Meld feil

Innst. S. nr. 295 (1996-1997)

Vis heile publikasjonen på ei side

18. Andre merknader og forslag

18.1 Kap. 118 Internasjonal bistand

18.1.1 Post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at Regjeringen i sitt forslag til endring av utgifter i henhold til B.innst.S.nr.II (1996-1997) og stortingsvedtak av 21. desember 1996 har gått utover Stortingets vedtak om reduksjon på kapitler under Utenriksdepartementet med 50 mill. kroner, og foreslår endringer i utgiftene med til sammen 60,205 mill. kroner, noe som bl.a. medfører reduksjon i bevilgninga til Handlingsplanen for atomsaker med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til reduksjon i bevilgningene til prosjektsamarbeid i Øst-Europa. Bevilgningene til dette formålet er allerede for lave, og Regjeringens forslag er ikke i samsvar med romertallsvedtak LVI fra B.innst.S.nr.II (1996-1997) der det heter at bevilgninger til langsiktige og forpliktende tiltak i Øst-Europa såvidt mulig skal skjermes.

Kap. 118	Internasjonal bistand
	75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa,
	kan overføres, forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 125.000.000 til kr 130.000.000

18.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor

Samisk læreplan

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, og Venstre og Rød Valgallianse viser til at det i forbindelse med iverksettelsen av samisk læreplan vil være et økt behov for å rekruttere lærere som kan undervise i og på samisk. Disse medlemmer mener det fra 1. januar 1998 må opprettes 3 studiehjemler for viderekommende lærere og 5 studiehjemler for nybegynnere. Stillingshjemlene må forvaltes gjennom Statens utdanningskontor i Tromsø. Disse medlemmer ber departementet komme tilbake med bevilgningsforslag i statsbudsjettet for 1998.

18.3 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

18.3.1 Post 61 Tilskudd til bedring av inneklima

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke hvor viktig det er med et tilfredsstillende læremiljø. Undersøkelser viser at over 50 % av barnehager og skoler har et så dårlig inneklima at det ikke tilfredsstiller helsemyndighetens krav til luftkvalitet. Disse medlemmene vil vise til merknader i Innst.S.nr.169 (1996-1997) hvor REHAB-prosjektet ble presentert, og den forbedring som dette prosjektet viste at enøk-tiltak kan gjøre på inneklima.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen legge fram en plan for å bedre inneklimaet i grunnskolen i forbindelse med statsbudsjettet for 1998. »

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener det haster med å få utbedret inneklimaet i de offentlige grunnskolene og foreslår derfor at det bevilges 300 mill. til et statlig enøk-fond som skal delfinansiere kommunale og fylkeskommunale investeringer i energieffektiv belysning, varme og ventilasjon i alle offentlige skolebygg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 221	Tilskudd til grunnskolen
	61 Tilskudd til institusjoner,
	forhøyes med	kr	300.000.000
	fra kr 31.568.000 til kr 331.568.000

18.3.2 Post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til behandlingen av Innst.O.nr.95 (1996-1997) der Stortinget vedtok å lovfeste musikk-/kulturskolene som en kommunal tjeneste. Disse medlemmer viser til at det er en egen tilskuddsordning for musikk-/kulturskolene, som bygger på at kommunene får et tilskudd tilsvarende 29 % av en definert timesats. Post 67 er en overslagsbevilgning som fastsettes på bakgrunn av aktiviteten i musikk-/kulturskolene.

Disse medlemmer vil på bakgrunn av lovfestingen, be departementet gjennomgå regelverket og gjøre rede for dette i forslaget for statsbudsjett 1998.

Disse medlemmer viser videre til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der disse partier gikk inn for å øke tilskuddsprosenten til 33 % slik at en kan få en tredeling av finansieringen mellom staten, kommunene og elevavgifter.

18.4 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

Etterutdanning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener at kvalitetsforbedringer i skolen er avhengig av gode etterutdanningsmuligheter. Ikke minst er dette viktig i forhold til innføringen av Reform 97. Reformen vil bl.a kreve innføring av en delevis ny pedagogikk i forbindelse med senket skolestart, en ny lærerplan for hele grunnskolen og et nytt evalueringssystem. Disse medlemmer mener at de midler som er bevilget til etterutdanning for lærere er utilstrekkelig og foreslår derfor å øke bevilgningene med 200 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 228	Kvalitetsutvikling i grunnskolen
	21 Spesielle driftsutgifter,
	forhøyes med	kr	200.000.000
	fra kr 149.955.000 til kr 349.955.000

18.5 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

Opprusting av skolebygg, utearealer og undervisningsmateriell

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til utdanningsdirektørenes tilstandsrapporter som viser store forskjeller når det gjelder investeringer i grunnskolen. Mange offentlige skoler har en dårlig standard både på bygningsmateriell og læremateriell. Disse medlemmer mener dette er en svært uheldig utvikling. Dårlige skoler og utilfredsstillende undervisningsmateriell undergraver enhetsskoletanken. Disse medlemmer vil understreke at det er det offentliges ansvar å tilby alle norske barn et tilfredsstillende og likeverdig læremiljø. Disse medlemmer vil derfor foreslå en ekstraordinær bevilgning på 400 mill. til opprustning av skolebygg, utearealer og undervisningsmateriell.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 229	Andre formål i grunnskolen
	70 Tilskudd
	forhøyes med	kr	400.000.000
	fra kr 3.055.000 til kr 403.055.000

18.6 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

Opplæring innenfor kriminalomsorgen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til at undervisningstimene for opplæring innenfor kriminalomsorgen har gått ned med 18 mill. kroner fra 1994 til 1997. Dette er etter disse medlemmers oppfatning en urovekkende situasjon. Disse medlemmer vil peke på at denne nedskjæringen ikke samsvarer med de politiske signaler om å styrke tilbudene i anstaltene og i oppfølgingstilbudene utenfor anstalt, jf. St.prp. nr. 1 (1996-1997). For å få tilbudene tilbake på 1994-nivå trengs det 7 mill. kroner. På denne bakgrunn vil disse medlemmer styrke bevilgningene over post 61, opplæring innenfor kriminalomsorgen, med 7 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 231	Tilskudd til videregående opplæring
	61 Tilskudd til opplæring innenfor
	kriminalomsorgen
	forhøyes med	kr	7.000.000
	fra kr 76.704.000 til kr 83.704.000

18.7 Kap. 234 post 70 Tilskudd til lærebedrifter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil vise til den viktige rolle opplæringskontor og opplæringsringene har for å styrke lærlingeordningen og skape lærlingeplasser. Disse medlemmer vil derfor øke bevilgningen med 5 mill. kroner til opplæringskontor og opplæringsringer.

Kap. 234	Tilskudd til lærebedrifter og lærlinger
	70 Tilskudd til bedrifter som tar inn
	lærlinger,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 408.000.000 til kr 413.000.000

18.8 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

Tilskudd til privateide skole- og kirkebygg

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der Stortinget vedtok å videreføre ordningen med tilskudd til private skole- og kirkebygg. Disse medlemmer er kjent med at det er stor kø for å få tilskudd, og at posten er klart underbudsjettert. På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå å øke posten med 10 mill. kroner:

Kap. 249	Andre tiltak i utdanningen
	73 Tilskudd til privateide skole- og
	kirkebygg,
	forhøyes med	kr	10.000.000
	fra kr 10.335.000 til kr 20.335.000

18.9 Kap. 252 Fjernundervisning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at tilskuddet til fjernundervisning er avgjørende for mange voksne sin mulighet til å utdanne seg ved siden av arbeid og omsorgsoppgaver. Dette tilbudet er også viktig i distriktspolitisk sammenheng. Disse medlemmer vil vise til at den økning i bevilgningen som ble vedtatt i Stortingets foreløpige vedtak, ble redusert i salderingsinnstillingen. Ut i fra de negative konsekvensene en slik reduksjon vil få vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen over post 70 med 6 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 252	Fjernundervisning
	70 Tilskudd til fjernundervisning,
	kan overføres, forhøyes med	kr	6.000.000
	fra kr 26.138.000 til kr 32.138.000

18.10 Kap. 253 Folkehøgskoler

Folkehøgskolerådet

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til Innst.S.nr.91 (1996-1997) som la på plass nye ytre rammer for folkehøgskulane i vårt utdanningssystem. I og med at folkehøgskulane skal utarbeide skuledokumentasjon som grunnlag for å kunne gje konkurransepoeng, får Fokehøgskulerådet ei stor og viktig koordineringsoppgåve. Ut frå dette vil desse medlemene styrke tilskotsposten for Folkehøgskulerådet med 0,5 mill. kroner.

Desse medlemene sett fram følgjande forslag:

Kap. 253	Folkehøgskular
	75 Tilskot,
	vert auka med	kr	500.000
	frå kr 2.081.000 til kr 2.581.000

18.11 Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det foreligger et stort behov for oppfølging av kvinner og barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om støtte til Kvinneuniversitetet i Nordland på 1,8 mill. kroner til et forskningsprosjekt om rettsstilling og oppfølging av kvinner og barn som blir utsatt for seksuelle overgrep. Det er stort behov for kunnskap på dette feltet og det er av særlig interesse å få utført et slikt arbeid med mye av feltarbeidet fra distrikts-Norge fordi de fleste tidligere forskningsprosjekter på feltet har større byer som referanse.

Kap. 255	Forskning, utvikling og diverse tilskudd
	70 Tilskudd, kan overføres,
	forhøyes med	kr	1.800.000
	fra kr 16.400.000 til kr 18.200.000

18.12 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter

Fornying av vitenskapelig utstyr

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti, Venstre og Raud Valallianse viser til stort behov for fornying av vitskapeleg utstyr ved universiteta og at det trengst ytterlegare 35 mill. kroner for å få gjennomført ei forsvarleg opprusting.

Kap. 281	Bygg og fellesutgifter for universiteter og
	høgskoler (jf. kap. 3281)
	45 Store nyanskaffelser,
	kan overføres, forhøyes med	kr	35.000.000
	fra kr 20.050.000 til kr 55.050.000

18.13 Kap. 285 Norges forskningsråd

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil øke satsingen på vitenskapelig utstyr innen forskningen og øker bevilgningen til Norges forskningsråd med 35 mill. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 285	Norges Forskningsråd
	52 Forskningsformål,
	kan overføres, forhøyes med	kr	35.000.000
	fra kr 561.874.000 til kr 596.874.000

Komiteens medlemmer fra Høyre vil øke satsingen på vitenskapelig utstyr innen forskningen. Disse medlemmer legger til grunn at en økt innsats med 100 mill. kroner blir mulig dels ved statlig bevilgning og dels ved at Norges Forskningsråd selger eiendom. Disse medlemmer legger vekt på at en slik satsing kan gjennomføres uten negative virkninger på den økonomiske stabiliseringspolitikken. Disse medlemmer legger til grunn en bevilgning på 70 mill. kroner, og en fullmakt til salg av eiendom på 30 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og representanten Stephen Bråthen fremmer følgende forslag:

« Norges Forskningsråd har fullmakt til å selge eiendom innenfor en ramme på 30 mill. kroner for å finansiere investeringer i vitenskapelig utstyr innen forskningen. »

Komiteens medlemmer fra Høyre fremmer følgende forslag:

Kap. 285	Norges Forskningsråd
	52 Forskningsformål,
	kan overføres, forhøyes med	kr	70.000.000
	fra kr 561.874.000 til kr 631.874.000

Disse medlemmer vil subsidiært støtte forslaget fra Arbeiderpartiet.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen vil understreke at bevilgninger til vitenskapelig utstyr innen forskningen er en bevilgning som hører hjemme på de ordinære budsjetter. Dette medlem er imidlertid åpen for å gjøre det mulig for Norges Forskningsråd å skaffe seg egne inntekter til denne typen investeringer ved salg av eiendom.

18.14 Kap. 287 Forskningsinstitutter

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil peike på at nivået for grunnløyving til dei regionale forskningsstiftingane er for låge og vil auke løyvingane med 5 mill. kroner.

Desse medlemene gjer følgjande framlegg:

Kap. 287	Forskningsinstitutter (jf. kap. 3287)
	70 Tilskudd til forskningsstiftelser,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 45.836.000 til kr 50.836.000

18.15 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

Studentbarnehager

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse vil vise til at flertallet i B.innst.S.nr.12 (1996-1997) pekte på hvor viktig det er å øke antall studentbarnehageplasser fra 2.150 til 3.200 plasser. Disse medlemmer vil vise til tidligere merknader og på den bakgrunn på nytt fremme forslag om å bevilge 2,3 mill. kroner til driftsstøtte til 200 nye plasser.

Disse medlemmer foreslår:

Kap. 291	Studium i utlandet og sosiale formål for
	elever og studenter
	73 Tilskudd til studentbarnehageplasser,
	kan overføres, forhøyes med	kr	2.300.000
	fra kr 58.059.000 til kr 60.359.000

18.16 Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Post 01 Lønn og godtgjørelse

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at ved innføring av ny kyrkjelov vart oppgåvene til stiftsdireksjonen overført til bispedømekantor med ansvar for eigedom, bygg og anlegg, utan at kantoren er tilført stillingar med sikte på å komme uendra oppgåvene.

