1.1 Innledning

       I proposisjonen legger Kommunal- og arbeidsdepartementet fram forslag om samordning av Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning.

       Departementet viser til at Stortinget ved en rekke anledninger har påpekt hensiktsmessigheten av en samordning eller sammenslutning av de to bostøtteordningene. I tillegg har flere offentlige utvalg sett det som hensiktsmessig at målgruppene får en ordning å forholde seg til.

       Bakgrunnen for å tilrå en sammenslåing av ordningene er at begge skal dekke boutgifter for husstander med lave inntekter. Selv om målgruppene er felles, er regelverket for de to ordningene til dels svært ulike.

       Etter departementets vurdering vil forslaget til nytt samordnet regelverk bidra til å styrke bostøtten som et effektivt virkemiddel både i inntektspolitikken og i boligpolitikken. Samordningsforslaget fører til en sterkere konsentrasjon av støtte mot de med kombinasjon av høye, men nøkterne boutgifter og lave inntekter.

       Departementets forslag til samordning har vært ute på en bred offentlig høring. Departementet har for en stor del tatt hensyn til høringsinstansenes merknader ved utarbeidelsen av sitt endelige forslag til regelverk.

       Forslaget til stortingsvedtak er utformet slik at Stortinget vedtar hovedlinjene i ordningen, mens departementet i forskriftsform utarbeider detaljene i regelverket i tråd med stortingsvedtaket.

1.2 Regelverket for bostøtteordningen og botilskuddsordningen

       Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning er et boligpolitisk virkemiddel som skal påvirke boliginvesteringen til husstander med lave inntekter og stiller derfor krav til utformingen av boliger som skal omfattes av ordningen. Sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning skal være et inntektssupplement til dekning av boutgifter for pensjonister med lave inntekter. Pensjonistorganisasjonene har i dag drøftingsrett til ordningen.

       I bostøtteordningen tas det hensyn til formuen ved fastsettelse av husstandens inntekt, og det settes en øvre grense for boutgifter. Dette gjøres ikke for botilskuddsordningen. Bostøtteordningen tar ikke hensyn til lys og varme ved fastsettelsen av boutgiftene, noen en gjør i botilskuddsordningen.

       Administrasjonen for de to ordningene er ulik. Bostøtteordningen utmåles maskinelt i Husbanken og utbetalingen går direkte fra Husbanken til mottakerne. For botilskuddsordningens vedkommende er det kommunen som behandler søknadene og beregner det støtteberettigede beløpet for den enkelte søker.

       Bevilgningen til botilskuddsordningen gis som en rammebevilgning, mens bostøtteordningen gis som en overslagsbevilgning.

1.3 Forslag til samordning av bostøtteordningen og botilskuddsordningen

       Etter en samlet vurdering tilrår departementene en administrativ samordning med ett regelverk for alders-, uføre- og etterlattepensjonister, samt øvrige pensjonsmottakere, og ett for barnefamilier. Med en administrativ samordning menes både at samme statlige instans administrerer ordningene (Husbanken) og at støttenivået utmåles maskinelt.

       Departementet peker på en rekke fordeler som en slik samordning vil ha sammenlignet med dagens regler. Det vil være enklere for brukerne å bare måtte forholde seg til en ordning. Dette kan medføre at en når flere av dem som er støtteberettigede. I tillegg vil søknadsprosessen for den enkelte bruker bli betydelig enklere ved at rutinene for Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning legges til grunn.

       Departementet viser til at den edb-baserte samordningen vil gi betydelige administrative gevinster for det offentlige. Blant annet vil samordningen gjøre det adskillig enklere å tilpasse regelverkene til nye utfordringer.

       Videre vil en samordnet bostøtteordning bedre forutberegneligheten for brukerne og kommunene som har ansvar for å skaffe et boligtilbud for mange av målgruppene for bostøtteordningene.

       Samordningsløsningen som er foreslått i proposisjonen vil føre til en omfordeling av støtte siden regelverkene i dag er såvidt forskjellige. Ved utformingen av regelverket er det lagt vekt på at ordningene skal gi økt støtte til de som trenger det mest.

1.4 Høringsuttalelser

       En arbeidsgruppe med medlemmer fra begge de berørte departementer utarbeidet en rapport om samordning av de statlige bostøtteordningene, som ble sendt på høring. I proposisjonen er det gitt en oversikt over hovedsynspunktene fra høringsinstansene.

