1. Innledning

      Riksrevisjonen la den 22. oktober 1997 frem for Stortinget Dok.nr.3:01 (1997-1998) - en gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1991-1995 desidert « Til observasjon ». Et tilsvarende dokument ble lagt fram for Stortinget høsten 1996, og det er i den videre oppfølging tatt hensyn til de synspunkter/merknader som framkom ved Stortingets behandling av dokumentet.

       Det tas sikte på å gi Stortinget en årlig orientering om status for de saker som tidligere er desidert « Til observasjon ». Kun antegnelser for de siste fem år blir omtalt i dette dokumentet, dvs. at saker som ikke anses løst i løpet av en femårsperiode vil bli avsluttet i dette dokumentet og tatt opp som en ny antegnelse i Dok.nr.1 eller som egen sak i Dok.nr.3-serien. Det kan også i spesielle tilfeller være aktuelt å ta opp et forhold som en ny antegnelse i løpet av femårsperioden.

       Det er innhentet uttalelser fra departementet for å få en oppdatert status for den enkelte sak. Svarene er innarbeidet i den utstrekning det foreligger nye opplysninger.

       Dersom en sak som tidligere er desidert « Til observasjon » blir tatt opp på ny i antegnelsene til statsregnskapet 1996, er saken tatt med under avsluttede saker. Det er i tilfelle opplyst om dette og henvist til Dok.nr.1 (1997-1998). Konklusjonen i saken og Riksrevisjonens forslag til desisjon vil fremgå av den nye antegnelsen.

       For en del sakers vedkommende er utarbeidelsen av nytt regelverk/nye rutiner i sluttfasen eller nylig iverksatt, eller departementet har meddelt at en rekke tiltak er iverksatt for å bedre de påpekte forhold. Disse sakene anses da avsluttet. Effekten av tiltakene og utviklingen videre vil bli fulgt opp i den løpende revisjon eller ved ny undersøkelse på et senere tidspunkt. Hvis den framtidige praksis ikke utvikler seg tilfredsstillende, vil forholdet bli tatt opp som en ny antegnelse.

2. Komiteens generelle merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Kari Økland, fra Høyre, Svein Ludvigsen og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, er tilfreds med at Riksrevisjonen gjennom Dok.nr.3:01 (1997-1998) fortsetter praksisen med å redegjøre for status over desisjonene til antegnelsene til statsregnskapene. Denne gang omfatter dokumentet perioden 1991-1995. Totalt omhandles 32 saker, hvorav 12 saker fortsatt står til observasjon, mens 20 saker anses avsluttet. Av de avsluttede sakene er tre saker fulgt opp videre som nye antegnelser, jf. Dok.nr.1 (1997-1998) og Dok.nr.3:09 (1996-1997).

       Til sammenlikning omfattet forrige tilsvarende dokument - Dok.nr.3:01 (1996-1997) - 53 saker, hvorav 9 saker fortsatt sto « til observasjon », mens 44 saker ble ansett for avsluttet. Komiteen er tilfreds med at antall saker totalt sett har gått ned.

       Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen i forbindelse med fremleggelsen av Dok.nr.1 (1997-1998) uttaler at den årlige gjennomgangen av sakene som fortsatt står til observasjon etter Riksrevisjonens oppfatning har medført en langt bedre oppfølging i departementene.

       Komiteen registrerer imidlertid at flere av de « avsluttede sakene » blir tatt opp på nytt i antegnelse til Dok.nr.1 (1997-1998). Komiteen er av den oppfatning at det er viktig at det settes trykk på for å få frem akseptable løsninger snarest mulig.

       Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har tatt hensyn til komiteens merknader i Innst.S.nr.79 (1995-1996) når det gjelder opplysninger i hver sak om i hvilket dokument saken kommer igjen, noe som etter komiteens mening vil være med på å forhindre at Stortinget dobbeltbehandler sakene med korte mellomrom.

       Komiteen vil se det som hensiktsmessig at det, når det refereres til Stortingets tidligere befatning med saken, blir innarbeidet stikkord fra konklusjonen ved Stortingets behandling, og ber Riksrevisjonen følge opp dette i fremtidige dokumenter.

       Komiteen vises for øvrig til behandlingen av Dok.nr.1 og de ulike sakene fremlagt i Dok.nr.3-serien og de merknader som her har fremkommet til de ulike sakene.

       Komiteen vil i de følgende kapitler kommentere to saker vedrørende Nærings- og handelsdepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet som begge er omhandlet i Dok.nr.3:01 (1997-1998). Når det gjelder de øvrige sakene i Dok.nr.3:01 (1997-1998) slutter komiteen seg uten ytterligere bemerkninger til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.

