Bakgrunn
I henhold til dagens regelverk kan ikke forbrukerne skifte mellom forskjellige AMS-fond under bindingstiden, uten å miste skattefordelen. Denne bindingstiden på fire år til én fondsforvalter fungerer i praksis bare til fordel for fondsforvalterne.
Forbrukerrådet uttaler bl.a. « at det å kunne bytte fondsforvalter i bindingstiden vil øke konkurransen fondsforvalterne imellom og ha en positiv effekt både på gebyrer og den avkastning fondene oppnår ».
AMS-ordningen gir et skattefradrag på 15 % under forutsetning av at pengene blir hos samme forvalter i fire år. Selve bindingstiden på fire år er fornuftig å videreføre, det er nemlig der incitamentet for langsiktighet og sparing ligger. Men det er ingen reelle argumenter som taler mot at forbrukerne skal få retten til å flytte pengene til et annet selskap innen fireårsperioden uten å miste skattefordelen.
En slik mulighet vil tvert imot gjøre ordningen enda mer attraktiv da gebyrene knyttet til kjøp og salg vil gå ned og komme mer på linje med det man opererer med for frie aksjefond og kombinasjonsfond, samt at det årlige forvaltningsgebyr vil kunne reduseres. Det igjen vil medføre bedre betingelser for sparing, noe blant annet Regjeringen har vektlagt sterkt i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for inneværende år.
Det er også i den sammenheng verdt å merke seg at andre spareordninger som involverer fradrag i selvangivelsen, som f.eks. IPA, fritt kan flyttes mellom forvalterne uten at dette får noen skattemessige konsekvenser. Dette har igjen ført til tøffere konkurranse selskapene imellom med det resultat at gebyrene er på vei ned, til beste for kundene.
Departementet har anført at kontrollhensyn og merarbeid taler mot en slik ordning. Det må i så fall bero på lite smidighet fra myndighetenes side. For det første bør man strekke seg litt for å få en effektiv konkurranse til forbrukernes beste. Samtidig er det skissert ulike løsninger som gjør merkostnadene for skattemyndighetene minimale og som også ivaretar kontrollhensynene. Når en kunde kjøper eller selger andeler i AMS-fond må megleren automatisk sende melding til ligningsmyndighetene. En mulighet er å bruke den samme rutinen til å melde fra om flytting av innskudd. Det ville ikke medføre noe ekstra arbeid.
Med denne begrunnelse fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen innføre retten til å flytte innskudd i AMS-fond, innenfor dagens bindingsregel på fire år, uten at skattefordelen faller bort. »
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag Terje Andersen, Erik Dalheim, Gard Folkvord, Trond Giske, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti, Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Anne Grethe Erlandsen og Per-Kristian Foss, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Arvid Falch, viser til følgende svar fra finansministeren 25. februar 1998:
|
Jeg har i brev av 23. januar 1998 til Stortingets kontor, som svar på spørsmål fra stortingsrepresentant Børge Brende, og i brev av 3. februar 1998 til Fremskrittspartiets Stortingsgruppe, tidligere besvart spørsmål vedrørende flytting av AMS-andeler fra et aksjefond til et annet i bindingstiden. I det sist nevnte brevet sier jeg bl.a. følgende: |
|
« Det følger av skatteloven § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b at bindingstiden for AMS-investeringer er fire år. Etter gjeldende rett kan en skattyter i bindingstiden ikke selge sine AMS-andeler i et aksjefond og deretter reinvestere midlene i et annet aksjefond, uten dermed å bryte AMS-kontrakten. Et salg vil også utløse ordinær gevinstbeskatning eller tapsfradrag etter reglene i selskapsskatteloven kapittel 5. Etter utløpet av bindingstiden står skattyter fritt til å innløse AMS-andeler i et aksjefond, og deretter eventuelt reinvestere midlene i et annet aksjefond innenfor eller utenfor AMS-ordningen. |
|
Aksefond kan derimot på ethvert tidspunkt endre sine porteføljer ved å kjøpe eller selge aksjer. |
|
