1. Sammendrag

1.1 Innledning

       I 1989 vedtok Stortinget endringer i plan- og bygningsloven slik at utbygger ved større utbyggingstiltak skal utrede konsekvensene for miljøet i en egen melding. Meldingen skal ut til offentlig ettersyn og høring. Hvis tiltaket antas å ha vesentlige konsekvenser for miljøet, skal departementet kreve et utredningsprogram som avgjør hvilke forhold som skal belyses. Utbygger utarbeider deretter en konsekvensutredningsrapport. Denne rapporten må godkjennes av fagdepartementet gjennom godkjenningsbrev hvor det kan stilles krav om avbøtende tiltak.

       Riksrevisjonens undersøkelser har hatt som målsetting å belyse i hvilken grad ordningen med konsekvensutredninger virker i samsvar med regelverket og intensjonene bak innføringen av ordningen.

       Følgende problemstillinger er belyst:

       Riksrevisjonen har undersøkt følgende fem tiltak:

       Rapporten følger som trykt vedlegg til Dok.nr.3:06 (1997-1998) og ble forelagt Miljøverndepartementet 8. september 1997. Departementet har 29. september 1997 avgitt uttalelse.

1.2 Oppsummering av undersøkelsen

       I Ot.prp. nr. 75 (1988-1989) framgår det at de nye bestemmelsene i plan- og bygningsloven vil kunne innebære noe merarbeid.

       Undersøkelsen viser at ressursbruken ikke synes å ligge høyere enn forutsatt i ovennevnte proposisjon. Spennvidden i ressursbruken mellom de ulike tiltakene er imidlertid stor.

       Gjennomgåelsen av tiltakene kan tyde på at kravet om å utrede konsekvenser for miljøet har ført til grundigere planlegging, flere tilleggsutredninger samt endringer i gjennomføringen og utformingen av tiltaket for å oppnå miljøforbedringer. Konsekvensutredningsprosessen synes også å ha gitt økt fokus på miljø, høyere bevissthet om miljøeffekter og mer engasjement hos berørte parter. På den negative siden framheves tids- og ressursbruken samt usikkerheten som valg blant flere alternative løsninger medfører hos berørte parter.

       Riksrevisjonen har funnet visse svakheter i forbindelse med oppfølgingen av konsekvensutredningsprosessen. Involverte aktører har ulike oppfatninger om hvem som har ansvaret for å følge opp de kravene som stilles. Verken Miljøverndepartementet eller fagdepartementene gjennomfører konkret oppfølging av hvorvidt krav i sluttdokumentet (godkjenningsbrevet) etterleves. Det foretas heller ingen oppfølging av om antatte miljøkonsekvenser stemmer overens med den faktiske utviklingen. Tatt i betraktning at høringsinstansene i undersøkelsen oppgir å bruke relativt lite ressurser pr. tiltak, er det betenkelig ikke å ha en planmessig og systematisk oppfølging av det enkelte tiltak.

       Miljøverndepartementet har utarbeidet erfaringsrapport omkring konsekvensutredningsprosessen, samt arrangert seminarer med oppfølging av konsekvensutredninger som tema.

1.3 Miljøverndepartementets kommentarer

       Miljøverndepartementet er i hovedsak fornøyd med presentasjonen, men ønsker å kommentere enkelte forhold.

       Ifølge departementet er Riksrevisjonens bruk av begrepet « oppfølging » noe forvirrende:

       Departementet mener at begrepet slik det er brukt i lovteksten fra 1990, § 33-9, handler om oppfølging av konsekvensutredningen. I veiledningen fra Miljøverndepartementet om bestemmelsene, er det omtalt hvordan oppfølgende undersøkelser kan gjennomføres, og hvilke roller fagdepartementet og tiltakshaver her har. Veiledningen har anbefalt at kravene knyttet til oppfølgende undersøkelser framgår av godkjenningsbrevet.

       Departementet uttaler videre at ansvaret for å pålegge oppfølgende undersøkelser ligger helt klart hos fagdepartementet.

