Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen at det skal fattes beslutning om utbygging og drift av petroleumsforekomster i Oseberg Sør. Rettighetshaverne i Oseberg Sør er Norsk Hydro, Statoil, Saga, Conoco og Mobil. Statens direkte økonomiske engasjement i Oseberg Sør er på 38,36 %.
Departementet viser til at Oseberg Sør planlegges bygget ut som et satellittfelt til Osebergfeltet, som har produsert olje siden 1988. Det er ventet at produksjonen på Osebergfeltet vil falle i løpet av 1997. Innfasing av satellittfeltene Oseberg Øst og Oseberg Sør i henholdsvis 1998 og år 2.000 vil derfor bidra til en effektiv utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende prosessutstyr på Oseberg A samt i rørledningen Oseberg transportsystem.
Departementet viser i proposisjonen videre til at reservene som er omfattet av plan for utbygging og drift av Oseberg Sør utgjør 53,5 mill Sm3 olje og 11 mrd Sm3 gass. Produksjonen fra Oseberg Sør vil starte opp i år 2.000 og være på sitt høyeste nivå i 2001 med om lag 124.000 fat pr. dag. Etter gjeldende prognoser vil dette utgjøre 3,4 % av total norsk oljeproduksjon i år 2001. Videre vil produksjonen fra Oseberg Sør trolig vare frem til år 2027, produksjonen fra feltet er innebygget i gjeldende produksjonsprognoser for norsk kontinentalsokkel.
Det er i proposisjonen gjort rede for den anbefalte utbyggingsløsningen og for energiproduksjonen på den planlagte innretningen. Departementet viser i denne sammenheng til at forsyning av elektrisk kraft fra land av operatøren er beregnet til å medføre økte investeringer på mellom 650 og 1.070 mill. kroner. Videre er det også vurdert legging av kabler mellom installasjoner i området for å utnytte en eventuell ledig kapasitet, men totalt kraftbehov i området, samt økte investeringskostnader medfører at disse alternativene både av utbygger og av departementet betraktes som urealistiske.
Departementet viser i proposisjonen til at operatøren også har utredet alternative måter å fjerne CO2 fra avgassen fra turbinene, og at konklusjonen er at dette vil medføre økte investeringer på om lag 1,4 mrd. kroner. Etter operatørens vurdering forsvarer ikke redusert CO2-avgift en slik økning av investeringene ved tiltaket. Departementet deler operatørens vurdering og ønsker derfor ikke å pålegge gjennomføring av dette tiltaket. De årlige CO2-utslipp fra innretningen er av operatøren beregnet til 0,32 mill. tonn på toppnivå i år 2003.
Departementet viser videre til at produsert vann fra Oseberg Sør-plattformen vil bli reinjisert i reservoaret til bruk som trykkstøtte i produksjonen. Operatøren har forpliktet seg til å tilrettelegge for at planlagte gassturbiner kan ombygges til lav-NOx-turbiner når dette utstyret er kommersielt tilgjengelig. De totale investeringer for prosjektet er beregnet til 7,6 mrd. kroner, og den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalysen viser en nåverdi før skatt på 11 mrd. kroner. Utnyttelse av eksisterende infrastruktur for både prosessering og transport i området fører til at den samfunnsøkonomiske lønnsomheten blir spesielt god.
Det er i proposisjonen redegjort for de budsjettmessige konsekvenser både når det gjelder kjøp av retten til den produserte petroleum og for utbygging og drift av Oseberg Sør. Departementet viser til at rettighetshaverne i det samordnede Osebergfeltet og produksjonstillatelse 053 har inngått avtaler om et engangsoppgjør for retten til produsert petroleum fra enkelte forekomster i produksjonstillatelsen. Avtaler om salg og leveranser av rik- og tørrgass skal forelegges departementet til godkjennelse, det samme gjelder endringer i og tillegg til slike avtaler.