Jeg viser videre til at en reinvesteringsadgang vil komplisere bruken av AMS-ordningen både for skattyterne og ligningsmyndighetene. En adgang til reinvestering i bindingstiden, vil gjøre AMS-ordningen langt mer ressurskrevende for ligningsmyndighetene. Tallet på realisasjoner av AMS-andeler vil kunne øke vesentlig, med det merarbeid det vil føre med seg. Ligningsmyndighetene må i så fall kontrollere at reinvestert beløp ikke er mindre enn påbudt, eller større enn tillatt, og at reinvesteringen finner sted innen de frister en må sette for at vilkårene om lovlig reinvestering er oppfylt. Videre må ligningsetaten påse at bindingstiden løper fra den dagen det opprinnelige ervervet av AMS-andeler fant sted, selv om det har skjedd en reinvestering i mellomtiden. Etter mitt syn er det svært viktig at reglene er utformet slik at de er tilpasset et system for maskinell ligning. Et system som åpner for at skattyter i bindingstiden kan selge AMS-andeler i et aksjefond og isteden reinvestere midlene i et annet aksjefond gjør dette vanskelig. AMS-ordningen er i dag utformet slik at den i stor utstrekning kan håndteres maskinelt av ligningsmyndighetene, med et begrenset bruk av manuell saksbehandling. Dette er en viktig forutsetning for å kunne ha en godt fungerende AMS-ordning. |
|
De spør videre om hvilke økonomiske konsekvenser en rett til å flytte AMS-andeler fra et aksjefond til et annet i bindingstiden uten at skattefordelen faller bort vil medføre for det offentlige. Som nevnt ovenfor vil en adgang til reinvestering i bindingstiden gjøre AMS-ordningen langt mer ressurskrevende for ligningsmyndighetene, bl.a. gjennom økt kontrollbehov og fordi maskinell ligning blir vanskelig. Et slik merarbeid vil etter min vurdering være av en ikke uvesentlig karakter, og vil således også medføre til dels betydelige merkostnader. Jeg finner det imidlertid vanskelig å angi konkret hvor store disse merkostnadene vil bli. Det vil i såfall være nødvendig med en langt grundigere analyse, hvor bl.a. Skattedirektoratet trekkes inn i arbeidet. » |
|
Jeg fastholder de synspunkter jeg gir uttrykk for i de ovenfor nevnte brevene. Jeg vil særlig peke på at flytting av AMS-andeler fra et aksjefond til et annet i bindingstiden etter gjeldende regler vil utløse ordinær gevinstbeskatning eller tapsfradrag etter reglene i selskapsskatteloven kapittel 5. Dersom flytting av AMS-innskudd likevel ikke skal anses som skattemessig realisasjon, vil det uansett måtte skje et oppgjør av skattyters gamle AMS-konto. Dette reiser flere spørsmål som i så fall må avklares nærmere, f.eks om en gevinst (inkl RISK-regulering) skal bindes ved overflytting til et annet aksjefond. Et annet spørsmål er hvordan man skal behandle et eventuelt tap/verdireduksjon på andeler/aksjer. Dersom det opprinnelige AMS-innskuddet på kr 5.000 ved reinvesteringen har sunket i verdi til f.eks kr 4.500, blir det spørsmål om skattyter skal pålegges å skyte inn et beløp tilsvarende verdireduksjonen, slik at det reinvesterte beløp tilsvarer opprinnelig AMS-investering. Jeg antar at det realiserte tapet under en hver omstendighet først kan komme til fradrag ved en senere (endelig) realisasjon av AMS-innskuddet. |
|
Videre vil jeg fremheve at en adgang til reinvestering i bindingstiden vil gjøre AMS-ordningen langt mer ressurskrevende for ligningsmyndighetene, bl.a gjennom økt kontrollbehov og fordi maskinell ligning blir vanskelig. Det er en grunnleggende forutsetning at den ligningsmessige behandling av skattefradraget skal kunne skje fullstendig maskinelt. Dette forutsetter at alle skatterettslige relevante opplysninger må ivaretas av en oppgavegiver. Etter forskrift av 13. desember 1995 nr 1090 om levering av kontrolloppgaver fra forvaltningsselskaper, skal forvaltningsselskapet levere realisasjonsoppgave og beholdningsoppgave til Skattedirektoratet. Dersom AMS-reglene endres i tråd med Dok.nr.8:53, må det i tillegg utarbeides rutiner som sikrer at anskaffelsesdato for den enkelte fondsandel overføres til det « nye » AMS-fondet. Forvaltningsselskapet må dermed pålegges å gi en ny flytteoppgave. Dette vil innebære både et merarbeid og økte kostnader for forvaltningsselskapene. Jeg antar at slike merkostnader i ettertid vil kunne bli veltet over på den enkelte andelshaver i form av økte gebyrer ved kjøp og/eller flytting av AMS-andeler. |