Desse medlemene viser til at det på sikt er behov for 12 stillingar og at dei nye oppgåvene kjem i tillegg til oppgåvene som den nye kyrkjelova medfører som opplæring, informasjon til alle som er tilsatt som kyrkjeleg arbeidstakarar lokal. Ut i frå dette vil desse medlemene gjere framlegg om at det for 1997 vert løyvd 2 mill. kroner til oppretting av stillingar ved bispedømmekontoret.

Kap. 294	Kirkelig administrasjon
	01 Lønn og godtgjørelse,
	forhøyes med	kr	2.000.000
	fra kr 41.478.000 til kr 43.478.000

Post 70 Tilskudd til kirkelige formål

Dekning av personalkostnader

Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke medlemene frå Arbeidarpartiet, Raud Valallianse og representanten Stephen Bråthen, vil vise til Innst.S.nr.91 (1993-1994) og til St.meld. nr. 49 (1992-1992) om Uten grenser, Om kirkelig betjening av nordmenn i utlandet, der komiteen mellom anna uttalte fylgjande:

« Komiteen meiner at staten sin andel av Sjømannsmisjonen sin kostnad med å vere kyrkje for nordmenn i utlandet må trappast opp, både på grunn av Den norske kyrkja sitt ansvar for å ivareta eit stadig aukande behov for nye grupper av nordmenn i utlandet og for å oppgradere eksisterande arbeid ...

Komiteen viser til at prest, assistent og husmor utgjer ein sentral kjerne ved utestasjonane ... »

Fleirtalet viser vidare til Innst.S.nr.241 (1995-1996) frå næringskomiteen og til St.meld. nr. 28 (1995-1996) De maritime næringer der ein samla næringskomité mellom anna uttalte:

« Komiteen anser Sjømannsmisjonen/Den norske Kirken i utlandet og sjømannskirkene, ... som en svært viktig del av vår maritime aktivitet, og en ikke uvesentlig bidragsyter og ressurs til å styrke vår totale internasjonale konkurransekraft takket være sitt menneskelige element. »

Fleirtalet meiner at det statlege tilskotet skal gå til full dekning av personalkostnadane for prest, assistent og husmor, og avgrensast oppover til det statlege regulativet for samanliknbare stillingar i Den norske kyrkja. I tillegg skal det reknast inn ein rimeleg kompensasjon for administrasjon av personalet ved utestasjonane. Fleirtalet vil på denne bakgrunn fremme fylgjande forslag:

« Det statlege tilskotet til Den norske Kirken i utlandet skal gå til full dekning av personalkostnader for prest, assistent og husmor ved utestasjonane og avgrensast til det statlege regulativet for tilsvarande stillingar i Den norske Kyrkja. »

Fleirtalet er kjend med at Sjømannsmisjonen har budsjettert med ein personalkostnad ved utestasjonane i 1997 på 35,8 mill. kroner og at Stortinget for 1997 har løyvt eit tilskot på 22,3 mill. kroner. For å rette opp deler av det misforhold som er blitt mellom Stortinget sitt uttalte mål og den faktiske situasjonen, vil desse medlemene gjere framlegg om å løyve 3 mill. kroner ekstra i 1997 som ledd i ein framtidig opptrappingsplan.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti fremmer følgende forslag:

Kap. 294	Kirkelig administrasjon
	71 Tilskudd til Den norske sjømannsmisjon
	forhøyes med	kr	3.000.000
	fra kr 48.585.000 til kr 51.585.000

Kategorialmenigheter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at Kirkeloven åpner adgang til å opprette kategorialmenigheter som arbeider blant spesielle grupper, blant annet døve. Det er i dag ikke noen entydig praksis for at kommunene finansierer virksomhetene i disse menighetene. Disse medlemmer er kjent med at flere døvemenigheter har hatt store driftsunderskudd blant annet av denne årsak. Det gjelder f.eks. døvekirken i Bergen. Disse medlemmer mener kirken sentralt må medvirke til driften av denne type menigheter, og vil foreslå at det bevilges 2 mill. kroner over Kirkerådets budsjett til drift av kategorialmenigheter av døvekirkens karakter. Dette kommer i tillegg til kr 3.000.000 til Sjømannskirken, slik at forslag til forhøyelse blir 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 294	Kirkelig administrasjon
	71 Tilskudd til kirkelige formål,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 48.585.000 til kr 53.585.000

Disse medlemmer vil subsidiært støtte Høyre og Sosialistisk Venstrepartis forslag under kap. 294 post 71.

Stilling knyttet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti vil gå inn for at Kirkerådet får hjemmel til å opprette en stilling knyttet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget samtykker i at det opprettes en stilling i Kirkerådet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond. »

Kirkemanntallet

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen har merket seg at Den Norske Kirke nå er i sluttfasen med arbeidet med kirkemanntallet. Disse medlemmer har merket seg at man i dette arbeidet har lagt til grunn ulike register, bl.a. folkeregisteret, noe som har medført at alle innbyggere som aldri har vært medlem av Statskirken eller av noe annet trossamfunn risikerer å befinne seg i manntallet. Dette dreier seg i følge departementet i brev av 6. juni 1997 om ca 50.000-100.000 mennesker. Gjennom utleggelse av en foreløpig medlemsoversikt høsten 1997 vil disse få anledning til å korrigere dette i det foreløpige registeret. Disse medlemmer mener prinsipielt det er forkastelig at kirken har fått tillatelse til å bruke folkeregisteret på denne måten. Disse medlemmer mener dette problemer burde vært løst ved å sende ut brev til samtlige registrerte medlemmer med spørsmål om disse fremdeles ønsket å stå som medlemmer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at dette er for sent å gjøre noe med. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at kirken har slått fast at det kun er ved direkte oppmøte på menighetskontoret man gis mulighet til å bli slettet dersom man er uriktig oppført i registeret. Disse medlemmer finner dette uholdbart, og mener det må være en soleklar rett å bli slettet fra dette registeret ved henvendelse pr. telefon eller pr. brev.

Disse medlemmer vil fremme forslag om dette:

« Stortinget ber Regjeringen sørge for at de som urettmessig står oppført i kirkens foreløpige medlemsoversikt som skal legges ut høsten 1997 gis anledning til å bli strøket fra registeret ved henvendelse pr. telefon eller pr. brev. Det skal ikke kunne kreves personlig oppmøte for å slippe å stå urettmessig i kirkens register. »

18.17 Kap. 295 Presteskapet

Praktisk-kirkelig kompetansesenter i Tromsø

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) hvor et flertall, medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti pekte på den vanskelige situasjon for å rekruttere personale til kirkelige stillinger i Utkant-Norge, særlig i Nord-Norge. Flertallet viste til planer om å bygge opp et praktisk-kirkelig kompetansesenter i Tromsø og ba departementet komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett med forslag til bevilgning. Flertallet vil derfor foreslå at det blir bevilget 0,9 mill. kroner i Revidert budsjett, og at de resterende bevilgningene kommer i kommende års budsjett.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 295	Presteskapet
	11 Varer og tjenester
	forhøyes med	kr	900.000
	fra kr 62.173.000 til kr 63.073.000

Pilgrimsprest i Nidaros bispedømme

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til B.innst.S.nr.12 (1996-1997) der komiteen så positivt på arbeidet i Nidarosdomen knyttet til pilgrimstradisjonen. Disse medlemmer viser til at flertallet i komiteen forutsetter at stillingen som pilgrimsprest i Nidaros bispedømme blir omgjort til fast stilling i statsbudsjettet for 1998, og vil be Regjeringen følge opp dette.

18.18 Kap. 320 Allmenne kulturformål

18.18.1 Post 50 Norsk Kulturfond

Prosjektet « Kultur og helse »

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at prosjektet « Kultur og helse » som ligger i krysningspunktet mellom helsearbeid, nærmiljø- og kulturpolitikk. Dette prosjektet stimulerer til tverrfaglig, tverretatlig og samarbeid mellom offentlige og frivillige organisasjoner og kunstnere i kommuner og fylkeskommuner. Disse medlemmer foreslår at prosjektet utvides til å omfatte flere, gjerne mindre kommuner. Disse medlemmer ønsker derfor at prosjektet « Kultur og helse » bevilges med 2,5 mill. kroner. Midlene forvaltes av Norsk kulturråd, og øremerkes en utviding, slik at flere, gjerne mindre, kommuner omfattes av prosjektet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 320	Allmenne kulturformål
	50 Norsk kulturfond,
	forhøyes med	kr	2.500.000
	fra kr 159.644.000 til kr 162.144.000

18.18.2 Likebehandling av nasjonale og knutepunkt- / regionale- / landsdelsinstitusjoner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen i budsjettet for 1997 bevilget full lønns- og priskompensasjon for alle nasjonale kulturinstitusjoner, men ikke for tilsvarende institusjoner på regionalt plan.

De nasjonale kulturinstitusjonene er viktige for å vitalisere kulturlivet. Det samme gjelder lokale og regionale teatre, orkestre, museer og riksanlegg o.l., som staten sammen med kommuner og fylkeskommuner bidrar til å finansiere.

Det er et hovedmål at alle skal sikre tilgang på kulturopplevelser. Disse medlemmer mener at en kulturpolitikk som er basert på at kulturtilbudene skal ha en best mulig geografisk og sosial spredning står i fare med en forskjellsbehandling mellom nasjonale og regionale kulturinstitusjoner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen om å likebehandle de nasjonale og knutepunkt-/regionale-/landsdelsinstitusjoner på de forskjellige kulturområder med hensyn til antatt pris- og lønnskompensasjon for året 1997. »

18.18.3 Post 79 Ymse tiltak

Tilskudd til musikkorps

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener at det er viktig å sikre folk tilhørighet i sitt lokalsamfunn, enten de bor i by eller på landet. Dette syn må også reflekteres i hva folkevalgte prioriterer på statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser til at det er en bred folkebevegelse i Norge som i særlig grad bærer disse kvalitetene i seg. Den norske korpsbevegelsen er uten like i noe annet land. Pr. 31. desember 1996 finnes det 1201 skolekorps og 667 amatørkorps (voksenkorps). Totalt 77.309 personer spiller i korps. Mange barn lærer ansvarsfølelse, punktlighet og iherdighet i forbindelse med skolekorps. Samfunnet har indirekte stor glede av den viktige funksjon korps har for å lede barn og ungdom i en god retning. Direkte betyr korpsmusikken svært mye f.eks. i forbindelse med feiring av nasjonaldagen. Det er derfor mange gode grunner til å støtte korpsbevegelsen.

Disse medlemmer viser til at det nedlegges et stort frivillig arbeid i denne virksomheten. Driften av korpset krever stor innsats både i form av øvinger, instruksjon og arrangementer og turer. Finansieringen av korpset krever en stor frivillig innsats både fra musikantene og fra foreldrene. Korps har svært store utgifter.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for en årlig bevilgning over statsbudsjettet på kulturdepartementets budsjett til musikkorps. Korps kan søke om delfinansiering av kostnadene til investering og drift. Bevilgningen foreslås å være på 100 mill. kroner pr. år med årsvirkning for 1997 med 50 mill. kroner. Fondet bør vedlikeholdes med nye bevilgninger over statsbudsjettet i årene som kommer, i det omfang som viser seg påkrevet. Et korps skal som hovedregel ikke få støtte med mer enn inntil 25 % av korpsets faste årlige driftsbudsjett.

Disse medlemmer mener det bør være adgang til å søke om støtte til alle typer utgifter i forbindelse med korpsdrift. Dette inkluderer dirigent- og instruksjonsomkostninger, uniformer, instrumenter, noter, særskilte arrangement og reiser. Mange vet at korpsmusikkinstrumenter er svært dyre og at uniformer til skolekorps krever sitt. Disse medlemmer har likevel merket seg at for skolekorpsenes del utgjør utgiftene til instruksjon for mange skolekorps mer enn det dobbelte av f.eks. omkostningene til instrumenter. Dette bør reflekteres i de prioriteringer som ligger til grunn for å få støtte. Voksenkorps bruker mindre penger enn skolekorps både på instruksjon og instrumenter, både fordi de har nådd et visst musikalsk nivå og fordi instrumentenes levetid er lenger i voksenkorps enn i skolekorps. Disse medlemmer har likevel ikke funnet grunn til å utelukke voksenkorps fra mulighetene til å søke om midler. Amatørmusikkvirksomhet i voksenkorps skaper samhold og er uttrykk for en deltakerholdning til kulturen som i sin ytterste konsekvens er samfunnsbyggende og derved støtteverdig. Det vil f.eks. kunne være behov for supplerende finansiering i forbindelse med opptredener, stevner og spilleleirarrangement.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag om å bevilge 50 mill. kroner til korpsformål i 1997:

Kap. 320	Allmenne kulturformål (jf. kap 3320)
	79 Ymse tiltak,
	forhøyes med	kr	50.000.000
	fra kr 39.218.000 til kr 89.218.000

18.19 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

Stiklestad Nasjonale Kultursenter

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til tidligere vedtak om at Stiklestad Nasjonale Kultursenter har status som nasjonalt knutepunkt.