De samlede bevilgningsmessige konsekvenser for 1997 som følge av forslagene i proposisjonen knytter seg til kap. 2440/5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten, og er som følger:
| - |
Kap. 2440, post 24 Driftsresultat, overskudd foreslås økt med 350 mill. kroner som følge av at driftsinntekter øker med 375 mill. kroner, driftsutgiftene øker med 10 mill. kroner og kalkulatoriske renter øker med 15 mill. kroner. |
| - |
Kap. 2440, post 30 Investeringer, foreslås økt med 620 mill. kroner. |
| - |
Kap. 2440, post 31 Utgifter, prosjekter under vurdering, foreslås redusert med 270 mill. kroner som tilsvarer utgiftsøkningen for SDØE i 1997 som følge av forslagene i denne proposisjonen. |
| - |
Kap. 5440, post 80 Renter, foreslås økt med 15 mill. kroner. |
| - |
Kap. 5440, post 84 Inntekter, prosjekter under vurdering, foreslås redusert med 15 mill. kroner som tilsvarer inntektsøkningen for SDØE i 1997 som følge av forslagene i proposisjonen. |
Departementet viser for øvrig til at som følge av at bevilgningsendringen foreslås dekket ved omfordelinger innenfor budsjettpostene for SDØE, vil forslagene i proposisjonen ikke påvirke statens netto kontantstrøm for petroleumsvirksomheten.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunnar Breimo, Grete Faremo, Kjell Terje Fevåg, Aud Gaundal, Gunn Karin Gjul og Bent Hegna, fra Senterpartiet, Odd Roger Enoksen, Håkon Giil og Hanne Varhaug Søberg, fra Høyre, Gunnar Fatland og Eva R Finstad, fra Sosialistisk Venstreparti, Paul Chaffey, fra Kristelig Folkeparti, Hilde Frafjord Johnson og representanten Oscar D Hillgaar, har merket seg at Oseberg Sør planlegges bygget ut som et satellittfelt til Osebergfeltet som har produsert olje siden 1988. Produksjonen fra hovedfeltet vil falle i løpet av 1997. Komiteen viser til at planlagt innfasing av satellittfeltene Oseberg Øst, som ble besluttet utbygd i 1996, og Oseberg Sør i hhv. 1998 og år 2000, vil bidra til en effektiv utnyttelse av ledig kapasitet i eksisterende prosessutstyr på Oseberg A samt i rørledningsanlegget Oseberg transportsystem.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, konstaterer derfor at de foreliggende planer før utbygging og drift av Oseberg Sør er i samsvar med fastlagt politikk om å gi høy prioritet til leting og utvinning av olje- og gasstrukturer som er tidskritiske i forhold til etablert infrastruktur på sokkelen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti legger til grunn at ei utsetting av utbygging og drift ikke trenger medføre problemer når det gjelder å gjøre seg bruk av den allerede utbygde infrastrukturen.
Komiteen har ellers merket seg at Oseberg Sør-planene omfatter flere forskjellige strukturer og at man ut fra den foreløpige kunnskap om reservoarene forventer en relativt lav utvinningsgrad.
Komiteen konstaterer i den forbindelse at Oljedirektoratet likevel mener at operatørens planlagte produksjonsmekanismer er en ressursforvaltningsmessig gunstig løsning som bidrar til optimal utnyttelse av oljeressursene.
Komiteen har merket seg at de foreliggende utbyggings- og driftsplanene tar sikte på å produsere den assosierte gassen utgjørende 11,4 mrd Sm3 utvinnbar gass og at en « fri » gasskappe på ca 12 mrd Sm3 utvinnbar gass av reservoarmessige hensyn først vil bli produsert om ca 15 år. Den del av den assosierte gassen som blir produsert fra Oseberg Sør vil bli reinjisert.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har ingen merknader til valg av planlagt utbyggingsløsning.
Flertallet har merket seg at kostnadsanslaget på 7,6 mrd. kroner også samsvarer godt med Oljedirektoratets egne kostnadsestimeringer for prosjektet.
