2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marie Brenden, Odd Eriksen, Ranja Hauglid og Gard Folkvord, fra Senterpartiet, Bjørg Hope Galtung og Johan J Jakobsen, fra Høyre, Ingvald Godal og Bjørn Hernæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Rolf Ketil Bjørn, fra Kristelig Folkeparti, Are Næss og fra Fremskrittspartiet, lederen Hans J Røsjorde, viser til sine merknader under de enkelte punkter.

Vernepliktsverkets sentrale og regionale organisasjon

Sammendrag

       Departementet foreslår at Vernepliktsverket omorganiseres fra syv regionale vernepliktsforvaltninger til fem regionale avdelinger og en sentral stab.

       Det foreslås at nåværende Vernepliktsforvaltning Sørlandet i Kristiansand og nåværende Vernepliktsforvaltning Vestlandet i Bergen slås sammen, lokaliseres til Kristiansand og benevnes Vernepliktsverket avdeling Kristiansand.

       Det foreslås videre at nåværende Vernepliktsforvaltning Buskerud i Drammen og nåværende Vernepliktsforvaltning Akershus slås sammen, samlokaliseres på Akershus festning med Vernepliktsverkets sentrale stab, og benevnes Vernepliktsverkets avdeling Oslo.

       Vernepliktsverkets tre resterende regionale avdelinger foreslås lokalisert som i dag til Hamar, Trondheim og Harstad og benevnt Vernepliktsverket, henholdsvis avdeling Hamar, Trondheim og Harstad. Omorganiseringen forutsettes gjennomført innen utløpet av 1998.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at det overordnede mål ved etableringen av Vernepliktsverket var å sikre en effektiv utnyttelse av vernepliktsressursene til beste for totalforsvaret. Komiteen vil peke på at en rasjonalisering og effektivisering av virksomheten var nødvendig for å redusere ressursbruken sammenlignet med tidligere ordning. Komiteen viser også til omtale av Vernepliktsverket som gis i de årlige budsjettproposisjoner og som har synliggjort behov for en ny gjennomgang av virksomheten. Komiteen har merket seg at de største utfordringer er å finne på regionalt nivå, spesielt med hensyn til å håndtere ressurskrevende topper i arbeidet. Komiteen vil peke på at den nye omorganiseringen av Vernepliktverket har som overordnet mål å sette institusjonen bedre i stand til å betjene Forsvarets nye organisasjon og samtidig oppnå reduserte driftsutgifter for Vernepliktverket totalt sett. Komiteen vil understreke viktigheten av å organisere og drive Forsvarets støttefunksjoner og forvaltning billigst mulig for å frigjøre ressurser til Forsvarets primæroppgave.

       Komiteen har merket seg at dagens organisasjon med syv regionale forvaltninger er marginalt bemannet. Komiteen vil peke på at den enkelte regionale forvaltning må gis tilstrekkelig ressurser for løse sine oppgaver.

       Komiteen har videre merket seg forslaget om å redusere antallet regionale forvaltninger fra syv til fem og kraftsamle og styrke bemanningen ved de gjenværende lokaliseringsstedene.

       Komiteen har merket seg at departementet foreslår å slå sammen vernepliktsforvaltningene i Kristiansand og Bergen og å legge den felles vernepliktsforvaltningen for Sør- og Vestlandet til Kristiansand.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, er ikke enige i den foreslåtte sammenslåing av vernepliktsforvaltningen i Bergen og Kristiansand. Flertallet legger stor vekt på Forsvarets nærhet til befolkningen, og for vernepliktsforvaltningens vedkommende, nærheten til vernepliktsmassen. Av denne utgjør Hordaland ca 40 %, Rogaland ca 30 %, Sogn og Fjordane og de to Agderfylkene ca 7 % hver. En sammenslått vernepliktsforvaltning ville etter flertallets vurdering gitt urimelig store avstander til yttergrensene i området, betydelig reisebelastning for K-nemndene og en for stor utskrivningsstyrke i forhold til andre vernepliktsforvaltninger. I den forbindelse vil flertallet også minne om at utvalget som utredet Vernepliktsverkets omorganisering av slike grunner anbefalte at Sogn og Fjordane ble overført til Vernepliktsforvaltning Trøndelag, og at nærhet til Vestlandet Sjøforsvarsdistrikt og Flesland flystasjon var momenter som talte for lokalisering til Bergen.

       Den nåværende organisasjon er etter flertallets syn godt innarbeidet og har en gunstig geografisk nærhet til tyngden av befolkningen i distriktet.