|
Jeg vil for øvrig vise til at det i ordningen med boligsparing for ungdom (BSU) riktignok er adgang til å flytte innbetalt sparebeløp fra en spareinstitusjon til en annen. Denne ordningen fører imidlertid til et ikke ubetydelig antall feilregistreringer, samt tilfeller der flyttingen ikke er registrert overhodet. Resultatet er at kvaliteten på grunnlagsdata blir dårligere, med de konsekvenser dette får i et system med maskinell ligning. Etter min oppfatning vil endringer som foreslått i AMS-reglene kunne føre til tilsvarende konsekvenser for den maskinelle behandlingen av AMS-konti. |
|
Det er mot de ulempene som nevnt ovenfor at en må veie de fordeler Forbrukerrådet peker på, og som er knyttet til den økte konkurransen mellom fondsforvalterne en kan få ved å åpne opp for rett til flytting av AMS-andeler. |
|
Etter en samlet vurdering av de positive og negative følgene det kan ha å innføre en adgang for skattyter til å flytte AMS-andeler fra et aksjefond til et annet i bindingstiden, uten at skattefordelen faller bort, fraråder jeg at det nå innføres en slik adgang. »
|
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre, legger til grunn at AMS ordningen er en skattestimulert spareordning for skatteyterne basert på et enkelt kontrollsystem for ligningsmyndighetene. Dagens regelverk for AMS er utformet slik at det er tilpasset et system for maskinell ligning. Flertallet viser til at dette krever relativt små ressurser fra ligningsmyndighetenes side med et begrenset omgang av manuell saksbehandling.
Flertallet mener det er ønskelig å opprettholde et enkelt og lite ressurskrevende system for AMS-ordningen. Adgang til reinvestering i bindingstiden kommer etter flertallets vurdering i konflikt med denne målsettingen.
Flertallet vil videre peke på at eventuell flytting av AMS-andeler fra et aksjefond til et annet i bindingstiden, og dermed oppgjør av tidligere AMS-konto, reiser flere skattemessige spørsmål. Blant annet hvordan eventuell verdireduksjon eller gevinst skal behandles.
Flertallet viser for øvrig til Finansdepartementets svarbrev, datert 25. februar 1998, vedrørende Dok.nr.8:53 (1997-1998), og fremmer følgende forslag:
« Dok.nr.8:53 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Per Kristian Foss og Børge Brende om å tillate flytting av innskudd i AMS-fond uten at skattefordelen faller bort - avvises. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at det var et stort flertall, alle utenom Fremskrittspartiet, som sto bak opphevelsen av AMS-ordningen i 1992 i forbindelse med skattereformen. I Ot.prp. nr. 29 (1992-1993) ble imidlertid AMS-ordningen foreslått gjeninnført. Dette ble vedtatt. Disse medlemmer viser til at regjeringen Jagland i Ot.prp.nr.1 (1997-1998) foreslo å oppheve ordningen med aksjesparing med skattefradrag. Hovedbegrunnelsen for å oppheve ordningen var å tilstrebe mest mulig likestille av forskjellige spareformer. Det er uheldig å la skattemessige forhold ha innvirkning på valget mellom sparing i aksjefond og annen sparing.
Disse medlemmer viser til at egenkapitaltilgangen til næringslivet i hovedsak bestemmes av avkastningen i selskapene, og ikke av særordninger som f.eks. AMS-ordningen. Over tid er plassering i aksjefond og aksjer generelt et konkurransedyktig sparealternativ som ikke er avhengig av særskilte skattefordeler.
Disse medlemmer viser også til at kun en mindre del av skatteyterne benytter seg av AMS-ordningen, mens pensjonister og vanlige lønnstakere i hovedsak benytter seg av banksparing. Skattefordelene knyttet til AMS-ordningen har derfor en usosial profil. Disse medlemmer mener Regjeringen Bondevik både gjennom denne ordningen og aksjerabattene for ikke-børsnoterte aksjer og SMB-aksjer er med på å opprettholde skattefordeler for personer med de høyeste inntektene og formuene. Samlet er skatteletten til de mest begunstigede gjennom disse to ordningene nær 1,5 mrd. kroner pr. år.