       Komiteen vil for øvrig vise til komiteens kommende behandling av Dok.nr.1 (1997-1998).

3. Nærings- og handelsdepartementet

3.1 Statsregnskapet 1995 - Sjøfartsdirektoratet - mangelfulle rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer

       Saken ble senest tatt opp i antegnelsene til statsregnskapet for 1995, jf. Dok.nr.1 (1996-1997), Innst.S.nr.149 (1996-1997) og Stortingets behandling den 8. april 1997. Den er tidligere tatt opp i antegnelsene til statsregnskapene for 1991 og 1992.

       Manglende avstemming og kontroll med regnskapsførte utgifter og inntekter i Sjøfartsdirektoratet har ikke vært i overensstemmelse med regelverket, og Riksrevisjonen vurderer praksis som lite tilfredsstillende sett i forhold til hva som anses som betryggende internkontroll for regnskapsføring.

       I antegnelsen til statsregnskapet for 1995 uttalte Riksrevisjonen at man hadde merket seg de tiltakene Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet hadde satt i verk for å rette opp de påviste svakhetene i avstemmingsrutinene, restansekontrollen og innkrevingsrutinene.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen understreket i Innst.S.nr.149 (1996-1997) at nødvendige tiltak måtte iverksettes snarest slik at rutinene ble i samsvar med gjeldende regelverk.

Manglende kontroll av anviste beløp mot regnskap

       Riksrevisjonen har konstatert at avstemminger av direktoratets utgifter heller ikke for regnskapsåret 1996 er foretatt på en tilfredsstillende måte.

       Sjøfartsdirektoratet bemerket at det var en uoppklart differanse som skyldtes at det var anvist mer enn det som var blitt regnskapsført. Direktoratet har som en følge av dette ikke hatt oversikt over anviste, ikke regnskapsførte utgifter for 1996, hvor regnskapsføring først vil skje i statsregnskapet for 1997.

Restansekontroll

       Avstemming og restansekontroll av direktoratets inntekter utføres ennå ikke rutinemessig og tilfredsstillende til tross for at innkrevingen og regnskapsføringen av Sjøfartsdirektoratets gebyrinntekter fra 1. januar 1994 ble overført til Statens innkrevingssentral (SI).

       Sjøfartsdirektoratet uttalte at med bakgrunn i manglende og for dårlige data fra SI har det ikke vært mulig å avstemme direktoratets gebyrinntekter for 1996-regnskapet innen 1. mai 1997. De samme årsakene ble brukt til å forklare manglende avstemminger både for 1994- og 1995-regnskapet, og Utenriksdepartementet i svaret på antegnelsen uttalte at man ville ta saken opp med Justisdepartementet dersom problemet ikke ble løst med det første.

Skipskontrollgebyrer

       Kartleggingen i 1995 av Sjøfartsdirektoratets rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer avdekket flere svakheter. Riksrevisjonen har i 1996-97 videreført denne kartleggingen til også å omfatte Skipskontrollstasjonenes rutiner på inntektsområdet. Resultatet av kontrollen påpeker svakheter i rutinene, og direktoratet ble anbefalt å utarbeide nye, eventuelt presisere eksisterende rutiner.

       Et utvalg nedsatt av Nærings- og handelsdepartementet anbefaler å ta i bruk nytt IT-system for Skipskontrollen som vil kunne gi mer korrekt fakturering og riktigere innbetalinger som vil forenkle avstemmingsarbeidet.

       Nærings- og handelsdepartementet ba Utenriksdepartementet og Sjøfartsdirektoratet om en redegjørelse for hva som er blitt gjort for å følge opp antegnelsen. Departementet opplyser at det er stilt til disposisjon et tilleggsbeløp på kr  150.000 i 1997 øremerket til kompetanseoppbygging og forbedring av regnskapsføringsrutiner o.l. i direktoratet.

       Sjøfartsdirektoratet uttaler at etterkontroll og avstemming har fått større prioritet i 1997 etter at Riksrevisjonen tok opp saken, og at Riksrevisjonens synspunkter på direktoratets rutiner vedrørende skipskontrollgebyrer er under oppfølging. Direktoratet vil komme tilbake med konkrete forslag.

       Problemet med restansekontroll ble ikke tatt opp med Justisdepartementet uttaler Utenriksdepartementet, da Sjøfartsdirektoratet for 1996 hadde store forhåpninger om å oppnå en restanseforskjell lik null. Departementets redegjørelse gir ikke ytterligere opplysninger om hva som er gjort for å følge opp antegnelsen.

