Det fremmes i dokumentet forslag om å be Regjeringen sørge for at det legges til rette for tekniske løsninger slik at det kan utdeles ytterligere konsesjoner for lokalfjernsyn både i Oslo og i andre større områder, i tillegg til dem som allerede er gitt.
Forslagsstillerne peker på at før den siste konsesjonstildelingen for lokal-TV-konsesjoner drev en rekke ideelle og kristne organisasjoner lokal-TV-sendinger i Oslo og andre større byer.
Forslagsstillerne mener det er kritikkverdig å tildele konsesjoner til kun én frekvens dersom det er teknisk mulig med flere frekvenser og det er flere aktuelle søkere. Dersom man i tillegg legger den stortingsvedtatte nærkringkastingsmodellen til grunn, og bruker den ene frekvensen til kommersielle selskap, og den andre frekvensen til ikke-kommersielt fjernsyn, vil det være et brukbart kompromiss mellom hensynet til ytringsfrihet og hensynet til å finne en hensiktsmessig og praktisk løsning som kan gi to fullgode lokale fjernsynskanaler med enhetlige profiler og brukbare rammevilkår. De kristne TV-selskapene vil da kunne samarbeide om en felles søknad som sikrer en enhetlig profil på den ikke-kommersielle kanalen.
Det blir i dokumentet fremmet følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det legges til rette for tekniske løsninger slik at det kan utdeles ytterligere en konsesjon for lokalfjernsyn både i Oslo og i andre større områder, i tillegg til dem som allerede er gitt. »
Dokumentforslaget har vært forelagt Kulturdepartementet til uttalelse. Svaret fra departementet er tatt inn som vedlegg.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Stortinget ved flere anledninger har drøftet spørsmål knyttet til nærkringkasting. I denne forbindelse vises det særlig til behandlingen av Dok.nr.8:33 (1995-1996), der stortingsflertallet avviste et likelydende forslag vedrørende tildeling av ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift, jf Innst.S.nr.195 (1995-1996).
Flertallet vil fortsatt legge til grunn som et overordnet prinsipp for mediepolitikken i Norge at det offentlige har ansvar for å legge best mulig til rette for ytringsfrihet og mangfold, bl.a. ved å la flere grupperinger komme til i mediene. Etter flertallets mening vil det derfor være ønskelig at også de organisasjonsdrevne fjernsynstilbudene på linje med øvrige aktører i større utstrekning kunne være tilgjengelig for det lokale fjernsynspublikum.
Flertallet må imidlertid ha som forutsetning for en videre tildeling av konsesjoner, at det er teknisk gjennomførbart i dagens situasjon å frigjøre flere frekvenser for lokalfjernsyn, et krav også forslagsstillerne til Dok.nr.8:22 (1997-1998) synes å legge til grunn for sitt forslag. Det forutsettes videre at det finnes søkere innenfor de aktuelle geografiske områdene.
Flertallet viser i denne forbindelse til Kulturdepartementets brev til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 3. februar 1998 (vedlegg til innstillingen), samt komitéhøring 4. februar 1998, hvor Statens mediaforvaltning og Post- og teletilsynet som er statens rådgivende instanser i disse spørsmål, deltok.
Flertallet konstaterer på bakgrunn av det som uttrykkelig har blitt understreket både i nevnte brev og i høringen at en eventuell frigjøring av nye frekvenser for lokal-TV i en rekke byer i Norge ikke vil kunne gjennomføres uten omfattende konsekvenser for allerede eksisterende brukere av frekvensene. Selv om det teoretisk sett lar seg gjøre å frigjøre flere kanaler, kan dette ikke gjøres uten at det går ut over fjernsynsdekningen i distriktene, uten at det foretas endringer i dagens infrastruktur eller uten at det går utover kvaliteten på signalene. En viktig hindring er imidlertid også at en slik utvidelse ville vanskeliggjøre en fremtidig utbygging av digitalt bakkenett for fjernsyn. Et eventuelt vedtak om tildeling av ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift vil derfor ikke kunne gjøres uten at Stortinget behandler lokalfjernsynssaken på ny på prinsipielt grunnlag.