Disse medlemmer viser til at AMS-ordningen ikke bidrar til å øke den samlede sparingen i samfunnet. Penger flyttes isteden fra en høyrentekonto til en AMS-konto for å oppnå skattefordelen ved denne formen for sparing.
Disse medlemmer viser til at de sparestimulerende ordningenes effekt på den samlede sparingen er vurdert av Finansdepartementet tidligere. Regjeringen Willoch konkluderte i nasjonalbudsjettet for 1983 at det var meget store usikkerheten knyttet til de sparestimulerende ordningenes effekt på samfunnets samlede sparing.
Disse medlemmer viser til at den eneste sikre effekten av AMS-ordningen er at skatteletten knyttet til ordningen isolert sett gir økt privat konsum. Disse medlemmer viser til at Regjeringen Bondevik og sentrumspartiene har ønsket å dempe det private konsum. Med de grep som sentrumspartiene gjorde i fordelingspolitikken sammen med Fremskrittspartiet og Høyre i budsjettet for 1998 vil derimot det private konsum øke med 1/2 prosentpoeng mer enn Arbeiderpartiets opplegg.
Disse medlemmer viser til at skatteletten til AMS-sparere er anslått til 350 mill. kroner på årsbasis. Denne skatteletten vil i hovedsak gå med til økt privat forbruk. Et opplegg uten AMS-ordningen ville sikre likebehandling av ulike spareformer og frigjør midler til mer målrettet satsing.
Disse medlemmer vil ta forslag om avvikling av AMS-ordningen opp i den ordinære budsjettbehandlingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte viser til at dagens regelverk innebærer at forbrukerne ikke kan skifte mellom forskjellige AMS-fond under bindingstiden uten å miste skattefordelen. Ordningen er til ulempe for kundene og svekker konkurransen. Bindingstiden på 4 år til en fondsforvalter er først og fremst til fordel for fondsforvalterne. En mulighet til å flytte pengene til et annet selskap innen 4-års perioden vil gjøre ordningen mer attraktiv da bl.a. gebyrene knyttet til kjøp og salg vil gå ned. Det er et faktum at gebyrene knyttet til kjøp og salg er høyere for AMS-fond enn det man opererer med for frie aksjefond og kombinasjonsfond, samt at det årlige forvaltningsgebyr vil kunne reduseres. Disse medlemmer viser til at departementet i sitt svarbrev kommer med motforestillinger knyttet til kontrollhensyn og merarbeid for ligningsmyndighetene. Det er overraskende at departementet ikke vektlegger de positive samfunnsøkonomiske sidene ved økt konkurranse, spesielt når det er fullt mulig å ivareta kontrollhensynene uten store endringer. Når en kunde kjøper eller selger andeler i AMS-fond må megleren automatisk sende melding til ligningsmyndighetene. Det er da mulig å benytte den samme rutinen til å melde fra om flytting av innskudd. Det vil ikke medføre ekstra arbeid. Når det gjelder spørsmålet om tap/verdireduksjon på andeler/aksjer som departementet reiser, vil det være en helt grei sak å forutsette at de som ønsker å flytte fond kun kan reinvestere den verdi som ligger i det fondet som ønskes avsluttet.
Disse medlemmer har også merket seg at de som i dag vinner på den manglende konkurransen er fondsforvalterne. Med økt konkurranse vil deres fortjeneste kunne reduseres og ha positiv effekt både for gebyrer og den avkastning fondene oppnår - til beste for forbrukerne.
Disse medlemmer vil i tillegg peke på den positive effekt en ordning med flytting av AMS-konto vil være for å aktivisere befolkningen i forholdet til investeringer i aksjemarkedet, noe som vil komme næringslivet til gode ved at tilgangen til risikovillig kapital øker.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innfører retten til å flytte innskudd i AMS-fond innenfor dagens bindingstid på 4 år, uten at skattefordelen faller bort. »
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:
Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som innfører retten til å flytte innskudd i AMS-fond innenfor dagens bindingstid på 4 år, uten at skattefordelen faller bort.
Komiteen viser til dokumentet og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
Dok.nr.8:53 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Per Kristian Foss og Børge Brende om å tillate flytting av innskudd i AMS-fond uten at skattefordelen faller bort - avvises.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 31. mars 1998.
|
| Lars Gunnar Lie, |
Øystein Djupedal, |
Siv Jensen, |
| leder. |
ordfører. |
sekretær. |