Representantene Svarstad Haugland, Sollie og Sponheim foreslår i dokumentet at det skal innføres en ordning med omsorgstillegg (kontantstøtte) i barnetrygden. Omsorgstillegget skal gis til familier med barn under skolepliktig alder som ikke har statsstøttet fulltids barnehageplass. Omsorgstillegget skal tilsvare gjeldende sats for statlig driftstilskudd til barnehageplasser. Ved redusert barnehageplass, reduseres omsorgstillegget tilsvarende.
Omsorgstillegget skal gis fram til skolealder og i sum tilsvare de til enhver tid gjeldende satser for de statlige driftstilskudd til barnehager. Med en slik ordning vil de statlige overføringene til barnefamiliene bli mer like, uavhengig av foreldrenes yrkesaktivitet og måte å organisere barneomsorgen på.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er enig med forslagsstillerne i at det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.
Flertallet viser til brev fra Barne- og familiedepartementet, datert 18. november 1996, tatt inn som vedlegg, hvor det går fram at Norge ligger sammen med Sverige helt på toppen internasjonalt når det gjelder kontantoverføringer til barnefamilier. Når det gjelder tilskudd til barnetilsyn har både Sverige, Danmark, Finland og Frankrike større overføringer til barnehager.
Flertallet viser til at Longva-utvalgets innstilling, NOU 1996:13 Offentlige overføringer til barnefamilier, har vært på bred offentlig høring. Flertallet mener at Stortinget bør behandle overføringsordninger og tjenestetilbudet til småbarnsfamiliene spesielt når Langtidsprogrammet for 1997-2001 skal vedtas og regner med at Regjeringen også vurderer dette i den varslede melding om barnepolitikk.
Flertallet går inn for at forslaget avvises.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad mener det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små. Skal valgfriheten bli reell må det kunne gis tilbud både om arbeid og barnehageplass. Foreldre som foretrekker andre tilsynsformer enn barnehage, som f.eks. dagmamma eller praktikant, må også kunne velge det. Samtidig må de økonomiske overføringene til barnefamiliene være så store at foreldre har økonomi til å kunne velge å arbeide hjemme med omsorg for egne barn på hel- eller deltid.
Disse medlemmer viser til Longva-utvalgets innstilling hvor det fremkommer at småbarnsfamiliene fortsatt har en anstrengt økonomi. Disse medlemmer konstaterer at Longva-utvalget underbygger dette syn. Disse medlemmer ønsker å gi barnefamiliene reell valgfrihet ved å stryke den økonomiske handlefriheten. Økt økonomisk handlefrihet gir familiene mulighet til å organisere sin tilværelse etter egne ønsker og behov.
Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen i forbindelse med Langtidsprogrammet for 1997-2001 også vil drøfte Longva-utvalgets innstilling om offentlige overføringer til barnefamiliene. Siden kontantstøtte (omsorgstillegg til barnetrygden) også er tema i denne utredningen, vil disse medlemmer gå inn for at Dok.nr.8:07 (1996-1997) oversendes Regjeringen for vurdering i forbindelse med arbeidet med Langtidsprogrammet.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad fremmer følgende forslag:
« Dok.nr.8:07 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Solveig Sollie og Lars Sponheim om et omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtte), herunder en vurdering av hvordan ordningen kan gjennomføres - oversendes Regjeringen for vurdering i forbindelse med Langtidsprogrammet for 1997-2001. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til B.innst.S.nr.2 (1995-1996), der disse medlemmer foreslo å prisjustere dagens barnetrygdsatser, øke småbarnstillegget til 15.240 kroner pr. år, samt en satsing på barnehageområdet i form av økning av det statlige driftstilskuddet, stimuleringstilskudd og omstillingstilskudd.
Disse medlemmer er enig med forslagsstillerne i det at det er et viktig mål for familiepolitikken at forholdene legges til rette slik at foreldrene har en reell mulighet til å velge arbeid i eller utenfor hjemmet mens barna er små.