Flertallet vil også vise til at selv om dokumentforslaget skulle bli vedtatt i Stortinget vil en slik ekstra konsesjon for bakkesendt lokal-TV heller ikke være noen tilfredsstillende løsning med tanke på de aktuelle organisasjonenes behov, fordi stadig flere i dag tar inn fjernsyn via kabel eller parabolantenne.
Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er imidlertid kjent med at Evangeliesenteret, som er en av initiativtakerne til religiøse TV-sendinger lokalt i Oslo-området, nå har inngått en avtale med kabelselskapet Janco Multicom om å sende på deres nett både på formiddagstid og om kvelden hele uken. En er også gjort kjent med at Evangeliesenteret forhandler med Telenor Avidi om en liknende avtale. Det er videre en forutsetning at Evangeliesenteret kan gjøre avtaler med de øvrige organisasjonene om overtakelse av deler av den sendetid de disponerer, noe de i høringen også stilte seg åpen for.
Komiteen vil vise til at en konkurs hos en konsesjonsinnehaver skal behandles på ordinær måte. Det vil innebære en nyutlysning og en konkurranse mellom alle aktuelle aktører om å bli tildelt denne konsesjonen. På denne måten sikres seerne i et konsesjonsområde et best mulig tilbud på de samme premisser som seere i andre konsesjonsområder har.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at styrking av mangfold og ytringsfrihet i eteren er en viktig utfordring for mediepolitikken og at det må legges til rette for at livssyns- og organisasjonsbaserte TV-stasjoner kan delta som aktører.
Disse medlemmer vil imidlertid sterkt ta avstand fra at dette gjøres avhengig av en tilslutning til Dok.nr.8:22 (1997-1998), hvor det bl.a. sees bort fra de tekniske begrensninger som i dag er til stede med det analoge TV-systemet.
Disse medlemmer viser derfor til de avtaler som nå inngås mellom Evangeliesenteret og ett eller flere kabelselskaper i Oslo, avtaler som også åpner for at andre organisasjoner kan overta sendetid. Slike avtaler vil etter disse medlemmers oppfatning representere en meget brukbar løsning for de ideelle og religiøse organisasjonene og således bidra til at deres sendinger når ut til flere seere enn gjennom en bakkesendt konsesjon, hvor det ikke er lagt til grunn et pålegg om formidlingsplikt i kabelnett etter kringkastingsloven.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at forslaget i Dok.nr.8:22 (1997-1998) dreier seg om viktige spørsmål om ytringsfrihet og næringsfrihet. Dessuten dreier det seg om å legge forholdene til rette for å kunne gi mange mennesker en bedre livskvalitet. Svært mange kristne i Oslo-området, og spesielt mange eldre mennesker som har vanskelig for å komme seg ut, tok det veldig tungt da de på grunn den forrige konsesjonstildelingen mistet sitt kristne TV-tilbud. Disse menneskene fortjener en håndsrekning ved at Stortinget åpner for nye TV-frekvenser som kan gi som resultat et fullgodt kristent TV-tilbud som mange i dag savner. Disse medlemmer ser med bekymring på at komitéflertallet gjør et viktig verdispørsmål om ytringsfrihet og åndelig hjelp til eldre mennesker om til en teknisk debatt. Statens Teleforvaltning har alltid hevdet at tekniske endringer er vanskelige. Det er likevel ingen grunn til å tro at oppgaven som dette forslaget indirekte pålegger Statens Teleforvaltning er så vanskelig som det blir hevdet. Det pekes i den forbindelsen på skriv fra Statens Teleforvaltning til komiteen i forbindelse med Innst.S.nr.195 (1995-1996) der Statens Teleforvaltning skriver følgende:
|
« Det er selvsagt ikke noe i veien for at det teoretisk kan frigjøres flere frekvenser for TV-sendinger i større byer. » |
Disse medlemmer mener at departementet bør pålegges i finne frem til akseptable løsninger slik at det åpnes for nye frekvenser som i tråd med intensjonene i Dok.nr.8:22 (1997-1998) kan brukes til en kristen TV-kanal, blant annet i Oslo. At det arbeides for andre og mindre gode løsninger for de kristne TV-selskapene bør ikke være til hinder for at det åpnes for en slik mulighet. Disse medlemmer forutsetter at de partier som ikke stemmer for forslaget i Dok.nr.8:22 (1997-1998) faktisk ikke ønsker at de kristne TV-selskapene skal ha muligheten til etablere sine egne kanaler. Disse medlemmer viser for øvrig til at et tilsvarende forslag ble lagt frem for Stortinget i Innst.S.nr.195 (1995-1996) av Høyre, Kristelig Folkeparti og representanten Roy Wetterstad. Det vises for øvrig til argumentasjonen fra forslagsstilleren i Dok.nr.8:22 (1997-1998).