Flertallet mener at statens satsing for 1997 til dette knutepunktet må videreføres slik at den nasjonale oppgaven med å dokumentere og formidle Olavstradisjonen kan fylles på en faglig tilfredsstillende og publikumsmessig tilgjengelig måte. En slik nasjonal oppgave er ikke et avgrenset prosjekt til ett år, men en oppgave som skal utvikles videre.

Staten har et ansvar for å legge til rette for at kultursenteret kan fylle denne særskilte nasjonale oppgaven. Med en statlig satsing på 6 mill. kroner ligger statens tilskudd til kultursenteret godt innenfor den 60 % fordelingen av offentlig støtte som gjelder for knutepunkt, når en regner i forhold til støtten fra eierne Nord Trøndelag Fylkeskommune og Verdal kommune.

Flertallet mener at dette er en nødvendig basis for den nasjonale oppgaven og at det er i samsvar med tidligere planer og søknader.

18.20 Kap. 335 Pressestøtte

Tilskudd til ymse publikasjoner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse peker på den vanskelige økonomiske situasjonen som Månedsavisa Blikk har kommet opp i. På grunn av sviktende inntekter og økte utgifter (pga. vansker med hensyn til teletorg-markedet, 50 % økt husleie til Statsbygg, samt fjerning av støtte til HIV-informasjonsarbeid som en konsekvens av Stortingets vedtak om reduksjon av bevilgningen til HIV/AIDS-forebyggende arbeid) har avisen kommet opp i store økonomiske problemer, noe som kan føre til at avisa i løpet av kort tid går inn. Disse medlemmer ville beklage dette sterkt all den tid avisen spiller en viktig rolle som demokratisk talerør, opinionsdanner og ombud i forhold til en del av befolkningen som fortsatt sliter med fordommer og usynliggjøring.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningene til Månedsavisen Blikk med 500.000 kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 335	Pressestøtte
	76 Tilskudd til ymse publikasjoner,
	forhøyes med	kr	500.000
	fra kr 35.199.000 til kr 35.699.000

18.21 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

18.21.1 Post 57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 31 (1996-1997) Om distrikts- og regionalpolitikken.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes 5 mill. kroner på Kommunaldepartementets budsjett til et forprosjekt der hensikten er å forbedrede en tiltakspakke for å bidra til å snu flyttestrømmen. Midlene kan brukes til å engasjere forskningsmiljøer til å legge fram forslag til handlingsplaner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 552	Regionale programmer og tiltak for regional
	utvikling
	57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner,
	bevilges med	kr	5.000.000

18.21.2 Post 58 (ny) Fond for hjemflytting

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse går inn for å opprette et fond med sikte på hjemflytting og kompetansetilføring til små lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til at « hjemflyttere » er en svært viktig ressurs for små lokalsamfunn. Dette er ofte folk med lokal tilhørighet som har vært ute og skaffet seg utdanning, yrkeserfaring og annen livserfaring. Disse ressursene vil kunne tilføre lokalsamfunn viktig kompetanse og livskraft.

Mange velger imidlertid ikke å flytte hjem. Årsakene kan være mange, men tilbud innenfor kultur, idrett, kommunikasjon, skole etc. kan alle være viktige forutsetninger for « hjemflytting ».

Disse medlemmer mener lokalsamfunnene selv må få det avgjørende ordet i hva som bør prioriteres for å fremme « hjemflytting ».

Disse medlemmer vil organisere fondet etter følgende mønster:

-	Fondet skal være et spleiselag mellom staten, fylker og kommuner.

-	Lokalsamfunnene søker om midler enten ved kommunen, grendelaget, interesseorganisasjoner, idrettslag, arbeidsgiver eller lignende. Gjerne i et samarbeid mellom flere aktører.

Fondet skal være fleksibelt i forhold til hvem som kan søke om midler, og hvordan midlene brukes. Fondets midler skal ikke brukes til det som anses som ordinære offentlige plikter som skole, vei, kloakk etc. Fondet skal rettes inn mot oppgaver som ligger i skjæringspunktet mellom privat og offentlig sektor. Midlene rettes inn mot nærings-, kultur og sosiale formål.

-	Fondet etableres med 35 mill. kroner med sikte på å utvide rammene etterhvert.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av det ovenstående følgende forslag:

«Stortinget ber Regjeringen opprette et fond som tar sikte på å fremme hjemflytting til små lokalsamfunn i Distrikts-Norge. Fondet skal være fleksibelt med hensyn til hvem som kan søke om midler, og det skal innrettes mot nærings-, kultur og sosiale formål. »

Kap. 552	Nasjonale programmer og tiltak for regional
	utvikling
	58 (ny) Fond for hjemflytting,
	kan overføres, bevilges med	kr	35.000.000

18.22 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

Post 64 Skjønnstilskudd

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til den invitasjon kommunalministeren har gitt til en del utvalgte kommuner om lokale utredninger om kommunesammenslåing. Kommunaldepartementet tilbyr en veileder for hvordan en slik analyse kan gjennomføres, og departementet vil også bidra med finansiering av analysen. Midler til dette skal tas fra skjønnsmidlene, og for 1997 er det tenkt brukt 3 mill.

Dette arbeidet settes i gang til tross for at stortingsflertallet gikk imot Regjeringens forslag om at det skulle settes i gang et nasjonalt inndelingsarbeid. Stortingsflertallet ønsker ikke tvangssammenslutning av kommuner, og heller ikke påtrykk ovenfra for å få til en slik prosess. Tvert imot må utredningsarbeid i forhold til kommunesammenslåing baseres på lokale behov og ønsker i de aktuelle kommuner.

Disse medlemmer vil motsette seg at det benyttes midler av skjønnspotten eller av andre poster under Kommunaldepartementets budsjett til det utredningsarbeidet som kommunalministeren har tatt initiativet til for å påskynde kommunesammenslåing.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til forslag om forhøyelse av post 64 under avsnitt 18.67 Rett til gratis hjemmetjenester.

18.23 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Regjeringen foreslår økte bevilgninger til de statlige sykehusene som kompensasjon for lønnsøkningen. Disse medlemmer mener fylkeskommunene på samme vis må få kompensert de økte lønnskostnadene i sine sykehus. Siden Regjeringen ikke har kunnet legge fram eksakte tall for hva merkostnadene er for alle sykehusene, må disse medlemmer i denne omgang foreslå et antatt beløp. Regjeringen må så i budsjettet for 1998 komme tilbake med ytterligere forslag dersom dette viser seg å være for lite.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse viser til Regjeringens forslag om en tilleggsbevilgning til statssykehusene utover tidligere avsetninger til lønnsoppgjøret, med henvisning til ny særavtale for sykehuslegene.

Disse medlemmer har merket seg at tariffoppgjøret i 1996 førte til redusert overgang av spesialister fra offentlige sykehus til privat virksomhet. Disse medlemmer er orientert om at produksjonen og kvaliteten ved norske sykehus har økt, men at flere sykehus nå står overfor nedbemanning som følge av manglende lønnsressurser.

Disse medlemmer vil bemerke at det må være likebehandling mellom statssykehusene og de fylkeskommunale sykehus, og at en eventuell tilleggsbevilgning til statssykehusene som foreslått, bør resultere i en tilleggsbevilgning også til fylkeskommunene.

Da bakgrunnstallene for den foreslåtte bevilgning til statssykehusene på 148 mill. kroner ikke er dokumentert, og da det derfor er vanskelig å beregne en tilsvarende bevilgning til fylkeskommunene, vil disse medlemmer foreslå en tilleggsbevilgning til fylkeskommunene på 300 mill. kroner. Samtidig ber disse medlemmer Regjeringen om å fremme en egen proposisjon om en eventuell ytterligere tilleggsbevilgning til fylkeskommunene når beregningsgrunnlaget er klarlagt.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 572	Rammetilskudd til fylkeskommuner
	60 Innbyggertilskudd/utgiftsutjevning,
	forhøyes med	kr	300.000.000
	fra kr 13.449.453.000 til kr 13.749.453.000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet registrerer at inntektsnivået for leger har steget kraftig de siste årene. Dette betales i det vesentligste av offentlige lønns - og trygdemidler vedtatt av folkevalgte organ. I et marked hvor det offentlige i sum etterspør flere legetimer enn det er tilgang på, opplever man et press som fører til at ulike offentlige instanser konkurrerer med hverandre om å skaffe seg nok legetjenester ved å tilby høgere lønn og betalingssatser. Resultatet er at lønnsbudsjetter ved sykehus og i kommuner sprekker og refusjoner fra Rikstrygdeverket stiger raskere enn planlagt.

Disse medlemmer forsvarer legenes frie organisasjonsrett og deres forhandlings- og streikerett. Det må imidlertid være en rimelig balanse mellom rettigheter og plikter slik at befolkningen i alle deler av landet gis en tilfredsstillende legedekning til en fornuftig samfunnsmessig kostnad. Slik legenes inntektsdannelse skjer i dag blir manglende tilgang på legetimer utnyttet på en slik måte at en overskrider det som er en fornuftig samfunnsmessig kostnad.

Disse medlemmer har merket seg at Stortinget stadig diskuterer krav om tilleggsbevilgninger til helsesektoren uten at en kan registrere tilsvarende økning i behandlingstilbudet.

Disse medlemmer vil at denne situasjonen bringes under kontroll ved at arbeidsgiver for samtlige offentlige sjukehus koordinerer sin lønnspolitikk for å samle forhandlingsstyrke overfor legenes fagorganisasjon. Disse medlemmer vil bemerke at heving av legers inntekter må skje tilsvarende som for andre arbeidstakergrupper og at partene i arbeidslivet har ansvaret for dette. Økning av de økonomiske rammene ut over dette må forutsettes å føre til økning i antallet utførte legetimeverk og tilsvarende økning i behandlingstilbudet.

Disse medlemmer ber om at Regjeringen kommer tilbake med forslag til koordinering av de offentlige helseinstitusjoners lønnspolitikk i forbindelse med budsjettet for 1998.

18.24 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at arbeidsmarkedsetaten har vokst kraftig de senere årene. I 1989-90 hadde etaten i overkant av 2.000 stillinger. I dag med en ledighet som er tilbake på et tilsvarende nivå og der utviklingen er positiv har etaten over 4.000 stillinger. Disse medlemmer mener den positive utviklingen i arbeidsmarkedet også må få konsekvenser for arbeidsmarkedsetaten. Disse medlemmer vil videre vise til at myndighetene ved å åpne for privat arbeidsutleie og privat arbeidsformidling kan redusere presset på den offentlige formidlingstjenesten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 590	Arbeidsmarkedsetaten
	01 Lønn og godtgjørelser,
	nedsettes med	kr	40.000.000
	fra kr 941.060.000 til kr 901.060.000

18.25 Kap. 651 Forsøksvirksomhet

18.25.1 Post 70 Tilskudd til spesielle formål

Mental Helses hjelpetelefon

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse er kjent med at antall henvendelser til Mental Helses hjelpetelefon er sterkt økende. Det er viktig at mental Helse får økte ressurser slik at de kan øke aktiviteten å gi hjelp til flere mennesker med psykiske problemer. Disse medlemmer vil nedenfor foreslå å øke bevilgningen med 1,5 mill. kroner.

Gjeldsofferalliansen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil øke bevilgningen på 651 post 70 med ytterligere 0,5 mill. kroner til Gjeldsofferalliansen. Forslaget til samlet økning under post 70 blir etter dette 2 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 651	Forsøksvirksomhet, opplysningsvirksomhet m.v
	i sosialsektoren
	70 Tilskudd til spesielle formål,
	forhøyes med	kr	2.000.000
	fra kr 7.942.000 til kr 9.942.000

18.25 Post 73 (ny) Tilskudd til Landsforeningen Rettferd for Tapere

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til Dok.nr.8:72 (1996-1997) der det fremmes forslag om at Landsforeningen Rettferd for tapere blir gitt en fast plass på satstbudsjettet med 1 mill. kroner i året. Disse medlemmer støtter dette og vil foreslå at det bevilges 500.000 kroner til Landsforeningen Rettferd for tapere over kap. 651.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse foreslår:

Kap. 651	Forsøksvirksomhet
	73 (Ny) Landsforeningen Rettferd for tapere,
	bevilges med	kr	500.000

18.26 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

18.26.1 Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

Brukerstyrt personlig assistanse

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortinget ved behandlingen av Velferdsmeldingen ba Regjeringen gjøre forsøksprosjekter med personlige assistenter til et fast tilbud. Forsøket med personlige assistenter i en rekke kommuner i landet har vært tilfredsstillende, og de personlige assistentene har vært til uvurderlig nytte for mange funksjonshemmede. Ordningen bør derfor etter disse medlemmers syn utvides betydelig.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 674	Handlingsplan for funksjonshemmede
	60 Tilskudd til assistenter for
	funksjonshemmede,
	forhøyes med	kr	10.000.000
	fra kr 9.600.000 til kr 19.600.000

18.27 Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at sosialkomiteen i B.innst.S.nr.11 (1996-1997) ga klare signaler om at krybbedødsforskningen må opprettholdes. Det er derfor skuffende at Sosial- og helsedepartementet har avslått søknad om bevilgninger til et nytt forskningsprogram om spedbarnsdødelighet.