       Flertallet vurderer også innsparingspotensialet ved den foreslåtte sammenslåing som marginalt, og viser til at utgifter knyttet til sesjon ikke er medregnet i anslaget i proposisjonen.

       På denne bakgrunn vil flertallet fremme forslag svarende til Alternativ B i proposisjonen, som innebærer at Vernepliktsverket avdeling Bergen forblir i Bergen og Vernepliktsverket avdeling Kristiansand forblir i Kristiansand som i dag.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er enig i at vernepliktsforvaltningen for Sør- og Vestlandet legges til Kristiansand, og legger særlig vekt på nærheten til Distriktskommandoen Sør- og Vestlandet. Disse medlemmer viser også til at Kristiansand området har vært særlig sterkt berørt av omstillingen i Forsvaret, mens Bergen med Sjøforsvarets virksomhet i mindre grad berøres. Disse medlemmer vil peke på at den foreslåtte organisasjonsordningen gir en tilnærmet lik lokaliseringsbinding til Distriktskommandoene over hele landet og anser dette som en fordel.

       En opprettholdelse av dagens organisasjon for Sør- og Vestlandet, vil etter disse medlemmers mening bety å øke bemanningen og dermed økte driftsutgifter, noe som ikke er forenlig med de overordnede mål for omorganiseringen i Forsvaret.

       Komiteen har videre merket seg at departementet foreslår å slå sammen vernepliktsforvaltningene i Drammen og Oslo og at disse samlokaliseres med den sentrale stab på Akershus festning og er enig i dette.

Utfasing av ekstyske kystartillerifort/-batterier og nedleggelse av styrkeproduksjonen for ekstysk kanonmateriell ved Rødbergodden fort

Sammendrag

       Departementet foreslår at følgende ekstyske kystartillerifort og kanon-/torpedobatterier blir utfaset fra krigsstrukturen med virkning fra 1. januar 1998:

- Grøtavær fort (150 mm) i Andfjord/Vågsfjord ved Harstad
- Sandsøy fort (127 mm) i Andfjord/Vågsfjord ved Harstad
- Tjeldøy fort (127 mm) i Ofotfjorden
- Randøya fort (127 mm) ved Kristiansand
- Sørviknes torpedobatteri i Trondheimsfjorden
- 150 mm-batteriet på Rauøy fort i Oslofjorden.

       Videre foreslås det at følgende kystartillerifort/-batterier blir utfaset når lette missilbatterier/-tropper er operative, tentativt i 1999 - 2000:

- Rødbergodden fort (127 mm) i Malangen
- Fjøløy fort (127 mm) ved Stavanger
- 127 mm-batteriet ved Bolærne fort i Oslofjorden.

       Avslutningsvis foreslås det at styrkeproduksjonen til ekstysk kanonmateriell, som gjennomføres ved Rødbergodden fort i Malangen, legges ned med virkning fra 1. august 1997 og at fortet midlertidig overføres til mobiliseringsstatus i påvente av at stridsanlegget blir utfaset av krigsstrukturen.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at departementet foreslår å fase ut seks av Sjøforsvarets ekstyske anlegg med virkning fra 1. januar 1998.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, vil peke på at utfasingen av anleggene må sees i sammenheng med innfasingen av lette missilbatterier i kystartilleriets krigsstruktur, i den grad dette er relevant i den nye strukturen.

       Flertallet understreker at utfasingen av de gamle ekstyske anleggene over tid også må sees i et personellsikkerhetsmessig perspektiv.

       Flertallet viser til at det ved Rødbergodden fort i Malangen er foretatt betydelige investeringer.

       Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, er enig i at disse investeringene har vært nødvendige.

       Komiteen viser til at spørsmålet om å etablere et nytt torpedobatteri i Malangen er til vurdering og at Rødbergodden fort vurderes i denne sammenheng.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at det i perioden 1990-96 er investert for totalt 48 mill. kroner på Rødbergodden fort. Rødbergodden fort foreslås nå utfaset fra tentativt år 1999 eller 2000. En slik pengebruk på et fort som utfases om kort tid vitner ikke om god planlegging. Dette medlem mener Forsvaret for ettertiden må vise større grad av god planlegging, nøktern pengebruk og bedre økonomistyring.