Komiteens medlemmer fra Høyre konstaterer at argumentasjonen fra departementet, Statens medieforvaltning og Post- og teletilsynet vedr. de tekniske problemer ved en evt. tildeling av ny konsesjon for lokalfjernsyn er den samme som forrige gang saken var oppe, jf. Innst.S.nr.195 (1995-1996). Disse medlemmer innehar ikke selv tilstrekkelig kompetanse til å overprøve disse argumentene, men vil allikevel henvise til at det i nevnte innstilling er referert en redegjørelse om frekvenssituasjonen, som i detalj bestrider de tekniske innvendinger som er anført som avgjørende argument mot å tildele nye konsesjoner.
Disse medlemmer minner om at noe av hensikten med oppløsningen av kringkastingsmonopolet var ønsket om å styrke mangfold og ytringsfrihet i eteren. Gjennom den konsesjonspolitikken som er ført når det gjelder lokalfjernsyn, er dette ytringsmangfoldet i praksis blitt svekket ved at livssyns- og organisasjonsbaserte TV-stasjoner har mistet retten til å sende. Dette er i første rekke et problem i Oslo og enkelte andre konsesjonsområder, og disse medlemmer mener at det er ønskelig at publikum i disse områdene fortsatt bør kunne ha TV-tilbud med kristne programmer. Disse medlemmer vil derfor ta opp forslaget fra Dok.nr.8:22 (1997-1998), og forutsetter at departementet finner de nødvendige tekniske løsninger hvis Stortinget vedtar forslaget.
Disse medlemmer kan ikke se at det er noen nødvendig sammenheng mellom forslaget om en ny konsesjon for lokalfjernsyn og et krav om at man samtidig skulle bruke kringkastingslovens bestemmelser om formidlingsplikt i kabelnett til fordel for de selskaper som eventuelt får konsesjon til å bruke den nye konsesjonen.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Stortinget ber Regjeringen tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift.
Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:22 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Trond Helleland og Jan Simonsen om å pålegge Regjeringen å tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift - avvises.
|
Oslo, i familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, den 19. februar 1998.
|
| Ågot Valle, |
Ola T Lånke, |
Grethe G Fossum, |
| fung. leder. |
ordfører. |
sekretær. |
Brev fra Kulturdepartementet v/statsråden, til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen, datert 3. februar 1998.
Vedr. Dok.nr.8:22 (1997-1998) om å pålegge Regjeringen å tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift
Bakgrunn og generelle synspunkter
Det vises til mottatte Dok.nr.8:22 (1997-1998) om forslag om å pålegge regjeringen å tildele ekstra konsesjoner for lokal-TV-drift i Oslo og i andre større områder.
Et liknende forslag ble framlagt i januar 1996 og ble den gang avvist av Stortingets flertall. Vi viser til Dok.nr.8:33 (1995-1996) og Innst.S.nr.195 (1995-1996).
Ved behandlingen av St.meld. nr. 24 (1994-1995), Nærkringkasting, sluttet Stortinget seg til forslaget om at det bare skal gis én konsesjon til bakkesendt allment lokalfjernsyn i hvert konsesjonsområde. Flertallet sluttet seg også til forslaget om at ingen enkelt aktør skal kunne disponere mer enn 1/3 av det samlede nasjonale marked for lokalradio og lokalfjernsyn. Det var også flertall for at aviser skulle ha egen konsesjon til drift av nærkringkasting. Regelverket for nærkringkasting er fastsatt i overensstemmelse med dette.