Disse medlemmer mener det er svært viktig å videreføre forskningsinnsatsen vedrørende krybbedød og nyfødtmedisin, og vil der foreslå å øke bevilgningen til dette formål med 3 mill. kroner slik at det nye forskningsprogrammet kan komme i gang.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 718	Handlingsprogram for redusert
	spedbarnsdødelighet
	(ny) Tilskudd til forskningsprogram,
	bevilges med	kr	3.000.000

18.28 Kap. 719 Andre forebyggende tiltak

Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at Stortinget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 1997 vedtok en reduksjon på 2 mill. kroner i bevilgningene knyttet til arbeidet med handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien. Forebygging av HIV-smitte er samfunnsøkonomisk lønnsomt i forhold til å behandle de som er smittet og utvikler AIDS.

Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningene under post 719.70 med 2 mill. kroner for å bringe bevilgningene tilbake på 1996-nivå. Disse medlemmer ber videre Regjeringen om å komme tilbake med en vurdering av myndighetenes innsats når det gjelder HIV/AIDS i forbindelse med forslaget til statsbudsjett for 1998. Situasjonen på dette området er i rask endring, noe som krever en kontinuerlig årvåkenhet fra bevilgende myndigheter i spørsmålet om hvordan nye utfordringer og muligheter skal benyttes.

Disse medlemmer foreslår:

Kap. 719	Andre forebyggende tiltak
	70 Handlingsplan mot HIV/AIDS-epidemien m.v,
	kan overføres, forhøyes med	kr	2.000.000
	fra kr 19.780.000 til kr 21.780.000

18.29 Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

18.29.1 Post 64 Utstyrsinvesteringer

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, vil legge vekt på at en oppdatering av medisinsk utstyr f.eks røntgenutstyr og sterkere satsing på innføring av IT i helsesektoren.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 760	Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
	64 Utstyrsinvesteringer,
	forhøyes med	kr	100.000.000
	fra kr 50.000.000 til kr 150.000.000

18.29.2 Post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997) der det slås fast at det er brister i alle ledd i behandlingskjeden for mennesker med psykiske lidelser. Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang så raskt så mulig med å få lagt planer i alle fylker for den videre utvikling og utbygging av de psykiatriske helsetilbudene. Disse medlemmer vil understreke at det er spesielt viktig å prioritere barne- og ungdomspsykiatrien. Ikke alle fylker har egne institusjoner for barne- og ungdomspsykiatriske pasienter. Det må snarest bygges ut tilbud for å hjelpe disse barna på en god måte. Det må også satses betydelig opprusting av våre psykiatriske sykehus og poliklinikker.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti viser til at Lønning II-utvalget igjen har dokumentert at dagens tilbud innenfor barne- og ungdomspsykiatrien er kritikkverdig. Disse medlemmer vil prioritere en heving av standard og omfang av det barne- og ungdomspsykiatriske tilbudet, og foreslår å øke bevilgningen under kap. 760 post 68 med 100 mill. kroner, og under kap. 761 post 62 med 50 mill. kroner. Disse medlemmer er kjent med at store og tilfeldige bevilgninger kan gi problemer for en stabil utvikling og faglig forsvarlig utvikling av tilbudet. Disse medlemmer legger derfor til grunn at Stortingets bevilgning for annet halvår 1997 skal utgjøre et minimum for budsjettet for 1998, og at varige løsninger derfor kan finnes på basis av denne bevilgningen.

Komiteens flertall, alle unntatt representanten Stephen Bråthen, fremmer følgende forslag:

Kap. 760	Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste
	68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk
	helsevern,
	forhøyes med	kr	100.000.000
	fra kr 409.300.000 til kr 509.300.000

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, viser til forslag under avsnitt 18.30 om å forhøye bevilgningen under kap. 761 post 62 med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag til økte bevilgninger for å styrke psykiatrien, bl.a. i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 1997. Disse medlemmer konstaterer at det er flertall for en styrking på tilsammen 150 mill. kroner av barne- og ungdomspsykiatrien i forbindelse med behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett for 1997 - og slutter seg til disse uten å fremme egne primærforslag.

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen har merket seg innstillingen fra Lønning II-utvalget, og deler den oppfatning at psykiatrien bør styrkes. Dette medlem vil understreke at denne styrkingen ikke utelukkende er avhengig av større bevilgninger, men også av at organiseringen gjennomgås slik at de penger som brukes på sektoren i større grad allokeres til pasientrettede tiltak. Dette medlem erkjenner dog at det også vil være behov for noe økte ressurser. Dette medlem er imidlertid av den oppfatning at det er uheldig at behandlingen av Revidert Nasjonalbudsjett i større og større grad bærer preg av å være en ny budsjettbehandling, og vil derfor ikke gå inn på nye bevilgningsforslag av denne størrelsesorden her. Dette medlem vil understreke at Regjeringen må komme tilbake men en styrking av psykiatrien i budsjettet for 1998.

18.30 Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

Kap. 761	Kommunenes helse- og sosialtjeneste
	62 Tilskudd til psykiatri i kommuner,
	forhøyes med	kr	50.000.000
	fra kr 290.000.000 til kr 340.000.000

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under avsnitt 18.29.2 om behovet for økt innsats innenfor barne- og ungdomspsykiatrien.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behandlingen av St.meld. nr. 25 (1996-1997) der det slås fast at det er brister i alle ledd i behandlingskjeden for mennesker med psykiske lidelser. Disse medlemmer vil understreke at psykisk syke er 80-90 % av tida i hjemkommunen, mens kompetansen og pengene ligger i institusjonene og spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer mener tilbudene i kommunene må bygges kraftig ut. Det vil være det ordinære hjelpeapparatet i kommunen som må stille opp og samarbeide for å legge forholdene bedre til rette. Disse medlemmer mener det er viktig å komme i gang så raskt så mulig med å få lagt planer i alle kommuner for den videre utvikling og utbygging av de psykiatriske helsetilbudene. Disse medlemmer mener det må utarbeides en forpliktende handlingsplan for psykiatrien som omfatter behovet for tjenestetilbud, tidsrammer for gjennomføring og en økonomisk forpliktene opptrappingsplan for det øremerkede tilskuddet.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 761	Kommunenes helse- og sosialtjeneste
	62 Tilskudd til psykiatri i kommuner,
	forhøyes med	kr	200.000.000
	fra kr 290.000.000 til kr 490.000.000

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen viser til sine merknader under pkt. 18.29.2 ovenfor.

18.31 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å styrke tilskuddsordningen til samlivstiltak. Ordningen har vært etterspurt og det er gitt tilskudd til en rekke forskjellige tiltak i regi av organisasjoner, menigheter, helsestasjoner og andre. Også her er det behov for et vidt spekter av tiltak for å nå ulike målgrupper.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at det satses på forebyggende arbeid innen familievernet. Bevilgningene til forebyggende familievern er redusert i forhold til budsjettet for 1996. Dette er et område hvor det i stedet bør satses mer midler. Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen med 3,5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 830	Foreldreveiledning og samlivstiltak
	70 Samlivstiltak,
	forhøyes med	kr	3.500.000
	fra kr 2.500.000 til kr 6.000.000

18.32 Kap. 841 Familievern

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, mener det er nødvendig å styrke det forebyggende arbeid innen familievernet. I denne forbindelse gjør familievernkontorene en omfattende og viktig innsats. Mange kontorer har lange ventelister for personer som ønsker hjelp til å komme gjennom krisesituasjoner. Dette er problemer som det ofte er viktig å få rask hjelp til å løse.

Flertallet vil også peke på at meklingsordningen i forbindelse med samlivsbrudd tar mye av familievernkontorenes tid. Det er viktig også å styrke denne delen av kontorenes arbeidsområde.

Flertallet vil foreslå å øke bevilgningen til familievernkontorene med 5 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

Kap. 841	Familievern
	60 Tilskudd til familievernkontorer,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 101.700.000 til kr 106.700.000

18.33 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at tilknytning til arbeidsmarkedet er en helt sentral og avgjørende faktor i forhold til fordelingspolitikken.

Disse medlemmer går inn for at det avsettes midler over statsbudsjettet slik at ulike prøveordninger med deling av arbeid kan komme i gang. En slik satsing vil gi verdifull « drahjelp » til kommuner for igangsetting av f.eks. forsøk med 6-timersdag for enkelte grupper av arbeidstakere - slik vi har sette at eksempelvis Oslo kommune har gjort.

Disse medlemmer viser til at svært mange helse- og omsorgsarbeidere jobber deltid. Disse medlemmer vil videre peke på at behovet for arbeidskraft i disse sektorene er store i årene som kommer, ikke minst sett på bakgrunn av behovene innenfor eldreomsorgen. Disse medlemmer mener det er viktig at staten bidrar med stimulanseordninger for å sikre langsiktig, stabil og velkvalifisert arbeidskraft innenfor disse områdene. Disse medlemmer mener forsøksordninger med 6-timersdag er ett slikt virkemiddel som bl.a. kan bidra til å redusere sykefravær og slitasjeskader.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn foreslå at det avsettes 5 mill. kroner over kap. 846 post 70 til dette formålet:

Kap. 846	Familie- og likestillingspolitisk
	forskning, opplysningsarbeid m.m.
	70 Tilskudd,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 16.140.000 til kr 21.140.000

18.34 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse noterer at Regjeringen i langtidsprogrammet sier at den vil legge særlig vekt på å bedre oppvekstvilkårene for de dårligst stilte. Regjeringen reduserte bevilgningene til barnevernet med 20 mill. kroner i budsjettet for 1997, og ingen konkret nye tiltak er foreslått. Regjeringen mente at kommunene må ta en større del av ansvaret for barnevernet. Disse medlemmer er bekymret for at arbeidet for de mest vanskeligstilte barn, de familiene som sliter mest, og de som har størst behov for samfunnets hjelp, kan bli taperne i reformenes tidsalder, der kommunene får stadig flere oppgaver og bevilgningene ikke dekker utgiftene kommunene må påta seg. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningene til bl.a. kvalitetssikring av institusjonstilbudene, oppfølging av forebyggingsplanene, styrking av kompetanseheving, veiledning, forskning og utvikling og opplysningsarbeid som viktige elementer i det nasjonale ansvaret for å heve kvaliteten innen barnevernet, og øke tilliten til dette viktige området i vår velferdsstat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 854	Tiltak i barne- og ungdomsvernet
	63 Særskilte tiltak,
	kan overføres, forhøyes med	kr	10.000.000
	fra kr 10.500.000 til kr 20.500.000
	71 Forskning, utvikling og
	opplysningsarbeid m.v,
	forhøyes med	kr	10.000.000
	fra kr 10.800.000 til kr 20.800.000

18.35 Kap. 856 Barnehager

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil peke på at Regjeringens påståtte satsing på barnehager og mål om full barnehagedekning innen år 2000, ikke har resultert i en økonomisk satsing for 1997. Stortingsflertallet fulgte Regjeringens forslag om å videreføre det statlige driftstilskuddet til barnehagene på 1996-nivå ved budsjettbehandlingen for 1997. Det har bl.a hatt som følge økt foreldrebetalingen og at både private og kommunale barnehageplasser er nedlagt. Resultatet for 1997 kan bli en reduksjon i antallet barnehageplasser, og ikke 13.000 nye plasser slik Regjeringen forventer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 856	Barnehager
	60 Driftstilskudd,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	80.000.000
	fra kr 4.170.600.000 til kr 4.250.600.000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse viser til at det har vist seg at barnehageplasser som blir ledig som følge av at 6-åringene får et obligatorisk skoletilbud høsten 1997, i mange tilfeller ikke er erstattet av plasser for barn under 3 år. En av grunnene er at disse plassene er adskillig dyrere i drift. Disse medlemmer mener at omstillingstilskuddet som ble foreslått fra Regjeringen er langt fra tilstrekkelig for å oppfylle målet om å omgjøre 4.000 plasser fra 6-åringene til plasser for barn under 3 år. Regjeringens forslag vil innebære maksimalt 2.150 nye plasser til de yngste barna.

Disse medlemmer vil peke på at det i løpet av 1997 bør etableres minst 12.500 nye plasser for barn under 3 år dersom målet om full behovsdekning innen år 2000 skal nås. Disse medlemmer mener at stimuleringstilskuddet bør gjeninnføres til målet om full behovsdekning er nådd.