Disse medlemmer viser til at Longva-utvalgets innstilling, NOU 1996:13 Offentlige overføringer til barnefamiliene, har vært på bred offentlig høring. Disse medlemmer viser for øvrig til den bebuda meldingen om barnepolitikk, samt Langtidsprogrammet for 1997-2001, der Longva-utvalgets innstilling om overføringsordninger og tjenestetilbudet til barnefamiliene skal drøftes.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti alltid har gitt utbygging og drift av barnehager høyeste prioritet. Barnehager er etter partiets mening et gode som alle barn bør få tilbud om i en velferdsstat. Målet må være at tilbudet blir gratis på lik linje med skoletilbud. I første omgang vil det være riktig at korttidsopphold blir gratis for barn i alderen 3-5 år.
Dette medlem viser til at det ennå er langt igjen før alle som ønsker barnehageplass, får tilbud om det. I mange barnehager er foreldrebetalinga nå alt for høy. Dette er alvorlig, hvis målet er at alle som ønsker det, skal få barnehageplass. Med høy foreldrebetaling vil mange måtte takke nei til barnehageplass og heller finne andre og kanskje ikke så gode tilbud for barna sine.
Dette medlem legger vekt på at barnehager er et gode for barn i deres utvikling, både sosialt, verdimessig og pedagogisk. Barnehagetilbud er i tillegg et viktig element i kvinners rett til utdannelse, arbeid og økonomisk uavhengighet. Et moderne samfunn som det norske, har ikke råd til å ikke ta i bruk de ressursene kvinner bidrar med og ønsker å bidra med på arbeidsmarkedet. Ordninger som gjør det mulig for både kvinner og menn å kombinere omsorgen for barn med deltakelse i arbeidslivet er det som etter dette medlems syn er det beste for både barn og foreldre. Dette medlem vil derfor støtte ulike permisjonsordninger som gjør det mulig for foreldre og barn å få mer tid sammen. Dette medlem mener også at ulike modeller for deling av arbeid, bl.a. innføring av 6-timersdag, vil ivareta behovet for mer tid sammen.
Dette medlem mener at utbygging og drift av barnehager må få mye høyere prioritet fra statens side i tida framover, enn det tilfellet er nå. Målet om full barnehagedekning innen årtusenskiftet kan ikke nås hvis det ikke fra statens side settes inn betydelig kraftigere økonomiske satsninger.
Dette medlem vil på denne bakgrunn ikke støtte forslag om å innføre et såkalt omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtte) til familier med barn under skolealder.
Forslag fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy N Wetterstad:
Dok.nr.8:07 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Solveig Sollie og Lars Sponheim om et omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtte), herunder en vurdering av hvordan ordningen kan gjennomføres - oversendes Regjeringen for vurdering i forbindelse med Langtidsprogrammet for 1997-2001.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:07 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Solveig Sollie og Lars Sponheim om at det innføres en ordning med omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtte) til familier med barn under skolealder som ikke har statsstøttet fulltids barnehageplass. Omsorgstilbudet skal tilsvare den til enhver tid gjeldende sats for statlig driftstilskudd til barnehageplasser. Ved redusert barnehageplass, reduseres omsorgstillegget tilsvarende - avvises.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 12. desember 1996.
|
| Grethe G Fossum, |
Karin Lian, |
Kjellaug Nakkim, |
| leder. |
ordfører. |
fung. sekretær. |
Brev fra Barne- og familiedepartementet til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 18. november 1996.
Jeg viser til brev av 28. oktober i år hvor Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen ber om departementets vurdering av Dok.nr.8:07 Forslag fra stortingsrepresentantene Valgerd Svarstad Haugland, Solveig Sollie og Lars Sponheim om et omsorgstillegg til barnetrygden (kontantstøtteordning).