Bakgrunnen for disse endringene var å skape det nødvendige økonomiske fundament for et levedyktig lokalfjernsyn. Dersom det åpnes for flere frekvenser i hvert konsesjonsområde, vil det grunnlaget som er lagt for å sikre lokalfjernsynskonsesjonærenes økonomi kunne bli svekket. Vi viser i denne forbindelse til de vurderingene og forslag om rammevilkår for lokalfjernsyn som foreligger i St.meld. nr. 24 (1994-1995), Nærkringkasting.
Ved behandlingen av søknadene om konsesjon til lokalfjernsyn la Statens medieforvaltning til grunn en vurdering av hvilken av søkerne i de enkelte områder som samlet sett best fyller vilkårene som er fastsatt i § 5 i forskrift om nærkringkasting. Det ble lagt vekt på søkerens faglige og økonomiske forutsetninger for drift av lokalfjernsyn. Videre ble det lagt vekt på om søkeren hadde lagt frem planer om et allsidig lokalt programtilbud. Reglene om eierandeler og maksimal markedsdekning ble ivaretatt.
Det har vært en positiv utvikling etter at den nye konsesjonsordningen ble etablert, og det synes nå å herske en viss optimisme i bransjen. Situasjonen er imidlertid fortsatt usikker, og få eller ingen av selskapene har til nå oppnådd regningssvarende drift. Det er etter departementets syn meget viktig at de som nå har konsesjon får muligheter til å arbeide videre uten at det blir foretatt endringer i rammevilkårene som kan vanskeliggjøre deres stilling.
En åpning for nye konsesjonærer vil gjøre situasjonen mer utrykk for de etablerte konsesjonærene og være i strid med de rammevilkårene som disse hadde grunn til å forvente ville gjelde i konsesjonsperioden. Dersom det åpnes for nye konsesjoner til bakkesendt lokalfjernsyn, kan man ikke utelukke muligheten for søksmål mot staten.
Det forslaget som foreligger, vil medføre såvidt store endringer i rammevilkårene at det vanskelig kan gjennomføres uten at lokalfjernsynssaken blir behandlet på ny på prinsipielt grunnlag.
Tekniske spørsmål
I forbindelse med behandlingen av Dok.nr.8:33 (1995-1996) ble det gjort utførlig rede for de tekniske problemene ved å gjennomføre forslaget. Vi viser her også til departementets brev av 1. mars 1996, inntatt som trykt vedlegg til Innst.S.nr.195 (1995-1996). Departementet vil også vise til St.meld. nr. 62 (1996-1997) side 6 hvor det heter:
|
« Kulturdepartementet har bede Samferdselsdepartementet om å starte opp arbeidet med planlegging av frekvensar for digitalt fjernsyn og for riks- og regionnetta for digital radio. Det er svært viktig at frekvensbanda ikkje blir disponert på ein måte i dag som vil kunne vanskeleggjere utbygging av digital kringkasting i framtida. » |
I Dok.nr.8:22 (1997-1998), s. 2, 1. spalte, er det sitert fra et brev fra Statens teleforvaltning hvor det heter:
|
« Det er selvsagt ikke noe i veien for at det teoretisk kan frigjøres flere frekvenser for TV-sendinger i større byer. » |
Departementet skal for ordens skyld gjøre oppmerksom på at Statens teleforvaltning i samme avsnitt uttaler følgende:
|
« Det er imidlertid viktig å innse at dette ikke kan gjøres uten at det går utover fjernsynsdekningen i distriktene, uten at det må foretas endringer i dagens infrastruktur, eller uten at det vil gå utover kvaliteten på signalene. » |
I forbindelse med det foreliggende forslag har Kulturdepartementet gjennom Samferdselsdepartementet innhentet uttalelse fra Post- og teletilsynet om spørsmålet om muligheter for ytterligere frekvenser til lokalfjernsyn. Post- og teletilsynet påpeker i brev av 23. januar 1998 til Samferdselsdepartementet at forslaget i praksis vil innebære at det opprettes en ny fjernsynskanal med delvis landsdekning og sier ellers blant annet i sin uttalelse:
|
Frekvenser er en begrenset ressurs og det har tradisjonelt vært stor interesse for å ta i bruk frekvenser for kringkastingsformål i Norge. I dag er det så å si fullt i det frekvensspektret som benyttes for radio- og TV-sendinger. Analoge sendinger er ikke særlig frekvenseffektive sammenlignet med digital teknikk, og det er ikke mulig å opprette flere analoge kanaler enn det vi har i dag. Digital teknologi gir større muligheter for bedre utnyttelse av de begrensede frekvensressursene. I det frekvensbåndet som en analog radio- eller TV-kanal opptar i dag, er det plass til langt flere digitale kanaler.