       Riksrevisjonen anser fortsatt Sjøfartsdirektoratets rutiner på området lite tilfredsstillende, ikke tilstrekkelig prioritert og i strid med gjeldende regelverk. Med bakgrunn i direktoratets nåværende regnskapspraksis er det tvilsomt om et nytt IT-system for skipskontrollen vil forenkle avstemmingsarbeidet. Riksrevisjonen vil påpeke at direktoratets overgang til å bli egen regnskapsfører innebærer økte krav til kunnskap om regnskapsmessige forhold. Direktoratet vil i denne forbindelse ha behov for å styrke og bygge opp nødvendig kompetanse.

       Saken står fortsatt til observasjon.

3.2 Komiteens merknader

       Komiteen viser til at Riksrevisjonen vurderer den praksis som Sjøfartsdirektoratet har med kontroll og avstemming i regnskapsføringen som lite tilfredsstillende og ikke betryggende. Disse forholdene har vært påpekt helt siden 1991. Komiteen understreket i Innst.S.nr.149 (1996-1997) at nødvendige tiltak måtte iverksettes, hvilket ikke er fulgt opp av departementet.

       Komiteen understreker at slike forhold ikke kan fortsette uten at ansvarlig statsråd ser til at kvaliteten på regnskapsførselen i Sjøfartsdirektoratet blir forsvarlig utført. Komiteen forutsetter at dette blir prioritert og brakt i orden.

       Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.

4. Planleggings- og samordningsdepartementet

4.1 Statsregnskapet 1993 - Statens Pensjonskasses rutiner m.v. ved beregning og utbetaling av pensjoner

       Riksrevisjonen har ved flere anledninger påpekt alvorlig svikt i de interne kontrollrutinene i Statens Pensjonskasse (SPK) og i systemene for beregning og utbetaling av pensjoner. Saken ble senest framlagt for Stortinget i Dok.nr.3:01 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.140 (1996-1997) og Stortingets behandling 30. januar 1996.

       Planleggings- og samordningsdepartementet opplyser at utbetaling av pensjoner fortsatt følges tett opp gjennom departementets løpende etatsstyring og at utviklingsprosjektet som startet i 1993 fortsatt pågår. Målet for prosjektets kortsiktige tiltak var å redusere feilprosenten for pensjonsutbetalingene. Etter en reduksjon fra 9 % ved prosjektets oppstart til 3 % i 1995 bemerket Riksrevisjonen at feilprosenten igjen syntes å være stigende, jf. Dok.nr.3:01 (1996-1997).

       Målet for de langsiktige tiltakene har vært å utvikle et nytt IT-system, noe som viste seg å være en meget krevende oppgave. I tildelingsbrevet for 1997 satte departementet som resultatmål at feilprosenten ikke skulle overstige 4 %. Målet på sikt var 2 %. Dette er ikke innfridd og internrevisjonen har avdekket en feilprosent på 6,6 %.

       Departementet er ikke tilfreds og vil i den løpende etatsstyringen legge spesiell vekt på oppfølging av SPKs pensjonsutbetalinger samt løpende vurdere SPKs ressurser i forhold til pålagte arbeidsoppgaver.

       Departementet og SPK er blitt enige om å utvide kostnadsrammen samtidig med at ferdigstillelse forskyves til desember 1999. De endelige resultatene av prosjektet vil derfor ikke kunne evalueres før etter tusenårsskiftet.

       Riksrevisjonen har merket seg at kvaliteten på saksbehandlingen av pensjoner i SPK fortsatt ikke er tilfredsstillende. Antall feil i saksbehandlingen er mer enn fordoblet de siste to årene. Den kortsiktige delen av utviklingsprosjektet har, etter en nedgang i antall feil i en periode, ikke gitt de resultatene som ble forutsatt. Det endelige resultatet av den langsiktige delen av prosjektet vil ikke kunne evalueres før etter tusenårsskiftet.

       Saken står fortsatt til observasjon.

4.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det utviklingsprosjektet som ble startet i 1993 for å redusere feilprosenten for pensjonsutbetaling fortsatt viser en ikke tilfredsstillende kvalitet. Når antall feil i saksbehandlingen er mer enn fordoblet de siste to årene uten at departementet har grepet inn er dette meget betenkelig.

       Komiteen understreker at slike forhold ikke kan fortsette uten at ansvarlig statsråd ser til at kvaliteten blir tilfredsstillende. Komiteen forutsetter at dette blir prioritert og brakt i orden.

       Komiteen slutter seg til at saken fortsatt står til observasjon.

5. Komiteens tilråding

       Komiteen vise til sine merknader og Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner, og anbefaler Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.3:01 (1997-1998) - Riksrevisjonens gjennomgåelse og vurdering av antegnelsene til statsregnskapene for 1991-1995 desidert « Til observasjon » - vedlegges protokollen.