       Komiteen viser til at organiseringen av rekruttutdanningen i Sjøforsvaret har vært behandlet i Stortinget tidligere. Komiteen har merket seg at det nå er utdannet tilstrekkelig antall mannskaper til å dekke personellbehovet til mobiliseringsoppsettingene ved de ekstyske fortene og batteriene inntil utfasing finner sted. Komiteen er derfor enig i at styrkeproduksjonen ved Rødbergodden fort nedlegges og at kystartilleriets øvrige styrkeproduksjon ivaretas ved henholdsvis Bolærne fort, Hysnes, Trondenes, Nes fort og ved kystartilleriets undervannsforsvar på Herdla i Askøy kommune. Komiteen er enig i at Rødbergodden fort overføres til mobiliseringsstatus i tråd med anbefalingen fra Forsvarets overkommando.

       Komiteen viser til at de foreslåtte endringer har personellmessige konsekvenser og viser i denne sammenheng til proposisjonen og til Innst.S.nr.182(1993-1994), jf. St.meld. nr. 31 (1993-1994).

       Komiteens flertall, medlemmene fra Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet, viser til at de kystartillerifort som foreslås nedlagt fortsatt inngår i den av Stortinget vedtatte struktur og at utfasing som foreslått innebærer et tidligere tidspunkt for utfasing enn forutsatt. Flertallet vil vise til at Stortinget i 1998 vil behandle og ta stilling til en ny langtidsmelding for Forsvaret. Flertallet vil derfor ikke støtte forslaget om en nedleggelse av fort med 127 mm kanoner, men vurdere dette i forbindelse med behandlingen av neste langtidsmelding.

       Flertallet vil peke på mulighetene for at langtidslagring med tilhørende konservering kan bidra til lavere driftskostnader. Flertallet vil peke på at en avvikling av anleggene vil svare til ca 4 års drift med dagens kostnader basert på proposisjonens kostnadsestimat for avhending på ca 39 mill. kroner. Flertallet viser også til at ammunisjonen til 127 mm kanonene nylig er renovert og at antallet er tilfredsstillende. Flertallet har videre merket seg at avhendingskostnader ikke er tatt med i beregningsgrunnlaget.

       Flertallet vil vise til at det har blitt utdannet tilstrekkelig med personell til å ivareta mobiliseringsoppsetningene en tid fremover.

       Flertallet vil peke på at det har blitt stilt spørsmål ved hvorvidt middels tunge missilbatterier vil inngå i fremtidig struktur og mener at dette kan skape en viss usikkerhet om utvikling av det fremtidige kystforsvar.

       Flertallet vil videre peke på at anskaffelsen av lette missilbatterier var å anse som kompletterende til de fast anlegg og ikke entydig erstatte disse.

       Flertallet vil på denne bakgrunn anbefale at Sørviknes torpedobatteri, Grøtavær fort og 150 mm-batteriet på Rauøyfort utfases.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at disse ekstyske anleggene ikke inngår i den fremtidige krigsstrukturen og at materiellet har nådd sin maksimale tekniske levealder. Disse medlemmer har merket seg at anleggene er meget sårbare overfor moderne våpen og har liten stridsverdi. Disse medlemmer har videre merket seg at vedlikehold av disse ekstyske anleggene er en vesentlig belastning på Sjøforsvarets driftsbudsjett og til hinder for en framtidig framtidsrettet og rasjonell organisering av Sjøforsvaret. Disse medlemmer vil peke på at utfasingen av anleggene må sees i sammenheng med innfasingen av lette missilbatterier i kystartilleriets krigsstruktur, i den grad dette er relevant i den nye strukturen.

       Disse medlemmer understreker at utfasingen av de gamle ekstyske anleggene må sees i et personellsikkerhetsmessig perspektiv. Disse medlemmer vil peke på at anleggene har en alder og materiell-teknisk standard som er bekymringsfull. Disse medlemmer viser til Innst.S.nr.150(1992-1993) og er oppmerksom på at utfasingen av disse anleggene skjer noe tidligere enn forutsatt. Disse medlemmer legger imidlertid avgjørende vekt på de militærfaglige og operative anbefalingene om anleggenes tekniske standard, stridsverdi og personellsikkerhet og slutter seg til at anleggene fases ut som foreslått i proposisjonen.

       Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt forsvarskonsept går inn for å opprettholde Randøya fort (127 mm) ved Kristiansand på mobiliseringsstatus. Dette medlem vil derfor gå imot at Randøya fort utfases nå. Dette medlem mener at en nå kan utfase følgende anlegg:

- Grøtavær fort (150 mm) i Andfjord/Vågsfjord ved Harstad,
- Sandsøy fort (127 mm) i Andsfjord/Vågsfjord ved Harstad,
- Tjeldøy fort (127 mm) i Ofotfjorden,
- Sørviknes torpedobatteri i Trondheimsfjorden
- 150 mm-batteriet på Rauøy fort i Oslofjorden.