|
|
Det vises til at det brukes kun en lokal TV-frekvens. Det korrekte er at lokal-TV konsesjonæren i Oslo benytter to frekvenser. To konsesjonærer vil dermed trenge fire frekvenser for å oppnå tilfredsstillende dekning i konsesjonsområdet. I tillegg er det mange frekvenser i bruk i naboområdene som delvis dekker Oslo, for eksempel kan lokal-TV i Asker og Bærum tas inn i store deler av byen.
|
|
« Opprettelse » av nye frekvenser til lokal-TV |
|
Som kjent er det planlagt fire landsdekkende høyeffektsnett for TV i Norge. Tre av disse er planlagt i UHF-båndet (kanal 22 til 60), mens det fjerde er planlagt i VHF-båndet. Det sistnevnte båndet er i sin helhet disponert av NRK1. Det ene nettet i UHF brukes av TV2, det andre brukes av NRK2 og det tredje benyttes til lokal-TV. I tillegg kommer videresending av nabolands fjernsyn, sendinger i satellittskyggeområder, tilleggsomformere for NRK1 i UHF-båndet og NRKs distriktsendinger. |
|
Etter at NRK2 ble innført og etter at den omfattende utbyggingen av lokal-TV ble foretatt er dermed de planlagte frekvensene for TV i Norge disponert av eksisterende bruker. |
|
Dersom det skal « opprettes nye » frekvenser i en rekke byer i Norge, vil dette føre til omfattende konsekvenser for eksisterende brukere av frekvensene.
|
|
Kringkastingsstrukturen i Norge |
|
Kringkasting i Norge kan ikke uten videre sammenlignes med andre land. Blant annet teller topografiske forhold i vår disfavør, og våre krav til signalkvalitet og dekning er strengere enn i mange andre land, ved at vi for eksempel ønsker samme forhold i distriktene som i byene. Det varierte terrenget i Norge gir vanskelig forhold for mottak av analoge radio- og TV-sendinger. Digitale sendinger vil gi en bedre kvalitet, bl.a. slipper man problemet med reflekser som gir skyggebilder på skjermen og støy på lyden. |
|
Det har vært et viktig politisk krav at først og fremst NRK1, men også TV2 skal dekke så store deler av Norges befolkning som mulig. For å gjennomføre dette har det vært nødvendig å sette i drift veldig mange sendere. Slike sendere har i mange tilfeller meget lang rekkevidde, langt utover det området man egentlig skal dekke, og dette gjør det nødvendig med store geografiske avstander før frekvensen kan brukes om igjen. I tillegg har norske kringkastere tradisjonelt stilt høye krav til kvaliteten på signalet, noe som ikke alltid er tilfelle i andre land. |
|
For å oppnå over 99 % landsdekning med NRK1 har det vært nødvendig å ta i bruk ca 2.600 senere. Dette er tall som ligger høyt over det man finner i de fleste andre land det er naturlig å sammenligne seg med. |
|
I forslaget vises det til andre land som har et høyere antall sendere i sine hovedsteder. Det er viktig å være klar over at mange andre land har valgt å prioritere bruk av TV-kanaler i byer på bekostning av områdene rundt byene hvor det er dårlige eller ingen dekning av TV-signaler. Det er derfor en vesentlig forskjell mellom Norge og andre land som har valgt å prioritere frekvensressursene i byer/tettsteder på bekostning av distriktene. Det kan også nevnes at et par av de landene som nevnes i forslaget har store tekniske problemer og veldig dårlig kvalitet på TV-signalene. |
|
Post- og teletilsynet er av den oppfatning at dersom det skal frigjøres flere frekvenser for TV-sendinger i større byer/tettsteder må det gå på bekostning av fjernsynsdekningen i distriktene ved at det trekkes tilbake konsesjoner/frekvenser i omkringliggende strøk.