Flertallet registrerer at utbyggingen av Oseberg Sør er antatt å bli et meget lønnsomt prosjekt med god robusthet overfor lav oljepris og økte kostnader og at utnyttelse av eksisterende infrastruktur medfører at den samfunnsøkonomiske lønnsomhet blir spesielt god.
Flertallet har merket seg at driftsenheten for Oseberg Sør planlegges samordnet med Norsk Hydros driftsorganisasjon i Bergen med Mongstad som forsyningsbase. Flertallet har ingen innvendinger til den foreslåtte lokalisering.
Komiteen konstaterer at den forskriftsmessige konsekvensutredning har vært på en omfattende høring og at flere av høringsuttalelsene er til fortsatt bearbeiding med sikte på å avklare eventuelle avbøtende tiltak utover det som nå er definert:
| - |
reinjeksjonssystem for produsert vann |
| - |
reinjeksjonssystem for oljeholdig kaks |
| - |
redusert fakling som følge av resirkulering tilbake til prosessen av gass som kontinuerlig lekker ut i fakkelsystemet |
| - |
tilrettelegging for lav NOx-brennere når teknologien er tilgjengelig. |
Komiteen har videre merket seg at sannsynligheten for akutte miljøutslipp vurderes å være lav, og konsekvensene for fiskeressursene forventes ikke å være merkbare. Komiteen konstaterer også at arealbeslagene i forhold til industri- og konsumtrålere blir relativt små.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, har merket seg at energiproduksjonen på innretningen er planlagt basert på gass/vesketurbiner og at CO2-utslippene på toppnivå i år 2003 er beregnet til 0,32 mill. tonn/år.
Flertallet har videre registrert at gassinjeksjon ved høyt trykk er oppgitt som en hovedårsak til at energieffektiviteten blir relativt lav for Oseberg Sør.
Flertallet konstaterer at de teknologiske, økonomiske og fremdriftmessige problemstillinger knyttet til CO2-rensing stort sett er de samme som for Troll C. Flertallet vil imidlertid vise til at på grunn av forskjellene i prosjektstørrelse og investeringsrammer, vil kostnadene ved eventuelle CO2-rensekrav knyttet til Oseberg Sør bli relativt sett langt høyere enn for Troll C.
Flertallet har videre merket seg at departementet i St.meld. nr. 54 (1996-1997) også opprettholder konklusjonen om at avstanden til land, stort energitap som følge av dette samt høye ekstrakostnader gjør det uaktuelt å kreve elektrifisering fra land nå. Flertallet konstaterer at Oljedirektoratet slutter seg til denne konklusjonen.
Flertallet viser til at departementet mener at især tilgjengelig CO2-renseteknologi, men også 1. generasjons membranrenseteknologi, har klare praktiske og økonomiske begrensninger og er/vil foreløpig være lite kostnadseffektive. Flertallet mener at disse vurderingene illustrerer at den store utfordringen knyttet til lavere CO2-utslipp fra sokkelvirksomheten bl.a. ligger i å utvikle bedre og billigere renseteknologi. Slik teknologi må være bedre tilpasset kravene til lav vekt, være lite plasskrevende og ha høyere kostnadseffektivitet enn dagens teknologi, og hensyn tatt til at fremtidige produksjonsinnretninger vil være flytere.
Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre og medlemmet Hillgaar, har videre merket seg at utredningen om elektrifisering av eksisterende og planlagte produksjonsinnretninger i St.prp. nr. 65 (1996-1997) peker i retning av at en storstilt elektrifisering av eksisterende innretninger på dette tidspunkt synes mindre realistisk. Dette flertall vil imidlertid vise til at det fra ulikt hold er fremmet forslag til andre elektrifiseringsløsninger som f.eks. etablering av gasskraftverk til havs. Kombinert med forbedret renseteknologi kan det ikke utelukkes at slike og eventuelt andre løsninger kan bli kommersielt tilgjengelig noe frem i tid. Det er derfor viktig å stimulere til fortsatt forskning og utvikling omkring disse problemstillingene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og medlemmet Hillgaar, konstaterer derfor at det med dagens teknologinivå, kostnader og hensynet til fremdrift, ikke er rimelig hverken å kreve CO2-rensing eller elektrifisering fra land knyttet til Oseberg Sør-utbyggingen nå.
