3.1 Nettoføring av lån under Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds risikolåneordning
Kap. 2430 Lån til statsbankene m.v. har en mindreutgift på 2.711 mill. kroner, hvorav 1.868 mill. kroner under post 92 Lån til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).
I henhold til Finansdepartementets forklaringer til Riksrevisjonen til statsregnskapet for 1995, skyldes mindreutgiften på post 92 hovedsakelig at konvertering av lån fra gammelt til nytt innlånssystem under risikolåneordningen i SND, er regnskapsført netto i statsregnskapet, mens det ble lagt til grunn bruttoføring i SIII.
Også i nysalderingen 1995, St.prp. nr. 27 (1995-1996), ble det fra Regjeringen lagt opp til bruttoføring av ovennevnte innlånsordning, noe som også Stortinget sluttet seg til.
Siden det ikke er redegjort for nettoføringen i St.meld. nr. 3 (1995-1996), Statsregnskapet for 1995 under omtalen av avvik fra S III og nysaldert budsjett, finner Riksrevisjonen det riktig å orientere Stortinget.
Departementet har følgende kommentar:
|
« Avviket i forhold til statsregnskapet skyldes i hovedsak følgende: |
|
SND finansierer sine utlån under risikolåneordningene ved å låne fra staten. I denne forbindelse tok SND fram til 1. januar 1994 opp 5-års avdragsfrie lån til fast rente. Med virkning fra 1. januar 1994 fikk imidlertid SNDs risikolåneordninger tilsvarende innlånssystem som grunnfinansieringsordningen, dvs. et system der SND selv velger løpetiden på sine lån fra staten. Størrelsen på bevilgningen for utbetalinger under kap. 2430 og avdrag under kap. 5341 vil i det nye innlånssystemet være avhengig av hvilken løpetid SND velger for sine innlån. Dette skyldes at både utlån og avdrag i det nye innlånssystemet føres brutto under de respektive kapitlene, og både utlånssiden og avdragssiden vil derfor øke tilsvarende lånets størrelse hver gang SND innløser og refinansierer et lån fra staten. |
|
Under SNDs risikolåneordninger løper det imidlertid fortsatt en del lån under den gamle innlånsordningen. Etter hvert som disse forfaller blir lånene konvertert til SNDs nye innlånssystem, hvor SND selv bestemmer løpetiden. I budsjettet for 1995 la en til grunn at hver slik konvertering av gamle, forfalte lån ble postert brutto som et avdrag på kap. 5341, post 94, og som et utlån på kap. 2430, post 92. I regnskapet er konverteringen imidlertid ført netto. Dette medførte at både inntekts- og utgiftskapitlet isolert sett viste lavere beløp i regnskapet enn i budsjettet. Netto utlånsvekst til SNDs risikolåneordninger ble ikke påvirket av dette. » |
3.1.1 Komiteens merknader
Komiteen viser til at departementet har opplyst at en la til grunn for budsjettet at konverteringen skulle føres brutto, mens det i regnskapet ble ført netto. Komiteen forutsetter at departementet for fremtiden velger samme bokføringsmåte for budsjett og regnskap.
3.2 Avkastning av statskassens valutainnskuddskonto - endret regnskapsprinsipp
Bevilgningsregnskapet for 1995 viser en samlet merinntekt på 1.142 mill. kroner for kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer. Forholdet er ikke nærmere omtalt i St.meld. nr. 3 (1995-1996)
Av Finansdepartementets forklaringer til Riksrevisjonen til statsregnskapet for 1995, framgår det at merinntekten skyldes at post 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank ble 1.435 mill. kroner høyere enn budsjettert. Denne merinntekten har igjen sammenheng med at Norges Banks overføring av avkastningen på statskassens valutainnskuddskonto ble gjort etter andre prinsipper enn det som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av budsjettet. I tidligere regnskaper ble det lagt til grunn at over-/underkurs skulle amortiseres over lånenes resterende løpetid. For 1995 ble overføringen beregnet etter markedsverdiprinsippet. Endring i føringsmåte medførte at valutagevinsten i sin helhet kom til inntekt i statsregnskapet for 1995 i stedet for å bli fordelt over etterfølgende år.
Siden forholdet ikke er nevnt i St.meld. nr. 3, finner Riksrevisjonen det riktig å orientere Stortinget.
Departementet har følgende kommentar:
|
« Da budsjettanslagene ble utarbeidet forelå det enkelte uavklarte forhold knyttet til metode for beregning av avkastningen på statens valutainnskuddskonto i Norges Bank. I Nysaldert budsjett, jf. St.prp. nr. 27 (1995-1996) og Innst.S.nr.100 (1995-1996), ble det benyttet en metode der verdiene ble vurdert til historisk kostpris, korrigert for amortisering av over/underkurs. Den endelige verdifastsettingen ble imidlertid basert på markedsverdier etter laveste verdis prinsipp. Gjennom året steg markedsverdien på innskuddene, og endring i føringsmåte innebar at realiserte kursgevinster på vel 1.150 mill. kroner i sin helhet kom som inntekt i regnskapsåret 1995 i stedet for over en kortere periode i etterfølgende år. |
|
Ved opprettelsen av valutainnskuddskontoen fikk en i tillegg en engangsoverføring på knapt 300 mill. kroner av påløpte renter på diskontopapirer. Dette ble ikke lagt til grunn i Nysaldert budsjett. » |
3.2.1 Komiteens merknader
Komiteen tar departementets forklaring til orientering.