|
|
Det vises til at det har vært mulig å finne flere frekvenser til lokalradio. Når det gjelder lokalradio har man til en viss grad muligheten for å velge mellom mange frekvenser og dårlige tekniske forhold, og noe færre frekvenser og bedre tekniske forhold. I den siste konsesjonsrunden for lokalradio valgte Post- og teletilsynet, i samarbeid med Norsk lokalradioforbund og Statens medieforvaltning, å redusere antall frekvenser noe for at eksisterende konsesjonærer skulle oppnå tilfredsstillende teknisk kvalitet på sendingene. Færre frekvenser gjorde det bl.a. mulig å bruke høyere sendereffekter slik at lokalradioene ble bedre i stand til å konkurrere med riksdekkende kanaler.
|
|
Det vises til at negative holdninger til nye frekvenser skyldes konservative og lite nytenkende holdninger i Post- og teletilsynet. Vi gjør oppmerksom på at flere land i Europa nå har vedtatt å innføre en bakkebasert utbygging av digital-TV. Denne utbyggingen vil føre til at man får et langt høyere antall kanaler og at signalene blir mer robuste mot støy. Digital teknologi åpner for et større antall aktører på programsiden og gjør det mulig med et langt større antall tjenester (både kringkasting og telekommunikasjon) enn det vi har i dag. |
|
Post- og teletilsynet har i lengre tid arbeidet med å legge forholdene til rette for bakkebasert digital-TV i Norge dersom Stortinget skulle vedta dette på et senere tidspunkt. Innføringen av NRK2 og den nye modellen for lokal-TV medførte at en eventuell utbygging av digitale fjernsynssendinger blir langt mer kostbar enn om man kunne innføre disse sendingene direkte i ubrukte frekvensbånd. En sentralisering av frekvensressursene til tettbygde områder vil også vanskeliggjøre innføringen av digital-TV. |
|
I tillegg ser vi innføringen av flere TV-sendere som en trussel mot eksisterende telekommunikasjonsinfrastruktur i frekvensbåndet 790-862 Mhz (TV-kanal 61-70). I dette frekvensbåndet har kraftselskapene, Telenor og operatører av Køfri-systemer investert flere hundre millioner kroner i infrastruktur. En liberal konsesjonstildeling vil medføre et økt press for at disse brukerne skal frigjøre sine frekvenser. »
|
I brev av 27. januar 1998 slutter Samferdselsdepartementet seg til uttalelsene fra Post- og teletilsynet.
Konklusjon
Etter departementets oppfatning er det foreliggende forslag i strid med de rammevilkårene som Stortinget gikk inn for ved sin behandling av St.meld. nr. 24 (1994-1995), Nærkringkasting, og vil ikke kunne gjennomføres uten at lokalfjernsynssaken behandles på ny på prinsipielt grunnlag. De foreslåtte endringene vil medføre en forverring av situasjonen for de som nå har konsesjon til lokalfjernsynsvirksomhet. vi viser også til Post- og teletilsynets uttaler om at dersom det skal frigjøres flere frekvenser for fjernsynssendinger i større byer/tettsteder, må dette gå på bekostning av fjernsynsdekningen i distriktene ved at det trekkes tilbake konsesjoner/frekvenser i omkringliggende strøk. Dersom forslaget vedtas, vil dette også føre til at utbyggingen av et eventuelt digitalt bakkenett for fjernsyn blir vanskeliggjort.
På bakgrunn av ovenstående vil departementet anbefale at forslaget i Dok.nr.8:22 (1997-1998) avvises.