Skal målsettingen om full behovsdekning innen år 2000 nås, mener disse medlemmer at de statlige driftstilskuddssatsene må økes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 856	Barnehager
	61 (Ny) Stimuleringstilskudd,
	overslagsbevilgning, bevilges med	kr	37.500.000
	63 Omstillingstilskudd,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	20.208.330
	fra kr 21.500.000 til kr 41.708.330

18.36 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til B.innst.S.nr.8 (1996-1997) der en samlet komité uttaler:

« Komiteen viser til den betydning forskning og utvikling har for økt verdiskaping og for konkurranseevnen. Teknologiutvikling, kunnskap og kompetanse må gis høy prioritet. Komiteen viser til at OFU og IFU-kontrakter blir framhevet som et godt egnet virkemiddel for næringslivet. Komiteen understreker at det er viktig med et nært samarbeid mellom forskningsmiljøer, næringsliv og myndighetene. »

Disse medlemmer er helt enig i slike vurderinger, og mener derfor at bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter må styrkes.

Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å fremme følgende forslag:

Kap. 923	Forsknings- og utviklingskontrakter
	70 Tilskudd,
	forhøyes med	kr	6.000.000
	fra kr 183.000.000 til kr 189.000.000

18.37 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse vil understreke den betydning det har for fiskere og sjøfolks velferd at det er opprettet velferdsstasjoner langs kysten som kan gi tilbud og skape et miljø de kan finne seg hjemme i. Disse medlemmer vil videre vise til B.innst.S.nr.8 (1996-1997) der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet « erkjenner den betydning driften av velferdsstasjonene har for fiskerne langs kysten ». Disse medlemmer vil videre vise til Senterpartiets merknad i Innst.S.nr.8 (1996-1997). På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

Kap. 1050	Diverse fiskeriformål
	71 Sosiale tiltak for fiskerne,
	forhøyes med	kr	1.500.000
	fra kr 1.500.000 til kr 3.000.000

18.38 Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader under avsnitt 11.1 foran og fremmer følgende forslag:

Kap. 1114	Statens næringsmiddeltilsyn
	51 Tilskudd til fondet for statlig
	næringsmiddeltilsyn i kommunene,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 38.885.000 til kr 43.885.000

18.39 Kap. 1159 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at vinteren 1996/97 har vært svært vanskelig for reindrifta i store deler av Nord-Norge. Store snøfall med etterfølgende mildvær har ført til at reineiere har måtte gjennomføre ekstraordinær flytting og foring av rein. Dette har medført store økonomiske utlegg kombinert med store tap av dyr. Det vil bli lav kalvetilvekst som følge av dårlig fysisk kondisjon hos simlene. Disse ekstraordinære klimatiske forhold har i sum ført til betydelige økonomiske tap for reineiere. Disse medlemmer mener at det er et samfunnsansvar å bistå ved å dekke deler av disse tap over statsbudsjettet. På denne bakgrunn går disse medlemmer inn for en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1159	Til gjennomføring av reindriftsavtalen
	83 (Ny) Tiltak for reindrifta som har lidd
	ekstraordinære tap i sammenheng med
	ekstreme værforhold i Finnmark og
	Troms vinteren 1996/97,
	bevilges med	kr	5.000.000

18.40 Kap. 1310 Flytransport

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at etableringen av oljebase i Brønnøysund vil medføre betydelige endringer av passasjerantallet for Brønnøysund lufthavn, og vil medføre store kapasitetsproblemer på Widerøes ruter. For å øke frekvensen ønsker disse medlemmer at det forhandles fram en egen tilleggsavtale, og vil foreslå at det bevilges 3 mill. kroner til dette formålet:

Kap. 1310	Flytransport
	70 Tilskudd til innenlandske flyruter,
	kan overføres, forhøyes med	kr	3.000.000
	fra kr 235.000.000 til kr 238.000.000

18.41 Kap. 1320 og 1321 Vegadministrasjon

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å redusere bevilgningen til vegadministrasjon med 100 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling. Flertallet viser til forslag under avsnitt 12.3 vedrørende kap. 1320 Vegadministrasjon post 01.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 1320	Vegadministrasjon (jf. kap. 4320)
	11 Varer og tjenester,
	nedsettes med	kr	10.000.000
	fra kr 424.000.000 til kr 441.000.000
Kap. 1321	Drift av statsveger
	23 Vedlikehold og drift
	nedsettes med	kr	49.600.000
	fra kr 3.831.700.000 til kr 3.335.700.000

18.42 Kap. 1322 Statens veganlegg

18.42.1 Post 30 Riksveganlegg

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti vil foreslå å øke kap. 1322, post 30 med 4,1 mill. kroner. Midlene skal øremerkes rv 769 Hofles-Skagakorsen i Nord-Trøndelag.

Kap. 1322	Statens veganlegg (jf. kap. 4322)
	30 Riksveganlegg,
	kan overføres, forhøyes med	kr	4.100.000
	fra kr 3.872.200.000 til kr 3.876.300.000

18.43 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at bevilgningene til fylkesveger er sterkt redusert de siste årene. For å heve standarden på fylkesvegene vil disse medlemmer foreslå å øke bevilgningen til dette formål. Disse medlemmer fremmer forslag om å øke bevilgningen på posten 1323 med 200 mill. kroner, hvorav 75 mill. kroner øremerkes til « Aksjon skoleveg ». Disse medlemmer vil bemerke over det lave innsatsnivået som Regjeringen har lagt opp til innen denne sektoren, og viser til at det behovet for økt innsats som obligatorisk skolestart for 6-åringer medfører.

Kap. 1323	Tilskudd til fylkesveganlegg
	60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon
	skoleveg m.v,
	kan overføres, forhøyes med	kr	200.000.000
	fra kr 162.900.000 til kr 362.900.000

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader og forslag i B.innst.S.nr.14 (1995-1996). Disse medlemmer vil her foreslå at det bevilges 75 mill. kroner til « Aksjon skoleveg ».

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1323	Tilskudd til fylkesveganlegg
	60 Tilskudd til fylkesveganlegg og Aksjon
	skoleveg m.v,
	kan overføres, forhøyes med	kr	75.000.000
	fra kr 162.900.000 til 237.900.000

18.44 Kap. 1350 Jernbaneverket

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse ser på jernbane som et miljømessig godt alternativ, og mener det er nødvendig med en betydeligere sterkere satsing enn det Regjeringen har lagt opp til i 1997. En moderne jernbane har et stort potensiale når det gjelder så vel person som godstransport, og disse medlemmer ser det som en hovedutfordring å vri både person og godstransport over fra vei til jernbane. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen til investering i kjørevegen med 250 mill. kroner, og vil fremme følgende forslag:

Kap. 1350	Jernbaneverket (jf. kap. 4350)
	30 Investering i linjen,
	kan overføres, forhøyes med	kr	250.000.000
	fra kr 1.245.000.000 til kr 1.495.000.000

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Stortinget har til behandling Norsk Jernbaneplan og Norsk Veg- og Vegtrafikkplan for perioden 1998-2001. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti i disse innstillingene har foreslått en kraftig økning i bevilgningene til jernbane for neste periode. Disse medlemmer konstaterer at Senterpartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har laget et felles opplegg som resulterer i påplusninger på veg med nesten 5 mrd. kroner i første fireårsperiode, mot beskjedne 600 mill. kroner på jernbane i samme periode.

Disse medlemmer viser videre til at Sosialistisk Venstreparti ved budsjettbehandlingen for 1997 fremmet forslag om betydelige påplusninger til jernbanens infrastruktur, og kan allerede nå røpe at Sosialistisk Venstreparti ved høstens budsjettbehandling også kommer til å foreslå påplusninger til nødvendige investeringer i sporet, med mindre Regjeringen da kommer med forslag om å øke innsatsen opp mot 3 mrd. kroner årlig. Endelig vil disse medlemmer slå fast at det kommer til å være Sosialistisk Venstrepartis politikk framover å fremme forslag i tråd med partiets forslag i Norsk Jernbaneplan ved de ordinære budsjettbehandlingene i Stortinget, slik normal prosedyre er i Stortinget.

18.45 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

Miljøheimevernet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre er av den oppfatning at det er behov for å styrke de krefter som bidrar til å spre informasjon og råde forbrukerne i konkrete forbrukerspørsmål og i matpolitisk sammenheng. Disse medlemmer mener at et viktig tiltak i så måte vil være å opprette et uavhengig kompetansesenter for matpolitiske spørsmål knyttet til Miljøheimevernet.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1401 post 70 med 5 mill. kroner slik at Miljøheimevernet kan opprette et kompetansesenter for matpolitiske spørsmål uten politisk binding til myndighetene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1401	Opplysningsvirksomhet, tilskudd til
	organisasjoner
	70 Tilskudd til miljøvernorganisasjoner,
	forhøyes med	kr	5.000.000
	fra kr 21.189.000 til kr 26.189.000

18.46 Kap. 1410 Miljøvernforskning

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse har merket seg at Regjeringen i St.meld. nr. 40 (1996-1997) om Forbrukersikkerhet og matkvalitet fremhever den uavhengige, ikke næringsrettede forskning på matområdet som særlig viktig. Disse medlemmer deler denne vurderingen og vil på denne bakgrunn gå inn for at det bevilges 5 mill. kroner til en egen tilskuddsordning for ikke næringsrettet uavhengig forskning på mat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

Kap. 1410	Miljøvernforskning
	73 (ny) Tilskudd til uavhengig, ikke
	næringsrettet matforskning,
	bevilges med	kr	5.000.000

Disse medlemmer ber Regjeringen komme tilbake med forslag til hvordan den uavhengige, ikke næringsrettede forskningen på mat kan styrkes ytterligere i forbindelse med sitt forslag til statsbudsjett for 1998.

18.47 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til at en særskilt ordning med boliglån for statsansatte ikke er nødvendig i en situasjon med et godt fungerende kapitalmarked.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Ordningen med boliglån til statsansatte opphører fra 1. juli 1997. »

Kap. 1544	Boliglån til statsansatte
	90 Lån,
	overslagsbevilgning, nedsettes med	kr	25.000.000
	fra kr 50.000.000 til kr 25.000.000

18.48 Kap. 1820 Norges Vassdrags- og energiverk

18.48.1 Post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til merknad og forslag om styrking av denne posten i B.innst.S.nr.9 (1996-1997). I St.prp. nr. 51 (1994-1995) ble tilskuddsbehovet anslått til å være i størrelsesorden 80 mill. kroner årlig dersom det skal være mulig å oppnå tilnærmet like overføringstariffer i hele landet. Det ble pekt på at en reduksjon i bevilgningene til dette formålet ville være uforenlig med målet om å arbeide for mest mulig like overføringstariffer i alle deler av landet. Disse medlemmer viser til de siste ukers debatt om fritak fra leveringsplikten, og mener at utfordringene på dette området åpenbart er i ferd med å bli større. Behovet for å bringe bevilgningene opp på et nivå som gjør det mulig å sikre tilnærmet like overføringstariffer i hele landet har følgelig blitt større.

Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1820 post 72 med 30 mill. kroner. Det fremmes følgende forslag:

Kap. 1820	Norges vassdrags- og energiverk
	72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett
	forhøyes med	kr	30.000.000
	fra kr 20.000.000 til kr 50.000.000

18.48.2 Haldenvassdraget

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at Stortinget i B.innst.S.nr.9 (1996-1997) bevilget et tilskudd til Haldenvassdraget kanalselskap på 2 mill. kroner for 1997 til infrastrukturelle tiltak/opprustningsbehov knyttet til selve kanalanlegget. Omsøkt finansieringsbehov fra kanalselskapet var på 7 mill. kroner.

I tilknytning til tilskuddsbevilgninger uttalte komiteens flertall følgende:

« Flertallet vil imidlertid finne det naturlig at man også denne gang tar sikte på å regulere det videre statlige engasjement gjennom en fremforhandlet avtale som også bør avklare i hvilket omfang etablerte finansierings- og tilskuddsordninger kan inngå i det samlede finansieringsopplegg. »

Flertallet er gjort kjent med at departementet i arbeidet med utarbeidelse av nevnte avtale har lagt til grunn at stortingsvedtaket om tilskuddsbevilgning på 2 mill. kroner er å forstå som et ekstraordinært engangstilskudd.

Flertallet vil i den forbindelse vise til at det statlige engasjement bl.a. var begrunnet med en vurdering av kanalens kulturhistoriske betydning og næringspolitiske potensiale. Videre ble det trukket paralleller til statens engasjement i opprustning av, og infrastrukturelle tiltak i Telemarkskanalen. Flertallets klare intensjon med henvisningen til å avtaleregulere « det videre statlige engasjement » var å avklare i hvor stor grad de resterende 5 mill. kroner av finansieringsbehovet kan dekkes gjennom etablerte finansierings- og tilskuddsordninger og hvor stor andel som må dekkes gjennom tilskudd over post 32 under NVEs budsjett innenfor forutsetningen om at finansieringsbehovet samlet sett blir dekket. Flertallet finner det videre naturlig at fremdrift og andre praktiske og formelle sider ved et videre statlig engasjement blir regulert i avtalen. Tilskuddet på 2 mill. kroner forutsettes utløst mot dokumenterte plan- og investeringsutgifter til de omsøkte prosjekter.