       Når det gjelder Rødbergodden fort (127 mm) i Malangen, Fjøløy fort (127 mm) ved Stavanger og 127 mm-batteriet ved Bolærne fort i Oslofjorden, vil Sosialistisk Venstreparti vurdere disse fortenes framtid i forbindelse med behandlingen av neste langtidsmelding for Forsvaret.

Endring i Forsvarets gradsstruktur - innføring av brigader/flaggkommandør

Sammendrag

       Departementet foreslås at Forsvarets gradstruktur endres ved at gradsnivået oberst I/kommandør I erstattes av brigader/flaggkommandør og gradsnivået oberst II/kommandør II erstattes av oberst/kommandør.

Komiteens merknader

       Komiteen har ingen merknader.

Saker til orientering

Vurdering av Luftforsvarets organisasjon

Sammendrag

       Utviklingen som Stortinget sluttet seg til i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.150(1992-1993), jf. St.meld. nr. 16 (1992-1993), ligger fast. Utviklingen og målsettingen om å redusere driftsutgiftene til fordel for materiellinvesteringer, har gjort det nødvendig å foreta en samlet gjennomgang av Luftforsvarets organisering. Parallelt med gjennomføringen av vedtatte tiltak, er det derfor igangsatt en prosess for å rasjonalisere og effektivisere Luftforsvarets organisasjon ytterligere.

       Departementet tar sikte på å legge frem forslag for Stortinget til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon på et tidligst mulig tidspunkt. I denne forbindelsen har departementet funnet det riktig å orientere Stortinget om hovedtrekkene allerede på det nåværende tidspunkt.

       Målsettingen for omstruktureringen er et moderne og slagkraftig nasjonalt luftforsvar, organisert med bakgrunn i eksisterende og fremtidige krav. Fredsorganisasjonen skal tilpasses krigsstrukturen, samtidig som den må være et effektivt krisehåndteringsapparat. Vurderingen av Luftforsvarets organisasjon tar sikte på mobilitet i alle operative avdelinger. Ambisjonen er mer selvstendige kampstyrker som kan klare seg med færre og lettere stasjonsoppsettinger. En ambisjon i det pågående utredningsarbeidet er å kunne foreta en betydelig reduksjon av Luftforsvarets krigsoppsetting, samtidig som krigsstruktur og fredsorganisasjon vil bli vurdert som en helhet, der de enkelte løsninger til sammen skal bidra til å nå de overordnede målene.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at departementet tar sikte på å legge frem forslag for Stortinget til endringer i Luftforsvarets krigsstruktur og fredsorganisasjon. Komiteen tar dette til foreløpig orientering uten å gå inn på en realitetsvurdering på grunnlag av denne orientering.

Prøvedrift ved Soma tekniske verksted

Sammendrag

       Prøvedrift som fellesverksted har vært gjennomført som forutsatt i løpet av 1996. Soma tekniske verksted ble nedlagt 1. august 1996 og etter denne tid har virksomheten vært ledet av Forsyningssenter Sør- og Vestlandet. Etter en evaluering av prøvedriften har Forsvarets overkommando funnet at det er behov for å opprettholde visse militære verkstedfunksjoner i Rogaland. Virksomheten i prøveperioden er derfor videreført ved et felles verkstedelement for Forsvarets avdelinger i Rogaland, i eksisterende fasiliteter i Soma leir. Dimensjoneringen av verkstedet vil fortsatt være gjenstand for vurdering sammen med øvrige deler av transportorganisasjonen.

Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at Forsvarets overkommando har funnet behov for å opprettholde visse militære verkstedfunksjoner i Rogaland, og at det derfor videreføres virksomhet ved et felles verkstedelement i eksisterende fasiliteter i Soma leir. Komiteen har ingen merknader til dette.

       Komiteenes medlemmer fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at Soma tekniske verksted ble nedlagt 1. august 1996 og at Forsyningssenteret Sør- og Vestlandet etter det har drevet verkstedet som prøvedrift. Disse medlemmer har merket seg at Forsvarets overkommando ønsker prøvedriften videreført. Disse medlemmer mener imidlertid beslutningen om å nedlegge verkstedet må stå ved makt og vil be Regjeringen utrede konsekvensene av å kjøpe de nødvendige tjenester fra private verksteder.

       Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensen av at prøvedriften ved Soma tekniske verksted opphører og de tilsvarende tjenestene kjøpes av private verksteder. »