidepartementets forvaltning, post 80 Utbytte økt med 400 mill. kroner, fra 550 mill. kroner til 950 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.18 KAP. 5680 INNSKUDDSKAPITAL I STATNETT SF

Post 80 Utbytte

Sammendrag

       I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 51 (1994-1995) ga Stortinget sin tilslutning til en utbyttepolitikk for regnskapsårene 1994-1997 der Statnett SF betaler et utbytte på 50 % av konsernets overskudd etter skatt. Dersom det i perioden skjer vesentlige endringer i forutsetningene knyttet til foretakets framtidige kapitalbehov må utbyttepolitikken vurderes på nytt. I St.prp. nr. 1 (1995-1996) ble utbyttet for regnskapsåret 1995 foreløpig anslått til 97 mill. kroner. På grunnlag av regnskapet for 1995 er utbytteanslaget oppjustert til 113 mill. kroner. Dette medfører en økning under denne posten på 16 mill. kroner i forhold til gjeldende budsjett.

       På denne bakgrunn foreslås inntektsbevilgningen for utbytte fra Statnett SF på statsbudsjettet for 1996 under kap. 5680, post 80 økt med 16 mill. kroner, fra 97 mill. kroner til 113 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.19 KAP. 5682 INNSKUDDSKAPITAL I STATENS NÆRINGS- OG DISTRIKTSUTVIKLINGSFOND

9.19.1 Post 80 Utbytte

Sammendrag

       Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds (SNDs) innskuddskapital er i hovedsak knyttet til grunnfinansieringsordningen som tidligere ble ivaretatt av Industribanken. Bokført innskuddskapital pr. 31. desember 1995 utgjorde ca 629 mill. kroner. Det er i statsbudsjettet for 1996 budsjettert med et utbytte på 50 mill. kroner fra SND for regnskapsåret 1995. Utbytteanslaget på 50 mill. kroner ble ført opp som en rimelig andel av forventet resultat for grunnfinansieringsordningen i 1995. Det faktiske resultatet for 1995 ble noe lavere enn antatt på budsjetteringstidspunktet, med et overskudd på ca 53,1 mill. kroner. Regjeringen har lagt til grunn et prinsipp for utbytte på SNDs grunnfinansieringsordning for perioden 1995-98 som innebærer at utbyttet settes til 75 % av årsresultatet inntil det utgjør statens innlånsrente multiplisert med innskuddskapitalen i SND (629 mill. kroner). Sistnevnte beløp, som vil gi et utbytte på ca 41 mill. kroner basert på gjeldende rentenivå, vil være det maksimale nivået for statens utbytte. Prinsippet tilsier at statens utbytte i 1996 for regnskapsåret 1995 settes til 39,8 mill. kroner, dvs. 75 % av årsresultatet.

       På dette grunnlag foreslås utbyttet på innskuddskapitalen under kap. 5682, post 80 redusert med 10,2 mill. kroner til 39,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

9.19.2 Svensk-Norsk Industrifond

Sammendrag

       Svensk-Norsk Industrifond (SNI) ble besluttet etablert i 1981 med en grunnkapital på 250 mill. svenske kroner. 200 mill. svenske kroner av grunnkapitalen ble tilført fra Den svenske stat ved etableringen, og motverdien av 50 mill. svenske kroner ble tilført fra Den norske stat ved bevilgninger over statsbudsjettet for 1987 og 1988 (daværende kap. 991, post 70). Fondet har ikke fått tilført midler utover dette.

       SNIs hovedvirksomhet er å delfinansiere svensk-norske samarbeidsprosjekter. Fondets samlede utlånsportefølje utgjorde ca 130 mill. SEK pr. 31. desember 1995. Utlånsvirksomheten reguleres gjennom årlige tilsagnsrammer. Ved utgangen av 1995 hadde fondet likvide midler på 192,8 mill. SEK. Av dette var imidlertid 112,9 mill. SEK. bundet opp i tilsagn. Det er sannsynlig at SNI i løpet av 1997 eller 1998 vil komme i en situasjon hvor fondet må redusere aktiviteten på grunn av manglende likvide midler. En ser for seg en situasjon hvor fondet har en likvid beholdning på over 100 mill. kroner som ikke kan lånes ut fordi midlene er bundet opp i tilsagte lån. Fondet må finansiere sin virksomhet fullt ut ved å trekke på egne midler. Dette innebærer at SNI i prinsippet må kunne dekke alle mulige krav av egne likvide midler. I praksis vil imidlertid SNI ha noe større handlefrihet fordi en vesentlig del av de utestående tilsagn ikke vil komme til utbetaling som følge av at prosjekt av ulike grunner ikke blir realisert eller at alternativ finansiering blir valgt. SNI søkte på denne bakgrunn i 1993 om tilførsel av nye grunnfondsmidler. Regjeringen har sammen med den svenske Regjeringen kommet til at fondets mangel på disponible, likvide midler hensiktsmessig kan løses ved at SNI gis mulighet for å oppta lån i det private kredittmarkedet med statsgaranti. Dette innebærer at fondet kan låne ut noen av sine bundne likvide midler. I den forbindelse har en kommet til at statsgarantier på til sammen 100 mill. SEK vil være tilstrekkelig i forhold til fondets finansieringsforpliktelser. Med en låneadgang i denne størrelsesorden antas det at fondet kan opprettholde sitt nåværende aktivitetsnivå i om lag 5 år.