       Med unntak av Norsk pensjonistforbund og Statens eldreråd er høringsinstansene positive til høringsrapportens skisse til regelverk for samordning av bostøtteordningen og botilskuddsordningen.

       De som i dag administrerer ordningene er svært positive til den administrative forenkling som ligger i høringsrapportens forslag. Dette gjelder både kommunene, fylkesmennene og Husbanken. Det blir også påpekt fra Funksjonshemmedes fellesorganisasjon og Norsk handikapforbund at ordningen blir enklere for brukerne blant annet som følge av at det er ett kontor i kommunen som skal administrere ordningen.

       De innvendinger som er kommet går i hovedsak på fordelingseffekter og de ulike komponenter i regelverket.

1.5 Forslag til regelverk for en samordning av kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og sosial- og helsedepartementets botilskuddsordning

       Departementet viser til at forslaget til regelverk i lys av høringsuttalelsene er justert på flere punkter i forhold til høringsrapporten.

       For barnefamiliene foreslår departementet en ren videreføring av dagens regelverk i Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning.

       Det nye regelverket for alders-, etterlatte- og uførepensjonister baseres på regelverket både til Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning og til Sosialdepartementets botilskuddsordning.

       I proposisjonen presiseres det at ingen som får støtte fra ordningene mister retten til støtte som følge av forslaget til samordning av de to bostøtteordningene.

       Departementet tilrår at bevilgningen gis som en overslagsbevilgning og at det foretas utbetaling tre ganger årlig.

       Videre tilrår departementet at selve beregningsrutinen og satsene i regelverket fastsettes av departementet og tilpasses den bevilgningen som Stortinget fastsetter ved behandlingen av det årlige statsbudsjettet.

       Med hensyn til fastsetting av inntekter og boutgifter, med unntak av utgifter til lys og varme, vil praksisen vedrørende Kommunal- og arbeidsdepartementets bostøtteordning legges til grunn. For gruppen som har inntekter under minstepensjon pluss 30 % legges utgifter til lys og varme til grunn, siden denne utgiften utgjør en betydelig andel av boutgiftene for målgruppen.

       Etter departementets vurdering er det viktig at det settes en øvre grense for boutgifter som skal legges til grunn, i hovedsak for at det kun skal tas hensyn til nøkterne boutgifter. For husstander med unge uføre vil det bli gjort unntak for de øvre grensene for boutgifter.

       Departementet har valgt å senke utgangspunktet for beregning av rimelig boutgift til 15 % av inntektsgrunnlaget. Dette vil bidra til å skjerme de husstander med inntekter rundt minstepensjonen i kombinasjon med lave boutgifter.

       Minsteutbetaling av bostøtte settes til 300 kroner pr. år, som er en videreføring av dagens minsteutbetaling i botilskuddsordningen.

       Departementet peker på at det legges vekt på at brukerorganisasjonene fortsatt har drøftingsrett for den nye bostøtteordningen på lik linje med det de har for dagens botilskuddsordning.

       Departementet tar sikte på en maskinell utmåling av støtten i Husbanken. Klage og manuell behandling av søknader legges til Husbanken.

       Tabellen nedenfor gir en oversikt over hovedpunktene i forslaget til samordning.

Tabell: Hovedpunkter i forslaget til samordning

1.6 Økonomiske konsekvenser for mottakerne

       Totalt er det ca 39.000 husstander i form av alders-, etterlatte- og uførepensjonister som i dag mottar bostøtte fra Husbankens bostøtteordning. Disse vil med den nye ordningen få i gjennomsnitt en økning i bostøtte på 2.100 kroner. Dette vil medføre en merutbetaling av bostøtte på omlag 100 mill. kroner. Dette vil bli budsjettmessig kompensert ved at en fjerner den praksisen som medfører en overkompensasjon av de som får støtte fra begge ordningene samtidig. Dette er beregnet til å være 150 mill. kroner, som i sin helhet vil bli benyttet til å styrke bostøtten rettet mot de med nøkterne boutgifter og lave inntekter.

       Når det gjelder mottakerne av botilskudd vil tyngdepunktet av søkerne få en mindre endring av støttenivå, mens anslagsvis 12 % vil få en reduksjon på over 5.000 kroner og 10 % får en økning i støtten på 5.000 kroner.