På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen fremforhandle en avtale med Haldenvassdragets Kanalselskap om det videre statlige engasjement i Haldenkanalen i form av direkte tilskudd over NVEs budsjett samt andre ordinære statlige finansierings/tilskuddsordninger innenfor en ramme på 5 mill. kroner gjeldende fra og med 1998. Tidligere bevilget tilskudd for 1997 på 2 mill. kroner forutsettes i tillegg utbetalt mot nærmere dokumentasjon. »

18.49 Kap. 1825 Energiøkonomisering

18.49.1 Post 50 (ny)

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at statsministeren har tatt til orde for å opprette et fond med sikte på forskning og utvikling av ny, ren energi. Disse medlemmer viser til at disse partiene flere ganger har fremmet et slikt forslag - senest i B.innst.S.nr.I (1996-1997). Disse medlemmer har ikke samlet flertall for dette forslaget tidligere, men regner med at det ligger bedre til rette nå etter statsministerens initiativ.

Disse medlemmer går inn for å opprette et energifond som en andel av avsetningene til Statens Petroleumsfond, med hovedformål å finansiere forskning, utvikling og anvendelse av nye energikilder som sol-, vind- og bioenergi.

Disse medlemmer mener Norge må starte omleggingen til en mer bærekraftig energipolitikk nå. Etterhvert som olje- og gassressursene tappes ut, må det satses på fornybare energikilder som også framtidige generasjoner kan nyttiggjøre seg.

Disse medlemmer mener fondet bør brukes til å gi norske forskningsmiljøer og næringsliv en stimulans til å komme mer i forkant av utviklingen enn hva som er situasjonen i dag.

Disse medlemmer mener en satsing på ny, ren energi ved hjelp av et energifond vil være en viktig stimulans for å gi Norge en mer konkurransedyktig framtid på dette området.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen opprette et energifond for forskning, utvikling og anvendelse av nye fornybare energikilder. »

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

Kap. 1825	Energiøkonomisering
	50 Energifond,
	kan overføres, bevilges med	kr	500.000.000

18.49.2 Post 71 og 72

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse ønsker en langt mer offensiv politikk enn den Regjeringen og stortingsflertallet legger opp til når det gjelder energisparing og satsing på nye fornybare alternative energikilder. Disse medlemmer mener det er avgjørende at det settes i gang et nasjonalt program for satsing på energiøkonomisering som kan bidra til redusere strømforbruket.

Disse medlemmer vil derfor ta til orde for at Regjeringen i forbindelse med sitt forslag til statsbudsjett for 1998 utarbeider en nasjonal handlingsplan for satsing på energisparing og nye fornybare alternative energikilder. Målsettingen må være å spare minst 10 TWh innen utgangen av år 2001. Videre bør det i samme tidsrom skapes ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i form av nye fornybare alternative energikilder (sol-, vind-, bølge- og bioenergi).

Disse medlemmer foreslår derfor:

Kap. 1825	Energiøkonomisering
	71 (ny) Tilskudd til enøktiltak,
	bevilges med	kr	50.000.000
	72 Tilskudd til introduksjon av ny
	energiteknologi og bioenergi,
	forhøyes med	kr	75.000.000
	fra kr 91.000.000 til kr 166.000.000

« b.

Stortinget ber Regjeringen legge fram et nasjonalt program for satsing på energisparing og nye fornybare energikilder i sitt forslag til statsbudsjett for 1998. Målsettingen må være å spare minst 10 TWh innen utgangen av år 2001. Videre bør det i samme tidsrom skapes ny produksjonskapasitet tilsvarende 5 TWh i samme tidsrom i form av nye fornybare alternative energikilder (sol-, vind-, bølge- og bioenergi). »

« c.

Stortinget ber Regjeringen om at tilskudd til enøktiltak i boliger gjeninnføres. Den regulære satsen for statstilskudd settes til 30 % av investeringskostnadene. »

« d.

Stortinget ber Regjeringen om å innføre invsteringsstøtte til installasjon av biobrensel-, sol- og vindkraftanlegg, og varmepumper og vannbårne varmesystemer i den forbindelse. »

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener satsingen på nye energiformer og ny energiteknologi er meget liten i Norge. Disse medlemmer viser til at vindkraft er en energikilde som nesten ikke er prøvd ut i Norge. I en rekke andre land som f.eks. Danmark har denne energiformen i en årrekke vært benyttet - med stor suksess. I Danmark er det nå omlag 4000 vindmøller i drift. Teknologisk utvikling har ført til at vindkraft snart er konkurransedyktig med vannkraft.

Disse medlemmer viser til at det i Ytre Namdal er bygd 5 vindmøller, som er de eneste i Norge. Disse vindmøllene gir strøm til 190 husstander. En ytterligere utbygging er under planlegging. Planlegging av liknende prosjekter foregår også andre steder.

Disse medlemmer ser en satsing på fornybar, ren energi som et alternativ til gasskraftverkutbygging. Vindkraft er 100 % ren energi. Disse medlemmer vil derfor satse på denne energiformen, og går inn for at Staten aktivt går inn og støtter det arbeidet som er startet opp i Ytre Namdal, og som er på gang også andre steder. Disse medlemmer vil foreslå at det etableres et vindkraftsenter som blir pådriver og utvikler i arbeidet for å produsere vindkraft i Norge. Disse medlemmer vil foreslå at det bevilges 100 mill. kroner til dette formålet over kap. 1825 post 72.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 1825	Energiøkonomisering
	72 Introduksjon av ny energiteknologi
	og bioenergi,
	kan overføres, forhøyes med	kr	100.000.000
	fra kr 91.000.000 til kr 191.000.000

18.50 Kap. 2410 Statens Lånekasse for utdanning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, går inn for å redusere studielånsrenta med 1 % for studielån med løpetid over 7 år, og 0,5 % for lån med løpetid under 7 år slik at alle lån får en rente på 5,5 % med virkning fra 1. juli 1997.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« a.

Renta i Statens lånekasse settes til 5,5 % for alle lån fra 1. juli 1997. »

Kap. 2410	Statens lånekasse for utdanning
	72 Rentestønad,
	forhøyes med	kr	125.000.000
	fra kr 2.301.481.000 til kr 2.426.481.000

Flertallet viser til at det system som er innført for rentefastsettelse i Husbanken har medført at Husbankens kunder automatisk får sine lån regulert ved endringer i markedsrentene. Flertallet mener et tilsvarende system bør innføres i Statens lånekasse, og at studielånsrenta skal bestemmes ut fra statens innlånskostnad, pluss et påslag for administrasjonskostnader.

Flertallet viser til at Statsbankutvalget i NOU 1995:11 foreslo at låntakerne i Lånekassen bør få anledning til å velge rentebindingstid på sine lån. Utvalget foreslo videre at rentejusteringene i lånekassen bør være automatiske, ved at renten fastsettes som et påslag på renten på statspapirer med løpetid lik rentebindingstiden. Flertallet peker på at Lånekassens kunder på denne måten vil nyte godt av gode rentebetingelser som følge av statens gode kredittverdighet. Mulighet for kombinering av fast og flytende rente vil gi kundene mulighet til å redusere sin risiko for framtidige renteøkninger. Flertallet mener et slikt system bør utredes med tanke på iverksettelse fra 1. januar 1998.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om regler for rentefastsettelse for studielån i Statens lånekasse for utdanning i tråd med innstillingen fra Statsbankutvalget ( NOU 1995:11 ) med sikte på ikrafttredelse fra 1. januar 1998 »

Komiteen sine medlemer frå Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Venstre vil redusere studielånsrenta med 1,5 %. for studielån som er eldre enn 7 år, og 1 pst for lån som er yngre enn 7 år, slik at alle studielån får lik rentesats med verknad frå 1. juli 1997.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« a.

Renta i Statens lånekasse for utdanning settes til 5 % for alle lån fra 1. juli 1997. »

Kap. 2410	Statens lånekasse for utdanning
	72 Rentestønad,
	forhøyes med	kr	215.000.000
	fra kr 2.301.481.000 til kr 2.516.481.000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse konstaterer at det stortingsflertallet som har sikret en politisk bestemt rente i Statens lånekasse for utdanning som ligger langt over markedsnivå, benytter sjansen nå som markedsrenta er lav til å knytte renta på studielån til markedsrenta. Disse medlemmer viser derfor til at det er Regjeringens egen høyrentepolitikk overfor låntakerne i Statens lånekasse for utdanning og manglende politiske vilje til å sette ned renta på studielån som bereder grunnen for en systemendring som hadde vært umulig å få oppslutning om i en situasjon med høy markedsrente. Disse medlemmer viser til at en slik systemendring i en situasjon med høy markedsrente vil gi etableringsgenerasjonen en « dobbeltsmell » - høyere renter på boliglån og automatisk også høyere rente på studielån. Disse medlemmer viser til at svært mange kan få alvorlige betalingsproblemer dersom det rentenivået stiger - særlig når mange er tvunget til å etablere seg i et boligmarked der det settes stadig nye prisrekorder. I en slik situasjon vil omleggingen av rentefastsettelsen i Statens lånekasse for utdanning avvikle muligheten for å motvirke problemene av en generell renteøkning for etableringsgenerasjonen og i stede binde et viktig utdanningspolitisk virkemiddel til å forsterke den enkeltes betalingsproblemer.

Disse medlemmer konstaterer at i en situasjon hvor Regjeringspartiet ikke inngår omfattende forlik med et flertall på Stortinget i forbindelse med behandlinga av Revidert nasjonalbudsjett for 1997 - har Arbeiderpartiet likevel inngått et forlik med Høyre for å sikre en markedsbestemt studielånsrente og for at renta i Statens lånekasse for utdanning i 1997 blir på 5,5 % i stedet for 5 %.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til eget forslag under statsbudsjettbehandlinga om å senke studielånsrenta til 4 %, og vil subsidiært stemme for forslag i denne innstillinga om å redusere rentenivået.

18.51 Kap. 2414 Statens Fiskarbank

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse mener fiskerinæringen bør bygges på en strek og fleksibel kystflåte. En slik flåte kan best legge grunnlaget for bosetting, arbeidsplasser og verdiskaping i kombinasjon med en bærekraftig ressursutnytting. Disse medlemmer viser til at store fabrikktrålere med ombordproduksjon har mottatt betydelige subsidier i form av gjeldsettergivelse, byggestøtte og lavere avgifter til fiskernes sosiale ordninger. Disse medlemmer mener en satsing på store enheter er en feilprioritering i fiskeripolitikken.

Disse medlemmer vil derfor foreslå at det opprettes et fond for fornying av kystfiskeflåten, og at det tilføres 50 mill. kroner til dette formålet i dette reviderte budsjettet. Fondets midler skal benyttes til den del av kystflåten som er under gjeldende konsesjonsgrenser - i hovedsak under 90 fot. Statens Fiskarbank administrerer ordninga, og fondet skal innenfor rammene av kystfiskeflåten bidra til finansiering etter de samme retningslinjer, nivå og støttesatser som den gjeldende fiskebåtfinansieringen.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

« a.

Det opprettes et fond for fornying av kystfiskeflåten. Fondets midler prioriteres til den del av kystflåten som er under 90 fot. »

Kap. 2414	Statens Fiskarbank
	50 (ny) Fond for kystfiskeflåten,
	kan overføres, bevilges med	kr	50.000.000

18.52 Kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond

Fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, viser til Innst.S.nr.193 (1996-1997) hvor flertallet i komiteen uttaler:

« Flertallet vil under behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett fremme forslag om at kontraheringstilskuddet for 1997 økes med 27 mill. kroner, fra 65 mill. kroner til 92 mill. kroner. Dette vil øke investeringsnivået i 1997 fra 700 mill. kroner til 1 mrd. kroner. »

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Rød Valgallianse og representanten Stephen Bråthen, vil på denne bakgrunn foreslå følgende:

Kap. 2415	SND, fiskeri og regionalpolitiske tiltak
	70 Tilskudd til fiskebåtkontrakter,
	forhøyes med	kr	27.000.000
	fra kr 65.000.000 til kr 92.000.000

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Stortinget nylig behandlet et forslag fra Høyre om endringer og forenklinger i regelverket for kontrahering og kontraheringstilskudd for fiskefartøy, jf. Dok.nr.8:44 (1996-1997) og Innst.S.nr.193 (1996-1997). Disse medlemmer viser til at endringer i tråd med dette forslaget ville innebære likestilling av norske fiskere med utenlandske, og bidra til en raskere fornying av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at dette forslaget bare fikk støtte fra Kristelig Folkeparti, til tross for den store enigheten som tilsynelatende er til stede på Stortinget for en raskere fornying av fiskeflåten. Disse medlemmer viser til at partier som sier de er for forenkling og likestilling, allikevel imot å gjøre noe med skjevhetene og urimelighetene.

Disse medlemmer viser til at en fornying av fiskeflåten er av stor betydning for næringsliv og bosetting i kystdistriktene

Disse medlemmer vil i denne innstilling støtte forslag om å forhøye bevilgningen under kap. 2415, post 70 med 27 mill. kroner.

