Stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Børre Rønningen og Erling Folkvord fremsatte 27. februar 1997 følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at The RTZ Corp. Plc eller det selskapet som kontrollerer aksjeposten i Norzink A/S på vegne av RTZ, blir underlagt konsesjonsbehandling for den overtagelsen av 50 % av aksjene i Norzink A/S som ble gjennomført da RTZ kjøpte BP Minerals Development Ltd. i 1989. »
Forslagsstillerne viser til at Rio Tinto Zink (RTZ) i 1989 kjøpte opp gruve- og mineraldelen av oljeselskapet British Petroleum. Denne handelen førte til at RTZ ble eier til halvparten av aksjene i den norske bedriften Norzink A/S. Det hevdes at oppkjøpet var en del av den nye strategien til RTZ der de solgte seg ut av olje og gass, sement og kjemikalier for i stedet å konsentrere seg om gruvedrift og virksomheter som har tilknytning til dette.
Forslagsstillerne viser til at det omtrent samtidig skjedde en annen endring på eiersiden i Norzink. Svenske Boliden AB, som eide den andre halvparten av Norzink-aksjene, overførte denne aksjeposten til det nyopprettede Boliden Mineral AB. Selv om dette bare var en intern omorganisering og omstrukturering i Boliden, søkte de svenske eierne om ny konsesjon. Forslagsstillerne peker på at Industridepartementet dermed fikk mulighet til å gå gjennom konsesjonsvilkårene som så ble presisert i den konsesjonen som Boliden Mineral AB fikk i juli 1989.
Det vises til at RTZ ikke søkte om konsesjon, selv om poenget i dette tilfellet var at en helt ny, utenlandsk eiergruppe kom inn som deleier i Norzink A/S.
Forslagsstillerne hevder at denne handlemåten fra RTZ gikk på tvers av de konsesjonsvilkårene departementet fastsatte da BP kjøpte aksjeposten i 1980. Forslagsstillerne viser i denne sammenhengen til ulike uttalelser som støtter et slikt syn.
Forslagsstillerne viser til at det er nødvendig at denne saken blir behandlet i Stortinget, ettersom statsråden ikke vil håndheve konsesjonslovens ordlyd overfor RTZ. Forslagsstillerne hevder i denne sammenheng at RTZ tapper Norzink for verdier som er bygd opp gjennom mange år.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, William Engseth, Jan Otto Fredagsvik, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Sigmund Luggenes og Einar Olav Skogholt, fra Senterpartiet, Syver Berge, Berit Skaug og Unn Aarrestad, fra Høyre, lederen Svein Ludvigsen, Kristin Krohn Devold og Dag C Weberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Reidar Johansen, fra Kristelig Folkeparti, Magne Aarøen, og fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm, viser til vedlagte brev fra Nærings- og handelsdepartementet til næringskomiteen, datert 8. april 1997, hvor det går fram at RTZ etter departementets oppfatning ikke hadde plikt til å søke konsesjon.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på den historiske tolkning som innebærer at industrikonsesjonsloven ikke omfatter utenlandske selskapers indirekte erverv av norske aksjeposter.
Flertallet viser til konsesjonsvilkårene fra 1980 som lyder:
|
« Norzink AS skal være et selvstendig norsk aksjeselskap med sete i Norge. Styrets flertall, herunder formannen, skal være norske statsborgere » |
og videre at
|
« Inntil 50 % av selskapets aksjer kan eies av Boliden AB, Sverige, og inntil 50 % av BP Minerals International Ltd., England. » |
Flertallet har ingen innvendinger mot departementets tolkning av teksten. Flertallet deler departementets oppfatning av at RTZ ikke var pålagt å søke konsesjon i 1989 da det ikke forelå krav om konsesjonsplikt verken i loven eller i konsesjonsvilkårene. På denne bakgrunn avviser flertallet forslaget.
Flertallet vil understreke at også RTZ som eier er bundet av de vilkår som påhviler Norzink og at RTZ som en følge av dette må operere innenfor disse konsesjonsvilkårene samtidig som virksomheten må være i samsvar med norsk lov.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til forslaget i Dok.nr.8:54 (1996-1997) og vil understreke at det etter disse medlemmers oppfatning ikke kan herske tvil om at Rio Tinto Zinc Corporation PLC (RTZ) sitt erverv av BP Minerals Development LTD (BP) sin aksjeandel i Norzink A/S skulle ha vært underlagt ordinær konsesjonsbehandling etter gjeldende industrikonsesjonslov.
Disse medlemmer deler ikke Regjeringas syn på hvordan loven skulle ha vært tolket, eller hvordan konsesjonsvilkårene som blei gitt da BP kjøpte aksjeposten i 1980 skal tolkes. Ved å foreta en så sterk avgrensing i lovens formål og i nevnte konsesjonsvilkår fratar Regjeringa både lokalsamfunnet og arbeidstakerne muligheten til å gi uttrykk for sine synspunkt på ervervet av nevnte aksjepost.