       Den svenske Riksdagen har 28. mars 1996 besluttet at den svenske staten stiller en garanti for låneopptak på inntil 20 mill. SEK « under förutsettning att den norska staten lämnar en motsvarande garanti på lägst ca 80 miljonar kronor eller ett direkt tilskott av medel på lägst detta belopp ».

       Med bakgrunn i at den svenske stat tilførte 80 % av grunnkapitalen ved opprettelsen av SNI vil Nærings- og energidepartementet tilrå at den norske stat stiller en garanti for låneopptak på inntil motverdien av 80 mill. SEK.

Komiteens merknader

       Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVI.

       Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen registrerer at Regjeringen foreslår å stille en garanti på inntil 80 mill. kroner til rådighet for Svensk-Norsk Industrifond (SNI). Det refereres til at SNIs hovedvirksomhet er å delfinansiere svensk-norske samarbeidsprosjekter. Disse medlemmer viser imidlertid til at det utover dette sies lite om fondets virksomhet, og bakgrunnen for at Regjeringen vil gå inn for å øke garantien, sett bort fra begrunnelsen om at den svenske stat har gjort det samme. Disse medlemmer mener Regjeringen i statsbudsjettet for 1997 må komme tilbake med enn beskrivelse og vurdering av fondets virksomhet og nytten av denne.

9.19.3 Utvidelse av Statkrafts låne- og garantiramme

Sammendrag

       Ved etableringen av Statkraft SF 1. januar 1992 ble det fastsatt en låne- og garantiramme på 25 mrd. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (1991-1992) og B.innst.S.nr.8 Tillegg nr. 1 (1991-1992). I St.prp. nr. 100 (1990-1991) Omorganisering av Statkraft heter det at « Rammen skal fungere som et sikkerhetsnett for å begrense mulig statlig ansvar og ikke være et detaljert styringsinstrument for staten. Så lenge foretakets samlede lån og garantier ligger innenfor denne totalrammen og overholder begrensningene i statsforetakslovens § 5, første ledd, kan foretaket selv ta opp lån for å finansiere drift og investeringer. »

       I henhold til statsforetakslovens § 5 kan foretaket bare ta opp lån eller gi garantier som det er dekning for i verdien av foretakets eiendeler. Dette bidrar til å sikre en forsvarlig utnyttelse av rammen.

       Statkraft SFs åpningsbalanse var på 31 mrd. kroner. Av dette var 18,6 mrd. kroner statlige lån, resten innskuddskapital. Foretaket hadde således ved etableringen en ubenyttet låne- og garantiramme på 6,4 mrd. kroner. Denne frihetsgraden ble ansett som nødvendig for å sikre ledelsen i Statkraft tilstrekkelig finansiell fleksibilitet innenfor en normal drift av foretaket. Statkraft SFs samlede låne- og garantiforpliktelser har økt med om lag 3,5 mrd. kroner siden etableringen. Den ubenyttede del av Statkrafts låne- og garantiramme er dermed redusert til under 3 mrd. kroner.

       Over halvparten av økningen i låne- og garantiforpliktelsene gjelder et garantiansvar i tilknytning til den reforhandlede kraftutveklingsavtalen med I/S Elsam i Danmark, jf. St.prp. nr. 37 (1994-1995). Statkraft SF har motkrav overfor de øvrige norske avtalepartene, men fører garantiansvaret brutto slik at Statkrafts låne- og garantirammen belastes med den samlede garantien. Garantien overfor I/S Elsam er forutsatt å øke ytterligere i 1998.

       De statlige lånene har begrenset løpetid og foretaket refinansierer dem i det private lånemarkedet. Av praktiske årsaker er det ofte hensiktsmessig at nye lån tas opp en viss tid forut for nedbetalingen av de statlige lånene, slik at låneforpliktelsene blir ekstra store i perioder. Det er forutsatt at låne- og garantirammen skal gi rom for en slik midlertidig økning i lånekapitalen. I år med betydelige nedbetalinger på de statlige lånene vil imidlertid dagens låne- og garantiramme kunne bli utnyttet fullt ut.