18.53 Kap. 2425 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og fylkeskommunene

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet vil videre vise til at rammen for distriktsrettede risikolån ikke blir utnyttet fullt ut, og vil derfor foreslå en økning i tapsfondet på slike lån til 35 % av den totale rammen. Disse medlemmer vil understreke at dette er nødvendig for at fylkene ikke skal være for reserverte i forhold til å gi tilsagn på slike risikolån på grunn av frykt for store tap.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer foreslå følgende:

Kap. 2425	Statens nærings- og distriktsutviklingsfond
	(SND) og fylkeskommunene
	53 Tilskudd til dekning av tap på lån,
	forhøyes med	kr	50.000.000
	fra kr 123.550.000 til kr 173.550.000

18.54 Kap. 2650 Sykepenger

Komiteens medlemmer fra Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til merknader under avsnitt 7.30 foran og fremmer følgende forslag:

Kap. 2650	Sykepenger
	71 Sykepenger for selvstendige,
	nedsettes med	kr	33.000.000
	fra kr 1.001.000.000 til kr 968.000.000
	72 Sykepenger for statsansatte,
	nedsettes med	kr	20.000.000
	fra kr 575.000.000 til kr 555.000.000

18.55 Særtillegget i folketrygden

18.55.1 Satsøkning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, vil foreslå en økning i særtillegget i folketrygden på 700 kroner pr. år, slik at minstepensjonistene får en økning i pensjonsinntektene på 1 % fra 1. mai i år og utover den pensjonsøkning som følger av økt grunnbeløp fra 1.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« Særtillegget Folketrygdens økes med 700 kroner med virkning fra 1. mai 1997. Særtilleggsatsene blir for ordinær sats 63,20 % og for minste sats 57,49 % av grunnbeløpet. »

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til trygdeoppgjøret for 1997, jf. Innst.S.nr.293 (1996-1997) der disse partier har foreslått å øke særtillegget i folketrygden (post 72) med kr 1.000 pr. måned.

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at minstepensjonistene ikke har kunnet ta del i velstandsøkningen ellers i samfunnet. Minstepensjonistene er blant dem som har aller trangest økonomisk. De opplever også at stønadsordninger uthules og at pengene ikke strekker til. Dette medlem viser til Rød Valgallianses forslag under behandling av statsbudsjett sist høst, om å øke pensjonsutbetalingene med 20 % for de dårligst stilte mottakerne alders- og uføretrygd og eneforsørgere som mottar overgangsstønad, Dette medlem gjentar dette forslaget nå med sikte på at de nye satsene skal gjelde fra samme dato som øvrige trygdeendringer. Praktisk betyr forslaget, ifølge beregninger i finansdepartementets brev av 15. oktober 1996 til Rød Valgallianses stortingsgruppe, at begge satsene for særtillegget økes med kr 13.247 ut over de satser som gjaldt før trygdeoppgjøret 1997. Det er en beskjeden økning, som på ingen måte fører til at disse pensjonistene får sin rettmessige del av samfunnskaka, men det er et steg i riktig retning.

Dette medlem vil foreslå å øke pensjonsutbetalingene med 20 % for de som i dag har de aller laveste pensjonsutbetalingene ved behandlingen av trygdeoppgjøret i Stortinget, jf. Innst.S.nr.293 (1996-1997).

Komiteens medlem representanten Stephen Bråthen reagerer sterkt på den typen overbud som ligger til grunn for å foreslå en slik dramatisk økning av særtillegget i folketrygden som mindretallet her går inn for, og regner med at forslaget må skrives på konto for valgkamp. Dette medlem reagerer på at man her synes å betrakte samtlige minstepensjonister i landet som svakstilte, til tross for at man vet det kun er en meget liten del av denne gruppen som har det vanskelig økonomisk.

Dette medlem mener prinsipielt at behandlingen av denne posten burde skje under behandlingen av St.prp. nr. 77 (1996-1997) Trygdeoppgjøret. Dette medlem har imidlertid merket seg at komiteen foretrekker å ta denne beslutningen over hodet på sosialkomiteen som i disse dager arbeider med nettopp trygdeoppgjøret. Dette medlem slutter seg til innstillingen i trygdeoppgjøret også når det gjelder særtillegget, og vil stemme imot flertallets forslag om å forhøye bevilgningen til dette formål med ytterligere 153 mill. kroner.

18.55.2 Bevilgningsøkninger som følge av satsøkning

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, fremmer følgende forslag:

Kap. 2660	Uførhet
	72 Foreløpig uførestønad,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	21.000.000
	fra kr 700.000.000 til kr 721.000.000
Kap. 2670	Alderdom
	73 Særtillegg,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	116.000.000
	fra kr 3.875.000.000 til kr 3.991.000.000
Kap. 2683	Ugifte, skilte og separerte forsørgere
	71 Særtillegg,
	overslagsbevilgning, forhøyes med	kr	28.000.000
	fra kr 901.000.000 til kr 929.000.000

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremme forslag om bevilgningsøkninger under kap. 2660, 2670 og 2683 ved behandlingen av Innst.S.nr.293 (1996-1997), jf. St.prp. nr. 77 (1996-1997).

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til merknad foran og fremmer følgende forslag:

Kap. 2670	Alderdom
	73 Særtillegg,
	forhøyes med	kr	2.666.000.000
	fra kr 3.875.000.000 til kr 6.541.000.000
Kap. 2683	Ugifte, skilte og separerte forsørgere
	71 Særtillegg,
	forhøyes med	kr	400.000.000
	fra kr 901.000.000 til kr 941.000.000

18.56 Kap. 2711 Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten

Post 74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og representanten Stephen Bråthen, viser til at stortingsflertallet ved behandlingen av statsbudsjettet for 1996 gikk inn for å øke antall plasser i Landsbystiftelsen som folketrygden dekker deler av kostnadene for fra 121 til 170. Flertallet har merket seg at bevilgningen som ble gitt bare ga rom for 40 nye plasser.

Flertallet mener bevilgningen til landsbystiftelsen bør økes med 1,5 mill. kroner for 1997 for å gi rom for de 9 plasser Stortinget har vedtatt tidligere. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

Kap. 2711	Diverse tiltak i fylkeshelsetjenesten m.v.
	74 Tilskudd til spesielle helseinstitusjoner,
	forhøyes med	kr	1.500.000
	fra kr 234.300.000 til kr 235.800.000

18.57 Kap. 5350 Tilbakeføring av midler fra Statens banksikringsfond

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å tilbakeføre 200 mill. kroner fra Statens banksikringsfond til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 5350	Tilbakeføring av midler fra
	Statens banksikringsfond
	50 Overføring,
	forhøyes med	kr	200.000.000
	fra kr 975.000.000 til kr 1.175.000.000

18.58 Kap. 5623 Aksjer i SAS Norge ASA

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for å øke utbytte fra SAS Norge med 16 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 5623	Aksjer i SAS Norge ASA
	80 Utbytte,
	forhøyes med	kr	16.000.000
	fra kr 50.000.000 til kr 66.000.000

18.59 Kap. 5651 Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og representanten Stephen Bråthen, går inn for å selge aksjer i Statkorn Holding A/S for inntil 200 mill. kroner. Departementet gis fullmakt til å gjennomføre salget.

Flertallet fremmer følgende forslag:

Kap. 5651	Aksjer i selskaper under Landbruksdepartementet
	90 (ny) Salg av aksjer i Statkorn Holding A/S,
	bevilges med	kr	200.000.000

« II.

Det gjennomføres salg av aksjer fra Statkorn Holding A/S for kr 200.000.000. »

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Rød Valgallianse vil peke på at omsetning og fordeling av korn er en sentral del av ethvert lands beredskaps- og jordbrukspolitikk. Statkorn Holding A/S bør spille en viktig rolle for å fylle disse oppgavene. På denne bakgrunn går disse medlemmer prinsipielt mot at private eiere med formål å få høgest mulig avkastning av investert kapital, blir eiere av aksjer i Statkorn Holding A/S. Disse medlemmer vil stemme imot salg av aksjer for kr 200.000.000.

18.60 Mikro- og minikraftverk

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det etterhvert er utviklet rimelig og god teknologi i form av såkalte mikro- og minikraftverk som kan utnytte vannkraftpotensiale som i dag ikke er utnyttet, på en måte som ikke vil ha negative virkninger på vannveier. En rekke steder kan installering av mikro- og minikraftverk representere utnytting av kraftressurser, som også kan være økonomisk interessant om adgangen til å levere overskuddsproduksjon til lokale nettleverandører er god. Disse medlemmer viser til at det stadig er øket etterspørselspress i kraftmarkedet, som over tid fører til press for utbygging av gasskraft og etterhvert ny vannkraft. Disse medlemmer mener Regjeringen må ta sin målsetting om at innenlandsk kraftforbruk skal dekkes av fornybare energikilder på alvor. Dette må innebære an øket satsing på ENØK og alternative fornybare energikilder. En skikkelig kartlegging av det uutnyttede potensialet i mikro- og minikraftverk vil være et bidrag til en slik utvikling. En slik kartlegging må inneholde en oversikt over det potensialet som finnes, en vurdering av miljøaspekter, tiltak som kan gjøre det mer attraktivt å installere slike kraftverk, bl.a. gjennom endringer i grunnlaget for å levere overskuddsproduksjon til nettleverandører.

Komiteen vil ta opp følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen om å vurdere mulighetene for å øke den innenlandske kraftproduksjon gjennom utbygging av såkalte mikro- og minikraftverk i privat regi. Regjeringen bes om å komme tilbake med en vurdering av potensialet i dette, og eventuelle behov for endringer i bl.a. energiloven for å legge til rette for dette, i egen sak våren 1998. »

18.61 Tilbakebetaling av skattepenger

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at flere tusen personer i 1994 fikk beslaglagt penger de hadde til gode på skatten. En utredning fra Sivilombudsmannen klargjør at dette for svært manges vedkommende ble gjennomført på en lovstridig måte. Sivilombudsmannen fastslår entydig at det både var i strid med loven når det ble gjort generelt unntak fra bestemmelsen om forhåndsvarsling i forvaltningslovens § 6, og at det var lovstridig å vedta inndragning av personer tilgodehavende på skatten uten at sosialkontoret først foretok en individuell vurdering. Likevel er det bare et fåtall av de som har blitt ramma av kommunenes ulovligheter, som har hatt nødvendig juridisk bistand til å fremme klager. Hvis en skal oppnå likebehandling av de som har vært utsatt for urett fra det offentlige, er det derfor nødvendig å foreta tilbakebetaling til samtlige som fikk skattepenger inndratt i 1994 med hjemmel i sosialtjenestelovens § -10.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringa sørge for at kommunene foretar tilbakebetaling til de skattytere som fikk tilgodebeløp på skatten inndratt i 1994 med hjemmel i sosialtjenestelovens § 5-10, og gi en tilbakemelding til Stortinget om hvordan dette er gjennomført, senest i forbindelse med framlegginga av forslag til statsbudsjett for 1998. »

18.62 Organiseringen av Oslo Børs og Verdipapirsentralen

Komiteen viser til at Verdipapirsentralen allerede i en henvendelse til departementet i 1995 påpekte behovet for revisjon av verdipapirsentralloven, og at også departementet har gitt uttrykk for at det kan være behov for endringer i reguleringen av Verdipapirsentralen.

Komiteen har merket seg at revisjon og modernisering av lov og regelverk som gjelder Verdipapirsentralen, bl.a. kan gjøre det mulig å etablere ordninger for oppgjør og registrering av verdipapirhandel som kan være klarere og mer betryggende og redusere risikoen. Komiteen legger til grunn at departementet snarest legger opp til en utredning og vurdering av disse spørsmål, og forutsetter at departementet gir en nærmere redegjørelse for fremdriften i dette i Nasjonalbudsjettet for 1998. Komiteen vil bemerke at den utredningen av Børsens organisering m.v. som nå blir iverksatt ytterligere aktualiserer behovet for en revisjon av Verdipapirsentrallovgivningen og vil finne det naturlig at disse problemstillingene ses i sammenheng.

18.63 NRK2 og lokalfjernsyn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 13 (1995-1996) om Lokalfjernsyn gikk inn for et samarbeid mellom ideelle organisasjoner og lokal-TV konsesjonærer på NRK2-kanalen. Flere organisasjonseide lokal-TV stasjoner har inngått samarbeid med NRK2 om sendetid.

Disse medlemmer hadde regnet med at disse lokalfjernsynskanalene med et slikt samarbeid ville nå ut til samme seere som NRK2. Kabelselskapene har imidlertid i dag ingen plikt til å videreformidle sendingene, og de fleste kabelselskapene sender derfor ikke disse sendingene.