Disse medlemmer viser til uttalelser både fra professor Carl August Fleischer og tidligere statssekretær Jon Ivar Nålsund hvor disse har tatt avstand fra den tolkning av lov og konsesjonsvilkår som Regjeringa legger til grunn i brev av 8. april 1997.
Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringas tolkning av lov og gitte konsesjonsvilkår klart undergraver samfunnets interesse. Slik trygghet skal sikres gjennom norsk konsesjonslovgivning. Daværende stortingsrepresentant Jørgen Kosmo sa det slik under debatten om industrikonsesjonsloven i 1988:
|
« Når utenlandsk kapital eller selskapsinteresser går inn med så store eierinteresser at de er i stand til indirekte å styre bedriftens disposisjoner, må vi være rimelig trygge på at intensjonene er å styrke virksomhetens næringsvirksomhet med basis i produksjon og utvikling i norsk interesse. Slik trygghet kan vi i rimelig grad skaffe oss gjennom konsesjonsbehandling. » |
Disse medlemmer er av den oppfatning at Regjeringas tolkning av lov og gitte konsesjonsvilkår klart undergraver samfunnets interesser. Tolkning av lovverket må kunne gi trygghet for at intensjonene til sterke utenlandske og nasjonale eierinteresser er å styre næringsvirksomheten med basis i produksjon og utviking i norske lokalsamfunn. Slik trygghet skal sikres gjennom norsk konsesjonslovgivning. Det viser seg at eierskapets tilhørighet er særdeles viktig når en står overfor viktige veivalg. Med Regjeringas tolkning som grunnlag for norsk konsesjonslovgivning svekker en på nytt vesentlige deler av denne.
På denne bakgrunn vil derfor disse medlemmer fremme følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at The RTZ Corp. Plc eller det selskapet som kontrollerer aksjeposten i Norzink A/S på vegne av RTZ, blir underlagt konsesjonsbehandling for den overtagelsen av 50 % av aksjene i Norzink A/S som ble gjennomført da RTZ kjøpte BP Minerals Development Ltd. i 1989. »
Forslag fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at The RTZ Corp. Plc eller det selskapet som kontrollerer aksjeposten i Norzink A/S på vegne av RTZ, blir underlagt konsesjonsbehandling for den overtagelsen av 50 % av aksjene i Norzink A/S som ble gjennomført da RTZ kjøpte BP Minerals Development Ltd. i 1989.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:54 (1996-1997) - forslag fra stortingsrepresentantene Per Olaf Lundteigen, Børre Rønningen og Erling Folkvord om at det britiske selskapet Rio Tinto Zink (RTZ) som i 1989 kjøpte halvparten av aksjene i Norzink A/S, blir underlagt konsesjonsbehandling for å få eierskapet til Odda-bedriften inn i lovlige former - avvises.
|
Oslo, i næringskomiteen, den 23. april 1997.
|
| Svein Ludvigsen, |
Inger Lise Husøy, |
William Engseth, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Nærings- og handelsdepartementet, statsråden, til næringskomiteen, datert 8. april 1997.
Realitets- og konsekvensvurdering av Dok.nr.8:54 ang. realitetsbehandling av Rio Tinto Zinc
1. Kort om faktum i saken
Norzink er eid med 50 % av et datterselskap til det engelske selskapet Rio Tinto Zinc Corporation PLC (RTZ). De resterende 50 % eies av det svenske selskapet Boliden Mineral AB.
RTZ ervervet BP Minerals Development Ltd (BP M) 30 juni 1989. BP M var et selskap med engasjementer i mineralselskaper i alle verdensdeler, deriblant Norzink i Norge. Etter oppkjøpet av BP M ble navnet i juli 1989 endret til Rio Tinto Minerals Development Ltd.
Den siste konsesjonen som er gitt vedr Norzink ble gitt i 1989 til det svenske selskapet Boliden da dets aksjepost ble overført til Boliden Mineral AB, et annet selskap i samme konsern.
2. Om Rio Tinto Zinc skulle søkt konsesjon for aksjeposten i Norzink AS
Departementet er av den oppfatning at RTZ ikke hadde plikt til å søke konsesjon verken etter konsesjonsloven eller i henhold til konsesjonsvilkårene. Departementet har følgende momenter/kommentarer til de forskjellige påstander/vurderinger vi finner i Dok.nr.8:54.
2.1 Konsesjonsloven § 4
Rent formelt ville en evt konsesjonsplikt ved erverv av aksjer i Norzink i 1989 blitt utløst etter den alminnelige konsesjonslov av 1974 § 4 pga størrelsen på Norzinks faste eiendom. Ordlyden i § 4 andre ledd og industrikonsesjonsloven § 39 a andre ledd er i all hovedsak sammenfallende, og tolkingen av industrikonsesjonsloven har derfor blitt lagt til grunn også ved forståelsen av konsesjonsloven § 4.
