Det fremmes i dokumentet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for riktig praktisering av samordningsloven slik at ingen taper på å ha opptjent pensjonspoeng i folketrygden. »
Som bakgrunn for forslaget viser forslagsstilleren til at Stortinget flere ganger har fattet vedtak om endringer i samordningsloven og praktiseringen av denne, slik at de fleste enker med rett til pensjon fra både folketrygden og Statens Pensjonskasse nå får sine rettmessige ytelser etter loven.
Det framholdes i dokumentet at det gjenstår en gruppe etterlatte som fremdeles taper på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden, og som altså får avkortet sin pensjon slik at ytelsene blir mindre enn om vedkommende ikke hadde tjent opp pensjonspoeng i folketrygden. Dette finner forslagsstilleren urimelig.
Det vises til at disse spørsmålene sist ble behandlet i Stortinget i forbindelse med St.meld. nr. 29 (1991-1992), og at en juridisk betenkning utført på oppdrag fra Sosialdepartementet i tilknytning til denne konkluderte med at samordningsreglene var praktisert feil helt siden folketrygden ble etablert 1. januar 1967.
Forslagsstilleren framholder at dersom man regner opptjening av poeng i folketrygden for å være en rettighet slik Sosialdepartement har fastslått at man gjør, kan man ikke behandle pensjonspoeng vilkårlig og etter skjønn slik det etter forslagstillerens mening gjøres i de aktuelle tilfeller.
Forslagsstilleren viser også til NOU 1995:29 fra Samordningsutvalget der det heter:
|
« I visse tilfeller kan opptjening i folketrygden føre til at pensjonisten får en mindre samlet pensjonsinntekt enn om opptjeningen ikke hadde funnet sted (negativ effekt). Dette er et forhold som medlemmene i tjenestepensjonsordningen ikke vil forstå, og som det er vanskelig å argumentere mot ». |