Disse medlemmer mener kabelselskapene bør få plikt til å videresende organisasjonenes fjernsynssendinger dersom det er tilgjengelig sendetid og fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen medvirke til at kabelselskapene videreformidler organisasjonenes lokal-TV-sendinger på NRK2 slik at disse sendingene når ut til de samme seerne som NRK2 via kabel. »

18.64 Like drivstoffpriser i hele landet

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Venstre og Rød Valgallianse viser til at det er store variasjoner i bensinpriser i landet. Prisen i sentrale strøk hvor kollektivtilbudet er godt utbygd, kan være flere kroner lavere enn i de mest avsidesliggende distriktene med svakt utbygd kollektivtilbud og hvor folk i stor grad er avhengige av personbilen for å kunne fungere i samfunnet. En undersøkelse blant 550 bensinforhandlere i hele landet høsten 1996 viste at bensinprisene varierte fra kr 5,52 til kr 9,60 pr. liter for 95 oktan blyfri bensin. Dette var situasjonen mens det pågikk en såkalt bensinkrig, men selv etter at den er over varierer prisene med over kr 2 pr. liter. En så stor variasjon i drivstoffprisene er kun mulig ved at oljeselskapene tar sin del av prisavslaget, idet forhandlernes avanse ikke tillater mer en noen øres avslag per liter hvis de skal ha igjen noen fortjeneste. For å finansiere prisavslaget i sentrale strøk må oljeselskapet ta noe høyere pris enn det som ellers ville vært nødvendig. Disse medlemmer finner det urimelig at brukerne i distriktene på denne måten skal subsidiere brukerne i sentrale strøk. Det bør være et mål at drivstoffprisen er tilnærmet lik i hele landet. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen pålegge oljeselskapene å levere drivstoff til reelt samme pris til alle sine forhandlere i hele landet. »

18.65 Omsorgslønn

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at økt bruk av avlasting og omsorgslønn kan bidra til å ta vare på de mange som har omsorg for pleietrengende familiemedlemmer og gjøre det mulig å opprettholde denne innsatsen. Disse medlemmer mener pleietrengende og deres pårørende skal sikres rett til omsorgskontrakt om blant annet omsorgslønn og avlastningstiltak. Disse medlemmer mener staten må dekke 50 % av utgiftene til omsorgslønn. Dette vil gi kommunene en langt større mulighet til å tilby omsorgslønn til de med tyngende omsorgsoppgaver. Disse medlemmer vil samtidig understreke viktigheten av at personer som har, eller går inn i, omsorgsarbeid, blir informert om retten til pensjonspoeng på grunnlag av slikt arbeid.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 1998 foreslå en ordning der staten dekker 50 % av kommunenes utgifter til omsorgslønn. »

18.66 Hjemmesykepleie

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stortingets flertall enstemmig har gått inn for at det ikke lenger skal være tillatt å ta betaling for hjemmesykepleie. De kommuner som har tatt slik betaling vil på bakgrunn av dette få reduserte inntekter. Disse medlemmer mener kommunene må kompenseres for dette. Regjeringen bør beregne de økonomiske virkningene for kommunene, og øke rammeoverføringene til kommunene med det nødvendige beløp i statsbudsjettet for 1998. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen beregne de tapte inntekter ved bortfall av egenandeler på hjemmesykepleie for kommunene i 1997 og 1998, og kompenserer for dette i rammene for kommunene i 1998. »

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at stortingsflertallet har vedtatt å forby kommunene å innkreve egenandeler på hjemmesykepleie. Disse medlemmer viser til at en rekke kommuner likevel kan ta egenandeler for tjenester som dreier seg om rett og mulighet til å leve et fullverdig liv for funksjonshemmede og eldre. Disse medlemmer mener derfor det er behov for å avgrense hvilke tjenester det skal være mulig for kommunene å innkreve egenandeler for. Disse medlemmer viser til at Sosialistisk Venstreparti har fremmet en rekke forslag for å redusere egenandelene, og var imot innføring av egenandeler på hjemmesykepleie.

Disse medlemmer vil ta opp dette i forbindelse med statsbudsjettet for 1998.

Komiteens medlem representanten Bråthen vil understreke at dette medlem prinsipielt sett er for egenbetaling på hjemmetjenestene generelt, og at dette medlem derfor stemte imot å avvikle ordningen med betaling for hjemmesykepleie. Dette medlem tar imidlertid til etterretning at Stortingets flertall på dette området har vært mest opptatt av å tekkes opinionen i et valgår. Dette medlem mener det vil være ryddig å kompensere kommunene for dette eventuelle inntektstapet, i og med at man reduserte overføringene til kommunene da denne muligheten til å øke inntektene selv ble innført. Dette medlem støtter derfor ovennevnte forslag.

18.67 Rett til gratis hjemmetjenester

Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til at Stortinget 22. mai 1997 vedtok å be regjeringa « fremme de nødvendige forslag, eller foreta de nødvendige endringer i forskrifter og regler slik at det ikke lenger skal være tillatt for kommuner å kreve egenbetaling for hjemmesykepleie ». Flere av talerne ga uttrykk for sammenfallende syn med Valgerd Svarstad Haugland som bl.a. sa « at det er uverdig at enkelte av oss må betala for å få hjelp til dei mest dagligdagse gjeremåla som var som sjølsagt at dei aller fleste av oss klarar utan noka hjelp ». For å oppfylle dette er det nødvendig å fjerne egenandeler på alle hjemmebaserte tjenester, ikke bare heimesykepleie. I det daglige tjenesteytende arbeidet er det ikke et skarpt skille mellom det som ytes av sykepleiere og det som gjøres av andre. Det er videre nødvendig at kommunene for kompensasjon for inntektstapet. For at gjennomføringa av vedtaket om fjerning av egenandeler tjenester ikke skal bli forsinka av manglende bevilgninger, foreslår dette medlem en bevilgning som er øremerka til å dekke kommunenes inntektstap. Ifølge finansdepartementets beregninger i brev av 15. oktober 1996 til RVs stortingsgruppe vil inntektsbortfallet ved fjerning av egenandeler på hjemmebaserte tjenester utgjøre ca 290 mill. kroner på årsbasis i 1996. Det finnes ikke sikre tall for hvor mye egenandelene er økt i 1997. Dette medlem foreslår at det bevilges et beløp som tilsvarer en tredjedel av sannsynlig kommunalt inntektsbortfall, slik at ordninga kan gjennomføres fra 1. september. Det er en forutsetning at utbetaling til kommunene bare skal skje i den grad og i fra den dato at egenandelene i vedkommende kommune er fjerna.

Dette medlem fremmer følgende to forslag:

« a.

Stortinget ber Regjeringa sørge for at kommuner som fjerner egenandel på hjemmebaserte tjenester får kompensert inntektstapet, med virkning tidligst fra 1. september 1997 eller den dato endringa tar til å gjelde i den enkelte kommune. »

Kap. 571	Rammetilskudd til kommuner
	64 Skjønnstilskudd,
	forhøyes med	kr	97.000.000
	fra kr 1.908.207.000 til kr 2.015.207.000

18.68 Premiefond

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Stephen Bråthen viser til at premiefond i private pensjonskasser har vært bufferkapital som kunne nyttes til å dekke eventuelle underskudd. Denne adgangen har medført at pensjonskasser med betydelige premiefond historisk har hatt en meget sterk solvensmessig stilling, med hjemmel i lov og normalvedtektene for pensjonskassen. Disse medlemmer har merket seg at normalvedtektene for pensjonskasser i 1995 ble endret, slik at adgangen til å benytte premiefondene til dekning av underskudd ble begrenset til situasjoner hvor premiefondet overstiger 10 ganger årlig premie.

Disse medlemmer vil bemerke at begrensningen i adgangen til å anvende premiefondsmidler i kassene som bufferkapital kan ha uheldige virkninger for pensjonskassene, de pensjonsberettigede medlemmer og de foretak kassene er opprettet for.

Disse medlemmer vil vise til at premiefondenes status som solvensmessig bufferkapital i pensjonskasse er en del av den brede lovutredning om private tjenestepensjoner som Selvig-utvalget nå foretar. Disse medlemmer finner det uheldig at det foretas en innstramning i den 40-årige praksis med hensyn til private pensjonskassers premiefond mens denne utredning foregår. Disse medlemmer viser til sine merknader om dette i B.innst.S.nr.IV (1995-1996), avsnitt 3.9.7.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen opprettholde reglene og praksis som gjaldt inntil 1995 om private pensjonskassers rett til å benytte premiefondsmidler til dekning av eventuelle underskudd inntil Regjeringen og Stortinget har behandlet spørsmålene om premiefondenes rolle i tilknytning til lovutredningen om private tjenestepensjonsordninger. »

18.69 Reduksjon i byggebevilgninger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Rød Valgallianse, går inn for en reduksjon i statlige byggebevilgninger med 137 mill. kroner til dekning av merbehov som følge av andre forslag i denne innstilling.

Flertallet fremmer følgende forslag:

« Finansdepartementet gis fullmakt til å fordele reduksjon i byggebevilgninger med kr 137.000.000 på aktuelle budsjettkapitler og poster. »

Førre kapittel

Neste kapittel

Stortinget.no

18. Andre merknader og forslag

18.1 Kap. 118 Internasjonal bistand

18.1.1 Post 75 Prosjektsamarbeid overfor Øst-Europa

18.2 Kap. 203 Statens utdanningskontor

18.3 Kap. 221 Tilskudd til grunnskolen

18.3.1 Post 61 Tilskudd til bedring av inneklima

18.3.2 Post 67 Tilskudd til kommunale musikkskoler

18.4 Kap. 228 Kvalitetsutvikling i grunnskolen

18.5 Kap. 229 Andre formål i grunnskolen

18.6 Kap. 231 Tilskudd til videregående opplæring

18.7 Kap. 234 post 70 Tilskudd til lærebedrifter

18.8 Kap. 249 Andre tiltak i utdanningen

18.9 Kap. 252 Fjernundervisning

18.10 Kap. 253 Folkehøgskoler

18.11 Kap. 255 Forskning, utvikling og diverse tilskudd

18.12 Kap. 281 Bygg og fellesutgifter

18.13 Kap. 285 Norges forskningsråd

18.14 Kap. 287 Forskningsinstitutter

18.15 Kap. 291 Studium i utlandet og sosiale formål for elever og studenter

18.16 Kap. 294 Kirkelig administrasjon

Post 01 Lønn og godtgjørelse

Post 70 Tilskudd til kirkelige formål

Dekning av personalkostnader

Kategorialmenigheter

Stilling knyttet til forvaltning av Opplysningsvesenets fond

Kirkemanntallet

18.17 Kap. 295 Presteskapet

Praktisk-kirkelig kompetansesenter i Tromsø

Pilgrimsprest i Nidaros bispedømme

18.18 Kap. 320 Allmenne kulturformål

18.18.1 Post 50 Norsk Kulturfond

18.18.2 Likebehandling av nasjonale og knutepunkt- / regionale- / landsdelsinstitusjoner

18.18.3 Post 79 Ymse tiltak

18.19 Kap. 328 Museums- og andre kulturvernformål

18.20 Kap. 335 Pressestøtte

18.21 Kap. 552 Nasjonale programmer og tiltak for regional utvikling

18.21.1 Post 57 (ny) Tiltakspakke for utviklingskommuner

18.21.2 Post 58 (ny) Fond for hjemflytting

18.22 Kap. 571 Rammetilskudd til kommuner

18.23 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner

18.24 Kap. 590 Arbeidsmarkedsetaten

18.25 Kap. 651 Forsøksvirksomhet

18.25.1 Post 70 Tilskudd til spesielle formål

Mental Helses hjelpetelefon

Gjeldsofferalliansen

18.25 Post 73 (ny) Tilskudd til Landsforeningen Rettferd for Tapere

18.26 Kap. 674 Handlingsplan for funksjonshemmede

18.26.1 Post 60 Tilskudd til assistenter for funksjonshemmede

18.27 Kap. 718 Handlingsprogram for redusert spedbarnsdødelighet

18.28 Kap. 719 Andre forebyggende tiltak

18.29 Kap. 760 Fylkeskommunenes helse- og sosialtjeneste

18.29.1 Post 64 Utstyrsinvesteringer

18.29.2 Post 68 Tilskudd til styrking av tilbudet i psykisk helsevern

18.30 Kap. 761 Kommunenes helse- og sosialtjeneste

18.31 Kap. 830 Foreldreveiledning og samlivstiltak

18.32 Kap. 841 Familievern

18.33 Kap. 846 Familie- og likestillingspolitisk forskning, opplysningsarbeid m.m.

18.34 Kap. 854 Tiltak i barne- og ungdomsvernet

18.35 Kap. 856 Barnehager

18.36 Kap. 923 Forsknings- og utviklingskontrakter

18.37 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

18.38 Kap. 1114 Statens næringsmiddeltilsyn

18.39 Kap. 1159 Til gjennomføring av reindriftsavtalen

18.40 Kap. 1310 Flytransport

18.41 Kap. 1320 og 1321 Vegadministrasjon

18.42 Kap. 1322 Statens veganlegg

18.42.1 Post 30 Riksveganlegg

18.43 Kap. 1323 Tilskudd til fylkesveganlegg

18.44 Kap. 1350 Jernbaneverket

18.45 Kap. 1401 Opplysningsvirksomhet, tilskudd til organisasjoner

18.46 Kap. 1410 Miljøvernforskning

18.47 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

18.48 Kap. 1820 Norges Vassdrags- og energiverk

18.48.1 Post 72 Tilskudd til investeringer i ledningsnett

18.48.2 Haldenvassdraget

18.49 Kap. 1825 Energiøkonomisering

18.49.1 Post 50 (ny)

18.49.2 Post 71 og 72

18.50 Kap. 2410 Statens Lånekasse for utdanning