Svarbrev fra Administrasjonsdepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 7. juni 1996.

Spørsmål fra Høyres stortingsgruppe jf. brev av 30. mai 1996

Spørsmål 1

       Budsjettnemndas materiale viser en beregnet investeringsavgift på vel 366 mill. kroner i 1995. Totalt utgjorde miljøavgiftene på handelsgjødsel i gjødselåret 1994/95 vel 164 mill. kroner, hvorav vel 134 mill. kroner for nitrogen og vel 30 mill. kroner for fosfor. Det er ikke gjort koblinger mellom registeret med skattedata mot yrkesdata noe som medfører at vi ikke kan framskaffe tall for formuesskatten betalt fra jordbruket. Tilsvarende tall for våre naboland har det ikke latt seg gjøre å finne innenfor tidsrammen en har hatt for utarbeidelse av svaret.

       Matvaremomsen er i våre naboland henholdsvis 25%, 22% og 12% i Danmark, Finland og Sverige.

Spørsmål 9

       Begrepet « industri » benyttes ikke av Landbruksdepartementet og det er ikke knyttet konkrete definisjoner eller størrelser til dette begrepet. En generell forståelse av begrepet industrilandbruk er en produksjon av landbruksprodukter på store enheter som ligner på industriproduksjon, tildels uten tilknytning til eget arealgrunnlag.

       I Norge er det fastsatt arealkrav til alle produksjonene, dvs. at bak hvert dyr må det på den enkelte gård finnes et vist areal. Arealkravet er differensiert for ulike dyreslag. Et slikt arealkrav er satt både ut fra behovet for fôr (toprisordningen for mel) og ut fra miljøhensyn; for å sikre en forsvarlig utnyttelse av husdyrgjødsla som reduserer avrenning av næringsstoffer. Dette medfører at produksjonen på den enkelte gård ikke kan overskride det gården har areal til.

       I Norge er det meget få bruk som sysselsetter mer enn familiens arbeidskraft.

       I tillegg er det for de kraftfôrkrevende produksjonene fastsatt konsesjonsgrenser som regulerer den maksimale størrelsen på det enkelt bruk.

       Under er det satt opp en tabell som viser gjennomsnittlige besetningsstørrelser for melkekyr, vinterfôra sau og avlspurker fordelt på fylkene. Tallene er hentet fra Søknad om produksjonstillegg med telledato 31. desember 1995.

       I enkelte fylker kan størrelsen på brukene variere relativt mye. Det er vist tabeller med antall bruk med ku fordelt etter antallet kyr pr. bruk.

       Også bruk med mer enn 50 kyr drives i hovedsak som familiebruk og betegnes verken i Norge eller andre land som «industrilandbruk». For alle produksjoner er driftsenhetene i Norge vesentlig mindre enn i andre vesteuropeiske land.