I forslaget presiseres det at det er viktig å legge til rette for at kvinner som ønsker det kan delta i yrkeslivet på like fot med menn. Videre sies det at offentlig støtte til barnehager er nødvendig for at familiene skal ha mulighet til å benytte seg av det gode tilbudet barnehager er. Men ved å innføre kontantstøtte i form av et nytt tillegg i barnetrygden ønsker representantene å oppnå at foreldrene får større reell valgfrihet til å ta en større del av omsorgen for sine barn selv.
Det er som kjent denne regjeringens uttalte politikk å legge til rette for at begge foreldre kan kombinere yrkesdeltakelse og barneomsorg også når barna er små. Dette forutsetter permisjonsrettigheter, gode overføringsordninger og et godt utbygget tjenestetilbud.
Norge ligger sammen med Sverige helt på toppen internasjonalt når det gjelder kontantoverføringer til barnefamilier. Vi kommer imidlertid ikke så godt ut når det gjelder tilskudd til barnetilsyn; både Sverige, Danmark, Finland og Frankrike har større overføringer til barnehager.
I en situasjon hvor det er for få barnehageplasser er utbygginga av barnehager et høyt prioritert mål, og det arbeides for fullt for å oppnå målsettingen om full behovsdekning innen århundreskiftet. Ved å tilby barnehageplass så billig som mulig til så mange barn som mulig, kan man nå grupper av barn som vil ha spesielt godt av å gå i barnehage. Dette gjelder bl.a. innvandrerbarn, barn med funksjonshemminger og barn under tiltak fra barnevernet. Den nødvendige innsats på dette området krever store ressurser, og i en slik situasjon er det etter min vurdering ikke rom for å gi kontantstøtte til familier som av ulike grunner velger at en av foreldrene skal være hjemmeværende. Det er et viktig prinsipp at yrkesaktivitet skal lønne seg.
Også av andre grunner er jeg i mot å innføre kontantstøtte. Unge kvinner tar i dag høyere utdanning i større utstrekning enn unge menn. Dette har som en naturlig konsekvens at yrkesaktiviteten blant kvinner er høy. Og vi trenger alle i arbeidslivet; også unge mødre. Dagens permisjonsordninger inneholder sterke incentiver for kvinner til å beholde sin yrkestilknytning også mens barna er små. Kontantstøtte ville bryte med dette prinsippet, og kvinners posisjon i arbeidsmarkedet som i utgangspunktet er svakere enn menns, vil kunne bli ytterligere svekket.
Departementet arbeider for tiden med oppfølgingen av Longva-utvalgets innstilling NOU 1996:13 Offentlige overføringer til barnefamilier. Som kjent inneholder denne utredningen en grundig gjennomgang av overføringsordninger og tjenestetilbud til familier med barn fra 0 til 18 år. Utvalget har fremmet en rekke vidtgående forslag til endringer i dagens ordninger.
Utvalget har lagt stor vekt på å fremme forslag som sikrer likhet mellom barnefamilier. Det er bl.a. pekt på at innføring av et 20 timers gratis pedagogisk tilbud for førskolebarn over 3 år vil bidra til større likhet blant barn. Et bredt flertall i utvalget gikk inn for dette; bare ett medlem; Norges Husmorforbunds representant i utvalget, var i mot forslaget. Denne representanten foreslo som et alternativ at det ble innført et omsorgstillegg i barnetrygden. Dette mindretallsforslaget er identisk med det aktuelle Dok.nr.8-forslaget.
NOU 1996:13 har vært på bred offentlig høring, og høringsfristen er nettopp gått ut. I første omgang tar departementet sikte på å følge opp innstillingen i Langtidsprogrammet for 1997-2001.
Dette innebærer at forslag til den videre utformingen av familiepolitikken generelt, og overføringsordninger og tjenestetilbud til småbarnsfamiliene spesielt, vil bli fremlagt for Stortinget i løpet av vinteren 1997.