       Når det gjelder den konkrete oppfølgingen i hvert enkelt tilfelle, samsvarer beskrivelsen i rapporten med Miljøverndepartementets inntrykk.

       Til slutt nevner Miljøverndepartementet at de har iverksatt en løpende evaluering av saksbehandlingen etter bestemmelsene, som nettopp har til hensikt å avdekke behov for justering av praksis eller for klarere bestemmelser.

1.4 Riksrevisjonens bemerkninger

       Riksrevisjonen har merket seg at rapportens beskrivelse av den konkrete oppfølgingen i hvert enkelt tiltak samsvarer med Miljøverndepartementets inntrykk.

       Riksrevisjonen bestrider ikke at det er fagdepartementet som har ansvar for å pålegge tiltakshaver oppfølgende undersøkelser. Det Riksrevisjonen imidlertid påpeker er at det hersker usikkerhet om hvem som har ansvaret for den etterfølgende oppfølgingen av at pålegg i sluttdokumentet blir gjennomført. Det er også uklart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av om antatte miljøkonsekvenser i konsekvensutredningsrapporten stemmer overens med den faktiske utviklingen.

       Riksrevisjonen mener det er uheldig at det er uklare ansvarsforhold og at ingen myndigheter er tillagt et slikt oppfølgingsansvar. Miljøverndepartementet bør påse at det framkommer klart i regelverket hvem som har hvilket oppfølgingsansvar.

       Riksrevisjonen ser det som positivt at Miljøverndepartementet har forbedret sluttdokumentets formelle stilling med tanke på å stille krav til tiltakshaver.

       Riksrevisjonen ser det videre som positivt at Miljøverndepartementet har iverksatt løpende evaluering av saksbehandlingen etter bestemmelsene, og at dette har til hensikt å avdekke behov for justering av praksis eller for klarere bestemmelser.

1.5 Miljøverndepartementets svar

       Miljøvernministeren har i brev 7. januar 1998 bl.a. svart:

1.6 Riksrevisjonens uttalelse

       Riksrevisjonen har merket seg at Miljøvernministeren er enig i at oppfølgingen av pålegg i sluttdokumentet og at det foretas undersøkelser av at virkningene blir som forutsatt, er svært viktig. Det antas derfor at de utviklingsprosjektene som departementet har igangsatt, vil gi nyttige innspill til den løpende veiledningen og grunnlag for å forbedre regelverket på området innen rimelig tid. Saken sendes Stortinget « Til orientering ».

2. Komiteens merknader

     Komiteen viser til at Stortinget i 1989 vedtok endringer i plan- og bygningsloven som medfører krav om at utbygger ved større utbyggingstiltak skal utrede konsekvensene for miljøet tidligst mulig i en egen melding. Komiteen ser det som positivt at konsekvensutredningsprosessen i følge Riksrevisjonen synes å ha gitt økt fokus på miljø, høyere bevissthet om miljøeffekter, og mer engasjement hos berørte parter.

       Komiteen har videre merket seg at Riksrevisjonens undersøkelse viser at det hersker usikkerhet omkring ansvarsforholdene for at den etterfølgende oppfølging av pålegg i sluttdokumentet blir gjennomført, og at det er uklart hvem som har ansvaret for oppfølgingen av om antatte miljøkonsekvenser i konsekvensutredningsrapporten stemmer overens med den faktiske utvikling.

       Komiteen viser til svarbrev fra miljøvernministeren og komiteen er enig i at kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter har hovedansvaret for oppfølging av pålegg i sluttdokumentet og at det foretas undersøkelser av at virkningene blir som forutsatt. Komiteen legger derfor til grunn at regelverket på området blir forbedret i tråd med Riksrevisjonens undersøkelse, og at de igangsatte utviklingsprosjektene også vil gi nyttige innspill i denne prosessen.

3. Komiteens tilråding

       Komiteen viser til dokumentet og det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

       Dok.nr.3:06 (1997-1998) - Riksrevisjonens undersøkelse av miljømessige konsekvensutredninger - vedlegges protokollen.