Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Sigbjørn Johnsen, Ragna Berget Jørgensen og Gunnar Skaug, fra Senterpartiet, Edvard Grimstad og Marit Tingelstad, fra Høyre, Petter Thomassen og Jan P Syse, fra Sosialistisk Venstreparti, Kjellbjørg Lunde, fra Kristelig Folkeparti, Dag Jostein Fjærvoll, og fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen, viser til at forutsetninger for virksomheten ved Personalsenteret ble lagt fram for Stortinget i NJP 1994-97, og er senere gjentatt i budsjettproposisjonene for 1993-96. Videre har Samferdselsdepartementet gitt utfyllende og utvidede retningslinjer for virksomheten.
Komiteen er lite fornøyd med at NSB ikke har fulgt disse retningslinjene bl.a. ved å la Personalsenteret forestå opplæring som NSB selv skulle tatt over den ordinære virksomheten.
Komiteen kan heller ikke se at bevilgningene fullt ut er nyttet i overensstemmelse med det Samferdselsdepartementets retningslinjer tillater.
Komiteen har særlig merket seg følgende:
| - |
manglende kriterier for hvem som skal regnes som overtallige |
| - |
manglende dokumentasjon for at de som ble overført til personalsenteret var reelt overtallige |
| - |
manglende dokumentasjon for overtallighetens omfang og årsaker. |
Komiteen viser til at utstrakt bruk av frivillige søkere til Personalsenteret, ofte kombinert med tilbakeføringskontrakter, kan ha medvirket til at de som reelt var overtallige ikke fikk den tiltrengte kompetanseheving og omplassering. De frivillige søkere som var motivert for skolering og sikret å få gå tilbake til sin gamle jobb, kunne således fortrenge andre.
Komiteen vil peke på at NSB som helhet således ikke fikk tilpasset seg framtidens behov.
Komiteen har tidligere påpekt det urimelige i høyt overtidsbruk samtidig med overtallighet i samme stillingsgrupper. Dette tyder etter komiteens syn på at NSB ikke har hatt tilstrekkelig oversikt over egen virksomhet.
Komiteen viser til at NSB i sitt brev av 19. mars 1996 hvor de kommenterer Riksrevisjonens rapport, uttaler at det fra sommeren 1995 har vært arbeidet systematisk med å gjennomgå og endre Personalsenterets strategi og retningslinjer. Under dette arbeidet har de fleste forhold som Riksrevisjonen har påpekt, blitt avdekket og rutinene endret. Komiteen forutsetter at dette arbeidet nå er gjennomført og Personalsenterets virksomhet kvalitetssikret i henhold til de retningslinjer som er gitt.
Komiteen viser til at det for 1997 ikke ble foreslått noen bevilgning til NSB Personalsenter, men at det gjennom Innst.S.nr.31 (1996-1997) om endret tilknytningsform for Postverket og NSB trafikkdel m.m. sies følgende (s. 9):
|
« Samferdselsdepartementet foreslår at det bevilges tilskudd til særlovselskapet NSB til dekning av restruktureringskostnadene. De totale restruktureringskostnadene er av NSB beregnet til om lag 870 mill. kroner (nåverdi). Dette gjelder følgende tiltak: |
| - |
Ekstraordinært vedlikehold |
|
Hovedtyngden av tiltakene gjelder tiltak innenfor NSB Personalsenter og førtidspensjoneringsordningen. Førtidspensjoneringsordningen innebærer omstillingskostnader for særlovselskapet til og med 2004, mens øvrige tiltak sluttføres i 1999. » |
Komiteen viser for øvrig til at det i Budsjettproposisjonen ble gitt en evaluering av Personalsenteret.
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at Riksrevisjonens rapport vedrørende forholdene omkring Personalsenteret i NSB bekrefter den kritikken som Høyre har anført i forbindelse med Personalsenteret. Høyre stemte imot opprettelsen av Personalsenteret (jf B.innst.S.nr.14 (1992-1993)). Høyre har senere flere ganger foreslått avvikling av senteret (jf B.innst.S.nr.14 (1994-1995), Innst.S.nr.207 (1994-1995) og B.innst.S.nr.14 (1995-1996), bl.a under henvisning til at det ikke fantes noen fornuftig begrunnelse for at en statlig bedrift som går så dårlig som NSB kan tillate seg å tilby spesialtilpassede og omkostningskrevende ordninger for personer som reelt sett er overtallige i bedriften. I B.innst.S.nr.14 (1995-1996) karakteriserte Høyre NSBs personalsenter som fullstendig mislykket, og påpekte at bare 3 mennesker hadde funnet arbeid utenfor NSB i løpet av 4 år.
Disse medlemmer er enig i Riksrevisjonens forslag til antegnelse, og vil i tillegg legge til at historien om Personalsenteret ved NSB bør tjene som en advarsel mot lignende forsøk på å løse eventuelle vanskelige nedtrappingssituasjoner ved statsbedrifter i fremtiden.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet er enig i merknaden fra Høyre om at en statsbedrift som går i underskudd ikke burde tilby spesialtilpassede og omkostningskrevende ordninger for ansatte som i realiteten er overtallige i bedriften, og at historien om Personalsenteret ved NSB bør tjene som en advarsel mot lignende forsøk på å løse eventuelle vanskelige nedtrappingssituasjoner ved statsbedrifter i fremtiden.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon « « Kan passere » » og den kritikk som ligger i desisjonsformen.