Flertallet forutsetter imidlertid at operatøren gjør de nødvendige modifikasjoner dersom de økonomiske og tekniske forutsetninger for et pålegg om elektrifisering skulle oppstå på et senere tidspunkt.
Komiteen vil i den forbindelse også vise til drøftelser vedrørende elektrifisering og CO2-rensing i St.meld. nr. 54 (1996-1997) om tilleggsopplysninger knyttet til disse problemstillingene for Troll C og Oseberg Sør. Videre er elektrifisering av sokkelvirksomheten mer generelt drøftet i St.prp. nr. 65 (1996-1997) del II om oppfølging av Innst.S.nr.114 (1995-1996), Klimameldingen.
Komiteen vil også vise til komiteens og de respektive partiers merknader knyttet til CO2-rensing og elektrifisering i Innst.S.nr.245 (1996-1997) om plan for utbygging og drift av Troll C samt Innst.S.nr.248 (1996-1997) om Jotun-utbyggingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at vi for tida har et svært høyt investeringsnivå i Nordsjøen. Dette vil, etter de opplysninger vi har fra Regjeringen, bli kraftig redusert etter år 2000. Vi har også for tida en topp i oljeproduksjonen. Den foreslåtte utbygginga av Oseberg Sør vil øke investeringene i denne perioden med ca 7,6 mrd. kroner, og produksjonen av olje vil øke med inntil 124.000 fat for året. Disse medlemmer meiner at ut fra en samlet vurdering er norske samfunnsinteresser best tjent med en reduksjon av det høye oljeproduksjons- og investeringsnivået vi for tida har.
Disse medlemmer viser til at teknologien for CO2-oppsamling og injisering ikke vil være kommersielt tilgjengelig før ca år 2002. Den foreslåtte utbygginga er derfor ikke foreslått tilrettelagt for CO2 reinsing. Utbygginga er foreslått tilrettelagt for at en skal kunne erstatte de tradisjonelle turbinene med låg-NOx-turbiner så snart denne teknologien er ferdig utvikla.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti meiner derfor at ved å utsette utbygginga av Oseberg Sør, har en mulighet til å få tatt i bruk den nye teknologien for CO2-oppsamling og -injisering fra første produksjonsdag. En har også mulighet til å installere låg-NOx-turbiner uten å gå omveien om kostbare ombygginger. Utfra en samlet vurdering med hovedvekt på hensynet til reduserte utslipp, en mer miljøvennlig produksjon, en bedre og mer langsiktig investeringsprofil og en mer framtidsretta bruk av oljeressursene, går disse medlemmer inn for å utsette utbygging og drift av petroleumsforekomstene i Oseberg Sør.
Disse medlemmer foreslår:
« Utbygging og drift av petroleumsforekomstene i Oseberg Sør blir utsatt. »
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti viser til at Hydro i april d.å. inngikk intensjonsavtaler om bygging av produksjonsplattformen. Hydro har også blant annet inngått avtaler om bygging og fabrikasjon av borepakken, og tildelt rammekontrakter på modifikasjonsarbeidet. Disse medlemmer meiner det er en uheldig praksis å inngå slike avtaler før Stortinget har tatt stilling til prosjektet. Sjøl om det er tatt forbehold om Stortingets godkjenning, vil slike avtaler til en viss grad oppleves som bindende for de vedtak Stortinget blir invitert til å gjøre.