2.2 Industrikonsesjonsloven § 39 a
Ordlyden i bestemmelsen dekker strengt tatt også det tilfellet der et utenlandsk selskap erverver aksjer i et utenlandsk selskap som direkte eller indirekte eier aksjer i et norsk selskap. Det har imidlertid vært sikker tolking at industrikonsesjonsloven ikke omfatter utenlandske selskapers indirekte erverv av norske aksjeposter. Justisdepartementets lovavdeling har fastslått denne tolkingen for § 37 både i 1937 og i 1965. Med innføringen av § 39 a andre ledd ble det ikke gjort noen realitetsendringer på dette punktet, og § 39 a andre ledd har alltid vært forstått på denne bakgrunn. Departementets prakis har vært overensstemmende med dette. Bestemmelsen har bare betydning dersom det skjer et direkte erverv av aksjer i et norsk holdingselskap, og holdingselskapet direkte eller indirekte eier aksjer eller parter i selskaper som innehar eiendomsrett eller annen rettighet som omhandlet i industrikonsesjonsloven.
I Dok.nr.8-forslaget henvises det til Ole Nyfløts bok. Men sitatet som er gjengitt i Dok.nr.8-forslaget må forstås i lys av Nyfløts utgangspunkt som fremkommer på s 49 siste avsnitt. Det heter der at:
|
« Bestemmelsene om konsesjonsplikt ved erverv av aksjer forutsetter at det dreier seg om selskap med sete i Norge (medregnet Svalbard og Jan Mayen). Erverv av en betydelig aksjepost i et selskap hjemmehørende i utlandet er ikke konsesjonspliktig i Norge, selv om vedkommende utenlandske selskap gjennom et norsk datterselskap eier fast eiendom i Norge. » |
Forslagsstillerne kan derfor ikke ta advokat Nyfløt til inntekt for sitt syn. Nyfløts standpunkt er overensstemmende med departementets tolking av loven, som altså konkluderer med at RTZ ikke hadde noen plikt til å søke konsesjon.
Henvisningen til Carl August Fleischers kommentar til Bergens Tidende rokker ikke ved denne konklusjonen.
2.3 Konsesjonsvilkårene
Forslagsstillerne henviser til « dei konsesjonsvilkåra departementet fastsette da BP kjøpte aksjeposten i 1980 », men de siterer bare deler av vilkår 2 og nevner ikke vilkår 1. Begge vilkår må leses og forstås i sammenheng.
De to vilkårene lyder:
Vilkår nr 1:
« Norzink AS skal være et selvstendig norsk aksjeselskap med sete i Norge. Styrets flertall, herunder formannen, skal være norske statsborgere.
Selskapets vedtekter og endringer i disse er undergitt departementets godkjennelse. »
Vilkår nr 2:
« Inntil 50 % av selskapets aksjer kan eies av Boliden AB, Sverige, og inntil 50 % av BP Minerals International Ltd., England.
Enhver overdragelse av aksjer til andre utenlandske rettssubjekter må godkjennes av departementet. (uthevet her) Selskapets aksjeprotokoll skal angi aksjonærenes statsborgerskap, eventuelt sete. »
Vilkår nr 1 angir Norzink som mål for reguleringen. Henvisningen til « selskapet » videre i vilkårene skal derfor forstås som en henvisning til Norzink. Det skulle etter dette fremgå klart at den avmerkede setning gjelder overdragelse av aksjer i Norzink, og således ikke kommer til anvendelse ved overdragelse av aksjer i BP Minerals International Ltd., England.
Konklusjon: RTZ skulle ikke søkt om konsesjon i 1989. Det forelå ikke konsesjonsplikt etter loven og heller ikke i medhold av konsesjonsvilkårene.
Når det gjelder konsekvensene av at RTZ ikke har hatt plikt til å søke om konsesjon i 1989, så vil departementet understreke at selskapet er bundet av de vilkår som påhviler Norzink. RTZ må derfor operere innenfor de grenser som norske myndigheter har angitt i selskapets vilkår.
3. Utbytteuttak fra Norzink i perioden 1990-95
Departementet har innhentet følgende tall fra Norzink som viser eiernes uttak av utbytte for årene 90-95. Samtlige uttak er i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser som klart regulerer eiernes adgang til å ta ut utbytte.
| 1990: |
18 millioner kr |
| 1991: |
32 millioner kr |
| 1992: |
42,5 millioner kr |
| 1993: |
150 millioner kr |
| 1994: |
100 millioner kr |
| 1995: |
0 kr |
Utbyttet for 1996 er fortsatt ikke fastsatt. Den endelige beslutningen tas av Norzinks generalforsamling i mai 97. NHD vil få tilsendt endelig regnskap fastsatt av generalforsamlingen. Det forutsettes at utbyttet vil være i overensstemmelse med aksjelovens bestemmelser.
For øvrig vises det til at RTZ som en av Norzinks eiere ikke kan ta ut verdier fra selskapet på annen måte enn gjennom utbytte iht aksjelovens bestemmelser. Andre måter å « tappe » selskapet på, forhindres av konsesjonsvilkåret om at Norzinks forretningsavtaler med RTZ skal være til markedspriser.