       Det er ikke gunstig for selskapet å nå helt opp i taket for totale forpliktelser. Dette skyldes bl.a. at det alltid er knyttet en viss usikkerhet til resultatutviklingen og investeringsaktiviteten.

       Statkraft SF opererer innenfor en svært kapitalintensiv sektor, som krever lange planleggings- og utbyggingstider og hvor nye prosjekter ofte krever store investeringer. Foretaket har hatt en forsiktig investeringsstrategi. En strammere kraftbalanse, kraftutvekslingsavtaler med utlandet, endringer i kraftmarkedet i Sverige og i den svensk-norske krafthandelen m.v. kan medføre at Statkraft SF vil finne det lønnsomt å foreta flere investeringer. For å sikre en best mulig avkastning er det ved styringen av Statkraft SF lagt opp til en stor forretningsmessig frihet og ansvar for styret. Det er derfor viktig at låne og garantirammen ikke er for stram, slik at den hindrer foretaket i å gå inn i nye, lønnsomme engasjementer. Størrelsen på rammen må imidlertid også vurderes i sammenheng med utnyttelsen av statens samlede garantikapasitet.

       For å sikre foretaket den forutsatte handlefrihet og finansielle fleksibilitet, bes det om Stortingets samtykke til å øke låne- og garantirammen med inntil 7,5 mrd. kroner, fra 25 mrd. kroner til 32,5 mrd. kroner, jf. forslag til vedtak. Endelig vedtak om låne- og garantirammen fastsettes av foretaksmøtet.

Komiteens merknader

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Rød Valgallianse, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag XVII.

       Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse går imot Regjeringens forslag til utvidet låne- og garantiramme for Statkraft SF med inntil 7,5 mrd. kroner. Disse medlemmer frykter at det bak målsettingen om « handlefrihet » og finansiell « fleksibilitet » ligger strategiske planer om aggressiv vekst og internasjonale oppkjøp. Disse medlemmer er motstandere av den omfattende markedstilpasning og børsorientering som preger utviklingen i det norske kraftmarkedet. Disse medlemmer ser at Statkraft SF tar mål av seg til å være en ledende aktør i det nordeuropeiske kraftmarkedet, og at foretaket har ambisjoner om å vokse i utlandet. Disse medlemmer vil at Statkraft SF skal være aktør i norsk kraftforsyning og derved være et verktøy for å nå de langsiktige mål for kraftproduksjon i norsk infrastruktur. Oppkjøp i utlandet er ikke et element i disse oppgaver. Økt finansiell styrke for posisjonering i utlandet kan være i strid med målet om å videreutvikle elektrisk krafts rolle i norsk økonomi. Disse medlemmer viser for øvrig til sine generelle merknader i Innst.O.nr.62 (1995-1996), særlig s. 9 om energilovens strukturendring av kraftsektoren.

       Disse medlemmer går på denne bakgrunn imot å gi Statkraft SF økt låne- og garantiramme.

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til Dok.nr.8:79 (1995-1996) fra representanten Paul Chaffey der følgende forslag fremmes:

       Bakgrunnen for disse forslagene er bl.a. at Statskraft gjennom oppkjøp av aksjer i Sydkraft går inn på eiersiden i utenlandske kjernekraftverk. På denne måten mener disse medlemmer at den norske stat bidrar til å holde liv i svensk kjernekraft, og dermed også å støtte de økonomiske interessene som ønsker en omfattende bruk av kjernekraft også i framtiden. Disse medlemmer vil peke på at Sosialistisk Venstreparti gjennom Dok.nr.8:79 (1995-1996) går i mot at Statskraft kjøper seg opp i utenlandske kjernekraftverk. Disse medlemmer mener samtidig at det er fornuftig at Statskraft har en låne- og garantiramme som setter selskapet i stand til å gå inn på eiersiden i norske energiselskaper som står i fare for å bli privatisert.

       Disse medlemmer frykter at Statskrafts låne- og garantiramme kan brukes til å finansiere gasskraftverk i Norge. Statskrafts investeringer i utenlandsk kjernekraft og eventuelt i hjemlig gasskraft gjør at disse medlemmer vil foreslå å redusere økningen av låne- og garantirammen med 5 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er behov for at Stortinget får seg forelagt en bred gjennomgang av Statskrafts forretningsstrategi og investeringsplaner.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       Stortinget samtykker i at Statkraft SFs låne- og garantiramme utvides med 2,5 mrd. kroner, fra 25 mrd. kroner til 27,5 mrd. kroner. »

       Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 1997, om å legge fram en bred gjennomgang av Statkraft SFs forretningsstrategi og investeringsplaner. Herunder en omtale av eventuelle investeringer i utenlandske kraftselskaper og i norske gasskraftverk. »