Disse medlemmer viser til at i høringsuttalelsen sin har Sogn og Fjordane fylkeskommune vist til Innst.S.nr.251 (1995-1996) der en enstemmig energi- og miljøkomite kommenterer en uheldig utvikling der oljeselskapene i større grad gjør bruk av totalleverandører, med påfølgende utfordringer for små og mellomstore bedrifter. Disse medlemmer har merket seg at Olje- og energidepartementet på generelt grunnlag er opptatt av at ingen aktører skal rammes spesielt som en følge av kostnadsreduksjoner ved utbygging og drift av felt på norsk sokkel. Disse medlemmer ber om at departementet innskjerper overfor oljeselskapene at de ikke må legge opp til en anbuds- og tildelingspraksis som medfører at færre miljøer får reelle muligheter til å konkurrere om oppdrag i Nordsjøen, noe som spesielt vil ramme små og mellomstore bedrifter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at utvinningstempoet først og fremst bør reguleres gjennom en restriktiv holdning til åpning av leteområder, en tidsmessig forskyvning av nye konsesjonsrunder, tilbakeholdenhet ved antallet felt som tildeles i forbindelse med den enkelte konsesjonsrunde og utsettelse av utbygginger tidlig i prosessen. Dette medlem vil først gå inn for utsettelse av utbyggingsvedtak eller gå imot utbygginger når tungtveiende økologiske hensyn tilsier dette, eller når dette har vært en konsekvent linje gjennom hele beslutningsprosessen. Det vil bl.a. gjelde utbygginger i områder som Kristelig Folkeparti foreslo ikke åpnet for leting, jf. Innst.S.nr.180 (1993-1994), og som er tildelt i forbindelse med 15. konsesjonsrunde.
Dette medlem vil videre peke på at Stortingets innflytelse på utvinningstempoet i realiteten er svært liten. De fleste områder på norsk sokkel er nå åpnet for letevirksomhet. Omfanget- og gjennomføringen av konsesjonsrundene er Regjeringens ansvar. NORSOK-prosessens hensyn til kostnadskutt, raskere behandling og mer integrerte prosjektløsninger har på sin side ført til at enda mer er fastlagt i forkant av Stortingets behandling. Dette medlem mener at dette er uheldig og at denne utviklingen burde få konsekvenser for beslutningsprosedyrene. Dette medlem har tidligere fremmet forslag der en ba Regjeringen gjennomgå beslutningsprosedyrene som på en bedre måte kan sikre Stortingets innflytelse.
Dette medlem legger også vekt på at Oseberg Sør er et satellittfelt til Osebergfeltet, og at det er effektiv utnyttelse å utnytte disse ressursene og ledig kapasitet i produksjonsutstyr og ledningsnett nå når Osebergfeltet faller. Dette medlem vil på denne bakgrunn gi tilslutning til utbygging og drift av Oseberg Sør.
Forslag fra Senterpartiet og SosialistiskVenstreparti:
Utbygging og drift av petroleumsforekomstene i Oseberg Sør blir utsatt.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende
vedtak:
I.
På statsbudsjettet for 1997 gjøres følgende endringer:
| Kap. 2440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) |
| |
24 Driftsresultat, |
| |
overskudd økes med |
kr |
350.000.000 |
| |
30 Investeringer, |
| |
økes med |
kr |
620.000.000 |
| |
31 Utgifter, prosjekter under vurdering, |
| |
reduseres med |
kr |
270.000.000 |
| Kap. 5440 |
Statens direkte økonomiske engasjement i |
| |
petroleumsvirksomheten |
| |
80 Renter, |
| |
økes med |
kr |
15.000.000 |
| |
81 Inntekter, prosjekter under vurdering, |
| |
reduseres med |
kr |
15.000.000 |
II.
Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s. tiltrer drivverdighetserklæringen for Oseberg Sør.
III.
Stortinget samtykker i at Den norske stats oljeselskap a.s. kan delta i utbygging og drift av Oseberg Sør i samsvar med Olje- og energidepartementets anbefaling i St.prp. nr. 53 (1996-1997).
|
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, 5. juni 1997.
|
| Grete Faremo, |
Gunnar Fatland, |
Paul Chaffey, |
| fung. leder. |
ordfører. |
sekretær. |